Mai er her, og bjørka er grønn, hvitveisen nikker mot sola og markene er grønne med vakre sommerblomster Nesten som om sommeren kom i april, og lurte oss litt, tenker Pinni med seg selv For mai startet også med kulde Det var ingen høye temperaturer langs rotarystien – heller mer slik nesten på null-punktet Men, det har blitt sagt at mai kan være lunefull…
Pinni Konglefrø står og ser ut vinduet Det har regnet i strie strømmer dag ut og dag inn – i evigheter, føles det som Men nå er det stilt Solen glimter til innimellom skylaga
Bjørka er vakker grønn, og ennå er det ikke kommet til midten av mai Det er nesten unormalt rart, tenker Pinni, men det har vel vært slik før om tidene også
Så sprekker det opp, og himmelen blir blå mellom skylaga Og med sol og blått på himmelen, kommer varmen sigende på i hula til Pinni Når er det gjøken bruker komme, tenker Pinni for seg selv Å høre dette “koko koko” er så gledelig, hvert eneste år, men foreløpig har det vært ganske stille – det må nok bli litt varmere kanskje Jaja…. det er uansett vakker fuglesang ute nå Det kvitrer over alt
Pinni Konglefrø tar turen ut, for å nyte sola Kjenne varmen bre seg Det er flere enn hun som har tatt turen ut Det er mye folk langs stien Hunder som trasker ut og inn fra stien, og gjør sitt fornødne Pinni har gått seg på mang en svart pose hengende i trær eller slengt fra seg rett på bakken Så har hun tenkt at de har vel tenkt å plukke den opp på returen… Neida – de ligger der ennå de – litt slitt av vær og vind – de svarte posene med hundebæsj inni Når de ligger på bakken blir de jo nesten som gjødsel ute i marka – men om de putter hundebæsjen i poser og legger de fra seg i naturen – da er hele vitsen borte vekk Pinni forstår seg ikke på mennesket At de ikke plukker opp etter hunden er en ting – selv om de skal gjøre det, men at de plukker opp og legger fra seg, i en pose – er jo helt uforståelig jaja… folk er folk liksom
Nok om det, og hun har ikke før tenkt tanken, før hun går seg rett på en gedigen hundebæsj Huff – hun rygger og går en annen vei – det lukter jo også
Hun hører latter fra barn som er ute og leker – og elva som fosser forbi Fuglene kvitrer og himmelen er plutselig helt blå, uten en sky Er det sommeren som er kommet allerede?
Det er bare å nyte det Pinni går i sin egen verden, og mens hun går, siger det en eim av noe, etter henne… Hva er det, tenker hun, så lukter det virkelig sterkt rundt henne, og hun titter ned Pinni har tråkket rett i en hundebæsj, uten å se eller legge merke til det, og nå lukter det fælt Pinni går til elva og skyller så godt hun kan Irritert snakker hun høyt til seg selv, og noen roper om det går bra med henne Hun snur seg rundt, og der står en nabo og ser bekymret på henne Pinni takker for omtenksomheten, og forklarer hva som var skjedd Naboen rister på hodet og ler litt…. ja ja det var ikke verre enn så altså Naboen trodde nesten Pinni holdt på å falle i elva… Godt var det, at Pinni ikke gjorde det, og nå var skoen ren nok De slår følge hjemover på den hemmelige stien, ved siden av rotarystien. Stien ingen ser eller vet om, utenom kanskje dyrene som er rundt Det er sånn det skal være med den saken, med stien og “småfolket” som bor der De er litt usynlige for mennesket
De er begge enige om at det ikke er noe morsomt å tråkke i bæsj, uansett om det er fra katt, hund, sau eller ku
Så hører de det plutselig, begge, og stopper opp og lytter “koko koko koko” Det var gjøken!
Det er vår!!! Blå himmel lyser imot når Pinni åpner døra ut -men brrrr så kaldt Det er frost på marka i slutten av april Ikke unormalt tenker hun, men er det normalt da? Våren er her og der er nesten minusgrader?!
