Eg hadde ikkje våre ut av bygda nesten, før eg fekk sommarjobb i Valldal.
Ja sånn åleine – stå litt på eigne bein utan mor og far liksom.
Lite visste eg at eg “snakka finare” enn dei andre heimafrå.
Eg vaks opp med å sluke alt av bøker.
NRK sine teater- og søndagsmatinear – være seg opera eller kva.
Barne- og ungdomsskulen var farga raudt i stilboka mi.
“Du skriv bokmål”
Du skriv bokmål – her var det mykje bokmål, men fantasien din dreg opp karakteren.
Og tilbake til “Boka”……..
Eg vart konfrontert med ordet; BOKA.
Kvifor sa eg BOKA og ikkje BOKJA????
Er du finare enn oss andre du da?
Og eg forstod eigentleg ikkje problemet………..
for meg var det heilt vanleg å seie boka.
Og kvifor – ja det veit eg ikkje.
Men har alltid sagt det.
Kanskje var det bøkene, barnetv og alt det andre eg slukte – for det meste var på bokmål.
Og ellers har eg tenkt at eg eigentleg er lett påvirkeleg når det gjeld dialekter 😀
Eg var lykkeleg den dagen eg kom på vidaregåande og KUNNE VELGE SJØLV.
Velge vekk den hersens nynorsken som farga bøkene mine raude.
Eg likte IKKJE nynorsk!
Bokmål – eit lett og fint språk og skrivemåte.
Ja – slik som ALLE forstår.
Nynorsk – nei noko så teit gadd eg ikkje engasjere meg i.
Ikkje før i veldig vaksen alder då eg tok utdanning på nytt.
Eg fekk ei heilt ny forståing overfor nynorsk.
Dei som var yngre enn meg – i mi klasse då – likte nynorsk – og ikkje bokmål.
Nynorsken gjer historia meir spanande sa dei.
Det er ikkje noko spanande med bokmål – ingen spanande ord å bruke.
Så tok eg tilbake litt etter litt – nynorsk – slik eg kunne få til å bruke den.
Men dialekt – sunnmørsk – har forsvunne, kanskje litt avslepet.
Mykje har falt ut av bruk og anna er ikkje ei sjølvfølge å bruke.
Eg har mista ein stor del av mi dialekt.
Dialektlaus?
Mi dialekt har blitt “blandaball” – der eg snakkar og legg om etter kvar eg er i landet.
Liksom litt øydelagt språk?
Dette skjer automatisk – og eg høyrer det alltid litt for seint 🙂
Men eg seier fortsatt “bili” “veiji” – slike ting dei ikkje seier når ein kjem over Dragsundbrua, f.eks.
Dei har ikkje denne i-endinga som ute på bygda 😀
Og det har eg nok fått høyre mong ein gong hehehhe
Etter monge år på sør- og austlandet – der ikkje nokon eigentleg, forstod ein kav sunnmøring på 16 – 18 år,
så sliptes dialekta og orda vart nok “finare”.
Ja – for eg fekk dagleg høyre:
“hva sa du”
“unnskyld, hva mener du”
“beklager men jeg forstår ikke hva du sier”.
Det gjer noko med ein.
Iallefall med meg – lett påvirkeleg.
Då var det fort gjort å skifte ord frå
“låkt til vondt”
Ingen forstår no kva “låkt” betyr……………………
“ej hekje men ho hi ho he”
Heldigvis er det også dei som synes at sunnmørsk er musikk i deira øyre.
Strålende dag fra skyfrihimmel og turene går over fjellet – fra Golleneset fyr til Barmen – nesten hele #gullrekkaikvalsvika – i sol sol og solnedgang.
Vakkert!!!
HUND OG MENNESKE PÅ TUR – SOL – SOLNEDGANG – ROSA HIMMEL – KALDT!
Kjenner du de to, de hjelper oss stort. Gnisten er gløden, den spretter så fort. Viljen er seigheten, varig og god.
Tenk de en morgen at Gnisten er lat,
kroppen som sorgen, vil ikke ha mat….
Hvis Viljen er våken, da går det nok lell,
den letter på tåken, før dag går mot kveld.
Gnisten og Viljen, inni oss bor.
De er vår styrke i livet på jord.
Det er ikke den tyngste turen dette – men tung nok når man er forkjøla og tunpustet.
Men men – ut på tur og aaaaldri sur 😀
hehehhehehehehehe
HERLIG TUR!
Kaldt ute – men med varme klær går alt.
Og med alt for mye klær måtte dunjakka av. Hadde ikke vært nødvendig med stillongs under fjellbuksa i dag…….. men greit å være sikker på at en ikke fryser heller 🙂
Svett ja………. phu!
Fjellturen med den vakreste utsikten <3
Berre lekkert rett og slett!
Hund og menneske – ikke samkjørte – Leia vil leke og jeg vil posere 😀
Om du høyrer meg, moder jord – naturens velde. Så gi styrke til alle dei som måtte trenge det. Send ut av din styrke, og gi energi, lys, varme og håp. Moder jord – det store univers – send bare litt av dine krefter til nokon eg veit trenger det.
Så typisk. Heilt låst. Heilt oppblåst. “Reisemage”. “Ute på tur”-mage. Typisk. Totalt låst. Må – men ingeting skjer! “Tur-mage” – hard som stål. Heilt til du lukker døra bak deg, heime. Løøøøøøp! Ah! Endelig.
Godt kledd for å ikke bli dårligere enn jeg er………….
Det går sakte i bakkene – men vi kommer oss både opp og ned.
Vi klatrer liksom i fjellet slik som solen nå – bare at solen ikke klarer helt å kravle seg over toppen ennå 🙂
Sola er mye lavere nå – og bygda mister snart sola helt – frem til januar.
Men det er ikke verre enn at om en vil opp i sola – går man til Muletua eller bare drar ut av bygda 😀 Jeg klarer ikke helt å få med meg dette at sola er borte vekk i et par måneder – for jeg er alltid på farten og når å komme meg opp i sola ganske så ofte 🙂
Har begynt bruke “FITBIT”-klokka igjen. Må ta den i bruk av og til. Den ligger der jo og roper hver dag – så nå var den oppladdet og klar for tur slik som meg og hunden Leia 😀
MULETUA
Herlig å nyte sola på denne årstida også – og se den vakre naturen og utsikta.
En herlig morgentur – og om vi er skitne på sko og labber – ja så er det ikke værre enn at vi vasker oss 😀
En super morgentur til fjells – og nå er det bare resten av dagen igjen 🙂