Ja, så ser man at det ikke er så enkelt å telle.
Når man vet at det ikke skal være mer enn 10 personer i selskapelighet –
og man blir 13 …. da har man vel telt feil?
For man har det vel – telt feil?
Det er forskjell på 10 og 13,
eller er det så nærme at for noen er det skjønn…
Helt innafor liksom..
For det er jo bare TRE mer…
Flink nok
God nok
Bra nok
Det er dette å kome på det, at ein er alt dette..
I nåkre tilfeller er ein ingen av delane
Men, så kjem dei lyspunkta der ein er alt på ein gong
Eller kanskje eit om gongen
Flink nok, god nok og bra nok – tenkje seg sjølv opp
Lyfte seg sjølv opp i dagen og opp i lyset
Det er vanskeligare det, enn å tenkje seg sjølv ned
Å tenkje seg; ikkje flink, ikkje god og heller ikkje bra nok..
Det er så lett det?
Hva sier de om Astra Zeneca i dag….
Jeg bare lurer
Jeg er halv-vaksinert og venter på siste dose av denne.
Håper det er tilfeldigheter som har gjort at noen har fått blodpropp og dødsfall har skjedd, etter vaksineringen.
Krysser virkelig fingrene for Astra Zeneca!
Og at den nå kan komme ut til alle som trenger en vaksine!
Farger er energigivende.
På “God morgen Norge” i dag var det mye farger.
Topper og bukser med masse energi.
På “kjøkkenet til Wenche” er det også herlige og friske farger.
Både av frukt og grønt og av skåler og topper og….
Farger…
Så viktig i hverdagen.
Og man merker det nå – ute – hvor man ser det spirer her og der.
Snart kommer påskeliljene frem – gule og flotte.
Krokusen i sine flotte farger spretter frem.
Jeg har et rødt kjøkken – eller iallefall røde vegger – som gir meg energi hver eneste dag.
I mitt hus er det mye hvite vegger, men akkurat kjøkkenveggene er røde.
Jeg tror det gjør noe med meg – løfter meg litt opp hver eneste morgen 🙂
Når man blei utfordret til å “stjele” på butikken/kiosken på hjørnet i sentrum…
Fordi det er noe man burde gjøre,,,
Og den som utfordra hadde gjort det, og om jeg ikke turte, ja da var jeg en pyse…
Kanskje mot slutten av 1970 tallet – kanskje var jeg 10 år kanskje var jeg yngre…
Og jeg stjal en slik liten leppestift med godteri i….
Puttet den i lomma med hjertet i halsen, skjelving heilt ned i skoa og med skriften “SKYLDIG” over hele meg på vei ut døra av butikken.
Men jeg gjorde det, for å bevise noe…
Men jeg var ikke stolt.
Jeg husker jeg gjorde det en gang på lokalbutikken også, men da blei jeg tatt….
Jeg husker de ropte “pappa – Mette har stjælt” og jeg løøøøøp…
Med den værste bismak i munnen og den største flauhet…
Fluktruta mi var å løpe opp på ei låvetrapp – og da kom jeg jo ikke lenger – hehehhehehe
Joda, jeg har stjælt – men det stoppet der…
Men man ser jo hvordan man kan bli påvirket av andre – for å tro at det er det som er viktig.
Vandre rundt, der havet syng, og berre lytte til stillheita.
Havet som brusar, fuglekvitter, sjøskvulp…
Det er ein del av “stillheita” ute i naturen.
Og det er godt å berre gå der og ta alt inn – hente ny energi.
Jeg går ofte forbi der den “gamle butikken” og “postkontoret” fortsatt ligger – men er nedlagt.
Så tenker jeg på meg og postnøkkelen og post-luka.
For det var vel luke nr 57?
Det var sånn midt på, en plass, og det var 5 ett eller annet…
Og jeg tror det var 57..
Og spenningen det var å åpne den luka og se hva som lå i hylla.
God spenning for ei lita jente og videre i oppveksten.
