De dagene…
Du tenker det når du våkner, og hodet holder på å eksplodere
Sovet alt for lenge… eller ikke alt for lenge, men over det som er normalen
Fordi du trengte det, kroppen trengte det
De dagene du kjenner tanker kommer du ikke vil være deg bekjent av
De leie tankene som gjør deg motløs og trist
Lei for at det er som det er, og du må leve med det

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Rulle seg ut av sengen og sjangle seg ut på badet, så ut på kjøkkenet for å få den første dosen tabletter
Den første kopp med kaffe, roe helt ned,
kjenne på tårene som ligger i hjørnet og nesten renner over
Vil ikke
Det går over – sakte men sikkert letner det litt
Men det går ikke over…
Det bare stabiliserer seg i en modus som tåles
Tåleligehetsmodusen… et nytt ord?

Det går ikke over – bare legger seg til rette – skjermet av lindring som virker så optimalt som mulig
De dagene…
DU ser de ikke – men jeg ER de dagene – dag ut og dag inn
Og akkurat slike dager orker jeg egentlig ikke mer
Orker ikke mer smerte
Orker ikke en kropp som ikke fungerer
Orker ikke!
Men det må orkes – jeg vil – og jeg orker

Dette er de dagene som tankene blir tyngst og apparatet jobber på høygir for å snu nedturen
Og det går
Smil til verden og verden smiler tilbake
Trenger ikke så mye, bare at du ser meg av og til…
Ikke tro for mye om meg fordi jeg går mine turer
Det er livsgnisten som går der

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19.10.22

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen #livsgnisten #dedagene