Pinni strekker på seg, og kjenner noe som kiler mot nesa
Det er lille pus Nøste,  som ligger tett opp til ansiktet hennes
Det har blitt sånn – at Nøste kommer og legger seg ved enden på senga – men har ålet seg oppover mot hodet gjennom natta
Kalde netter og kalde dager
Januar er ferdig og februar godt i gang
Uten så mye som en snøfille
Pinni stryker over hodet til lille Nøste,
og tenker tilbake på den dagen Nøste forsvant, og blei funnet igjen i en sko utenfor huset til en nabo
Lille Nøste…..
De ligger slik en god stund, og bare nyter stillheten og varmen,
før Pinni sakte men sikkert kommer seg ut av sengen,
og Nøste strekker seg og lukker øynene

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er fint nå, disse dagene, uten snø
Sola varmer, og isen som ligger over alt, smelter litt etter litt
Men, det er bare februar ennå – og mye kan skje
Det er fortsatt vinter
Bare å nyte dagene

En kopp te – gyngestolen og sola som gløtter inn vinduet
Dagene er slik
Livet er slik
Pinni lukker øynene
Hun er så takknemlig for lille Nøste som har kommet inn i livet hennes der ved Rotarystien
Og hun tenker på alle som har kommet inn i livet hennes, rundt henne
Nabolaget
De passer på hverandre

Også er det noe annet som har skjedd også
Pinni har funnet seg en ny venn
En venn som betyr litt mer, har hun forstått
Hjertet banker litt ekstra når de går tur sammen
For de har gått noen turer sammen nå – tilfeldig på en måte
Og det var han som hjalp henne med kransen før jul
Så har vennskapet vokst sterkere og følelser har seget på
Pinni rister litt på hodet og smiler

Følelser – hun trodde ikke hun hadde det i seg lenger, å kunne føle slik for noen
At hun var for “gammel” til å finne en å bli glad i som mer en kjæreste,
enn bare vennskap
Vennskapet har vokst, og det har følelsene også
Pinni nynner for seg selv
Nøste kommer plutselig hoppende opp i fanget hennes og krøller seg sammen
Lille pus, så varm og god og tillitsfull
Pinni er glad og takknemlig
Det er så mye som faller på plass for tiden
Hun lurer litt på hva de andre i nabolaget sier, når de finner ut at vennskapet har utviklet seg til noe mer
Men foreløpig holder de det hemmelig

Pinni gjør seg klar, og det banker på døra
Nøste titter frem fra gyngestolen, men ligger rolig og studerer det som skjer i rommet
Nøste ser ut til å kjenne bankingen på døra
Det er den nye vennen til Pinni som står der
De skal gå tur sammen, og Pinni gjør seg klar
Snur seg mot Nøste og forsikrer seg om at pusen ligger rolig i gyngestolen, før hun går ut
Du må passe på huset mitt du nå, Nøste, sier Pinni, og lukker døren bak seg

Det er litt mildere ut nå, men de er godt kledde for tur
Det er stille i nabolaget,
men,
har en øyne i nakken,
kan en se at gardiner vibrerer rundt omkring, og potteplanter blir flyttet på
Nysgjerrige blikk følger med
Pinni legger ikke merke til noe
Hun er lykkelig – og praten de to imellom går lett
De går en fast runde ved elva – nyter stillheten, latteren og den gode energien
De vet det begge – at det er noe ekstra imellom dem, men de har ikke snakket noe om det
De bare lar det skje, det som vil skje

De gir hverandre en forsiktig klem og sier takk for turen
Pinni går inn til seg selv, og hun har ikke før fått av seg yttertøyet, før det banker på døra
Nøste spisser ørene
Det er en nabo som vil inn en tur, og ta en kopp te om det passer
Og det gjør det – og Pinni setter over vann og lager til honning-te til de to
Det er godt med vennskap – og det er koselig å sitte å småprate over en kopp te
Naboen kremter  – og tar sats –
“har du funnet deg kjæreste, Pinni?”
Pinni får teen i vrangstrupa og hoster fælt
Hjerter raser avsted og hun mister fatningen et lite øyeblikk
Hva er det du sier?
Pinni gisper etter luft
Kjæreste?!
Neeeiii  hvordan kan du tro noe slikt
Naboen smiler litt og sier ikke noe mer
Det går litt rykter, sier naboen til slutt….
Rykter?!
Ja…. du og den naboen går jo så ofte tur sammen
Vi har da øyne å se med, Pinnii!

Pinni forstår at de kanskje lurer
Men vi er ikke kjærester, påpeker hun
Vi er gode venner, og hun smiler lurt til naboen
Hvem vet… kanskje en dag, men ikke nå
Så får nabolaget tro det dere vil, men kjærester er vi ikke
Nei, ok sier naboen og smiler –
det er veldig koselig uansett
Og det er ikke noe rart om dere blir kjærester – for dere passer så godt sammen
Dette varmer hjertet til Pinni
Og når naboen takker for seg – sier Pinni bare,
at  ryktene får gå sin gang – og hun forstår at husene har øyne og ører
Vi er der vi er, og tar det som det kommer
Vennskap er så viktig

Pinni lukker døren bak naboen og puster ut
Herlighet!
Alle snakker om det
Og hun har ikke lagt merke til det
Hjertet banker
Hun må gå over til “vennen” og fortelle hva som har vært snakket om i dag
Tar på seg ytterklær igjen, og strener avgårde
Nøste ligger i gyngestolen og vasker seg, og har det som plommen i egget
Bak gardinene er det øyne som følger med, når Pinni går av sted

