skolejente nĂ„… tilbakeblikkfra desember 2018… og enkle ciabatta…


BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund har det blitt lĂžrdag morgen.
Det er mĂžrkt ute, men himmelen lyser og dagen ser lovende vakker ut allerede.
Kaldt og fint.

 

 

I bloggverden ser det slik ut:

 

 

Plass nr. 25 = PAPPAHJERTE
gammelt nytt der
.

 

 

Plass nr. 55 = NESFOTBALLEN
Tilbakeblikk fra desember 2018

 

og

 

 

Plass nr. 100 = DETREKOKKENEKNUSE
Enkle ciabatta

 

 

 

Skolejente var det lenge siden JEG var 😀

 

 

Fotball – en flott sport!

 

 

Mmmm – ciabatta – det er godt det ja!

 

 

 

 

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #blogg #bloggere #blogglisten

Julekalender i adventstida – 12. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktÞr Herborg KrÄkevik)

 

 

LUKE NR. 12

 

Huset

Stjernene lyser pÄ hÞylys dag, sa min far.
Det er like mange planeter i universet som det er sandkorn pÄ Sola strand, og jordkloden er bare ett av sandkornene.
I framtiden kommer kineserne til Ă„ ta over hele kloden, sa han.
Vi stod i hallen i huset i Tafjord.
Jeg sÄ utover bygda og tenkte pÄ  de lange sandstrendene pÄ Sola.
Jeg var vel en fem – seks Ă„r.
Hallen var i mĂžrkt brystpanel.
En gang jeg var alene hjemme, og det var jeg ofte, gjekk jeg gjennom den mĂžrke hallen og tenkte at egentlig burde jeg vĂŠrt mĂžrkeredd.
Eller husredd, som ungene sa.
Av og til krÞp jeg opp pÄ kjÞkkenbenken og ventet pÄ Ä se lys fra fergen kome rundt Seineset.

Mellom hallen og kjÞkkenet var det en dÞr som gikk til en stupbratt trapp ned til kjelleren hvor jeg ikke hadde lov til Ä gÄ.
Jeg gikk likevel nÄr ingen var der.
Det duftet kjeller, poteter med jord og eplekasser.
Av og til duften av nyvasket sengetĂžy som var rullet gjennom klesrullen.
Dagrun het hushjelpen og var en utadvent person med rÞdt hÄr.
Det var hun som kom ut pÄ terrassen i den varme augustsolen bak huset og sa at jeg hadde fÄtt en sÞster.
Jeg ble pliktskyldig med henne opp i andre etasje hvor min mor lÄ og sÄ helt utslitt ut og grÄt fordi hun syntes synd pÄ meg fordi jeg hadde vÊrt sÄ mye alene.

DÄpsferden gikk til  Norddal kirke med kraftselskapets bÄt Lauparen med isflakene flytende i fjorden.
Fadderne var et lystig ingeniĂžrektepar.
Fruen rĂžykte kontinuerlig fordi hun var fra Finnmark, forklarte min mor, som selv tok en Blue Master for selskaps skyld.
Jeg syntes min mor var sensuell.
Hele lugaren var full av rÞyk og latter mellom isflakene. DÄpsbarnet mÄ ha vÊrt med.
Min far var lett irritert for at presten ikke sto klar i kirken, men mÄtte sendes bud pÄ.
Prester og politikere er det verste som finnes.
Presten kom over det snÞdekte tunet i Norddal i prestekjole med en mugge vann i hÄnden.
Det var iskaldt i kirken, og det var bare oss. Jeg turnet pÄ alterringen gjennom dÄpsseremonien.
SĂ„ bar det innover fjorden igjen med enda mer rĂžyk og latter og lukt av whisky og diesel.

 