Ut over dagen stiger temperaturen, i takt med sola som stiger pĂĄ himmelen En nydelig dag ved rotarystien rett og slett
Â
Vårrengjøringen er unnagjort og mange er ute og går tur, og bare nyter varmen Vårfølelsen kribler gjennom hele kroppen Humla suser og sommerfugler har kommet ut av sin kokong Mauren løper i sikksakk og bygger på den allerede store maurtua – og fuglene kvitrer og synger så vakkert
Pinni sitter og nyter det, et stykke fra stien Hun har funnet et herlig sted med hundrevis av hvitveis rundt seg Føler seg priviligert som kan sitte slik midt på dagen, uten å skulle måtte gjøre noe spesielt Heldig, tenker hun, og smiler ut i luften
Sitter du her og smiler du, sier noen, og hun snur seg Et nabopar kommer mot henne Du så så ensom ut der du satt, sier de, nesten i kor Ensom? Nei, jeg er ikke ensom, svarer Pinni Sitter bare her og nyter varmen fra sola, og tenker på hvor heldig jeg er som har mulighet til å gjøre akkurat dette, nyte Ja, både du og vi er heldige, sier de to, og går videre “Ha en god dag videre da” hilser de hverandre med
Pinni stusser på det de sa…. Ensom? Føler hun seg ensom da? Nei, eller forresten, av og til gjør hun jo det, men det er vel bare normalt Når hun tenker på alle vennene sine, så er hun jo ikke ensom, men hun bor jo alene, og går mye tur alene, og satt her alene Var det det de tenkte på – at hun var mye alene Pinni har aldri tenkt på seg selv som noe annet enn Pinni Konglefrø, selvstendig Selvfølgelig er det stunder hun skulle ønske hun hadde noen ved sin side – absolutt når det gjaldt forskjellige gjøremål Men slik ellers…. Pinni klarer seg hun, tenker hun med et smil
Pinni dupper av i den varme sola, og våkner med et rykk En maur kryper på armen hennes, og det kitlet såpass at hun våknet Oj da – hun har nok sittet lenge nok her blant alle hvitveisene, og strekker på seg Hjem kjære hjem, og rusler hjemover mot hulen sin
Pinni passerer blåbærlyng – og i år må det da bli mye blåbær, tenker Pinni for seg selv Det er blåbærlyng over alt! Og tenk på all blåbæra de kan høste når den tid kommer – og blåbærsylte og blåbærsaft og…. Så er hun ved døren sin Det ligger en neve hvitveis på dørmatten Hva i alle dager! Hvem er det som har lagt disse her?! Hun ser seg rundt, men ser ingen Det er helt stille Så titter det nabo-paret som passerte henne før på dagen frem, og sier hei, og at de ville gi henne en oppmuntring når hun kom hjem En liten hvitveis-hilsen Åh tusen takk, klarer Pinni å stotre frem Vil dere ha en kopp kaffe eller te? Ja det ville de gjerne, og ble med Pinni inn i hulen De satt lenge og pratet For et hyggelig par! Det er så artig å bli kjent med nye der ved rotarystien Nye venner er gull verdt Og da de går ut døren etter en hyggelig stund, er Pinni allerede invitert til deres hule på besøk en annen dag
Pinni er utmattet etter alle dagens inntrykk Og havner rett og slett i gyngestolen sin
Tiden går, søvnen gynger på meiene til gyngestolen Siste dagene med regn har gjort at det har blitt mye innetid Når Pinni titter opp på kalenderen sin, ser hun at det har kommet til et veiskille April er over og mai har trått frem i lyset Kom mai du skjønne milde, tenker Pinni, og smiler for seg selv
Det er virkelig vår i lufta, tenker Pinni Konglefrø med seg selv April er da virkelig en vårmåne med mye innhold Alt som blomstrer og spretter frem, alle de vakreste farger Sola som skinner og snøen som holder seg borte Gradestokken som kryper oppover Ja…. mye å være glad for i april Dagene som er lysere og kveldene like så
Â
Det har noe med tiden, har Pinni Konglefrø fått med seg Klokken har blitt flyttet et hakk frem, og dagene blir lenger Aktiviteten langs rotarystien er merkbart større Både de som bor der, og de som går der, er ute mer Det er ikke annet å vente, så mye vakkert som dukker opp
Aaatsjo! Pinni hører ene atsjoen etter den andre, og like rundt hjørnet, står en nabo og nyser, og nese og øyne renner, og er røde som et fyrtårn Huff og huff – beklager, sier naboen, bare allergi dette her, så ingen forkjølelse å være redd for Det skjer hvert år om våren, at allergien sniker seg inn i nese og øyne, og det renner og renner og nyses og snufses Aaaaatsjo!