Oj!
En kule ruller avgårde, og hvem andre enn lille Nøste er det som leker
Pinni rister på hodet og smiler – men tar forsiktig opp kula
Det er tid for å rydde bort all julepynt
Jula er over og det nye året har entret også i Pinni sin lille hule
Kulene kan lett knuses – så det er best å pakke de med en gang
Lille Nøste får et garnnøste å leke med – men synes det er mer interessant å følge med hva Pinni styrer med
Nøste hopper og spretter og de små klørne fester seg i klærne til Pinni
“Nå må du ta det litt rolig her”, sier Pinni med litt streng stemme
Nøste rygger bakover og gjemmer seg under gyngestolen
Men ikke lenge ligger Nøste der, for halen virrer fra side til side og jaktinstinktet er på plass
Alt som beveger seg, er noe å jakte på,
og brått er Nøste i løse luften, og prøver fange noe pynt som Pinni har tatt ned fra vinduet
Jaja, sånn er det med katt, tenker Pinni for seg selv
Morro og mye selskap er det uansett
Og snart kan lille Nøste prøve seg ute – men ikke akkurat nå i den værste kulda
Pinni skal vente til snøen smelter, og da er det tid for Nøste å bli kjent med nabolaget

Sånn,,,, der er kransen nede fra døra inn til hula, og alt er lagt i en liten kasse som plasseres i skap
Jula er ferdig, og det nye året er godt i gang

Pinni setter seg i gyngestolen med Nøste på fanget
Tenk så fort alt har gått… Pinni smiler for seg selv, mest av takknemlighet
At lille Nøste kom til hennes hule, er det beste som har skjedd på lenge, er Pinni enig med seg selv om

Det er kaldt for tiden
Mange minusgrader og is over alt
Lett snø har det kommet også – lett fordi det er så kaldt ute
Men uansett – snøen som daler ned – legger seg på bakken og det blir litt lunere rundt omkring

Det banker på døra til Pinni, og lille Nøste hopper høyt i fanget til Pinni
Pinni lar Nøste ligge i gyngestolen og går og åpner opp
Ute står en nabo og hutrer og fryser
“du har ikke noe god urtete å låne bort”
Det er det naboen lurer på
Naboen er syk av influensa og har gått tom for urtete – og vet at Pinni bruker ha en så god en som varmer i bringa
Joda, sier Pinni – bare et øyeblikk – så skal jeg hente til deg
Naboen får urteteen og takker og bukker – og Pinni ønsker god bedring og lukker døren
Setter seg i gyngestolen igjen, og tenker med seg selv at denne influensaen håper hun at går henne hus forbi

Etter en stund føler hun det er noe som mangler, men hva….
Helt til hun forskrekket fyker opp av gyngestolen
NØSTE!
Nøøøøøste – hvor er du?!
Ingen Nøste noen steder
Nøøøøøste   pus pus pus nå må du komme frem da…..
Ingen reaksjon
Åh nei!
Kanskje Nøste har sneket seg ut mens naboen stod i døra og venta
Pinni skynder seg på med klærne og fyker ut døra
Nøøøøøste roper hun av full hals
Nøøøøøste nå må du komme da pusen min
Hvor er du?!

Hva er det som er på ferde, lurer noen på – og Pinni forklarer at lille Nøste mest sannsynlig har kommet seg ut, og er for liten til å klare seg alene i kulden
Nøste har jo ikke vært ut for døren her ennå – og er ikke kjent med lukter

Pinni løper mot naboen som nettopp var hos henne, og løper seg rett på en rød sko som ligger utenfor døren til naboen
Og der ligger lille Nøste og titter opp på Pinni
Nøste!
Der er du lille gullet mitt!
Pinni får tårer i øynene og løfter forsiktig opp lille Nøste
Åh så kald du er
Nå skal vi hjem igjen, inn i varmen og kose oss
Du skal ikke ut før til våren, lille venn – det er helt sikkert – sier Pinni ned i pelsen til Nøste

Nøste forstår ingenting – bare ligger der og nyter varmen fra hendene til Pinni
Et lite eventyr – men du verden så kaldt det var der ute i alt det hvite….
Nøste sovner  i fanget til Pinni – der de sitter i gyngestolen
Pinni med en kopp te –
og et pledd godt rundt lille pus

Pinni strekker seg ut i sin fulle lille lengde, og noe kiler henne på nesa
Det er lille Nøste som også strekker seg – og halen kiler Pinni i ansiktet
De har visst sovet lenge begge
Det er godt å kjenne varmen fra lille Nøste
Pinni kunne ikke si nei når Nøste til stadighet hoppet opp i sengen hennes, i løpet av nettene som har gått
Hun har rett og slett ikke hatt hjerte til å jage eller være streng med Nøste på akkurat det.
Så de ligger der i sengen begge, og det er så godt å lytte til den jevne malingen til lille Nøste
De har det fint sammen de to
Kommet inn i en rytme på en måte
Nøste har ennå ikke vært ute – da hun var så liten da hun først kom til Pinni, og nå har det jo blitt vinter, så da venter Pinni bare til våren, med å forsiktig tilvenne Nøste med naturen rundt
Nøste har jo kassen med sand i – og det fungerer jo helt fint
Bare Pinni er forsiktig så ikke Nøste smetter ut når hun går på sine daglige turer

En god start på dagen med en kopp te, en stund i gyngestolen, nyte stillheten som er, også ta en tur ut
Det er vinter, og mye klær må på for å ikke bli kald
Pinni tenker tilbake på desember året før, med nye naboer, samling rundt bålet og julebakst
Hvor fort tiden egentlig har gått – og nå er det den tiden igjen
Jaja…. Pinni skal ikke vaske i dag, nei, for nå skal hun ut å nyte litt dagslyset
På med lue, skjerf og votter – og tykke lester og vintersko
Ja, her skal det ikke fryses!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå må du være her og passe huset vårt, lille Nøste
Ikke tulle rundt og rote til, men bare ligge i vinduet å følge med, kanskje
For Nøste liker å ligge i vinduskarmen og se på alt som beveger seg ute
Av og til høres det nesten ut som lille Nøste ligger og prater med seg selv
Pinni smiler, tar et siste blikk mot Nøste, og rusler ut i desember-dagen

