Ja tenk det, siste dagen i august. Jeg rusler en tur mot Mulevika med hunden Leia, og lett skodde og yr kommer vår vei.
Noe visner hen og annet blir vakrere når høsten innhenter. Vi bukker ikke under av den grunn…. Høsten kommer som et flammehav – og det er tid for å tenne lys 🙂
Samme dato sist år, 31.08.20, kan du se HER – det var da vi trodde TOM CRUISE fløy over oss.
Det blei innhøsting av mer plommer – og mer hjemmelaget sylte på huset 🙂 HERer gårsdagens plommesylte!
Overgangsalderen…. Er du der? Har du vært der? Ferdig med den? Eller forstår du ikke hva jeg snakker om???
Blir man ferdig med den?
Skammer vi oss over den?
Jeg tror ikke jeg har skammet meg over den.. Jeg har vært i overgangsalderen siden 39 – 40 års alder. Startet tidlig kan man si. Svømte i svette om natta, og dagen var som vanlig, nesten. En ovn slo seg på i ryggen/nakken av og til, men hadde aldri disse svettebyger noen snakker om, som gjør en gjennomvåt, på dagtid. Det er så forskjellig dette… noen får det slik og noen sånn… noen tidlig og andre sent. Jeg føler jeg er ferdig… så og si… merker ikke noe lenger på noe… Ikke har jeg brukt noe medisininntak eller annet inntak/hormoner heller… har ikke hatt behov for det, visst nok. Jeg tenker at om overgangsalderen er slik, har det ikke vært så ille 🙂 Selv om nattesvetten var jo ille… var ille plaget med den i noen år, uten å egentlig forstå HVA det var, før jeg tok en blodprøve som sa det direkte til meg: DU ER I MENOPAUS…. Jepp!
Plager har sikkert kommet og gått som jeg ikke tenker over… Men om jeg har skammet meg over dette? Det er jo livet!
Nei, jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå jeg – og har hatt det egentlig hele tiden etter passert 40… Ja, uten om alle andre diagnoser da. Det er noe helt annet.
Overgangsalder? Jadda – den kommer og går igjen den 🙂
Gullfarga diamantsykkel – splitter ny Sleppe hendene frå styret løfte dei høgt til værs Ei hand, også begge – tør du?
Kanskje ein eller to på bagasjebrettet, eller kanskje sat nokon framme på styret Sykle så fort du berre orkar og kjenne vinden puste i ryggen Ei kles-klemme og ein papp-bit lagar musikk på både framhjul og bakhjul Vakre perler laga fargar, eit langt strå var radioantenne
Ein gullfarga diamantsykkel, den aller fyrste Min eigen Sykle fort og være fri Tørre alt det dei andre gjorde Ei lita sjel og ein nye sykkel
Mandagen er her, selv om jeg i hele går trodde det var mandag i går og tirsdag i dag. Søppelbilen har kjørt runden her men jeg hadde ingenting å sette ut denne gangen. Så samler jeg til neste gang, om 14 dager. Greit med disse plastdunkene man har nå. Før i tida… da var det svarte søppeø-sekker som gjaldt.. – og ofte hadde kråka og måsen hakket hull i de før søppelbilen rakk frem.. Sånn var det..
Når jeg ser på et bilde… nyheter… bilder av personer/ansikter.. så tenker jeg; er personen virkelig så ond som de sier? Øynene… man ser det i øynene. Men ikke alltid.
Å lykkes i livet betyr ikke at man aldri feiler Langt ifra det er ikke hvor ofte du feiler men hvordan du reagerer og reiser deg igjen som er viktig Hvis du fortsetter å reise deg vil du til slutt lykkes
Og langt der borte i bildet var det en hel flokk, men de kom ikke nærmere oss, de ville nok være i fred 🙂
Sunnmørsalpene ligger der skydottene svever.
På toppen – Keipen – og til venstre i bildet ligger Kvalsvika og bak der igjen, øya Runde. Leia er glad for å komme opp, få seg litt mat og drikke slik som oss andre 😀 Det var MYE flyvemaur på toppen, akkurat rundt varden.