Åh så trasig, sier Pinni Konglefrø, og blir litt lei seg Her har hun stått og priset våren og alt det vakre, også er det noen som sliter så fælt denne tiden Naboen sier han har medisiner for det, så det går seg snart til Får håpe det, tenker Pinni med seg selv, mens hun roper “hade” til naboen og rusler inn til seg selv Atsjooooo hører hun i det hun lukker døren bak seg
Sola renner inn gjennom vinduet, og støvet danser i luften Oj oj oj se på alt støvet! Pinni ser det plutselig, og tenker med seg selv, at dette var da voldsomt Så mye støv – har det vært slik hele tiden? Nei, det må nok være sola som erter litt, og lyset som gjør at det ser så voldsomt ut Pinni tenker det, når hun setter seg ned i gyngestolen og lar blikket gli rundt i rommet Sola leker mellom gardinene, og hun ser det, alt støvet som fyker rundt Atsjoooo sier hun plutselig Åh nei det er da vel ikke allergi her også?? Nei, allergisk er hun ikke, Pinni Konglefrø, så det er nok et støvkorn eller tre som har sneket seg inn i nesa Pinni bestemmer seg for å ta en lett vårrengjøring – og vips så er hun i siget Tepper og puter henger hun ut på gjerdet ved utgangsdøra, også vasker hun rundt
Det er visst flere som har tenkt samme tanken – for flere naboer har fått teppene ut på en snor eller et gjerde i løpet av dagen Den gode vårluften og sola fikk arbeidslysten frem hos mange
Pinni Konglefrø er ute og nyter sola Åååå som den varmer Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov
Hallo!
Så hører hun det igjen, ropet…. Noen roper hallo… Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen
Hallo!
Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake, Mer et bustetroll…. Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte? Hvem i alle dager er du? Og hvorfor ligger du her i veikanten?
Â
Â
Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola, sier bustetrollet, med en rar stemme Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger… Pinni er usikker
Så hører hun fnising… hva er nå dette?!
Så kommer det frem to hun kjenner godt Naboer ved stien, og de ler høyt Nå lurte vi deg godt, Pinni! hahahah Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner – og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt Jaja hehehe må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten Dere altså!!
Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå… Det er vel flere som blir lurt av de to
Pinni lytter til fuglekvitter Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun, men ikke ennå Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv – ja, de gjorde dagen for henne på en måte de Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll hehehe Pinni flirer høyt
Har du blitt lurt du også, hører hun på siden Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett Dagens samtaleemne Morsomt var det i alle fall
Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover Vårdag i dag og vinter i morgen Sånn er det her på disse kanter
Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute
Â
Brrr iskald vind, null sol og minusgrader så det holder Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring Det høres atsjooooo både her og der Jaja – tid for det også – på denne tiden av året
Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna Så kommer regnet og tar resten Is og snø forsvinner Vinden har tatt i et tak Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp
Â
Â
Velkommen mars – du vakre vårmåned! Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te Tenk at mars er her! Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette, ja vinteren altså Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne
Det er så vakkert. Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer, snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale
Â
Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt, langs rotarystien
Det øker på med vind og regn Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien – og elver renner over sine bredder
Â
Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig, men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten, at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder
Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet Hun skvetter til, nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt
Plask, hører Pinni…. Plask igjen, og latter Rundt neste sving ser hun hva som plasker Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk
Kanskje de som leker her, drar pĂĄ ordentlig bĂĄt en dag
Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse, og alle klarte seg etter forliset Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå
Det regner mindre og vinden har stilnet litt Kanskje det er over for denne gangen NĂĄ mĂĄ alt vannet fĂĄ tid til ĂĄ synke i jorda
Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine
All snøen forsvant i det nye året som kom sigende på Januar – den kaldeste månen – blei plutselig mild Pinni tenker tilbake på all måking og kaving med snøen, som dalte ned – selv hvor vakkert det var – laget det problemer for de som bor ved Rotarystien Men nå – det føles som om våren har kommet alt alt for fort
Det spirer endatil noen steder Det grønne kommer mer frem og spennende vekster er like over jordskorpa
Hei! Fint vèr i dag….
Vått og grått, men fin dag ja,.,….
Ha en god dag!
Â
Pinni Konglefrø har vært ute på tur og truffet mange som bor ved stien Alle er glade for snøen som bare forsvant Og de synes egentlig at regnet som har vært – er hakket bedre enn all snøen Mindre jobb med regn… selv om det til tider blir store elver og bekker
De er glade, og hilser i forbifarten Men ingen hadde tid til noen lang prat – opptatt med sitt visst nok
Pinni rusler videre Hvorfor er de så opptatt – hastverk?