Der ute er det mange som allerede er i full sving
Kranser henges opp på dører og lyslenker ordnes
Pinni har en dørkrans liggende, som en nabo skal hjelpe henne med, og hun har ikke før tenkte tanken,
så kommer naboen hennes vei
Hei hei – er det på tide å sette opp kransen nå, Pinni?
Har du tid da, lurer Pinni på – og det har naboen –
så sammen klarer de å henge opp kransen på døra –
med en ny krok skrudd fast – og godt henge av ståltrå,
bak på kransen
Denne henger trygt gjennom desember, er de enige om
Vakkert blei det også

En grønn krans med rødt og gull i seg
Ja, for de hadde juleverksted for litt siden – og hjalp hverandre med litt juleforberedelser og julepynt
Krans har Pinni ønsket seg –
og nå har hun fått laget den helt selv, nesten,
bare med litt støtte og hjelp fra de som kan det bedre enn henne
Pinni ser stolt på døren – og takker naboen for hjelpen
Har du lyst å rusle en tur sammen med meg, spør Pinni –
og naboen takker med glede ja, og de går en runde der på Rotarystien,
og nyter desemberdagen

Da Pinni kommer hjem fra turen sin, ser hun raskt at noe er på ferde
Det ligger garnnøster over alt
Ja, for Pinni har lært seg å strikke – og holder på med en gave til en nabo for øyeblikket
Strikk som skal bli til et skjerf, hadde Pinni tenkt
Og nå, nå er det garn rundt om i hele hulen
Rundt alle stolben og opp og ned fra gyngestolen,
og endatil rundt og opp i sengen
Og hvem ellers ligger på lur under dyna i senga, enn lille rampe-Nøste
Pinni må le litt
Sånn er det når hun ikke kan lære rutinen med å gjemme unna slike fristende saker som små garnnøster som ruller rundt
Nøste er tilgitt selv om det blei en del arbeid med å “nøste” sammen garnet igjen
Så var det gjort og Pinni kan sette seg i gyngestolen med Nøste på fanget
Pinni sukker litt
Det er desember og jula nærmer seg
Det som er fint denne jula, er jo at hun har selskap av Nøste
Og at hun har fått opp krans på døra
Jula kan bare komme, Pinni og Nøste er klar

Pinni sitter i gyngestolen sin, nyter en god kopp te, og ser på “Nøste” som spiser litt mat
For et lite under den er,
den katten

Sommertiden er over og mørket kommer snikende på,
tidligere enn før
Pinni smiler for seg selv
Tenk som ting forandrer seg
Nå er hun ikke alene i det lille huset sitt ved Rotarystien lenger
Det er hun og “Nøste” nå, og det går over all forventning

Det å ha sandkasse til pusen, fungerer veldig bra, og det er bare å rense sanden før den begynner lukte, så merkes den ikke en gang
Bagateller, tenker hun for seg selv
Det har kanskje vært noen situasjoner der Nøste har vært både høyt og lavt – i gardiner og diverse – men heldigvis har ikke noe blitt ødelagt
Litt slitasje må medregnes når det kommer dyr i hus
Men, Pinni har et klorestativ som er veldig populert – og det har nå Nøste begynt å se nermere på

En leken katt som elsker å leke med garn-nøster og alt som triller eller henger rundt omkring
Det har vært litt rot i strikkekurven til Pinni, til tider – så der har hun måtte legge noe over – så ikke garnet skulle gå i sikksakk rundt hele huset

Og sånn går nå dagene der i huset

Det regner og regner og regner og regner
Mye regn har det vært – og kanskje vil november komme med litt bedre og tørrere dager
Pinni strekker seg i gyngestolen
Teen har blitt kald – og hun setter fra seg koppen
Nei, en tur ut må det bli
Men lillepus må være inne enda en liten stund – for å venne seg til huset og føle seg hjemme og trygg, så Pinni må være veldig forsiktig når hun går ut av døren, så ikke Nøste bare piler av sted ut

Pinni har på regnklær på turen ute, og det er kaldt og rått nå i slutten av oktober
Tenk på det da, at oktober har suset av gårde – nesten uten at hun har merket det
Regnfulle dager har gjort sitt – og det har vært mindre turer ute – også fordi lille Nøste har kommet inn i livet hennes – og hun har vært redd for at Nøste skulle stikke ut døra.
Pinni smiler for seg selv og går seg nesten rett på et tre, på stien
Å gå i motvind og med litt regn piskende, gjør at man går litt fremoverlent – og hun må le
Var det noen som så det skal tro?
Tenk å gå seg på et tre da gitt, og hun rister på hodet, snur og rusler hjemover
Ingen,
har hun truffet på turen sin i dag
Ingen har vært ute samtidig med henne, så ingen å slå av en prat med
Pinni tenker at hun kanskje senere skal stikke innom naboen som kom med lille Nøste,
men hun får se

Når Pinni kommer hjem igjen etter turen, merker hun at det er noe rart liksom
Nøste er ikke å se, og det som er å se, er at koppen med te ligger på gulvet – knust
Hmmm her har det vært noen på ferde, sier Pinni høyt inn i rommet
Kikker seg rundt for å se om hun får et glimt av røveren
Under sofaen, kan hun skimte en liten hale, og hun nærmer seg forsiktig

Psssss pssss pssss  komme da pusen
Hvor er du Nøste mitt?
Komme ut da lille vennen

Halen begynner sakte å gå fra side til side, og sakte men sikkert kommer Nøste krabbende ut
Pinni ser at Nøste føler seg skyldig, på en måte
Hun tar Nøste i fanget, setter seg i gyngestolen og stryker den over hode og rygg

