Tidlig morgen/formiddag â
og tur med hunden, ski pÄ beina og mÄking av snÞ!
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Knall og fallâŠ. men pytsan, lander jo mykt đ
Herlig Ă„ prĂžve skia litt og ikke helt glemme gamle kunstner⊠selv om de egentlig ER glemtâŠ. đ
Â
Â
SÄ litt mÄking, prÞve Ä lage en snÞlykt som skal settes lys i nÄr det mÞrkner,
og inn Ă„ bare slappe av bittelitt đ
SmerteâŠ
Ja det er det mange av oss som kjenner til.
Og jeg er en av de mange.
Revmatiker og en hersens fibro osv..
Â
Det som er irriterende er jo at det er sÄ lite som skal til fÞr smertene bare kommer ilende..
De kommer bare lÞpende til liksom, og samler seg rundt et omrÄde og slÄr leir.
Jeg har jo begynt pĂ„ en prednisolonkur for slimposebetente hofter og en skulder som er kronisk betentâŠ
Ja en kur som mÄ taes nÄr alt gÄr over styr..
Og kuren med prednisolon den har tatt litt av pĂ„ hoftene denâŠ
Hjulpet veldig der.
Men skulderen⊠den tĂ„ler ikke Ă„ ha en blyant i hĂ„nden lengerâŠ
Og ikke tĂ„lte den mĂ„king heller i gĂ„râŠ
Â
SĂ„ var smertene tilbake â for de forsvant liksom litt i det kuren slo til med 30 mg.
SĂ„ trappes det ned med 5 mg hver 4. dagâŠ
Og sÄnn gÄr no dagane..
Smerte..
KurerâŠ
Det er energitappende.
Det gĂ„r pĂ„ psyka lĂžst egentlig, selv om jeg tar det litt med knusende roâŠ
TĂ„lmodighet innĂžvd over mange Ă„r?
Ja for jeg innser at jeg kanskje mĂ„ krype til korset og fĂ„ tatt denne injeksjonen som jeg har angsten for Ă„ fĂ„ tattâŠ
Ingenting Ă„ rope hurra for, for tiden.
Ikke fĂ„r jeg gĂ„tt pĂ„ mine yogatimer hellerâŠ
Men, jeg har hodet opp og fĂžttene ned!
Jeg fungerer joâŠ
Smerte⊠udefinerbartâŠ
RĂžsker av og til inn i det dypeste av det dype av fĂžlelser.
Â
SĂ„ ser jeg meg selv plutselig â og tenker, etter samtale med lege, som vil jeg skal prĂžve NAPRAPAT.
Det er jo litt slik som kiropraktorerâŠ
Jeg har gÄtt til behandling lenge nok!
Jeg har en del tips fra fysioterapeut, og nÄ prÞver jeg Ä ta saken i egne hender.
Voltarol Forte Gel skal anvendes â for jeg har ikke brukt den sĂ„ mye.
OG jeg har en âknatteballâ som jeg trykker skulderen mot og masserer.
Erfaringen min med behandlinger er at man gĂ„r og gĂ„r og gĂ„r og gĂ„râŠ. og bare vedlikeholder uten det helt store.
Jeg VET at sirkulasjon er veien mot betennelsesfrie soner.
Det er bare dette Ă„ finne det ut og gjĂžre noe med det.
Â
Jeg gir meg selv et forsĂžk!
Â
Og blir det ikke bedre av dette â DA skal jeg gĂ„ til NAPRAPAT đ
Â
Overlevelse og dei kroniske smertene = og sÄnn gÄr no dagane..
Etter en tur rundt i bygda â sĂ„ er det en vei som IKKE mĂ„ker seg selv, opp til husetâŠ.
SĂ„ da var det bare Ă„ mĂ„ke i vei daâŠ. tung snĂž i dag⊠:-/
Jeg kom over en episode og blei helt lammet.
Ikke av selve Gordon Ramsay, men av de som fÄr hans hjelp.
Mottakere som ikke tÄler sannheten om sitt levebrÞd.
All kranglingen, hĂžyrĂžstede utskjellinger, drama i hĂžyseteâŠ
Og jeg klarte ikke konsentrere meg om noen ting.
