mestringsfølelsen og ut å gå

MANDAG


Har gått av nattevakt.
Fått sovet litt, hivd innpå prednisolon og fått døyvet “tannpina” som herjer i kroppen.


Kjenner at noe er på gang……….
Det er litt tomt i kropp og hode.


Men tur ut blir det uansett.

 

 

Og den går i bygda, til moloen, innom moderen for å se til katten, og hjem.

 

 

 

 


Det gjør vondt i hele kroppen.
Og alle negative tanker kommer sigende. Og når tanken kværner om det å komme seg hjem fordi det gjør så vondt……. da er det ikke godt.

 

 


Men jeg har disse dagene også.
Smilet er på plass, og ingen SER hva som foregår i hodet og kroppen……..for jeg er jo ute og går…..
Men nå smerter det.
Og jeg syter ikke……
Det er ikke det som er meningen med innlegg som dette…
Det er bare det å få lys på dette med revmatisme.
Det svinger i hverdagen for de fleste.

 

 

 


Og jeg har hatt gode dager, men sliter med skulder nakke og rygg………. og ja, hele høyre side egentlig.
Behandling med kiropraktor “bare” vedlikeholder.

 


Og nå blei det så ille at Prednisolon ble løsningen, og fohåpentlig forsvinner noe av betennelse i kroppen, så de gode dagene kommer tilbake fort fort 🙂

 

 

Men, det er ikke så mye som kommer gratis, rekende på en fjøl, så det er bare å stå i det og ro motstrøms en periode 😀

Jeg har det egentlig bra, men kjenner på tomheten når smerten tar over.
Men, det er bare å roe ned, spise tabletter og være i bevegelse.
Livet går videre og jeg med det 😀

STÅ PÅ!
UT Å GÅ!

Flotte bilder fikk jeg ut av turen, og #julerosene hos moderen blomstrer som bare det, og #fugleskit kan godt være #kunstinaturen  Og hva ser du i det ene bildet? Jeg syntes jeg skimtet en klovn der…..om du ser bildet litt på avstand…….. og det andre…. hus ved en strand…………. ja det er bare å bruke fantasien – man kan se så mangt 🙂

Fortsatt god mandag til deg der ute!

 

 

 

#mestringsfølelse #revmatisme #fibromyalgi #utågå #fotoglede #hobbyfotograf #bevegelse #aktivitet #diagnoser #nedtur #opptur #slitemedsmerter #smerte #dørstokkmila #gåtilmånen #utetid #natur #hundenLeia  #ståpå #utågå

runddans

 

 

Påan igjen………..
Denne evige runddansen…
Er det veret eller, som er med å gjøre meg så elendig?
Kulde en dag, varme en dag, rått og vått en dag. Storm og stille…………
Det har i allefall stor innvirkning på min kropp.
Pluss belastning og stress er ikke godt for meg. Og det er jo ikke godt for noen heller.
Du hangler og kommer det gjennom dagene med et smil.
Bare at smilet blir skjevere og skjevere og skjevere.
Alt heller til høyre.
Bare ikke i min politiske verden…………….
Smerten gnager, og i dag sa det stopp.
En vissen og smertelig høyre side, fra den minste tåa og opp i horrota……….. hodepine av en annen verden og en nakke som skriker i protest.
Så kommer du på  det….. medisinen som hjelper når alt annet ikke hjelper……
Prednisolon.
FY-medisinen.
Og jeg har noe på lur.
Ringer legesenteret og bestiller mer, forklarer situasjonen og innser der og da, med telefonen til øret, at jeg har gått for lenge igjen.
Denne fordømte dritten som aldri forsvinner.
Som har satt seg fast i rygg, skuldre og nakke.
Gir så mye hodebry, hodepine, tannpine, betennelse, bevegelseshemming.
Men både jeg og du vet jo så godt at dette kommer.
VI med våre diagnoser.
Jeg har tatt første dose, og kjenner at det siger litt av.
Den største smerten har seget av, og basisen ligger der og gjør meg bevisst på den.
Men så er det slik at jeg kan ikke bare legge meg ned.
Det gjør vondt det også…………
Jeg har en kropp som ikke liker å ligge for lenge, for det smerter.
Så jeg og kroppen må opp og fungere så godt som mulig.
Bare prøve passe på å ikke pushe grensene nå.
Det er en uke til jeg skal til kiropraktor.
Har nettopp gått av nattevakter.
Skal til sykehuset og hente hjem mamma……..
Dagen er her uansett smerter.
Hunden må luftes.
Jepp…. dagen siger på og jeg med den.
Med kroppen litt på skeiva.
Men jeg er her!
Og jeg vet det går over.
Eller…. det går over såpass at jeg ikke har DISSE smertene etter hvert. Bara alle de andre smertene.
Slik er det.
Akseptere, tolerere, mestre, kontrollere, medisinere, aktivisere, være til stede,
Med hue under armen og armen i bind…………
Der…. så fikk jeg sluppet ut litt gass i dag.
Det hjelper!
Så er det bare å ta skjeen i andre hånda, krumme ryggen og gå på og følge dagen.