En gang jeg hadde vÊrt og reparert rattkjelken min pÄ verkstedet, sÄ jeg blodspor i alleen opp til huset.
Friskt, rĂždt blod mot hvit sne.
Folk sprang omkring og prĂžvde Ă„ holde meg igjen.
Men jeg fulgte blodsporene gjennom hallen og trappa og inn pÄ badet. Der satt nabokona Berta pÄ benken ved ovnen med spindelvevmÞnsteret og min sÞster bevisstlÞs pÄ fanget.
Jeg hÞrte min fars stemme pÄ telefonen fra kontoret.
Huset var fullt av folk. Jeg tenkte at her har jeg ikke noe Ă„ gjĂžre og gikk bort til skolen der ungene var.
Da kom den kritthvite bilen kjÞrende i vill fart pÄ den smale vegen mellom de mÞrke smÄ husene med  min far ved rattet med konstant tuting og min mor apatisk ved siden av med min sÞster i armene.
Alle skrek opp.
Jeg sa ikke et ord.
Det var som en film. De sÄ meg ikke.
Alle ungene kastet seg pÄ kjelkene og fulgte etter bilen ned til kaia hvor Lauparen lÄ med motoren allerede i gang.
Fjorden var tett av is.
Jeg gikk bort til naustene for Ä vÊre alene og sto der og sÄ bÄten hogge seg gjennom isen utover fjorden.
Min mor hadde kastet opp ombord og min sÞster hadde vÄknet og spurt om hun var syk.
Folk lette etter meg og spurte om jeg ville ha bananer fra Sverige.
Det ville jeg ikke.
Sykebilen hadde punktert pĂ„ veg til sykehuset i Ålesund.
Min sÞster overlevde med et stort, skrÄtt arr i pannen.

 

Etter noen uker kom min far og hentet meg.
Da fikk jeg lov til Ä gÄ pÄ LÞvenvold kino og se Filmavisen siden vi bodde pÄ hotellet rett over gata. Jeg likte film.
Den eneste gangen jeg var mÞrkeredd i det store huset i Tafjord, var etter Ä ha sett filmen Ni liv pÄ Norsk Bygdekino pÄ ungdomshuset.
Da turte jeg ikke gÄ opp trappa for Ä legge meg.
Den store brune trappen i  platÄet hvor min far bar meg pÄ skuldrene opp for Ä legge meg mens han sang
It`s a long way to Tipperary.
Fjorden lÄ svart og stjernene lyste.

 

Marianne Heske

 

Utdrag fra historien i juleroser 2019

 

 

#julekalender #adventskalender #lukenr12 #ventetid #advent #adventstida #marianneheske #herborgkrÄkevik #samlagetegmont #12desember

 

 

 

og fredagen kommer og gĂ„r…

FREDAG

 

Og den stiger opp i vakkert morgenlys og gÄr ned i vakkert kveldslys.

 

Dette er berre lekkert, spĂžr du meg.

 

Naturen, lyset, frosten, utetida, hund og menneske.

 

HELMAKS!

 

 

Og smĂ„fuglen mĂ„ fĂ„ mat 🙂
ForelÞpig er det krÄke og skjor som har regjert treet, men i dag var det plutselig helt stilt.

 

Morgentur rundt i bygda i vakkert rosa lys.

 

 

 

 

 

Og ettermiddagen renner pÄ med smÄfugler og nytt rosa/gyllent lys.

 

 

 

 

 

Her blei det rett og slett litt slĂ„ssing om plassen 😀

 

 

 

 

Og hunden lĂžper glad og fornĂžyd pĂ„ marken mot Mulevika – og det lyser gult fra blomster som ikke skal vĂŠre her akkurat nĂ„ pĂ„ vinteren.

 

 

 

 

 

Det er helg!

 

 

#helg #fredag #hundenLeia #rosalys #desemberlys #vinter #11desember #shetlandsheepdog #hund #rosafrisbee #fotoglede #utetid #natur #turglede

mack mikrobryggeri very cherry christmas… hjemmelaget tikka masala krydderblanding.. og bakehelg…


BLOGGERE TOPP HUDNRE

 

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund er det mþrkt ute ja

Det er fredag morgen og frukosten har fÄtt sitt innhugg

Kaffe og havregryn – ikke noe avvik der.
God morgen Norge surrer og gÄr pÄ tv og ellers er det tidlig tidlig morgen.
En god start pĂ„ dagen, tidlig opp – rolig.

 

 

 

I bloggverden er det ingen forandring pÄ TOPP, men ellers er det alltid noe nytt innom lista:

 

 

 

Plass nr. 25 = LASSEL
Mack mikrobryggeri very cherry christmas

 

 

 

Plass nr. 55 = MORS MIDDAG
Hjemmelaget tikka masala krydderblanding

 

 

og

 

 

 

Plass nr. 100 = FRK FRONT-END
Bakehelg

 

 

 

Morsomt med alle disse þl-sortene – for de som elsker þl 🙂

 

 

Tikka masala – den smaken er god!