Pinni går i egne tanker, hører så vidt at det er fuglekvitter rundt henne De hadde det så travelt alle, og nesten som om de unngikk henne Hva i alle dager har hun sagt eller gjort? Hmmm jaaja tenker hun for seg selv, de om det Turen skal hun nyte allikevel
Og hun hører tydelig all fuglekvitter nå – og ser opp mot himmelen, mot skyene, og en dråpe treffer nesa Oj, regn! Da er det bare å skynde seg hjem da
Hun skal ta seg et stykke av den gode kaka hun kjøpte for noen dager siden Pinni hadde bursdag – en rund dag var det også – men hun sa ingenting Feiret i stillhet Hvorfor skulle hun si noe da, tenkte Pinni med seg selv Sånn var det med den bursdagen
Nå regnet det skikkelig, og Pinni var like rundt hjørnet Men i alle dager Hun syntes hun så noen lukke døren til hjemmet sitt Hva i alle dager Er det innbrudd Hun bråbremser og stusser Så hun syner, eller var det det hun så Skulle hun varsle noen, eller gå inn og sjekke Pinni blei nervøs av hele greia Ser en nabo som kommer hennes vei, og forteller hva hun har sett
Hmmmm nei hva sier du! La oss gå sammen og sjekke, sier naboen høyt
Pinni holder godt fast i armen til naboen, og de går mot huset Det er helt stille De åpner døren og ser inn, begge “HURRA” ropes det fra innsiden Gratulerer med overstått dag, Pinni!
Åh herligheten – overraskelse…. Pinni står som forstenet Hva er det som skjer De synger bursdagssang for henne, og de kommer en etter en og gir henne en klem Naboen Pinni gikk sammen med inn, flirer og gir en klem, og sier: “der klarte vi å overraske deg”
Pinni er skjelven i knærne Det er ballonger over alt – og en stor kake på bordet Har dere gjort dette for meg? Dere altså! Pinni har ikke ord, og tårer triller ned på kinnet Phu det begynte å regne ute, var det eneste hun kunne si
Kaffe blei kokt – og te til de som ville ha det – brus hadde de – og kake
For en dag!
En stille bursdag vart til en stor overraskelse Det er bare et par av Pinni`s venner som vet nĂĄr hun har bursdag Det er de venner som var med pĂĄ bĂĄten den gangen de var pĂĄ segling
Pinni er full av takknemlighet Når naboene går, etter å ha ryddet opp igjen, takker hun dem en etter en Ut i regnet – og hun står igjen og vinker I stillheten som følger, kjenner hun seg mektig glad Takknemlig for plassen hun har bosatt seg ved, de gode naboene og dette lille krypinnet hun har skaffet seg Pinni Konglefrø sovner i gyngestolen
Â
Og i drømme synger hun Pinni`s sang
Â
Pinni`s sang
Jeg er bare et lite konglefrø, nesten som usynlig blitt Pinni det er navnet mitt, for jeg er jo laget av pinner og frø og kanskje litt lim her og der Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø
Â
Bare nesten helt usynlig I blant kongler og blant frø og siv Blant pinner, gress og grønne trær, godt kamuflert så ingen ser meg her Bare du som virkelig bruker øynene, og har fantasi og litt leken sjel, du kan oppdage både meg og mine venner, vår oppdagelsesferd blir også din, min venn
Â
// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje La fantasien boble og usynligheten vike plass Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//
Â
Naturen gir oss både spenning, glede, farer og katastrofer Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner Virkelig den vakreste kunst på jord, alle farger og vokster, alt som spirer og som gror Hvor vi bor blir laget av moder jord
Â
Bli nå med oss ut på denne ferden, høyt og lavt, vi vet nesten aldri hvor vi havner Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si Noen av oss elsker å klatre høyt, og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan – sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner
Â
Kom, bli med, på vår flotte ferd, Opplev kunstverk og opplev vennskap Konglefrøet, det er meg, og mine venner – fra smått til stort Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk Tipp og topp og helt lollipop Jeg er Pinni Konglefrø, her er min verden og her er mitt liv
Pinni Konglefrø
Â
Pinni våkner sakte av den siste linjen i sangen: “her er min verden og her er mitt liv”…..
