Det er nesten “sydenstemning” å komme dit, og vi kaller det for KYSTENS PÆRLE !
Her bader vi sommerstid og hehehe – vinterstid 🙂
I dag var det visst nakenbading her!!!
Ikkje av meg, men av to ukjende 🙂
Berre å nyte.
Tråkka rett over dette hjertet som var av sand, på en stein.
En enslig støvel ligg og dupper.
Det er av og til godt å være to om dei tunge lyfta!
En stav i handa er god støtte.
Vi hilste på en småbarnsfamilie som satte opp telt.
To voksne, og tre barn under 5 år sånn ca.
De har vært her mange ganger…..
Og nå ville de overnatte her til i morgen.
Jeg kom på at jeg har liggende et veldig nytt telt hjemme i ryggsekken.
Kanskje jeg skal bruke det denne sommeren?
Vi får se 🙂
Så åpenbarte det seg et hjerte i skyen, på den blå himmelen, på veg opp mot bilen.
Ja, det er ting og tang som spirer nå, og det er morro å følge med.
Jeg har klippet fra hekker og plantet andre steder for å lage kanter og små busker,
og de spirer og gror som bare det.
Her er noen bilder fra min hage.
Ja, snart – over helgen, må plenklipperen frem!
Bjørka spretter ut, dag for dag.
Jeg har litt kusomrer i min hage.
Disse vakre kommer opp over alt i hagen 🙂
Kjøkkenhagen som er i emning.
Å ta en bit av denne, smaker lakris 🙂
Og den har jeg fått av en herlig dame fra Dalsfjorden.
Jeg tok med en eine fra en fjelltur for noen år tilbake – og nå vokser den som bare det.
Jeg har to Rhododendroer som ser ut til å trives.
Ja, her kommer noe spirende frem.
Gleder meg til blomster på denne!
Skal legge ut bilder om det blomstrer ja 🙂
Det jeg er aller gladest for, i min hage, er dette.
Plommetreet mitt.
Og nå er jeg spent på om det kommer blomster på, som de andre åra 🙂
Jeg skal oppdatere dere 🙂
Jeg vil mere enn jeg av og til makter/klarer.
Pusher grensene og glemmer konsekvensene.
Som noen av dere har lest av mine innlegg, har jeg startet min egen lille kjøkkenhage.
Jeg går inn med liv og lyst og energien er på topp når jeg gjør ting jeg trives med.
Men jeg prøver så godt jeg kan å ta det med ro, ta det skritt for skritt, og løfte minimalt.
Ja, for min helse tilsier at jeg må ta det med ro når det gjelder stress, tunge løft og overanstrengelse.
Men det er jo bare slik at det glemmer jeg i tide og utide.
Jeg føler meg på topp og går inn i oppgaven med liv og lyst.
I natt våknet jeg med et smertehelvete uten like.
Jeg klarte ikke snu meg i sengen.
Ryggen / korsryggen (og hoftene) føltes som den var AV.
Mine kroniske betennelser i kroppen har tatt overhånd.
Jeg har kronisk betennelse i begge hoftekuler og i venstre hofte/bekken.
Og det slo inn da jeg gjekk til ro i går kveld.
I dag måtte jeg rulle meg ut av sengen.
Alt var bare smerte.
Dette er ikke nytt for meg, for mine diagnoser ligger der og lurer.
Jeg vet at dette skjer – men det er like kjedelig hver gang.
Min eneste løsning på dette problemet, er å ta på meg fjellsko og gå ulendt.
Jeg skulle i begravelse senere på dagen også, så jeg ville prøve komme meg litt ovenpå.
Problemer med i det hele tatt få på meg klær og sko men klarer det.
Så rusler jeg avgårde.
Med museskritt.
Dette er viktig, og ren medisin for meg.
Ingen bråe bevegelser.
Det går sakte men sikkert oppover – og målet er Muletua.
Jeg prøver slappe av så det ikke skal være så anspent, men det er lettere sagt enn gjort. Havet lager skum og mønster. Mine hjerter langs stien.
Når jeg treffer disse hjerter i dag, så tenker jeg at de forteller meg at dette er bra.
