Tankekjør og forventninger Hva du tror de rundt deg tenker og tror Og hva de egentlig tenker og tror Hva du selv tenker og tror Og hva du lager til av; tenker og tror Alt bunner ut i deg selv
Å stå i det med hevet hode Men hva er det du står i Hva er greia her Forstår ikke du det, hvordan skal andre forstå det Trenger de å forstå Det er DU som skal forstå
Å gjøre deg bedre enn du er Gi fra øverste hylle, og midt ned i rekken er det tomt Du gir ikke med forsiktighet, og du gir med begge hender Fordi det forventes Hvem egentlig, forventer
Du og dine tanker Tankens makt Og du vil gjøre alle fornøyde Du selv kommer til sist Det er da du ikke makter mer Hvor når skal DU komme først Det er skummelt det, egentenkning
Men det trengs, egentenkning Det ĂĄ ta vare pĂĄ deg selv slik at du virkelig kan ta vare pĂĄ andre Hvem tar vare pĂĄ hvem Hva feiler, hva og hvor mye elendighet Ingen trenger vite mye, bare litt Ta vare pĂĄ hverandre, ikke ensidig ForstĂĄelse
Åpne opp med nøkkelen av forståelse Når du har åpnet opp der, har du nøkkelen til aksept Den nøkkelen er hakket vanskeligere enn forståing Men den viktigste Andre trenger ikke akspetere, DU trenger Hva andre tenker og tror er ikke så nøye lenger Du har nøkkelen
valg hva er rett og hva er galt valg dine valg det du stĂĄr for kanskje har du ingen valg kanskje har du mange valg eller bare ett uansett er det DU som velger til slutt
Den dagen du køyrde feil inn i krysset Korleis klarte du det Køyre mot køyreretninga herligheten Du vil synke saman i bilsetet Var det nokon som såg? Går det an?! Innkøyring og utkøyring Delt på midten med rabatt og skilt Men det går an og det gikk an Heldigvis såg ingen, trur du, og ingen bil kom i mot, heldigvis Det var ein stille time
flipp flapp flipp flapp så stilner det den klarte ikke mer den hører ikke noe fra de andre heller bladene henger ned, og det er stille som i graven de en gang så staute og stolte turbinene, redningen for menneskeheten, de henger alle med nebbet det er stille man kan se de på en mils avstand det blinker av metall, i sola tørr jord, en mus piler forvirret rundt, og gjemmer seg bak en stein det er nakent en liten grønn spire stikker frem, og en dråpe regn hjelper den litt på veien ensom trærne er borte for lenge siden musa lukter på spiren og blir salig i blikket det føltes godt mot den nakne og tørre jorden denne ene spiren, kan den klare seg det må komme mer regn, og flere spirer, tenker musa ivrig men hvordan så er ikke musen lenger her et blad løsnet, høyt der oppe, og falt over musa og den lille spiren den nakne jorda gråter stille en enslig spire, var den gått seg ville
Når du er komen over halva i livet, då skal du være glad vel Når det er ei evigheit sidan du tenkte at det er ei evigheit til å nå dit Ei heil evigheit Og no er den her den evigheita, og det som ligg framom, meir usikkerheit Og når du tenkjer deg om så har den tida mot evigheita gått salig fort, på ein måte Og på ein annan måte har den teke halve livet
Når eg tenkjer meg om… og det blir ein lang tanke Ja, for det blir heilt tilbake, femti år Oooops – er det så lenge sidan eg byrja i fyrste klasse Ja, for det var den våren og den sommaren som var springbrettet inn i skulen Og kor eg gleda meg Både eg og dei rundt meg gleda seg Nokon grudde seg også, sikkert nåk Eg smilar og tenkjer på intervjuet eg var med på, i lag med ein som var like gamal Kva var tonkane våre om det å byrja på skule Og vi stod der med kvart vårt ærend Eg skulle handle for mamma – det skulle være ball til middag Han skulle nord i garden til besteforeldre Tenk så lenge sidan det er – også føles det så nerme… Tida flyge og vi med den som eg brukar seie Nostalgi – eg fylte nettopp femti Og er like redd for sprøyter i dag som den gongen der
Og no er det femti år sidan eg byrja på barneskulen Og kor eg elska det, å gå på skulen og være i lag med dei andre Det var på godt og vondt det Sjalusi, krangling, baksnakking, erting, mobbing, latter, glede, gråt, hat, sorg, sinne, tristheit, kjærleik Det var så mykje som utspant seg blant oss jentene For det var vi som leda an Vi var ikkje like gode og snille alltid Læringskurva har vore bratt til tider Men så har ein komt dit ein er i dag, og kan tenke tilbake på alle disse åra Det er ikkje enkelt å være barn, det er heilt sikkert Og ikkje var det enkelt å være tenåring, det er like sikkert Om det vart vanskelig å bli vaksen? Ja, det vart det også Vi vart forma langs med – med oppdragelse heimafrå og frå bygda ellers og alt anna med påvirkningskraft Så tok vi valga sjølve etter kvart – også det på godt og vondt
Rart kva nokon orkar bry seg med Og kva nokon orkar engasjere seg i Folk er folk, det kjem ein ikkje vekk ifrå Hadde ein brydd seg mindre Hadde ein brydd seg meire Så hadde ein rett og slett brydd seg for mykje eller for lite, i følge folk Folk er folk Ein veger ord, men vektskåla vippar både hit og dit Kva er bra nok Trå varmsamt no
når man blir som man blir slik man ikke hadde tenkt man skulle bli også vart det sånn det man ikke tenkte for det er akkurat det man vet ikke ikke før man er der og står i det enten på utsiden eller innsiden
vinnarloddet var det det du akkurat tenkte på at du hadde trukke kva for eit då eller var det rein skjær ironi av alle lodd så har du trukket ut det store vinnarloddet i helse men den er ikkje så verst den helsa til tider fysisk og psykisk det går slik opp og ned med det meste og det vinnarloddet kanskje ligger det og vippar på kanten
Det byrja så greit Diskusjonen Men så bala det på seg Og du sa for mykje Den siste setninga…. den vart hengande og gjorde utslaget Det vart stille Skuffelsen hang i romet Unnskyld, sa du, men det var for seint Akkurat denne gongen burde det vore usagt Men du ville så gjerne, og ingen forstod Kva var vitsen med diskusjonen om du ikkje fekk seie meininga di Det var ikkje di meining som gjaldt rett og slett Du burde teie…