 

 

 

 

#revmatisme #fibromyalgi #minhelse #pfykiskhelse #fysiskhelse #mentalhelse #smerte #smertemestring #medisinering #smertestillende #betennelseikroppen #detgårover #akseptere #ståpå #diagnoser #dagen

gikt-ver inga hindring…

Uansett kva tid på året det er………..
Kroppen skal være med.

Og om det er jul eller ikkje……………
Gikt-ver kjem og går.

Dei siste dagane har “tannverk” herja i kroppen.
Ikkje rart det, med tanke på veret vi har for tida.

 


Ein dag er det regn og mildt.
Neste dag er det minusgrader og kaldt.
Neste dag ligg skodda og trykkjer ned i fjellet…..

Og kroppen ropar………..
Tannverk er ikkje godt.
Og særlig ikkje når den ligg og gnager i hofter og skuldre – gir hodeine og slitenheit.

Men, slik er det i ein giktisk kropp.
Bevegelse må til, uansett.
Dørstokk-mila må ignorerast.

Så ein tur rundt i bygda gjer godt.
Gå seg litt varm i ledda.

Glatt på vegen – vått i det eine øyeblikket og underkjølt regn i det andre øyeblikket.
Såpeglatt!!
Rein ishinne mange stadar som gjorde at det var livsfarleg å gå …………..

Og dei sandalene over, som Leia snuser på………….ja kven er det sine mon tro??

 

Godt å gå på mark så slepper eg å være redde for å skli 😀

 

Nysgjerrig sau!

 

 

 

Hehehe  eg vil liksom ikkje være i nærkontakt med dei horna på nokon av desse sauane…………

Ein herleg tur rundt i bygda og til Golleneset fyr, med nokre små regnbyger/skodderegn,  innimellom.

Romjul og gode dagar 🙂

God jul fortsatt til deg !

 

 

 

 

#giktver #revmatisme #utetid #dørstokkmila #bevegelsegjergodt #bygda #utpåturmedhund #hundenLeia #bevegelse #trim #aktivitet #mestring #tannverkikroppen #smerteiledd #fibromyalgi #ustabiltver

stive ledd

MORGENTUR
TIL
NERLANDSHORNET
OG
STOREVARDEN

 

 

Å våkne, å vite at det blir en lengre tur i dag, motiverer.
Men hvor turen skal gå er ikke bestemt før like før.

Om du tror at dørstokkmila ikke finnes her, tror du feil. Den er til stede, men jeg lar den ikke regjere.  Så enkelt kan DET sies.
Jeg lar den ikke regjere 🙂

Så da blir det tur da!

Passerer skiltene mot Muletua, og tar til venstre ned grusveien mot vatnet og forbi.

Oppstigning.
Det jeg synes er aller morsomst!
Ja, seriøst så liker jeg å gå oppover – og jeg blir fort varm og må lette på sjal og jakke.

 


Og til lenger opp man kommer, til vakrere lys blir det ute i havet.


Sola siger over Muletua i bakgrunnen der.
Det er så nydelig – jeg får nesten klump i halsen – så vakkert er det.

Hund og natur

 

Vi er framme ved Nerlandshornet.
Det er spektakulært ute.

 

Utsikt mot Runde

 

Vi nærmer oss Storevarden


STOREVARDEN

 

Vi går ned fra fjellet inn mot samme sti vi tok oppover.
Det er litt mere snø inne på fjellet – og det liker hunden Leia 🙂

 

Vakkert  med is.

Å gå nedover tar  på kroppen, og stive ledd gråter litt.
Protesterer ved å gi ut smerte. Nakken reagerer og knærne likeså……….. skuldre……. fotblad…. jadda…..
Man blir dritt lei av smerte.
Dritt lei av stive ledd.
Dritt lei av å være den som har fått disse plagene.
Men, slik er det å være revmatiker.
Hva skal man ellers gjøre og si?
Man må bare stå i det – trosse smerter og tøye grensene bitte litt.
Det hjelper ikke å skylde på dørstokkmila.
Det hjelper ikke å legge seg ned å synes synd på seg selv.
Det blir ikke bedre av det.

Nix!

Jeg vet at etter turen er ferdig – har jeg mestret ennå en gang.
Og muskler og ledd har fått ekstra smurning.
Kroppen er varm.
Det er det som hjelper meg!
Noen timer i fjellet gjør underverker selv om det koster.
Selvfølgelig koster det!