Fortsett å gå, sier de <3 Jeg er oppe på Muletua! En #selfie må til her for å vise gleden og mestringsfølelsen. Jeg vil gå en litt annen sti nedover, slik jeg kommer rett på skogen.
Her er det utsikt mot Mulevika og Skorpa. Et nytt hjerte på min vei – og dette plukker jeg opp og tar med hjem. Det spirer. Her tar jeg av og går INN i skogen.
Jeg glemmer litt min vonde korsrygg og hofter – men det skal lite til før den merkes.
Så forsiktig forsiktig – steg for steg.
Kjenner iallefall at det hjelper. Blå himmel, sol og skog 🙂
Ja når jeg først er i siget så må det bli en selfie i skogen også 🙂 Hvitveis over alt <3
Jeg rusler meg hjemover.
Har brukt lengre tid enn forventa.
I og med jeg ikke kan gå raskt, tar det tid, og nå er det ikke lenge før jeg må være i kirken.
En nabo – en som alltid har vært i bygda mi – siden jeg ble født og før den tid, har nettopp gått bort.
Jeg vil være der og vise min respekt.
Og det som må til da – det er å ta en TRAMADOL.
Jeg klarer meg ikke uten den smertestillende i dag.
Alt er vondt selv om det er bedre etter fjellturen.
Så i dag har jeg gjort minimalt.
Hadde jo egentlig tenkt meg på Yoga da…..
Men fornuften seiret.
Jeg hadde ikke klart en eneste bevegelse……..
Jeg vil så gjerne men må jo bare kaste inn håndkleet av og til.
Jeg har et dikt jeg tilegner denne dagens challenge.
SMIL
Er du glad, er eg glad.
Er eg glad, så er også du glad.
Glede smitter.
Og den smitta er vi ikkje redde for vel?
Det er rart med det, at eit smil kan utgjere heile resten av vår dag. Spre glede og gi eit smil
Det er gratis, men kan koste deg fra det indre.
Prøv det ein dag, å gi eit smil som ikkje var forventa.
Det gir varme og glede, meir enn du anar, og kanskje det smittar.
Det kan jeg gjøre – ja – og det kan jeg gjøre – ja – og DET kan jeg gjøre!
Så blir det gjort masse 🙂
Og rådløs er jeg ikke – ser det ut til.
Ting jeg skulle ha kastet, kom i bruk bak i hagen.
Mr Sniff sjekker forholdene……….
Han er litt masete og vil ha oppmerksomhet og mjauer mens jeg styrer. Han skal liksom gå rett foran føttene på meg………….
Han blir lei til slutt og går på altanen og legger seg. Fin skal en være 🙂 Så har jeg handlet fiberduk og litt ekstra jord.
Da våkner Mr Sniff igjen og skal blande seg opp i ting og tang. Det begynner komme seg.
Men – jeg ser ting jeg skulle gjort annerledes…..
Mere lettvint.
Det har jeg lært til neste år 🙂 Jeg har tatt i bruk en dørkarm – og tre gamle bildekk.
Ikke så dumt å plante noe spennende her – og her har jeg gått gjerdet inne. Ja, som dere ser så har jeg tatt i bruk en sengegavl som har stått i garasjen klar for kasting, i maaaaaange år.
Nå passet den inn akkurat der jeg manglet noe for å stenge igjen.
Ja, så når jeg la fiberduken over de tre dekka og dørkarmen, ja da ser det nesten ut som sengen til tornerose da vel.
Ja – jeg er spent på om det i det hele tatt kommer noe her….
Om ikke, ja da har jeg gjort jobben lettere til neste år.
Da har jeg bare små justeringer og ideer om hva som skal plantes ut.
For all graving og slikt er jo unnagjort.
Har mye igjen ennå – men grovarbeidet er nesten ferdig.
Det er jo greit å få gjerdet inne alt selv om jeg synes det er finere uten gjerde……
Men det er ikke finheten det kommer an på i dette prosjektet.
Det er å få dyrket frem noe 🙂
Ja, også har jeg plommetreet som jeg må følge med på fremover 🙂
I 2012 skrev jeg et dikt.
Dette diktet får frem noe om det å ha selvtillit.
Eller det å IKKE ha selvtillit.