Det er slikt som skjer vet du, Nøste mitt….. Det går bra
En kopp fra eller til, det går fint det

Den gode “malingen” fra hele pusen, kjennes i hånden og fanget – og det gir trygghetsfølelse for de begge
De har tillit til hverandre, og Pinni er takknemlig
Det lille hjertet strekker seg ut i fanget og ser opp på Pinni
En liten kattepote strekker seg oppover og stryker lett
Ååååå Pinni blir helt rørt
Du og jeg, lille Nøste

Åh det er så mye støv, sier Pinni til seg selv
Hvor kommer det fra alt sammen
Sukk….
Det har regnet og regnet og regnet i bøtter og spann, og mye av september har vært veldig fuktig
Noen varme dager innimellom har det vært, men regnet har vært fremtredende
Pinni ville vaske litt,  denne dagen
Sola var innom, og dagen så lys ut, og da måtte tepper ut til lufting
ojojoj så mye støv det var
Jaja  nå fikk de i alle fall lufte seg litt,ulldottene,  sukker Pinni for seg selv
Ser bort på gyngestolen og er nesten på nippet til å jumpe rett ned i den, men tar seg i det
Nei, nå må hun vaske ferdig før hun setter seg
Om ikke, ja da vet hun hva som skjer, hun sovner

Pinni traller for seg selv
Hun har laget mange sanger, og den siste hun laget, var til
Trollbarna-familien
nede ved sjøen
En dag skal hun gi sangen til familien – så kan de ha den og bruke den om de vil

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Pinni bruker støvkost over alt – og mye spindel har samlet seg gjennom sommeren
Åh så deilig det er med slike dager, da energien kommer sigende og ting blir gjort
Hun traller videre, og hører ikke med en gang at noen banker på
Åh kom inn, roper Pinni, men se opp for rotet, jeg vasker
Unnskyld om jeg forstyrrer, sier en nabo
Det er så fint ute, og vi sitter og tar en kopp kaffe, og lurte på om du ville slå lag
Ja, klart jeg vil, svarer Pinni, om du gir meg noen minutt, så kommer jeg
Pinni skynder seg med støvkosten og gjør seg ferdig med den, også tar hun frem en kake hun har stående,
koker seg litt vann,
og tar med kake og te ut til de andre
Så koselig da – der mange sitter rundt bordet ved uteplassen i nabolaget
Og de roper opp når Pinni kommer med kake
Åh så herlig
Eplekake endatil
Mmmmm dette var godt
Skravla går og de nyter soldagen i slutten av september
Latteren høres nok langt nedover rotarystien, og jammen meg kom det ikke flere sigende til
Nysgjerrige som de var over levenet rundt bordet
Det er dette som er godt naboskap, er de alle enige om
Alle er hjertelig velkomne
Endatil noen turgåere som ikke var så kjente, måtte stikke nesen frem,
for å se hva som skjedde

Pinni kjenner en dråpe på nesa – og roper ut til de andre, at nå begynner det å regne igjen
Pinni må redde alt som henger ute til lufting og reiser seg opp så fort at koppen med te velter
Heldigvis går det bra, det var tomt i koppen
Pinni løper og får hentet inn teppper og slikt, som har fått god lufting – og rekker inn akkurat i det det bare renner ned utenfor
Pinni titter ut – og ser bare føtter som løper i alle retninger
Jaja – det var jo koselig med et avbrekk i støv-tørkingen – og hun ble jo ferdig

Gyngestolen står der,
og det er ikke vanskelig å velge den, når Pinni bare føler for å roe seg ned litt, etter løpingen
Sukk,
åh så godt,
og hun legger seg bak i stolen og gynger sakte
Og selvfølgelig sovner Pinni i godstolen sin

Oktober har banket på døren, og andre har banket på døren
Her om dagen, kom en nabo trippende, med noe i kurven sin
Hun hvisket så stille, hysj hysj – kan jeg komme inn….
Ja selvfølgelig, svarer Pinni, og slipper naboen inn
Noen rare lyder kommer fra kurven, og plutselig stikker en liten snute opp fra duken som er dekket over
Snuten til en bitte liten kattepuse
Åhhh har du sett, sier Pinni, og klapper seg på knærne
Ja, har du sett, sier naboen med et smil
Er den ikke fin vel
De står der og beundrer det lille nøstet
Er det din pus, spør Pinni
Ja, det er kattemoren hos oss som fikk kattunger – og dette er den som overlevde
Vi kan ikke ha flere katter, og lurte på om du ville ha denne skjønne lille
Pinni blir helt paff
Hun, en kattunge…. men i alle dager
Skal hun det da
Det er jo selskap i de, det vet Pinni, for hun har jo besøkt naboen så mange ganger –
og katten der har vært inne hver gang Pinni har stukket innom

Men, hva skal en slik liten pus ha til mat da
Helst vann i skåla og noe kattemat for kattunger – du kan få fra meg, sier naboen, kattemat, for det har vi rikelig av
Og ellers kan de spise litt av hvert – som fisk og skiver med leverpostei og slikt

Pinni sitter og tenker, ser på det lille nøstet, og sier bare plutselig, ja jeg vil ta vare på den,
her skal den få et godt hjem

En stund senere er pusen kommet til rett i sitt nye hjem, med mat i skåla og vann i skåla
Ei kasse med kattesand har også kommet til –
for det har pusen allerede lært seg, å gjøre fra seg i kattesanden

Hvordan skal dette gå, tenker Pinni, setter seg i gyngestolen, med pusen i fanget og sovner
De sover godt begge, og Pinni våkner av noe varmt i fanget sitt
Hun titter ned på det lille nøstet, og tenker med seg selv;
du skal bare hete “nøste” du
Velkommen hit, lille Nøste

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trallallallalalalei

Pinni Konglefrø lager ny sang:

Trolleri trollera…..

