Når sola endelig stikk seg frem igjen – og ein slepp gå med krum rygg – vind og regn som piskar imot.
Det er då det er herleg å ta turen til Mulevika.
Med hunden Leia og den rosa frisbee 🙂
Når mørke no har sænka sæ,
går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit i mæ,
ka vil fremtida gi?
Å den arven vi har gitt dæ,
kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?
Sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.
Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
dæm æ hadd i går.
I liv og latter spør du mæ,
om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd i går.
Åge Aleksandersen
Det er ettermiddag – ferdig med en fin arbeidsdag,
og vil benytte lyset mens det er, til en fjelltur med turvennen Leia.
Man må bare benytte seg av de gyldne øyeblikk
etter dager med regn og vind 🙂
En tur mot Muletua og innom Barmen.
Ei herlig runde for hund og menneske 🙂
Og når du åpnar ein kastanje –
og nokon nesten seier HEI til deg… eller…
du får ein følelse av
“you are not alone”..
Litt spooky egentlig…..
Lar den ligge der og ruslar vidare på veien mot speleplassen – der KONGENS RING har vorte spelt i alle år,
utan om dette året då korona kom….
Speleplassen.
Energi å hente her ute i naturen – ved havet.
Mykje flott av fargar no framover.
Og på tilbakevegen tenkjer eg; ligg den der enno,
den figuren i kastanja….
Og det gjorde den…..
Eg lot den berre ligge…..
Var den ikkje litt slik klovneaktig?….
Tenkte at eg måtte ta turen ut til
GOKSØYRA
og få litt meir havluft
– og så gjorde.
Runde her – og videre ut til Goksøyra.
Det er stille.
Turistane er nesten alle, reist.
Nåkre går i fjellet uansett ver – og eg gjekk meg på fjellglade folk oppover veien langs elva.
Eg ville berre opp til DENNE fossen, som eg ikkje har gått bort til før…..
Den var så fin frå vegen, og måtte oppsøkast.
Fin foss ja!
Mykje energi å hente <3
Ein god kopp kaffe og prat hos Inguna på Goksøyr camping gjer heile turen i dag, fullkoment.
Og nåkre turistar som skulle i fjellet kom og kjøpte både eine og hint – og skulle tilbake til kiosken og handle meir etterpå.
Koselig!
I fra å være ganske så opplett, kom det skikkelig regn og vind på turen hjemover.
Jaja, ut på tur – aldri sur – men våt hund og slikt…. sånn er det bare.
Det var det jeg tenkte på når jeg så disse soppene midt i stien, i dag.
På innlegget til DEDICAT 🙂
Så klikk i bildet under og du kommer inn til dikt fra dedicat, om sopp i lekende herlig fortelling.
Hanen i sølepytten står der – og det er pga alt regnet som har komt siste døgn…
Og når den viser seg, tenker jeg på bloggeren NATHELESS 🙂
Og nå, halvveis i turen, kommer det en kraftig regnbyge som aldri gir seg…….
Vi måtte søke ly i et buss-skur en stund, bare fordi det pisket oss i ansiktet.
Ja her er det bare å krumme ryggen og komme seg hjem……
Phu!
Heldigvis tåler både pelsen til hunden og klærne mine dette veret…..
Og regnet kommer takvis…. med glimt av sol mellom bygene.
Hund og menneske tar turen til Golleneset fyr – og jeg tar med paraply.
Så slipper regnet å piske i ansiktet liksom.
Også er det en fin fotogen ting å ta med 😀
“Under my umbrella”
Lørdagen er i gang – og resten gjenstår – det er bare for oss å fylle den med det vi ønsker 🙂