Â
Â
Â
Â
Hei på deg! Her kan du møte Pinni og hennes eventyr, fra første dag, da hun ble oppdaget av meg og hunden Leia – og reisen videre frem til i dag:
Vi rusler langs stien, tar vare på hverandre Finner lè for alt regnet, finner varme under en rot Vi er sammen, vi er venner, og vi hjelper der det trengs Det er en glede å være sammen i en vakker sommereng
Â
// En glede i livet er å være venner En glede i livet er å møte andre En glede i livet er akkurat deg Takk for at akkurat du har tatt deg tid her hos meg //
Â
Takk for akkurat du, har sagt ja til vårt vennskap, og bli venner med Pinni Konglefrø og hennes gjeng Vi er mange nok, vi er sterke nok, vi er modige nok og trygge nok Tak over hodet og litt varme, det er glede og gjør oss rike
Â
Å møte nye, å bli kjent med, vise tillit og interesse Det er det alt dette handler om – gripe dagen og gå hånd i hånd Stole på hverandres intensjoner – ta vare på nye vennskap Stå i lag og dele gleder og hjelpe oppover de tyngste bakker
Â
Kom min venn og bli med oss, rusle langs disse vakre stier Søke ly under vakre trerøtter – nyte solen og blomsterengen Plukke blåbær når tiden er der – bade i stedets flotte elv Det er friheten og det er gleden – det er vennskap som gror i hop
Â
// En glede i livet er å være venner…
Â
trallalallallallala
Â
Â
Veldig fin sang, og Pinni er stolt over det, å ha laget to fine sanger
Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod pĂĄ toppen og sĂĄ vakkert fyrverkeri og aurura, dansende inn i det nye ĂĄret De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten
Â
Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor OgsĂĄ hos de som bor ved stien
Det er minusgrader og glatt mange steder Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker
Nytt år – 2025 – og januar er i siget.
Â
Det laver ned Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute
Pinni står og ser ut gjennom vinduet Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals Det er noe lite Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det En liten harepus! Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer? For den skal vel klare seg ute,,, Den har vel et hus den holder til i Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni, rister av seg snøen og hopper videre Kanskje den har ligget under treet og sovet? Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se Det var enda godt
Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv Det er ikke jul lenger Nytt år og med alt som kommer der Sukk ja… nytt år Skal tro hva som kommer med det… året… Hun ser ut – og sikten er borte Vinduet er tettet av snø Det er helt stille rundt henne Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig
Â
En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene Håper alle har det bra, tenker Pinni, og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei, i det hun faller inn i søvnen
Pang sier det.. Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet Hva skjer?! Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni Åhh hvordan skal hun komme seg ut nå da? Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien Står og ser ut med tårer i øynene Så hører hun grafsing… hva er det? Og stemmer… Det er naboer som er ute og styrer i snøen De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører Åååå så fantastisk Hun hikster nesten av takknemlighet Så gode naboer hun har
Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige, for å få litt varm kakao
En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre Det er godt å få vekk snøen foran døra Pinni kan puste lettet ut Snø er snø, og vinter er vinter Men gode naboer og hjelpere, det er bare helt nødvendig og takksalighet
Uansett så er det desember – og dagene er snart talte, og det nye året starter
Tenk på det da, sier Pinni Konglefrø til seg selv: det er snart nytt år, og januar banker på – og året skal hete 2025 Tenk på det da!
`Pinni rister på hodet, og tenker tilbake på alt som har blitt opplevd gjennom året Mange utflukter og nye bekjentskaper – og ikke minst nye naboer i området
Â
Det er fint ĂĄ bo ved Rotarystien, og dette er andre ĂĄret det skal feires nyttĂĄr med alle i nabolaget Ingen raketter skal fyres opp i nabolaget
Tenk om en av naboene fyker avgĂĄrde med en rakett da!!!! Pinni rister sjokkert pĂĄ hodet At hun kunne tenke pĂĄ noe slikt i det hele tatt!!
De har lovet hverandre det, at de ikke skal styre med raketter, for det er sĂĄ skummelt
De skal se på – som året før – på avstand De har en topp de skal gå til, og derfra kan de se rakettene som fyres opp fra et felles anlegg
Åååå så flott det var i fjor, kan Pinni huske Men det var litt skummelt også – fordi det ristet litt i bakken, og smellene var ganske så kraftige Men du verden for et maleri som tegnet seg på himmelen De vakreste stjerner fra fyrverkeriet
Jaja… nok om det Det er noen dager igjen ennå, eller forresten, hvor lenge er det igjen egentlig???!! Pinni stirrer lenge på juledekorasjonen i trappa, og teller dagene som er igjen I dag er det…. og i morgen er det… Åååååå det er “bare” TO dager igjen til den siste dagen!