Nede ved sjøen langs bølgeskvulp og båthus
bor en familie, som har tatt oss alle med storm
Det er Trollbarna det er snakk om, trolleri trollera
Denne familien er bare så kjekk og grei
Trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei

De heter Trollbarna – fordi de en gang var barn av troll
Det er det de sier, når de forteller sin historie
At de har vært trollete kan så være,
men varmere trollbarn skal en lete lenge etter
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

På oppdagelse og sommer-utflukt –
ned til sjøen vi hadde planlagt
Og blant tang og tare, og bølgeskvulp,
med store smil og “hei hvem er dere”
blei vi møtt av Trollbarn-familiens nysgjerrige blikk
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

De har blitt våre gode venner,
trolleri trollera
Langs elvens bredder har de ennå ikke vært
men de er hjertelig velkommen, det er sikkert og det er visst
Vi er som en stor familie,  vi er enige om akkurat det
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

~¨~¨~¨~¨~¨~¨~

Sangen kom til etter siste besøket ved stranda sammen med gode naboer og Trollbarn-familien

Pinni smaker på ordene i sangen, mens hun gynger sakte i gyngestolen
Det må bli en melodi til den etter hvert…
Først må teksten og orda stemme over ens, og hun nikker enig med seg selv

September har seget på
Og med september kom flere varme sommerdager
Det er litt rart det, når sommeren kommer i september
Så sent på året
Men det er godt også – for da blir høsten og vinteren litt kortere
Ja, det blir slik, kortere, tenker hun videre og sovner der hun sitter og gynger
trolleri trollera hoppsan hei…..

Pinni våkner med et rykk
Nei, her kan hun da ikke ligge – å sove bort dagen slik
Hun stavrer seg ut av gyngestolen og setter på vann til en kopp te
Ikke har Pinni spist frukost en gang, og klokka er snart midt på dagen
Jaja, det er vel lov av og til, og bare gjøre “ingenting”, tenker Pinni med seg selv
Hun har da kommet på en ny sang – det er ikke lite det
Artig om den kan være noe å fremføre for de nye vennene ved en anledning – kanskje til neste sommer – tenker Pinni
Ja, det må bli slik
Hun sukker litt og rører rundt i teen
Tar litt honning i den, og setter seg rett og slett i gyngestolen igjen
Hun varmer et rundstykke i ovnen
Etter en stund kvepper Pinni til – hun har rett og slett duppet av igjen, og kjenner matlukt
Åh hjelpe meg, det er rundstykket mitt!
Pinni jumper ut av gyngestolen og strener mot ovnen – og det gode rundstykket står der og skinner svart i mot henne
Åh nei – roper Pinni
Men lykka var at hun oppdaget det i tide
Tenk om hun ikke hadde våknet igjen da

Dette forstår hun mindre av – for hva er det – er det høstslapphet som har seget over henne
Sovner i tide og utide
Kanskje hun ikke må sette seg i den gode gyngestolen hele tiden –
hehehe for hun gynges rett og slett litt i søvn kanskje, tenker Pinni og rister litt på hodet
Jaja et nytt rundstykke får prøve seg – og nå sitter hun klar ved kjøkkenbordet og venter
En ny kopp te har kommet til, og rundstykket blir akkurat som det skal være,
og med litt smør og syltetøy på – av det hjemmelagede blåbersøyltetøyet – så nyter Pinni frukosten
Ah – nå er hun klar for resten av dagen.

Dette med å tenke tilbake
Og hun kommer stadig tilbake til båtferden de hadde – hun og vennene hun blei kjent med langs med, for lenge siden nå
Vennene som hun til dags dato har, og kan besøke når som helst, i nærheten

Hun tenker på ideen de hadde med å reise ned elva med båten, ut på det store havet, og hjelpe der det trengtes
Og at det ikke gikk så bra – fordi båten forliste med mannskapet – men heldigvis – alle klarte seg

Men dette med å hjelpe
Pinni tygger på tankene som svirrer i hodet
De hjelper hverandre de som bor her ved elva
Det er bare så fantastisk, dette samholdet de har
Og når nye kommer til, gjør de alt de kan for at de skal finne et egnet sted, som er trygt
De ønsker alle velkomne, som trenger det

De som blei igjen da “den store reisen” startet – passet på langs stien,
og hjalp de som trengte det, da også,
og ønsket Pinni og venner velkommen hjem,
da de trengte det, etter forliset og tiden som hadde gått siden da
Tenk å ha slike venner!

Det å hjelpe gir en så god følelse
Og det å hilse på alle Pinni møter, er bare blitt naturlig
Et hei eller et smil eller et nikk
Slik du viser at du har sett vedkommende
De fleste hilser tilbake
Noen mener kanskje at det ikke er “vanlig” å hilse på fremmede – men det er jo egentlig litt fint, tenker Pinni Konglefrø, å hilse – og kanskje de kommer i prat
Det har jo skjedd opp til flere ganger

Pinni glemmer helt at hun har laget seg en kopp te – og setter seg opp i gyngestolen, og smaker på en lunken men god te
Gyngestolen er gull verdt, og det er alltid der Pinni finner roen, og som oftest faller i søvn

Men nå er dagen i startgropa
Gradestokken har falt betraktelig, etter hetebølga som var her i sommer, og høsten har tatt en liten bit inn på teppet
September er like rundt hjørnet, og bladene har sakte men sikkert begynt falle til bakken
En ny tid – høsttid
Og den er vakker, tenker Pinni, og nikker for seg selv
Alle de vakre fargene som popper frem

Teen var god den, selv om den var lunken
Det ser ut til å bli en strålende dag med sol fra klar blå himmel
Det er godt det, etter alt regnet som har falt siden hetebølgen
Heldigvis holdt vannstanden seg innen for så det ikke ble oversvømmmelser rundt omkring