 

 

Bake

Ja, jeg har baket noe, men mest gjĂŠrbakst.
Dette mĂ„ vĂŠre fĂžrste jul jeg “nesten” ikke skal bake til jul
.
Jeg skal bake sirupsnipper
.. thats it
. av smÄkaker
.
Kanskje jeg skal bake de i dag 🙂

 

 

 

#blogg #blogglisten #bloggeretopphundre #bloggere #blogglistentopphundre

Julekalender i adventstida – 11. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktÞr Herborg KrÄkevik)

 

 

LUKE NR.11

 

STJERNEN

Fire bildÞrer opp pÄ en gang, vi ramler ut samtidig, fem par armer og bein, urolige etter fredagskÞ og timer i bilen.
Rim knaste under skoene, pusten stod som blÄ skyer fra munnen.
Det var kuldegrader her oppe, vÄre fÞrste kuldegrader denne vinteren,
for hÞsten hadde vÊrt varm i Oslo, og selv nÄ, bare noen uker fÞr jul, var det bart og mildt i byen.

“Husk at alle mĂ„ bĂŠre”. sa jeg.
“Det er iskaldt”. sa minstemann.
“Minst Ăšn pose hver”, sa mannen min. “Ingen gĂ„r inn uten Ă„ bĂŠre noe”.
Han fiklet med nÞkkelboksen pÄ veggen, lÄste opp og slapp ungene inn.
“Jeg rydder ut maten”, sa den eldste.
“Jeg setter pĂ„ ovnen”, sa den mellomste.
De likte dette, faste rutiner hver gang vi kom til hytta, faste oppgaver, som smÄ ritualer.

Endelig satt vi fora peisen, bare mannen min og jeg.
Det var stille inne, sÄ stille som et hus bare blir nÄr landskapet utenfor er fullstendig uten bevegelse.

“Jeg tror kanskje det har snþdd her oppe”, sa jeg.
“Nei”, sa mannen min. “Jeg har fulgt med pĂ„ Yr, det er bare rim”.
“I fjor pĂ„ denne tiden var det skifĂžre”, sa jeg.
“SĂ„ tidlig?”
“Det er ikke sĂ„ tidlig”.
“Nei, det er kanskje ikke det”.
“Men det er i hvert fall kaldt nok for snþkanonene”. sa jeg.
“Ja”, sa han. “Vi kan gĂ„ over skiene i morgen. Sjekke om noen har blitt for smĂ„. SĂ„ er vi klare neste gang vi kommer opp. Da har de sikkert Ă„pnet anlegget”.
“Ja”, sa jeg. “Vi satser pĂ„ det. Det blir bra”.
“ja”

Fra stua hÞrtes pusling, en av ungene var vÄkne, jeg fant morgenkÄpen, listet meg opp.
Der inne satt yngstemann, han hadde funnet frem en boks hama-perler vi hadde satt igjen i hĂžstferien.

“Se”, sa han, og viste meg.
“SĂ„ fin”, sa jeg. “En stjerne”.
“Mm”, sa han og lĂžftet forsiktig enda en perle fra boksen og over pĂ„ brettet.
Pinsettgrep mellom to fingre, tungespissen sÄ vidt synlig i munnviken.
“Det var lurt Ă„ ta med boksen hit”, sa jeg. “Her har du tid til Ă„ holde pĂ„â€.
“Ja”
“Og sĂ„ fint mĂžnster du har laget. RĂždt og grĂžnt”.
“Det er en julegave”, sa han.
“Bra”, sa jeg. “Hvem skal fĂ„ den”.
“Du”
“Å? Heldige meg da!”
“Mm”

Vi kom oss ut rett etter frokost, nesten uten krangling om pÄkledning eller frustrert jakt pÄ votter og luer, alt lÄ der det skulle.
Vi kledde fort pÄ oss, fÞlte at vi behersket vinteren allerede.
SĂ„ gikk vi tur i sol og rim.
Yngstemann lĂžp fĂžrst.
Han fant en frossen vanndam pÄ stien. Satte fÞttene mot den, det knaste.
De to andre sprang til, de hoppet pÄ isen til isrosene var ugjenkallelig forsvunnet og bare smÄ biter lÄ igjen.
“Bulldosere”, sa jeg lavt til mannen min.
“Masseþdeleggelsesmaskiner”, smilte han.

Da vi la oss den kvelden, tenkte jeg at neste da skulle vÊre lik, at vi skulle rekke enda en sÄnn tur med knasende rim under fÞttene fÞr vi satte oss i bilen og kjÞrte tilbake til grÄ, hustrige Oslo.
Men sÞndag vÄknet jeg til lyden av rennende vann.

