Bloggeren Frodith spør om det bor en liten skriver-spire i oss
Og deler dette bildet under her – og spør om vi kan skrive noe til bildet
Her er mitt bidrag:

Det var ikke så lenge siden de løp der, blant de vakre lyseblå blomstene
Latteren hørtes over hele området
Nå stod hun der, gjemt bak treet, og holdt pusten
Helt stille, ingen latter og ingen lek
Skulle hun tør å gå til huset?
Hun ble dårlig i magen bare ved å tenke på det
Men, hun måtte
Ferien er i startgropa
Hun må be om unnskyldning
Det var ikke meningen, det er helt sikkert

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå!
Pia står bak treet og holder pusten
Sofie telte så fort, at det nesten var umulig å finne noe gjemmested
Men her står hun da, gjemt bak et tre, i den vakre blomsterenga
Ferien har akkurat startet, og Sofie med familien har kommet tilbake til sommerhuset, som de alltid har gjort
Det er sommerens høydepunkt, å få være sammen med venninnen igjen
Pia bor jo på stedet hele året, og savner Sofie, som bor i byen, helt til de er tilbake
De har blitt ett år eldre, og Sofie har forandret seg, synes Pia
Hun ville absolutt at broren til Pia, Kåre, skulle være med i dag
Han har da aldri vært sammen med jentene før… Han er jo to år eldre også
Så Pia står der bak treet og er bittelitt skuffet, slik hun har gledet seg til disse dagene med venninnen
Men la gå… de er jo mange, og om Kåre er med en dag, får det gå, og han var ikke tung å be heller
Det er stille, og Pia titter frem fra bak treet, over de lyseblå blomstene og mot det gule sommerhuset
Hun verken ser eller hører noe
Så rart
De bruker å rope “gi en lyd” når de ikke finner noen, men det er stille
Pia kan se at det er andre også som titter litt i spenning
Så hører hun plutselig fnising, ikke så langt fra der hun står
Smyger seg litt bort fra treet – mot lyden – bak huset – og der ser hun Sofie – og Kåre
De kysser!
Pia blir så perpleks, løper mot de, og skubber Sofie så hun faller,
og løper derfra
Kåre roper etter henne, men hun hører ikke hva han roper
Tårene renner
Hennes Sofie
Hennes beste sommer-venninne
Hele sommeren er ødelagt – før den har fått startet
Pia løper inn på rommet og smeller dørene igjen
Hun skal aldri til det gule huset mer
Aldri skal hun være sammen med Sofie mer
Hun “hater” Kåre!

Mor kommer inn på rommet og spør hva som har skjedd –
Kåre kommer trampende opp trappene og sier at Sofie har slått hull i hodet –
på grunn av den teite søstra hans
Din feil, Pia, sier han og går
Pia gråter
Hvorfor skulle Kåre være med
Guttene hadde ikke vært med før
Det hadde vært bare jentene – og mest Pia og Sofie
Mor trøster – og de snakker sammen en hel stund

Pia er så lei seg
Det var ikke meningen at Sofie skulle skade seg
Hun ville bare skubbe henne, fordi Pia synes det så så dumt ut
Hvem liker vel broren hennes da?
Kåre!
Seriøst liksom

Mor har foreslått at Pia går til det gule huset og snakker med Sofie
Å be om unnskyldning er viktig
Dette sitter langt inne, og Pia gruer seg
Men, hun vil ikke miste Sofie – og sommeren er jo i startgropa
Hun håper bare Sofie ikke er alt for sint på henne
Og at Kåre holder seg borte
Hvem liker vel den dumme broren hennes?

Derfor står hun bak det samme treet igjen, og titter mot det gule huset
De lyseblå blomstene vaier i vinden – og det er et lett sus fra gresset
Pia trekker pusten med skjelvende tak, og trår forsiktig frem fra bak treet
Hun går til huset og banker på døren
Sofie kommer ut – og Pia ser med en gang at det er plastret i hodet hennes
Unnskyld Sofie – stotrer Pia
Hvorfor dytta du meg da?
Jeg vet ikke, lyver Pia
Men, det så så rart ut med deg og broren min, sier Pia og ser i bakken
Sofie smiler og ler litt
Det er helt ok Pia – men jeg synes Kåre er morsom
Blei du litt sjalu?
Ja jeg blei vel det?
Kom inn – så tar vi oss en is – mamma har sagt vi kan ta hver vår
Pia går etter Sofie inn i det gule huset, og puster lettet ut
Det var ikke så ille å be om unnskyldning allikevel
Det var ikke meningen å dytte deg Sofie, det var bare noe som skjedde
Du må bestemme selv hvem du vil være sammen med
Jeg har bare savnet deg så fælt
Jeg har savnet deg også, Pia – vi er bestevenner vi to
Men jeg liker uansett broren din, han er morsom og fin
Er han?
Pia ble plutselig litt stolt over broren sin

En fortelling av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. april 2026