Åh hurra hei og hopp, sier hun til seg selv, og hopper ned de tre trappetrinnene og fyker ut døra
Der møter Pinni Konglefrø en nabo som bor lenger oppe ved stien, langs elva, og Pinni buser ut: “det er bare to dager igjen til fyrverkeriet”
Naboen ser på Pinni og blir faktisk litt sint Fyrverkeri – fysj! Vet du ikke at det skremmer livet av mange her Vi er mange som er livredde for smellene, og alt som faller fra himmelen denne dagen og dagene i etterkant Tenk på alle dyrene som er alene eller står ute og ikke har noe sted å gjemme seg
Åååå sier Pinni for andre eller tredje gang denne morgenen…. hun blir litt lei seg Det hadde hun helt glemt Hun husker jo plutselig fjorårets kaos da det smalt til Alle som løp i alle retninger – ja ikke alle da – men mange
Pinni sier unnskyld til naboen Naboen kremter og sier at det er ikke noe å be om unnskyldning for – at gleden er der, for rakettene og det nye året Det er bare det at han blir så frustrert disse dagene Han vet mange blir redde, og noen blir skadet, og naboen ser ikke sint ut lenger, men bare trist
Behold gleden din, sier naboen til Pinni – jeg skal ikke ta fra deg den Det blir fint å se fra toppen
Så går naboen videre, og Pinni blir stående igjen en stund, i tanker og ikke så glad lenger Men han sa at hun skulle beholde gleden Kanskje ikke rope så høyt om det da Bare hviske….
SĂĄ hvisker hun ut i luften: det er snart nyttĂĄr!
Â
Â
Et vindkast får henne tilbake til virkeligheten, og hun løper hjem Brrrrr plutselig var det kaldere i luften, og vinden økte på Blir det vinter igjen nå, skal tro? For var det ikke snakket om at det skulle komme snø inn i det nye året?
Pinni kryper sammen i gyngestolen sin og hører på været utenfor Det er så godt og varmt under pleddet, og hun sovner
Rakettene fyker rundt henne, og sinte stemmer roper: slutt med dette fyrverkeriet!
Pinni våkner brått Huff for en drøm hun hadde
Det banker på døren, og det var det Pinni hadde våknet av
Det er en nabo som stikker innom for å se til at alt er bra, i og med vinden hadde tatt tak litt, og en bøtte hadde føket med vinden, og hang og dinglet i et tre like ved Kanskje det var det Pinni hadde hørt i drømmen sin, da rakettene smalt…..
De snakker sammen over en god kopp te, og Pinni forteller om den sinte eller triste naboen fra lenger oppe ved elven, som hun hadde truffet pĂĄ tidligere
De blir enige om at nyttåret skal feires på toppen som i fjor De skal se etter og hjelpe, om det er noen som trenger hjelp denne kvelden og natta Snakke med alle naboene skal de også De skal passe på der de bor i allefall, så alle der har det bra Så mye mer kan de ikke gjøre – men sammen er de mange – og kan klare å hjelpe om noen trenger det
Ta vare på hverandre er det viktigste, og gode naboer er godt å ha – og en kopp te og prat gir trygghet for godt naboskap langs stien
Pinni tenker uansett på alle de som gruer seg til denne dagen hun har gledet seg til så lenge nå Tenk at denne feiringen kan være så vond for så mange Både dette med raketter og mye annet Pinni har mye å tenke på plutselig
“det går nok bra, hvisker hun stille ut i luften”
Det er fortsatt kaldt ute – og neste dag, som avtalt, er det tid for kos rundt bålet De har bestemt hvor bålplassen skal være, og alle har med noe Noen har med en vedkubbe, noen pølser og andre igjen noe varmt å drikke og kanskje noe annet godt å spise Det er høg faktor av glede i gjengen, og Pinni er bedre etter gårsdagens knall og fall på isen, selv om hun er både gul og blå blitt, på bakenden Jaja,,, det var ikke værre enn som så – og om det er vondt å sitte for lenge, er det bare å reise seg opp å trippe litt rundt
Det er godt å sitte slik ved vannet og elva – da er det enkelt å slukke bålet når alle er ferdige og vil dra hver til sitt
Det er mildere ute og Pinni Konglefrø og de andre er glade det blei båltur denne dagen, mens det ennå var snø og kaldt ute Maten smaker på en måte bedre ute i naturen, og sammen med gode venner, er de enige om De synger og traller litt, og praten går livlig for seg