 

Tenk pÄ Steven Pinker, tenkte jeg og trakk pusten.
Jeg stod der i slalÄmbakken med gjÞrme under fÞttene og
forsÞkte Ä tenke pÄ Steven Pinker og Enlightenment now.
Steven Pinker sier at verden tross alt stadig blir et bedre sted.
At vi kriger mindre, at fÊrre mennesker blir drept, at fÊrre barn dÞr, at flere av oss fÄr utdanning.
Vi blir mer opplyste, det vil Steven Pinker opplyse oss om,
slik at sÄnne som meg, som er redde, skal huske pÄ at det er mye Ä vÊre glad over, og at det er de positive fremskrittene vi burde fokusere pÄ.
Men det hjalp ikke Ä tenke pÄ Steven Pinker, det hjalp ikke Ä tenke pÄ hÞyere utdanningsnivÄ og fÊrre kriger.
Jeg klarer bare Ä se gjÞrma og slalÄmbakken uten snÞ, og jeg fortsatte Ä hulke lavt mot boblejakken til mannen min, som var fuktig av tÄke.

 

Da vi kom tilbake til hytta, stĂžvsugde vi, spiste tomatsuppe og tĂžmte kjĂžleskapet.

 

“Skal vi dra, da?”
“Ja, nĂ„ skynder vi oss”
“Tror du det er kþ?”
“Nei
nei, det har jo bare vért oss her oppe”

 

De to eldste trakk mot gangen, fant frem iPader og en film de ville se pÄ turen hjem.
Men den yngste ble stÄende ved spisebordet.
“Hva med stjernen”, spurte han.
PÄ enden av bordet lÄ den rÞde og grÞnne stjernen, ferdig perlet pÄ brettet.
“Stjernen”, sa jeg
For plutselig husket jeg at vi ikke hadde strykejern.
“Jeg vet ikke hvordan vi skal fĂ„ den med oss hjem, nĂ„r vi ikke fĂ„r strĂžket den fĂžrst”.
“Nei”, sa han. “Jeg vet det. Jeg har ogsĂ„ tenkt pĂ„ det”.
“Å”, sa jeg.
Han bĂžyde hodet, den lange luggen dekket Ăžynene.
“Men du har jo jobbet sĂ„ hardt med den”, sa jeg.
“Ja”, sa han. “Og det er julegaven din”.
“Vi kan ta med strykejern neste gang”, sa jeg. “Jeg kan skrive det opp med en gang, sĂ„ husker vi det. Vi skal helt sikkert opp en gang til fĂžr jul, nĂ„r bakkene Ă„pner”.
“Nei”, sa han. “Jeg vil ha med stjernen nĂ„. I dag”
“Men ungen min, du fĂ„r den ikke hel med deg tilbake. Perlene kommer til Ă„ falle av brettet. I svinger og humper, hele den lange veien, det kommer ikke til Ă„ gĂ„â€.
“Jo. Jeg vil ha den med nĂ„â€, sa han. “Jeg skal vĂŠre kjempeforsiktig”
SÄ bar han perlebrettet ut i gangen, la det fra seg mens han tok pÄ seg sko og jakke, Äpnet utgangsdÞren, lÞftet opp brettet igjen, og gikk ut.
Den mellomste Ă„pnet bildĂžren for ham.
“Se her, skal jeg hjelpe deg”
Den stÞrste kom ogsÄ til og holdt brettet mens yngstemann satte seg pÄ plass.
“Dette gĂ„r bra”, sa han.

 

Hele veien tilbake til Oslo satt guttene med stjernen pÄ fanget, de delte pÄ Ä passe pÄ den.
Da vi endelig kjÞrte inn foran huset vÄrt, var ikke en eneste perle falt av.

 

Maja Lunde

 

Utdrag fra fortellingen i boka, Juleroser

 

 

#advent #lukenr11 #julekalender #samlagetegmont #majalunde #herborgkrÄkevik #stjernen #ventetid #adventskalender #11desember

solnedgang og gode ord…

 

ONSDAGEN

 

opprant med regn og “nedrant” i vakker solnedgang.

 

 

Og en flott plass Ă„ oppleve dette vakre lyset inn i “blĂ„timen” – det er Ă„ rusle i Mulevikvegen mot Mulevika.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her liker hunden Leia seg ogsÄ,
og spesielt om hun fÄr lÞpe rundt etter den rosa frisbee
– eller den rþde frisbee 😀
Men en tre-pinne gjĂžr ogsĂ„ lykka – bare hun fĂ„r i oppdrag Ă„ “hente”..