Vi er snart nede fra dette flotte fjellet – og jeg og Iren sliter med smerter i føttene… Og jeg kjenner det i ryggen…. men dette er jo ren trening! Gå ulendt + mestre = vinn vinn premie!
Her var eneste telefonen på øya i farne dager.
Det ligger mye viktig historie knyttet til denne øya.
Jeg slekter fra “skorpefolket” som man sier 🙂
Båten ligger der midt i bildet. Det er flo og mye enklere å komme inn til kaia å hente oss som ikke får plass i jolla 😀
En fantastisk og spektakulær tur og dag er på hell.
Og helgen totalt har vore fantastisk med opplevelser.
Om du klikker HER kommer du inn på innlegget da jeg hoppet i land på SVINØYA FYR 🙂
Av og til må man bare ta det med ro Ikke tenke på timen som har passert Ikke tenke på timen som kommer Ikke stresse over hva klokken viser Ikke begynne jage dagen Av og til bare ta det med ro Helt og holdent bare roe ned
Båttur fredags kveld. Kor går ferda? Tja.. skal vi sjekke sjøforholda forbi Skorpa og mot Svinøya fyr??
Og helt fantastisk – vi kommer oss ut til Svinøya fyr. Dette fyret som ligger rett ut i havet og vi ser det fra Mulevika og Muletua og fra mange andre steder 🙂
Og det er dette fyret som ved værmeldinger kan høres slik ut:
“orkan i kasta – 47 meter i sekundet – ved Svinøya fyr”
Det er dette fyret vi har kommet ut til 🙂 Et ønske er oppfylt!
Vi tar turen rundt øya.
Også sier Charles: jeg tar båten inn til stien, så hopper du i land….
???!!! Hopper i land? Jeg??!! OMG Tør jeg det da??
Og etter noen forsøk med fronten inn mot stigen, kommer jeg meg på land….. og der står jeg, og båten drar fra land. For det er umulig å legge til med båt der. Også står jeg der…. og tenker: Hva gjør jeg nå…
Men jeg må jo benytte sjansen når jeg har klart å hoppe i land!
Kommer meg oppover i stigen – rett opp – og blir stående… frosset fast pga høydeskrekk og helt alene… Men så tar jeg tak i meg selv og dette med at jeg faktisk klarte komme meg på land, og kommer meg opp stigen – videre oppover – puster tungt og skynder meg. For om det kommer mye bølger så kan jeg bli værende på øya…..han kan ikke komme nært nok så jeg kommer meg om bord i båten igjen, liksom…
Jeg skalv i knærne og gråt nesten innvendig, for dette var bratt og tøft… Men opp skulle jeg, når jeg hadde kommet så langt. Og heldigvis visste jeg ikke hva jeg ga meg ut på da jeg tok sats og hoppet 😀
WOW sier jeg bare 🙂 wow wow wow
Jeg er på Svinøya fyr helt alene 😀
Og jeg synes det er helt lekkert fantastisk her. Jeg vil tilbake hit neste år i august. Det er fredet her mellom april og juli på grunn av fuglelivet. Men jeg er forelsket i dette vakre stedet 😀
WOW!
Så er jeg nede igjen…. den siste delen av nedturen – den siste stien er liksom bare rett ned… Men det gjekk greit – og jeg er sååå stolt!
Et apropo til dette, å besøke Svinøya fyr…. det forfaller! Det har vært arrangert turer ut hit i mange år, med helikopter. Men det forfaller…. og jeg håper noen tar vare på denne vakre perla ute i havgapet. Den er magisk!
Vi kjører tilbake mot sivilisasjonen, i solnedgang.
Det er morsomt å se tilbake i tid. Det er det som er gøy med bloggen også – noe av det – at det ligger her, og man kan skrolle seg bakover og lese gamle innlegg. Nett som en minnebok der det ofte står kommentarer til innlegg 🙂
