Bevegelse innendørs og utendørs, være seg små eller større turer og treningsøkter og treningsformer. En aktiv dag med mestring eller en roligere dag men allikevel med trening som styrkeøvelser eller annet. Yoga! Turene i nærområdet m.m
Fint der ute på #Overåsanden – men så var det på tide å kjøre til kennelen 🙂
🐕🐶
Åååå så herlig å se henne igjen og gi og få en god klem 🐶🐶🐶
Langfredag og søndag men i allefall fredag 😁
Og vi tar en tur opp og forbi Gamleeidet – over fjellet der utsikten hjemover åpenbarer seg og ned Mørderbakken og tilbake – på kjente og ukjente stier denne langfredagen.
God trim er det – og her er bildene.
Ikke det smarteste å rusle avgårde med joggesko… og ikke ha bestemt løypa på forhånd, men slik er det å bare gripe muligheten.
HER OG NÅ – liksom 🙂
#mørdarbakken er en bratt bakke i Ulsteinvik
Og det skal sies; den er bratt!
Åh jeg blei så forelsket i dette bildet
Hunden Leia og naturen rundt
Bare lekkert med trærne og lyset
Harehopp…
Skygger..
En god tur for kropp og sjel
Det er fredag og det er helg
Ute snør det og bobilturen som er planlagt over fjell og hei vet jeg ikke om blir gjennomførbart – med sommerdekk….
Vi får se..
Det er ikke annet å gjøre enn å gripe dagen som den er.
Snøfallet har gitt resultater ute, og om det blir måking er jeg ikke sikker på.
Men turer ut er jeg sikker på at det blir!
I dag bestemte jeg meg for å nyte dagen så lenge som mulig, ute!
Med og uten hund 😀
Ja, det er ikke måte på til snøfall…
Men sola den varmer – og solkremen er på!
Er det en påskekylling i bildet?
Eller er det ei høne??
😀
Hva ser du?
Har høna caps på?
Det er mye og dyp snø for Leia, som får mye snø og snøballer i pelsen sin.
Så en tur med hund og hjem og skifte til ski-utstyr!
Her skal det prøves, koste hva det koste vil.
Ut på langrennski EN gang denne sesongen, før det er for sent 😀
Jepsipepsi!
Med appelsin i lomma på tur – men appelsina blei med hjem…
Herlig å rusle avsted på ski!
Men også litt tungt…
Så det blei en liten runde bare for å ha gjort det liksom 😀
Vel hjemme er det nydelig å sitte i uthuset på terrassen og nyte sol og appelsin og en kopp te 🙂
Og Leia løper rundt og vil leke i snøen som ligger på terrassen…
En snømann var ikke bra nok og skulle vel ha filmet når hun slo den ned.
Men gjorde ikke det da…
Snømann for fall!
Her falt den i tre biter – og Leia var fornøyd 😀
Og jeg er også fornøyd!
Med dagen og hele pakka…
Solkrem med faktor 20 har nok hjulpet!
Dagane er så ulike…
Det en mestrer en dag er uten for rekkevidde neste dag.
Det er litt slik i dag..
Turen ut, det man har lyst til, blir en annen vending enn først tenkt.
Når føttene ikke vil være med dit hodet vil..
Ryggen krangler, og motstanden ikke slipper taket.
Det er greit med de forskjellige turstier 🙂
Og bortover og nedover er godt alternativ til oppoverbakker!
Oppover må man uansett gå om man går nedover..
Det er de dagene som er tyngre enn andre.
Kroppen sier ifra.
Og det er ikke det at jeg ikke er klar over det, for det er jeg, men blir uansett hakket skuffet.
Lei og sliten av at ting ikke fungerer.
Men husk, tenker jeg for meg selv; du er kroniker! Og jeg er ikke den eneste som forteller meg det til tider. Men det er dette med å komme på det; åh jadda, jeg er kroniker jeg…
Venter på time på sykehuset.
Skal prøve injeksjon (kortison) i korsryggen – i nerverøtene der – og se om det tar vekk nummenheten og smertene i høyre fot.
Og virker det – er vi på vei mot noe positivt.
Om ikke… ja da vet ikke jeg…
Enn så lenge,
ett og to skritt i retning fremover – smile og ta det litt som det kommer – selv om jeg egentlig ikke har tid til det.
Tid?
Jeg har den tiden jeg har – og bruker den på å holde meg i så god form som overhodet mulig.
Slitsomt er det – å ikke nå de mål man vil – mestre nok – men håpet om bedring er innen rekkevidde!
Tida går og vi med den – også er det dette med å fylle den med alle godsakene i livet.
TORSDAG
Og siste dagen i mars 2022
Litt rart å skrive slik, for plutselig var eg usikker på om det var 2021 eller 2022….
Ah… vel noko med alderen å gjere det også…
Men..
Ein kan ikkje miste fotfeste sjølv om det kjem meir snøv….
Ein tur opp og over Gamleidet i Ulsteinvik er berre lekkert.
Kjem ikkje så langt allvegs, men det gjer ikkje noko.
Det er fint kvart eit skritt som går unna 🙂
Klarar du stå på hode?
Eg klarar det ikkje lenger… gjorde det ein gong..
Greit når snømannen kan det 😀
Urørt..
Rørt..
Forsøket på å lage ein flotte engel..
På returen var nederste del forsvunnet på oppned-snømannen… smelta?
Vi skulle egentlig ut til Brandal for å se plattformen som forflyttes mot Nordsjøen...
men så fant jeg ut at vi kunne gå en tur oppover i fjellet, og jeg visste om “nesten” nye stier 🙂
Jeg har gått denne turen til Skolma for mange år siden.
I dag gjekk vi traktorveien,
og mot slutten, sti, opp til sætra som ligger der,
ca. 300 meter over havet.
En flott tur – men blei for krevende nesten, for min del…
Høyre foten svikta og jeg blei tom for energi halvveis på turen.
Jeg følte nesten at noen stjal energi, og i et lite parti følte jeg at jeg var tilbake i jernalderen..
Skogen – og elva.. det var merkelig…
Men så kom vi oss opp, og med god støtte av C kom jeg meg også ned igjen etter en liten hvil.
Jeg er sliiiiten altså… men glad for turen i dag.
Også sier jeg etter en stund:
“Det er så godt å gå her i stillheten med fossene på begge sider som bruser” Stillhet, spør C…. Ja naturens stillhet med lydene derfra – som gir meg så mye <3 Forstå det den som vil 🙂
I dag var det klemming av trær <3
Og det var mye røtter – flotte røtter <3
Det var noen rare energier ute i dag… jeg følte på noe… Sånn er det med den saken… naturen forteller på sin måte…
En god tur for kropp og sjel – og jeg er glad jeg klarte tur og retur 😀