Og pĂ„ veien tilbake – over elva og opp mot parkeringsplassen – da blir det litt magisk liksom.

 

 

 

“Jeg tror slutten pĂ„ all framgang er
Ä stÄ stille og tenke pÄ hva vi har gjort til nÄ.
Fortsett!”

Leslie Caron

 

 

 

 

“Du var en gang vill!
Ikke la dem temme deg!”

Isadora Duncan

 

 

 

 

 

“Hemmeligheten til Ă„ lykkes er Ă„ hengi
seg til det.
Ingen har noen gang tatt imot,
vunnet eller oppnÄdd noe i livet
uten en dyp hengivelse.

Alan Cohen

 

 

 

“Hvis du ikke lykkes i fþrste forsþk,
prĂžv.
Prþv igjen!”

William Edward Hickson

 

 

 

“Gjþr det meste ut av deg selv,
for det finnes bare ùn av deg”

Ralph Waldo Emerson

 

 

 

 

#onsdag #sitat #ordtak #solnedgang #mulevika #mulevikvegen #selfie #hundenLeia #naturensgleder #natur #energiboost #stillestund #vakkersolnedgang #utsikt  #williamedwardhickson #alancohen #isadoraduncan #lesliecaron #ralphwaldoemerson  #detfinnesbareenavdeg #prÞvigjen #littavhvert #dyphengivelse #ikkelademtemmedeg #fortsett #nedrantivakkersolnedgang

spĂžrsmĂ„l og svar om trening…hvem har skylden og hvem har ansvaret… og hjemmelaget leverpostei…

BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

I skrivende stund ser jeg ut pĂ„ mĂ„nen som henger litt pĂ„ skjeve – halvmĂ„ne.
Den lyser sÄ flott, ute i mÞrket.

 

I bloggverden ser det slik ut:

 

Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
SpÞrsmÄl og svar om trening


 

Plass nr. 55 = UNITEDTIM
Hvem har skylden og hvem har ansvaret


 

og

 

Plass nr. 100 = BENTES KJØKKEN/HVERDAGSMAT FRA BUNNEN
Hjemmelaget leverpostei

 

 

Trening ja

NÄ har jeg mÄttet lytte til kroppen noen dager, og tatt det med ro.
GĂ„tt turer men droppet Yoga.
Og som jeg savner treningen jeg fÄr av Yoga!
Men turene gÄr jeg uansett
.
Og jeg tenker jeg prÞver meg pÄ Yoga i dag?
Jeg trenger styrken treningen gir meg.
Vi trenger ALLE styrke!
Husk det er ferskvare!

 

Ja den fotballen


 

Jeg har vokst opp med leverpostei pĂ„ boks kjĂžpt pĂ„ butikken – denne lille gule boksen 🙂
Jeg liker den!
Jeg er IKKE sÄ begeistret for hjemmelaget leverpostei jeg
.
Men det er bare fordi jeg er en pyse

TĂžr ikke smake veldig pĂ„ den hjemmelagede liksom
 kan jo vĂŠre at de ikke lager den ordentlig vettu 😀

 

 

 

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #bloggere #blogglisten #blogg

Julekalender i adventstida – 10. desember

 

JULEROSER
(2019 redaktÞr Herborg KrÄkevik)

 

 

LUKE NR. 10

 

Arve Tellefsens jul

Det blir helt absurd Ă„ samanlikne dagens julefeiring med slik det var i barndomen min.
Det er vanskeleg Ă„ fatte at det er snakk om det same landet, seier Arve Tellefsen

 

DÄ han var liten , levde han i ei fattig arbeidarklassefamilie i Kirkegata 5 i Trondheim, utan tilgang pÄ musikkinstrument og med lite og enkel mat. Men med ei lysande enorm glede kvart Är:
jula.
-Vi gleda oss heilt vilt til jula.
Eg trur jula var mykje viktigare for oss den gongen enn ho er for barn i dag, seier Tellefsen.
Kirkegata i Trondheim ligg mellom Bakklandet, MĂžllenberg og Rosenborg,
i det som den gongen var eit arbeidarstrok med trehus.
Faren var sjÄfÞr for eit bakeri. Mora var vaskehjelp.
Familien budde i ein bakgÄrd, pÄ eitt rom med kjÞkken og utedo.
Heile familien sov i stova.
Dei levde pÄ eit eksistensminimum, men klarte seg.
Dei fekk ete seg mette, i det minste fekk barna det.