 

 

Men både jeg og hunden kommer oss både opp og ned 🙂
Godt lag og gode mål for dagen.
Så kan man hvile seg etterpå.

Være stolt!

Energien som siger på ute i naturen – bare å supe til seg alle inntrykk.

Se på denne flotte tusenfryden som stritter i mot kulde, vinter, stormer og det som er.

Jeg stritter i mot jeg også!
Kjenner på vondtene men ignorerer så godt jeg kan – for jeg vet at kroppen har godt av motstand.
Kroppen har godt av å bevege seg!

En herlig tur opp i fjellet.
Den dagen jeg ikke kan mestre det lenger, da vet ikke jeg.
Håper det blir mange år til!

 

 

 

 

#nerlandshornet #storevarden #fjelltid #norskukeblad #gåtilmånen #fibromyalgi #revmatisme #fjelltur #mestring #hundenLeia #isformasjoner #fotoglede #selfie #hobbyfotograf #natur #vakkertlys #turgglede #stiveledd #dørstokkmila

ta turen

Den minste lille tur er en viktig tur!

Det er det som slår meg når jeg har gått en runde i bygda.
Ikke høyt til en topp – bare rusle i bygda og kjenne hjertet slå – så viktig.


Det er dette med at det ikke alltid er nødvenig å være en topp man skal bestige, gå fortest, lengst og mest spektakulært.
Joda, jeg liker det også – og til neste sommer og høst blir det nye spektakulære turer – om jeg får muligheten til det.

Jeg elsker motbakker – selv om det er tungt. Er det ikke litt slik at det er i motbakker det går oppover da?

Og når du har kommet deg opp – har nådd målet – og får DEN utsikten. Det er vel verdt “slitet” med å komme seg opp. For det er ikke alle som forstår HVORFOR man i det hele tatt GIDDER å gå krevende turer.
For meg er det mestringsfølelsen – om det smerter – koster litt ekstra – koster mye ekstra – så er det det å ha klart det. Tøye grensene litt ekstra av og til. For meg er det viktig – og rett og slett livskvalitet.
Livskvalitet å slite seg ut over en fjelltopp?
Ja – rett og slett!
Mestringsfølelsen – kjenne at kroppen fungerer – kjenne på smerten – vite at dette klarer jeg – om det koster litt ekstra. Man skal ikke være så redd for å slite seg ut. Bli andpusten og kjenne på “skjelven” i kroppen pga utmattelse. Jeg tror faktisk at det gjør godt av og til – å kjenne på det.
Da kjenner man virkelig at man lever!

Har man mestret noe ekstra blir man stolt over seg selv. Noe uoppnåelig har blitt oppnådd. Og man kan strekke seg mot nye mål.

Men, som sagt, det er de småe turene som bygger opp under de større turene. De små turene er viktige byggeklosser for kroppen. Og sakte men sikkert orker man mer og mer. En liten tur utvides litt etter litt og blir lengre og lengre. Kanskje har du plutselig oppnådd #titusenskritt 😀 Og det for første gang?!  For en mestringsfølelse!

Det koster å være aktiv.
Og sliter man med smerter i kroppen eller andre ting – har motivasjonen en tendens til å dabbe av.

 

“Orker ikke i dag. Tror ikke jeg klarer det i dag. Jeg blir sikkert bare værre.”

 


Det er lett å tenke seg selv ned – og ikke “gidde” ta den lille turen som kan være så viktig.

Om det så er bare noen skritt………….

TA TUREN!
For den er så viktig!

 

 

 

 

#påturibygda #hundenLeia #mestringsfølelse #denminstelilletur #taturen #bygda #fotoglede #fibromyalgi #revmatisme #skoliose #diagnoser #me #utmattelse #mestring #utetid #etskrittomgangen

helt sykt!

HELT ETTER MITT HODE!

 

Kom over dette innlegget og MÅ bare dele det 😀

Klikk på linken i navnet til Marit – under bildet her – og les!

 

MARIT FIGENSCHOU

 

 

 

Helt etter mitt hode.

Turglede – mestring – sammen eller alene.

MESTRINGSFØLELSE!

VITAMINER, LATTER OG GLEDE I BØTTE OG SPANN!

 

 

 

 

#maritfigenschou #heltsykt #naturenerminmedisin #mestringsfølelse

kva veit vel eg

 

Kva veit vel eg om kampen for å overleve?

Kva veit vel eg, når det kjem til stykket, om redsla over kva framtida vil gi.

Det er når ein sit og ser i augene – den redsla – at ein blir lama av hjelpelausheit.

Blir tom for ord og berre vil gråte.