Og når noen serverer varm gløgg mot slutten, der bålet har begynt å svinne hen, er lykken liksom total, føler de En vennegjeng og gode naboer, fra selveste Rotarystien, sitter i stillhet og nyter
Slike dager, vinter og kulde, legger seg varmt rundt hjertet Alt det gøye som finnes å gjøre ute, alene eller sammen med de andre ved Rotarystien Pinni er takknemlig fra topp til tå Og nå nærmer det seg med stormskritt, selveste jula
Og den kvelden, på veien hjemover, etter bålbrenning, servering av gløgg, og slikt, var det ennå kaldt og fint, og noen hadde hengt lys i ei gran like ved De stod lenge og beundret det vakre Så flott liksom, dette med lys i mørketiden Alle gikk hvert til sitt den kvelden, med glede i kroppen, og forventning om det som var i vente
Â
Vinteren som var så vakker, varte ikke mange dagene, før regn og vind med storm i kasta, kom og dro alt det hvite fra bakken Greit innevèr for sysler som litt vasking og pynting og baking Noe lite baking må det jo bli frem mot jul Og det er jo så koselig å ha det rent også Så er det gjort liksom, tenker Pinni med seg selv
Det banker lett på døren, og ute i regnet står en nabo, som er ganske så ny i nabolaget Om det var mulig å få en liten prat? Ja selvfølgelig, kom inn, sier Pinni lett forfjamset Beklager seg litt over at det er rotete på grunn av julebakst og slikt Nei, sier vedkommende, her dufter det grønsåpe og nydelig julelukt Åh så godt å komme inn i varmen
De setter seg i godstolene, og Pinni serverer av julebaksten, og en kopp kaffe Vedkommende sier at det er litt tungt for tiden Alle ser så glade ut Vedkommende var ikke og brant bål her om dagen, for følte ikke gleden for det, som de andre Det er bare noe tungt som faller over, sier vedkommende, i denne tiden av året Og gleden ligger ikke der, og vil ikke dempe den fra alle de andre som gleder seg så voldsomt Pinni får høre en historie fra vedkommende, som gjør veldig inntrykk En historie om å miste noen så nært så nært, og bli såret på det mest brutale, akkurat i denne tiden av året Tårene triller og kaffe blir kald Så Pinni koker likesågodt ny kaffe
Naboen trengte å lette sitt hjerte, og følte at Pinni hadde tatt så godt imot, at det var en selvfølge å banke på hennes dør Dette setter Pinni pris på – og det som er fortalt blir innenfor husets fire vegger
Etter en stund med prat, kaffe og nybakte julekaker, takker vedkommende for seg, og en stor varm klem er på plass før døren går igjen Pinni får mye å tenke på Dette at noen har det så vondt, det har hun ikke tenkt på, i all lykken med de andre rundt Og hun sitter lenge og bare ser ut i luften Takknemligheten er større plutselig – og hun føler seg rikere Fellesskapet blir sterkere og sterkere rundt henne
Pinni sovner fra alt der og da…. Våkner senere, og en tåre renner ned fra kinnet Har hun drømt alt Ser seg rundt, der vaskebøtta står midt på gulvet, og to kaffekopper og julekaker står på bordet Nei, det var visst ingen drøm – og tenk så tungt hun har sovet
Hun ser ut vinduet – og der, på stien, like ved, henger et hjerte og vinker mot henne, i vinden
Vinteren er ikke så dum den, tenker Pinni Konglefrø, for seg selv. Det er kaldt ute, og minusgradene har krøpet på. Snøen har dalet ned i bøtter og spann siste dagene. Skiføre! Men Pinni har ikke gått på ski så mye, så det er bare med tanken. Hun rister på hodet og smiler for seg selv, i det hun uten forvarsel henger i luften, og nesten mister pusten i fallet ned på bakken igjen…. is under føttene hjeeeeeelp Pinni ligger rett ut i den dype snøen, og kommer seg ingen vei
Hjeeeelp roper hun igjen Det er helt stille Det er da rart, tenker hun med seg selv, hvor stille det var rundt henne Det er visst ingen som er oppe så tidlig som Pinni Konglefrø
Hun ligger der og ser opp mot himmelen Løfter først på en fot, så den andre, ene hånden også den andre Ingen brudd heldigvis Lettere fortumlet setter hun seg sakte opp Føler seg lettere mørbanket etter fallet Takk og lov for at ikke noe er hardt skadet Det er ikke noe ønske om slikt denne tiden her, frem mot juletider
Nei, hun reiser seg opp og rister av snøen Ser seg rundt i stillheten og vinterlandskapet Det første sjokket etter fallet har sluppet taket og hun kan slappe av og nyte utsikten Dette er vakkert