Mor mi song “O, bli hos meg” og det er kanskje derfor det er ein av dei vakraste songane eg veit om.

Under det vesle juletreet lÄg presangane.
Ikkje hundrevis av presangar, men tre til kvar.
Vi var fire i familien, sÄ eg fekk tre gÄver.
SjĂžlv ynskte eg meg alltid ein leikebil, men fekk som regel klede som klĂždde.

-Kvifor klĂždde alltid kleda fĂžr!

-Eg veit ikkje, men dei gjorde alltid det.
Eg hugsar eg gjekk heilt stivt dei fÞrste dagane med nye klede, fordi dei klÞdde sÄ fÊlt.

Men du fekk ikkje ski og skĂžyter og slikt?

-Jo etter kvart gjorde eg det, men alltid brukte, sjĂžlvsagt.
SkÞytene var fÞrst slike meiar som vi festa under skoa, men dÄ eg vart stÞrre, fekk eg panserskÞyter, som vi kalla det, altsÄ skikkelege skÞyter med eigne sko.
DÄ vart eg Hjallis og gjekk med armane pÄ ryggen.

 

Arve Tellefsen i samtale med Alfred FidjestĂžl

 

 

Utdrag fra samtalen som er trykt i Juleroser 2019

 

 

 

#julekalender #adventskalender #lukenr10 #juleroser #samtale #ventetid #arvetellefsen #alfredfidjestÞl #samlagetegmont #herborgkrÄkevik #advent #10desember

hund og paraply..

 

ONSDAG

 

 

 

Det regner, men sakte men sikkert siger regnet vekk, og blir erstattet med lett skydekke.

 

Enn sĂ„ lenge mĂ„tte hund og menneske ut pĂ„ en luftetur – rundt deler av bygda, mens det regnet


Paraplyen var med 🙂

 

 

NĂ„r det regner –  da blir det drĂ„per 🙂

Og sĂ„ er det koselig Ă„ slĂ„ av en prat med andre som er ute pĂ„ tur 🙂

 

 

 

 

NĂ„r vinden tar tak i paraplyen og forflytter den
.

 

 

 

 

Ha en fin dag!

 

Det lysner i horisonten og kanskje det blir som YR har lova?
Sol!

 

 

#onsdag #drÄper #utetid #hundenLeia #shetlandsheepdog #hundogparaply #hundenundertreet #hundenogtreet #mulevikvegen #fotoglede #hobbyfotograf #natur #haenfindag

spĂžrsmĂ„l og svar om trening… pynten i spisestuen… og hello and goodbye…

 

BLOGGERE TOPP HUNDRE

 

 

God morgen Norge!

 

 

I skrivende stund er det mĂžrkt ute, og det regner.
Jeg hadde en plan for dagen i dag, for i fĂžlge yr skulle det bli STOR SOL, men sola er flytta fremover.
Og planen blir derfor flyttet fremover 🙂
MĂžrkt og regn, det er onsdag og det er desember.
Vinter.
Inne er det kos med kaffe – og i dag er det en av vinnerkoppene fra UTIFRILUFT sine fotokonkurranser som jeg har vunnet, som er fylt opp av god kaffe 😀

 

 

I bloggverden er det slik i dag:

 

Plass nr. 25 = INGRID AGUILUZ
SpÞrsmÄl og svar om trening

 

 

Plass nr. 55 = SIGURD STORM
Pynten i spisestuen

 

og

 

 

Plass nr. 100 = HAPPY
Hello and goodbye

 

 

Jeg veier meg sjelden.
PĂ„ jobben har de vekt – og den bruker jeg en gang i blant.
Jeg er ikke opphengt i vekt
 men passer pĂ„ at jeg ikke overskrider sĂ„ mye – for da gĂ„r det jo feil vei.
Jeg bygger ikke muskler, men fĂ„r ytre og indre styrke/muskler av Ă„ trene Yoga 🙂

 

InteriĂžr..
Jeg liker rĂždt til jul.
OgsĂ„ liker jeg sĂžlv, glitter og hvitt 🙂
Og juletreet mÄ vÊre grÞnt.

 

Ja, man sier “hadet” til mange
. og pĂ„ gjensyn?
HEI er alltid sÄ koselig Ä si.
Dette med Ä ta et farvel
 det er trist ofte, men andre tider ikke sÄ trist, fordi man vet/hÄper/tenker at man snart sees igjen.

 

 

 

#bloggere #blogglistentopphundre #blogg #bloggeretopphundre #blogglisten