For kva kan ein kome med –

utan om gode ord og trøystande ord –

når augene fortel at no kan det være slutt.

Frykten for framtida og dagane som kjem.

Frykten for å ikkje overleve.

 

 

Det er inga trøyst å seie at ingen av oss overlever.

For det er ikkje dèt det er snakk om.

Det er snakk om å overleve kvardagen.

Kvardagane som det er mest av.

Ja, vi skal alle døy ein dag.

Men ikkje no.

Ikkje akkurat no.

For no er det så mykje som gjenstår.

Det er så mykje ein skal gjere.

Og ein er alt for ung.

 

Kva veit vel eg, utan om å gi trøystande og oppmuntrande ord?

“Du har ikkje lov å gi opp” – nei pokker heller!

Det gjeld å stå saman.

Gi støtte og gode ord.

Eit steg om gongen – i fellesskap – åleine.

Om det er fysisk eller psykisk – andre årsaker – lyft hode og sjå mot himmelen.

Sjå om du ser eit glimt av den blåe himmelen – sola – ei sky – fuglane.

Lys gir håp – håp gir lys – lys og håp gir styrke og glede.

Det er så mange kampar å kjempe.

Alle har sitt – men det er så viktig å bry seg.

Kva veit vel eg om kampen for å overleve – utan om det som er mitt –

det eg har sett og høyrt.

Noko går sterkt innpå og anna litt meir på avstand.

Men det handlar om å bry seg litt.

Lys og håp gir styrke og glede.

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18.10.19

 

 

#bryseg #psykiskhelse #fysiskogpsykiskhelse #lysoghåpgirstyrkeogglede #lysoghåp #minedikt #etdiktomdagen

sommervarm høstdag

MANDAG

Og nattevaktshelg er over – går av tidlig morgen og det er minus 1 grad ute og må skrape is av bilen. Hjem og sove litt og stå opp til strålende mandag.

Tenk så fantastisk å våkne til slikt høstlig vakkert ver. Sommervarme i oktober har skjedd før det………


Da blir det tur på hund og menneske over fjellet.

 

Til Muletua og Barmen.

 

Og turen starter med mariusgenser og etter hvert må buksa brettes opp og mariusgenseren må av 🙂

Det er så vakkert ute!

Jeg er så heldig!

 

 

 

Både hund og menneske – så heldige som får være ute i slik natur <3

 

Ja det er så herlig å kjenne lyset og sola.

Selv om det nå går mot mørkere tider, er disse dagene gull verdt.

Så blir ikke vinteren så lang.

 

CARPE DIEM!

 

 

#høstdag #mandag #utetid #fjelltur #fjelltid #hundogmenneske #selfie #sjølfie #fotoglede #naturglede #utsikt #muletua #barmen #hundenLeia #titusenskritt #aktivtitet #trening #mestringsfølelse #hverdagen #psykiskhelse #åværerevmatiskeogværeibevegelse #liveterbestute #sommervarmhøstdag #oktober

rødt i fjellet

MELSHORNET

668 moh

I HAREID KOMMUNE

Ein vakker tur langs ryggen av fjellet – dog litt lang og seig i  oppstigning 😀

Men vi kom oss opp – og det var nok ca null grader på toppen, og vind.

Men for ein lekker tur og utsikt!


Fotograf: Tove Worren

 

 


#selfie

 

 

Nauta flott utsikt – Tove i siget og vi er nesten oppe 😀

Phu! Så var vi oppe 😀

Matpause og site varmt er viktig i fjellet 🙂


Utsikt ned til Hareid og over sjøen mot #Sulafjellet


Raude og fine #fjellfier

 


Fotografering må til i fjellheimen – og sjølvsagt spør vi forbipasserende
om dei vil ta bilder av oss 😀


Så er det nedstigninga igjen.
Det er begynt bli overskya – og det er kaldt på toppen.

 

Raude og fine damer og raude og fine flogesoppar 😀
Raudt og haustleg rett og slett !

 

Vi brukte totalt 2,5 timer.
Ca 1 time og 15 minutt opp – pause og 1 time nedigjen. Ja sånn der iallefall 😀
Fin sti og godt merka!

 

Sjølv om kroppen av og til protesterte – liksom litt knirk og knak i hofter og rygg……. det er rein medisin å gå ulendt – og bevege seg!

Helse i kvart eit skritt!

 

 

 

#mandag  #fjelltur #sjølfie #raudeogfineanorakkar #haustifjellet #melshornetpåhareid #Melshornet #turvenninner #hundenLeia #shetlandsheepdog #mestringsfølelse #turglede #psykiskhelse #helse #helseikvarteitskritt #revmatisme #fibromyalgi #utpåturaldrisur