Pinni har gjort seg klar for den nye dagen
Tidlig oppe som hun er
I dag skal nabolaget møtes ved stranda – ved fjøresteinene der de møtte Trollbarna
Om de skal bade er en annen sak
Det er nok varmt i sjøen ennå, tenker Pinni med seg selv
Hun pakker nistekurv og rusler ut i sola

Der ute står de andre allerede
De trodde Pinni Konglefrø hadde forsovet seg eller noe annet var galt,
ja fordi hun ikke var av de første som var kommet til møteplassen
Pinni må le, og sier at hun har vært oppe lenge, men har hatt en hel stund i gyngestolen, og mimret – og glemte hele tiden
Alle må le litt
Den gyngestolen er gull verdt, sier de

Trollbarna-familien er på plass – og det blir mye artig gjennom en strålende dag, for alle som møtte opp
Det blei ikke bading på noen
Dette fordi det var en del rusk i sjøen, og brennmaneter vil ingen treffe på
Fint ved fjøresteinene, kjenne den friske luften og spise god mat i godt lag

De har en konkurranse gående en stund – der det er om å gjøre få en stein til å hoppe flest ganger på sjøen
Det er havblikk – så det er enkelt å se om en stein klarer noen hopp
Dette er vanskelig for mange, og Trollbarna tar raskt ledelsen
Men, det lure er å finne en flat nok liten stein – kanskje stor også – bare den er flat – og justere kaste-teknikken
De fleste klarer et hopp eller tre – og Trollbarna lærer villig vekk
De blir enige om at ingen vinnere kåres – og at alle fikk det til
Selv Pinni Konglefrø klarte et par hopp med en stein mot slutten
Veldig artig aktivitet – og stein var det jo nok av der på stranda

En fra Trollbarna-familiien holder en tale:

Vi takker våre venner fra elvenes bredder
Som tok i mot oss og ble våre venner
Vi er Trollbarn fra fjøresteinane – og fjøra er vårt sted
Blant naust og tang og tare – der er vårt vakre hjemsted

Trolleri trollera dere har blitt våre gode venner
Elvebreddens folk har knyttet sterke vennskapsbånd
En hjelpende hånd når vi trenger det som mest
Ikke nei i deres munn – bare glede og dugnadsånd
Trolleri trollera – dere er våre godeste venner

Pinni og de andre klapper i hendene og roper tusen takk for talen
Og de er så enige – at dette vennskapet er godt og verdifullt
De har det så morsomt sammen

Dagen er fortsatt lys når kvelden siger på, og det er på tide å komme seg hjemover
til elven og husene der
De takker for seg og tar til på veien
Fuglene kvitrer langs stien og graset er nyklippet her og der
Er det andre eller tredje gang de har klipt gresset nå skal tro
Og gule blomster titter frem over alt
Sensommer, tenker Pinni Konglefrø og smiler for seg selv
Det er sensommer, og snart er det tidlig høst
trolleri trollera…..

Både Pinni og flere av de andre i nabolaget nynner på disse orda i forskjellige toner, mens de rusler lenger og lenger vekk fra Trollbarna, og nærmer seg elveleiet og stien der
trolleri trollera …
kanskje blir det en ny sang, Pinni, var det en av naboene som sa,
med et smil

Pinni lukker døren bak seg, og faller ned i gyngestolen
Noe ligger og trykker på ene siden, og når Pinni kjenner etter, ligger det en flat liten stein i lomma
Pinni smiler for seg selv, og legger steinen på bordet
For en dag!
Takknemligheten siger innover henne, og hun faller i søvn
trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei

Gjeeesp
Pinni strekker på seg
Hører regnet piske mot vinduet,
og vinden ule rundt nåva
Godt med litt kjøligere dager, tenker hun, men det må da være måte på
Det behøver da ikke ta i så bombastisk med regn og vind, for å gi jorda ei bløyte
Pinni smiler for seg selv mens hun snakker stille
Å snakke med seg selv gir gode svar?
Joda

For ikke så lenge siden holdt hun på å klø seg i hjel pga et insektsstikk
Akkurat det slipper hun unna nå, i slikt vær
Og den lange varmen og tørka har tydeligvis gitt seg, og det “vanlige” været har tatt sin plass igjen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Regn gjør ingenting det, tenker Pinni,
bare ikke elva stiger over sine bredder
og røsker med seg husa til de som bor rundt henne,
her på stien, og selvfølgelig andre steder også
Det er det som er fara ved å bo så nærme ei elv

Det er ikke det at det “bare” regner – men det renner ned uten opphold – hele natta lang
Vinden røsker i trærne så følelsen av høst siger på
Men, det er IKKE høst ennå – bare litt slik vær som må forbi – ja det er det Pinni tenker, at været må bare passere
Ingenting annet å gjøre med det

Nei, det er på tide å stå opp
Varme en kopp te og få dagen i gang

Pinni ser plutselig sola gjennom gardinene
Solstrålene leker
Det får frem smilet, og hun tar et dypt pust og jumper ut av senga
Opp og hoppe!