Nei, nĂĄ vil jeg rett og slett inn i hulen min, og varme en stor kopp med kakao Det fortjener jeg nĂĄ, tenker hun med seg selv, og halter sakte mot hjemmet sitt Hun skulle egentlig gĂĄ en liten tur denne tidlige morgen, men nĂĄ dropper hun den Det vart nok tur dette, tenker hun med seg selv, og kommer seg inn i varmen
Det dufter godt av nykokt kakao, og hun sitter og ser ut Kanskje burde broddene vært fremme nå Hun har broddene liggende i en kiste med vinterlige klær og slikt – men der gjør de ingen nytte for seg Ja, hun får finne de frem senere Nå er det nok å bare sitte der å kjenne varmen bre seg i kroppen Hun fikk vondt både her og der, nå når hun har fått satt seg til rette i godstolen Skikkelig som hun slo seg på bakenden Huff ja… når enden er god så er allting godt…. Så sovner Pinni
Hun drømmer visst at hun er ute og aker ned en stor bakke, som aldri tar slutt Hun aker og aker i en voldsom fart, og tilskuere står på siden og roper og vinker Pinni klarer ikke stoppe, og det går fortere og fortere, og tilskuerne er plutselig vekk Hun roper etter hjelp Så våkner hun… hun hører roping utenfor huset
Pinni våkner av hoiing og roping og latter Hvor er jeg og hva har skjedd tenker hun med seg selv Fortumlet ser Pinni seg rundt, og oppdager at hun sitter i godstolen sin Kakaoen står der, kald nå – for hun rakk ikke drikke alt, før hun rett og slett sovnet fra den
Heldigvis var det bare en drøm, da hun får summet seg litt, og kommer på det med aking ned stor bakke
Ute har dagen seget pĂĄ, og hele Rotary-gjengen er ute og nyter vinteren som har kommet dit Sola er pĂĄ vei ned, og det er kaldt Pinni kjenner det pĂĄ hele kroppen, at det bĂĄde er kaldt, og at hun har hatt et kraftig fall pĂĄ glatta Hun titter ut vinduet og ser sola som sakte klatrer nedover pĂĄ den vakre himmelen
Det er vinter igjen, kan hun bekrefte for seg selv Kaldt og vakkert Barn og voksne er ute og leker Pinni orker ikke det i dag Det er godt å være i fred med seg selv av og til
Det banker på døren Pinni! Er du der? Hvor har du vært i dag? Tusen spørsmål… Pinni forteller hva som har skjedd og at hun rett og slett bare har sovet seg gjennom dagen Store øyne ser tilbake på henne, og hun får en god og kald klem fra naboen Det er godt å vite at uansett, så er det noen som ser etter en At noen bryr seg De har en avtale i nabolaget, at noen skal banke på døra, om det er stilt alt for lenge… Og nå synes mange det hadde vært stilt alt alt for lenge hos Pinni Konglefrø
En god dags kvild har gjort godt, selv om hun føler seg mørbanket Og Pinni lover at neste dag skal hun være med ut, for da skal de brenne bål
Pinni Konglefrø er ute og rusler for seg selv Tankene fyker fra det ene til det andre Det nærmer seg vinter, er en tanke Heldigvis er hulen varm og god – for i hulen har hun vært en vinter før Og mye bær har blitt sanket!
I egne tanker stĂĄr hun plutselig ansikt til ansikt med to andre som er ute pĂĄ tur
Hei! To fremmede pĂĄ farten, sier Pinni, forsiktig
Ja, og du er en fremmed pĂĄ farten, sier de to
De ser pĂĄ hverandre
Jeg bor her langs stien, sier Pinni Konglefrø
Åh gjør du, sier de to andre i kor
Det er så fint her, og vi har ikke gått så mye på disse kanter av elva, før Vi er på let etter et sted å bo… vi har mistet huset vårt, og er usikre på hva vi skal gjøre
De forteller at de bodde på andre siden av elva, og trivdes så godt, men da det var så stor elv for en tid tilbake, mistet de alt De har bodd hos venner og kjente der, men nå føler de at de ikke kan det lenger, og det nærmer seg vinter
Kanskje det er noe pĂĄ disse kanter, lurer de pĂĄ, og sier det litt slik stille
Pinni kommer pĂĄ at hun falt over en hule for litt siden, og nevner denne for de De kunne ta en titt pĂĄ den, om de ville, og Pinni kunne vise veien dit
De blir superglade
Ă…h for en flaks at vi traff deg i dag, sier de to, og hopper opp og ned av glede og spenning
Kan vi se pĂĄ den med en gang?
Og det gjorde de Og, vet du hva? De to flyttet inn der og da
SĂĄ nĂĄ er de ennĂĄ flere ved rotarystien En hel liten landsby har det blitt
