Når du ser deg sjølv
og har lært noko,
igjen.
Aksepterar at du gjer feil langs vegen
og tek tak for ĂĄ rette litt pĂĄ dei
Du er som du er
men det er aldri for seint,
ĂĄ glatte ut brettar og bulkar langs med.
Â
Du ser deg sjølv
slik andre kanskje ikkje ser deg
og du vil vise dei korleis du ser deg
Slik har dei ikkje sett deg
slik du har prøvd og prøvd å vise deg
Ei ny erfaring
ei ny lære
Ei lita stjerne
eit lys som skin
Â
Lat deg sjølv skine
og du forsøkar,
du kjempar,
for denne stjerna ligg der og vakar
tørr ikkje heilt stikke seg ut
Berre små gløtt av strålar
og brĂĄtt skin den over heile deg
Â
Stjerna,
og du fant deg sjølv lang der inne,
nĂĄr du turte ta tak
Ta grep, akseptere og kanskje be om unnskyldning
eller fĂĄ ei unnskyldning
DĂĄ lettar det
og det skin frĂĄ alle kantar
av den vakre stjerna
Â
Når du ser deg sjølv,
og har lært noko.
Audmjuk og lyttande
Brettar og bulkar glattast ut
Stjerna fĂĄr skine frĂĄ alle kantar
Den vakre stjerna,
pass pĂĄ,
bulkar og brettar kjem sĂĄ lett.
Av og til sĂĄ tar reklamen deg
Den tar deg inn i det vonde,
det sĂĄre,
det katastrofale og hjerteskjærende
Og tanken om ĂĄ hjelpe absolutt alle fyker gjennom hodet
Hjelpeløsheten sitter på utsiden og innsiden
SĂĄ langt vekk og sĂĄ urettferdig
Så nærme og likevel håpløst
Reklamen gjør det,
tar seg inn til deg til alle døgnets tider
Ikke alltid er du forberedt, og den tar pusten fra deg
Den forteller deg hvor vondt noen har det
og DU fĂĄr vondt i hjertet,
for du sitter der og har det egentlig ikke sĂĄ verst,
selv om du egentlig nettopp har tenkt at ting er for slitsomt
eller ting er fatalt urettferdige og ensomheten føles så nærme
Som om du fĂĄr tildelt ei lita skĂĄl med vatn
ved fødsel,
og du holder den i dine hender livet ut.
Hos mange er skĂĄla like heil og full,
den tĂĄler alt.
Andre opplever brister under veis,
og skĂĄla mister noe av innholdet.
Hos andre er den knust ved fødsel,
og kan ikkje reparerast.
Hos andre igjen
mĂĄ skĂĄla lappes og limes gang pĂĄ gang,
for ĂĄ verne om innholdet som sakte siver ut,
og det gĂĄr ikkje ĂĄ fylle pĂĄ.
Skåla du har fått utdelt er det livet du bærer.
SkĂĄla mĂĄ tĂĄle alt.
Du var der
sĂĄ var du der ikkje lenger
det er berre ĂĄ akseptere
sjølv kor tungt det er
Vi kjem og gĂĄr
og det er ei tid for alt
Men eg vil ikkje at
det skal være slik
Kvifor mĂĄ vi kome og gĂĄ
for det er ikkje alle som rekk ĂĄ gjere det dei skal
Eller er det akkurat det vi rekk
Det vi skal før vi går
Du var der
sĂĄ var du der ikkje lenger
og eg saknar deg
Det som var
Eg tenkjer pĂĄ det som var
før mars 2020
Livet
det ĂĄ gjere som ein ville
og være trygg, reise og berre gi ein impulsiv klem
SĂĄ slĂĄr det meg
no i januar 2021
det blir ikkje som før
Ingenting blir som før
Men eg hĂĄpar vi kan
nærme oss “slik det var før”
sĂĄ godt det let seg gjere
DĂĄ vi impulsivt kunne gi ein klem,
livet generelt var pĂĄ normalen
og vi kunne halde hender
Eg hĂĄpar