En gang for lenge siden –
før båt-utflukten – “den store reisen” – 
ruslet Pinni Konglefrø alene langs stien bak ved Gamleeidet
Det var en dame med hunden sin, som oppdaget Pinni Konglefrø.
Pinni var ensom uten å føle seg totalt alene – men hadde mistet huset sitt og var vel på let etter noe annet
Det var da damen og hunden kom forbi – at ting begynte å skje –
som gjorde at Pinni i dag har slått rot ved rotarystien
Artig å tenke tilbake –
på da hunden hjalp Pinni over elva
Det var et skummelt øyeblikk, sånn egentlig,
men det gikk jo bra

Pinni sitter i gyngestolen og humrer for seg selv
En god kopp te og noe å bite til hører med
Og tankene flyr
Tenk så fort tiden har gått siden den ferden ved lavoen og bak der ved Gamleeidet
Det er som en evighet siden, men så er det ikke SÅ lenge siden
Og hun er takknemlig for at hun har kommet hit, huset og alle vennene
Og mens hun sitter der og mimrer, banker det på døra

En nabo stikker hodet inn og lurer på om Pinni vil gå en tur
Sola skinner og det er så fint, sier naboen
Pinni tråkker ned i skoa sine og går ut
Sola skinner og det er varmt
En fin tur er det å gå der langs elva – med benker over alt, hvor de kan ta en hvil om nødvendig

Men like brått som sola har vært fremme, kom det mørke skyer, og før de fikk sukk for seg, rant det ned
Regnet bare fosset – og de to fant ly under noen store blad fra et tre
Huff da – tenk at været kan skifte så fort, sier naboen og rister på hodet
De må le litt, begge, for de så ganske så våte ut der de stod og beskyttet hverandre under bladet
De tok løpefart og kom seg i hus hos naboen – og der var det godt og varmt skal vite
Og kakao stod klart til servering
Og ikke bare kakao  – men nybakte boller endatil
Ja her skal vi kose oss en stund, uansett om det regner eller ikke – for jeg hadde tenkt å invitere deg på lunsj etter turen uansett
Pinni er lykkelig og takknemlig
Hun får låne tørre klær mens hennes egne henger og tørker – og de koser seg en god stund med god mat og drikke og prat
Det er så godt når latteren sitter løst og samtalen bare går av seg selv

Så er det på tide for Pinni å komme seg hjem
Det har sluttet å regne, heldigvis
Pinni takker for seg – og takker naboen for at den hadde tenkt på Pinni
Neste gang er det min tur til å komme over til deg og invitere på tur
Ha det bra så lenge!

Pinni Konglefrø strekker på seg
Sola varmer og livet er herlig
Det er det Pinni tenker, at livet er herlig
Lette og late og varme sommerdager der det nesten ikke skjer noe

Temperaturen er ganske stabilt varm, og det er nesten bedre å være inne enn ute – men, det MÅ nytes – det bare MÅ det – for det varer ikke i dager og uker – det skjer NÅ – og det er ikke så værst å ligge ved elva som renner bedagelig
Et bad eller tre har det også blitt
Ja det må jo bare til det, når varmen blir for intens
Godt å kjøle seg ned

Etter hvert blir Pinni sliten
Dagene går og varmen er like intes
Tanken om at det ikke varer i dager og uker, har for lengst passert
For det har vart i mange dager nå, og det ser ikke ut til å gi seg heller
Ikke noe regn
Tørke over alt
Pinni er glad for elva som renner, for der kan hun hente vann
Det er planter og blomster både inne og ute, som trenger ekstra pleie denne tiden
Og selv Pinni Konglefrø trenger mer væsketilførsel
Det nesten svimler for henne
Slapp og sliten av ingenting
Hvordan skal dette ende, om det ikke kommer regn snart

Pinni rister på hodet
Tenk å ønske seg regn da!
Hun må le litt
“hva er det du ler slik av”  hører hun bak seg, og det er en nabo som står der, med en klut over panna
Ja, jeg ler ikke av deg, sier Pinni, men av tankene mine om å ønske regn
hahaha  ja det var da enda godt, sier naboen, for akkurat nå klarer jeg meg ikke uten en kald klut på panna
Phu! vi kan jo ikke klage, men det blir det nå, litt klaging
Godt vi har vann, uansett, og at vi bor nært til elva, sier naboen, og de nikker begge til dette

Ikke en sky på himmelen, og temperaturen er stabilt høy
Den som hadde hatt en is nå…..
Pinni hadde ikke før tenkt tanken, før naboen med klut på panna foreslår at de rusler en tur og tar seg litt is og iskald saft, hos naboen
Pinni takker ja til dette, og rusler turen til naboens hjem
Det er nesten som om de går litt i svime begge, men de kommer seg til huset og får plassert seg i hver sin stol etter hvert
De sitter inne, for det er hakket lunere inne enn ute i varmen
Det banker på døren, og en annen nabo stikker hodet inn, og roper hallo!
Er det noen her?
Naboen kommer inn, og takker ja til iskald drikke og is
De blir sittende slik, inne i det svale rommet, kose seg med is og lemonade, prate og le
De kan ikke huske at det har vært en slik stabilt varm sommer før, over så lang tid
Nei, dette må være ny rekord er de enige om

Noen dager senere, våkner Pinni Konglefrø til tåke ute
Ah, er varmen endelig over, tenker hun, med et sukk og lettelse
Kanskje får vi litt regn snart?
Hun strekker seg, kjenner det klør, og titter ned på foten
Huff, hun har blitt stukket av noe, et insekt av noe slag
Åh som det klør
Pinni jumper ut av senga og strener mot badet i full fart
Kløestillende, hvor har jeg lagt den salven, tenker hun med seg selv
Pinni snubler i teppet som ligger på gulvet, og stuper fremover
Alt skjer så fort, og hun ligger på gulvet, fortumlet og sjokkert
Hva skjedde?
Er jeg skadet?
Nei, hun er like hel, men fikk seg en smell både her og der
Nei, dette går ikke, nå må det komme litt kaldere luft, for nå har varmen slått meg helt ut, tenker Pinni

Pinni kommer seg til badet og finner den gode salven,
som er helt utrolig å smøre på slike ting som stikk og andre småe sår og slikt
Ah  det stilnet å kløen!
Men hun har veldig vondt i en ankel
Den har hovnet opp noe voldsomt, ser Pinni
Vondt å gå på den er det, men det er nok ikke noe brudd,
så her er det bare å prøve tråkke på den så mye som mulig, så går det seg nok til
Blåmerker kommer og går
Det samme gjør insektsstikk
En ny dag er i emning, og Pinni har kommet seg i godstolen sin, gyngestolen, og der sovner hun bittelitt inn i morgenstunden

