Â
Ung jenteâŠ..
Orker ikke fullfĂžre videregĂ„ende â handelsskolen â lei skolegang.
FĂ„r jobb pĂ„ et bakeri pĂ„ Nordfjordeid â sjefen er alkoholiker â flytter meg over til et gatekjĂžkken med arbeidstid pĂ„ kveldstid â ikke ok fĂ„r meg pĂ„ 16,5 og jeg sier opp etter en ukeâŠ.
Kommer hjem til mor og far.
Hva skal jeg gjÞre nÄ??
Min mor har gÄtt pÄ Fredtun folkehÞyskole i Stavern.
Jeg bestemmer meg, tar skjeen i egen hĂ„nd og ringer Stavern â snakker med en hyggelig dame der som tar imot muntlig pĂ„melding â sender meg papirer â og jeg er kommet inn pĂ„ FolkehĂžyskole â Helse og sosial â 1984/1985.
Ung jente som tror hun vet alt.
Hun rĂžyker for det meste sigaretter â men rulletobakk innimellom.
De fleste rĂžyker jooâŠ
Som 1 av to sunnmÞringer slÄr jeg meg ned pÄ skolen.
Mor og far har kjĂžrt meg hele veien â innom Drammen og besĂžke tante og onkel â sĂ„ videre til Stavern, vinke adjĂž, og jeg har fĂ„tt mitt rom for Ă„ret; FREDRIKSTAD â med en ung jente fra Fredrisktad som romvenninne.
Jeg kom fĂžrst, valgte seng fĂžrst og det var ok heldigvis.
Dette Ă„retâŠ.
SĂ„ mange bekjentskaper fra inn og utland.
MilitĂŠrleir like vedâŠ..
Hele verden for mine fĂžtter.
Mitt bygdesprĂ„k blei avslipt og ord blei forandra sakte men sikkert til et âfinereâ og mer âforstĂ„eligâ talesett.
Joda, for Ä vÊre KAV sunnmÞring ute fra havet var det ikke alltid enkelt Ä bli forstÄtt.
Men det gjekk seg til da.
Som mange sa; de synes det hĂžres ut som en syngende dialektâŠ.
Et fantastisk Ă„r â skole â skolekor â fritid â Larvik â masse sprell â Stavern â spenning og et Ă„r med stor lĂŠringskurve.
Â
NĂ„r man er borte fra sine foreldre â mĂ„ klare seg selv â selv om man bor pĂ„ en skole â sĂ„ vokser man.
Iallefall gjorde jeg det.
Men jeg var jo ikke voksen â selv om jeg mente jeg var det.
Â
17 Ă„r og ferdig med folkehĂžyskoleâŠ
SĂžkte masse jobberâŠ.
For hva skulle jeg sÄ gjÞre⊠etter skolen?
Norge vant Grand prix med âLa det svingeââŠ..
Mor og far kom og hentet meg â hadde fĂ„tt jobb som âstuepikeâ pĂ„ LindstrĂžm hotell i LĂŠrdal.
Et sorgens kapittel og man tror ikke livet gÄr videre siste skoledagen og nesten alle grÄter og tar farvell.
For en tid!!!
Noen har jeg kontakt med fortsatt đ
Det var et godt Är.
Det er rart Ă„ komme tilbake til Stavern â der jeg trĂ„kket gatene i et helt Ă„r.
Og det er rart Ă„ komme til LĂŠrdal og se der jeg jobbet pĂ„ hotell en hel sesong â fra mai til oktober.
Jeg nĂŠrmer meg 18âŠ.
Flytter hjem og fĂ„r jobb via NAV pĂ„ en klesbutikk â der alle mine penger gĂ„r til KLĂR  hihihi
Og jeg tar sertifikatet â betaler litt selv men fĂ„r mye hjelp av mine foreldre.
Klarer oppkjĂžring og alt.
Har sĂžkt jobb i Oslo.
Skrev et brev til UllevÄl sykehus der en venninne av meg jobbet, og fikk svar om ansettelse januar 1986.
FĂžrste dagene i januar â kofferten og meg drar til Oslo.
Der blei jeg vÊrende ut Äret 1997.
Â
PÄ de Ärene ble jeg fort voksen.
PĂ„ godt og vondt kan man si.
Â
Jeg har en kategori her inne som heter LALUNA â og der ligger mye av tidens tanker fra Ă„ret 1988 og fremover.
Ă
skrive er min medisin.
Jeg elsker livet â er glad i hver en dag đ
Â
Â
Tankespinn tilbake i tid da jeg leste innlegget under her:
Â
 UTIFRILUFT <3
Â
Jeg dveler ikke ved fortiden, men det er DEN som innhenter meg av og til.
Heldigvis har jeg lĂŠrt meg Ă„ sortere, og slik vart det liksom, livet mitt đ
Jeg hadde ikke stÄtt akkurat HER i dag, tenker jeg, om jeg ikke hadde opplevd det JEG har opplevd.
SÄnn er det med oss alle <3
Â
#tankespinn #littavhvert #ungjente #laluna #minnebok