For det ER viktig for både min og din lykke, å ha selvtillit.
Det å kunne tro på seg selv, gå med hevet hode, og satse.
Ha selvtillit nok til å ta tak i sitt eget liv.
Akseptere seg selv som det mennesket en er.
Ha selvtillit til å stå støtt når det stormer rundt en – om det skulle gjøre det noen gang.
Selvtillit nok til å vise styrke.
TRU AT DU ER NOKO
Kva trur du at du er?
Hold opp med det der.
Ikkje kom her og tru at du kan stikke deg fram på den måten, utan å få kritikk,
eller være dagens samtaleemne.
Er det ikkje best å bøye seg?
Innrømme at, nei, eg er vel ingenting.
Dei har rett, desse som trykkjer deg ned?
NEI!
Ikkje godta det.
Vær den du er, og vil være.
Stå rak så godt du kan.
Vær stolt.
Tru på deg sjølv, og ikkje la andre bøye deg.
Vi er som treda.
Nåkre bukkar under og tåler ikkje styrken i vinden, mens andre bøyer seg
meir og meir.
Så er det dei treda som står rake og stolte og sterke.
Tru at du er noko!
men i dag ble det Storjoen`s dag. (Stercorarius skua)
På parkeringsplassen i Goksøyra, stod denne fjellskoen og luftet seg.
Når en skal opp på fjellet fra Goksøyra, ja da må en gå forbi Goksøyr camping.
Kiosken er åpen! Inguna gjør klar for gjester.
Vindu må pusses og stedet må gjøres klart.
Men en liten prat har hun tid til – og hadde hun hatt anledning – ja da hadde hun slått lag til fjells. De har oppdaget en liten fugl hun ikke finner ut hva heter.
Den sitter under bordet her borte, sier hun, og jeg rusler mot den.
Jeg vet heller ikke hvilken fugl dette er.
Mobilen til å fotografere med og zooming gjør bildet uklart.
Er det noen som vet hvilken fugl dette er.
Den er helt alene.
Jeg rusler meg oppover.
Dette skiltet møter deg ved grinda før bakken oppover begynner.
Det er liksom “ment to be” av og til. Storjoen gjør sin antrè.
Kanskje den vet at jeg liker den veldig godt?
Hehehe iallefall var den ikke så redd av seg.
Den legger 1-2 (3) egg i juni.
Eggene ruges av begge foreldre i ca 29 dager.
Det er fortsatt kaldt i luften – og litt snø her og der.
Men bare litt.
Det smelter unna.
Fant et lite snøhjerte på vei mot Lundeura. Stien ned til Lundeura. Jeg var der en time sånn ca. fra 12.30 og utover.
Nede i ura.
Hadde et håp om at Lunden fant ut at den ville inn på reirplassen, men den var ikke å se.
Da er det greit å vite at etter 18.30 kan en sitte hele kvelden – og ganske sikkert få et glimt av Lunden.
Men så langt, ikke på dagtid…..
Men det var mye ørn som svevet rundt.
Og det var artig å se at de var parvis.
Det var mye lek blandt ørnene – og tydelig at de var par, noen av de.
Nei, så var det ingen Lunder.
Men denne snøkatten dukket opp.
Iallefall synes jeg den ser ut som en katt 🙂
Så er jeg på vei ned fra fjellet.
Jeg går meg på denne flotte Storjoen.
Wow!
Jeg er totalt fascinert.
Den rører seg ikke av flekken, og til slutt ligger jeg så nærme at jeg kan strekke ut hånden og nesten røre ved den.
Den retter blikket mot meg og nesten spør meg hva jeg vil, med blikket sitt.
Jeg er nesten redd den skal fyke på meg 🙂 Dette er det nærmeste jeg har vært Storjoen.
Jeg er takknemlig.
Jeg takker den for at den stod modell for meg. Jeg er virkelig takknemlig.
wow! Slik ble min tur i dag.
Bergtatt av Storjoen.
Har alltid hatt lyst å ta bilde når noen sitter på taket der, og selvfølgelig må det bli et #selfie her 🙂
I Gøksøyra går lamba fritt – iallefall noen av de.
Nydelige er de der de tripper avgårde mot sauemor – hvor de er trygge.