Blei egentlig lammet av null selvinnsikt,
null toleranse for kritikk eller innspill til forslag om forbedring.
NĂ„r noen IKKE ser at det de gjĂžr, kanskje er bitte litt feil..
Og at noen forbedringer kan redde mye.
Â
LYTTE!
Â
Dette med Ă„ ta imot konstruktiv kritikk â rĂ„d â veiledning â forslag.
Noen bare takler det ikke.
Hever stemmen og sier at ALT er alle andre sin feil.
Er vi litt slik; forsvarer vĂ„rt til âthe bitter endâ
Og SER vi ikke oss selv?
Â
SAMARBEIDE
Â
Joda, jeg tror vi ser oss selv, men av og til mÄ vi bli gjort oppmerksomme pÄ noen ting.
Ikke alltid de store tingene kanskje.
Og om man klarer Ä imÞtekomme pÄ en god mÄte, er det bedre Ä motta ogsÄ.
Ikke gi alle andre skylden alltid, men gÄ inn i seg selv ogsÄ og se litt ekstra etter.
Av og til er kritikk berettiget og andre tider ikkeâŠ.
Ingen enkel balanse derâŠ.?
Men Ă„ ta imot en hjelpende hĂ„nd nĂ„r alt raser sammen rundt enâŠ.
Og man fĂ„r hjelp utenfra â dette med Ă„ prĂžve Ă„ ta imotâŠ
Det snĂžr himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hĂžr bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hĂžrt at ingen snĂžfnugg er like
Og sÄnne under kan en tenke pÄ en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og fÄr et iskyss pÄ min munn
Og fĂ„r et iskyssÂ
~š~
Det snĂžr stumme stjernesĂžstre
Fra usynlige munner
Og Ăžr av angrepet fra myldrende lydlĂžse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hĂŠr
Uten vÄpen tvinges hele byen i kne
Alt gÄr litt langsommere her pÄ jorden
NĂ„r hele himmelen faller ned
NĂ„r hele himmelen faller ned
Â
~š~
Takk for den unyttige snĂž
Til bry og til besvĂŠr
NĂ„ inntas jorden av en himmelsk hĂŠr
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt gÄr litt langsommere her pÄ jorden
NĂ„r hele himmelen faller ned
NĂ„r hele himmelen faller ned
Hele himmelen
NĂ„r hele himmelen faller
NĂ„r hele himmelen faller ned
Anne Grete Preus
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
#snĂžkona og #hundenLeia
Â
Og sĂ„ mange #snĂžklumper man skal dra med seg i pelsen daâŠ.. đ
Â
Hverken snĂžkona eller hunden Leia ser merkverdig fornĂžyde ut egentligâŠ.
Â
Â
Nei, kanskje det er nok snÞ nÄ!
Det skal jo mÄkes ogsÄ!
Men vi klager ikke!
Tenk sÄ rart det er med ALT, av og til.
Hvordan ting kan snu.
Fra det ene Ăžyeblikket til det andre.
Ting man har sagt og gjort er ikke nĂždvendigvis slik lenger.
At inntrykk og meninger sakte men sikkert snur.
Man fÄr et nytt syn pÄ ting.
Er det ikke godt vel â at av og til kan negative ting snu og bli bare godt.
Det gÄr an!
Av og til â
nÄr man har fÄtt litt tid og ting har fÄtt satt seg, seget pÄ, og ryddet opp pÄ innsiden,
sortert, makulert, vĂŠrt enig og uenigâŠ
NĂ„r man har klart Ă„ vĂŠre sin egen psykolog pĂ„ godt og vondt â sĂ„ godt det lar seg gjĂžre ut fra eget stĂ„stedâŠ
SĂ„ finner man ut gode lĂžsninger som varmer et hjerteâŠ
Det gÄr an..
Av og til gĂ„r det ikke pĂ„ fĂžrste forsĂžk, og heller ikke pĂ„ andre forsĂžk, men hva skjer sĂ„ pĂ„ tredje forsĂžkâŠ
Akseptere, respektere, godta, forstÄ og kommunisere.
NĂžkkelen ligger som regel nĂŠrmere enn man trorâŠ
Det er dette med Ă„ finne den, og tĂžr Ă„ lĂ„se oppâŠ