Pinni Konglefrø tenker tilbake til sommerfesten de hadde for litt siden
Det var fantastisk å samle alle, og feire at sommeren er her
Og sommeren – ja den fortsetter den
Med regn og vind og under 10 grader – og plutselig slår det om og blir nesten “tropevarme” langs stien
Det er sånn det er det, med sommer og sol og varme
Det er ingen garanti

Pinni sukker for seg selv
Det er ikke så viktig med all den varmen
Den gjør henne bare lat og mødd og sliten – om den varer over lengre perioder
Hvem blir ikke sliten av for varme og lange dager?
Nja…. det er vel ikke alle som er slik heller
Pinni trekker på skuldrene, av gammel vane, når hun liksom diskuterer med seg selv
Så må hun le litt
Jaja  sånn er det med den saken
Snakker man med seg selv, blir man jo som regel enig?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det går så fort, med dager i varme – vind som blåser og uansett lysere kvelder og netter
Midtsommer
Og tenke seg til at det er nå sola snur
Hvor fort skal det gå da, tenker Pinni Konglefrø for seg selv
Når sola har snudd før en får sukk for seg, og sommeren allerede er godt i gang

En ny periode med regn, vind og kaldere dager, er i sving
Det er vått ute – og elva er stor
Det er godt med slike dager også – innimellom
Og kanskje det gjør at de solrike dagene blir mer verdsatte
Helt sikkert – bare at når sola titter frem – da skal alt skje på en gang

Pinni Konglefrø sitter i godstolen sin og gynger frem og tilbake

Tankene flyr både hit og dit
Det er behagelig å sitte i gyngestolen
Pinni hører på regnet som trommer mot taket
Det er godt på mange måter, med regnet
Men, det er sommer, og hvem vil vel ikke ha varme – og sol
Jaja, Pinni trekker på skuldrene igjen – smiler for seg selv og strekker seg
Nei, på tide å koke en kopp god te

Pinni er på god vei ut av gyngestolen, og plutselig ligger hun på gulvet
Bare en “dump” lyd høres
Hva var det som skjedde?
Pinni har sklidd, i det hun setter beina på gulvet
Det bruker ligge et teppe akkurat der, under gyngestolen, men det var ikke der
Det er rett og slett blitt glemt etter gulvvasken sist
Hva tenkte hun på egentlig?
Det teppet er jo viktig – med skli-underlag og greier
Hvor har hun lagt det da, tenker Pinni for seg selv
Kjenner etter om alt er ok med hender og føtter, før hun sakte men sikkert kommer seg opp i stående
Glatte tykke lester uten underlag å tråkke på – gjorde dagens fall
Men det gikk heldigvis bra
De fleste ulykker skjer i hjemmet sies det…. ja det er ikke så feil det, tenker Pinni Konglefrø for seg selv

Teppet som skal ligge under gyngestolen, ligger under noe annet – så det er ikke annet å vente Pinni ikke hadde lagt det på plass
Men nå var det på plass der det hører hjemme  –  under gyngestolen
Og en kopp te er også på plass
Phu,
tenker Pinni med seg selv, det kunne jo gått skikkelig galt
Hun ser ut av vinduet, og ser på regnet som prikker mot vinduet
Godt ikke noe skjedde – for det er nå den flotte tiden er
Dagene som er på det lengste og lyseste
Sommeren som er like rundt hjørnet, med sol og varme late dager
Alt som er å gledes over, og til
Da er det bare å være forsiktig, så ingenting skjer

Pinni Konglefrø er ferdig med den gode og varme teen sin
Det har sluttet å regne, og hun hører latter ute
På tide å ta på skoa og komme seg ut, tenker Pinni for seg selv
Og i det hun er på vei for å sette fra seg koppen, snubler hun og stuper fremover
Det eneste hun tenker på, er å redde koppen, så den ikke knuses, og deretter kommer hun på seg selv, og at hun faller
Pang sier det – og hun ligger rett ut
I alle dager, hva skjedde nå da
Pinni har rett og slett snublet i det som lå over teppet for litt siden
Hun hadde glemt å legge det på plass, i det hun fant teppet og blei så glad for det –
og at hun ikke hadde skadet seg, for noen minutter siden
Og nå ligger hun rett ut
Au – hun har slått hodet mot kanten av trappa, og hun blør
Nei og nei, sier hun til seg selv,
hvordan skal dette gå
Hun setter seg sakte opp, og kjenner etter enda en gang, og ingen skade skjedd, utenom i hodet
Det svir og banker, og det blør

I det alt dette skjedde, banket det på døra, og inn kommer to naboer
De roper høyt når de ser Pinni sitte på gulvet, heldigvis nesten helt uskadd

Pinni får hjelp av de to
Såret er ikke stort heldigvis, og det renses og plastres
Koppen Pinni prøvde redde i fallet, var like hel
Hun må le litt av seg selv
Tenk at koppen var så viktig, at det var den hun tenkte på først

Pinni takker sine gode naboer for at de kom inn til henne akkurat når de gjorde
Det var liksom ment slik – og at de kunne hjelpe henne
For en dag, og det er ikke fredag den 13. heller!
Det er mandag!

De ler godt sammen – de tre – og enda en gang sitter Pinni Konglefrø i gyngestolen, uten å ha fått utrettet noe som helst
Men med to “nesten-ulykker”, om hun kunne kalle de det, i hjemmet
Og den siste med plaster i panna
Skal hun prøve igjen – og nå helt til døra uten uhell denne gangen-
og komme seg ut og nyte naturen litt
Det heter vel at alle gode ting er tre,
men ikke at alle uhell kommer ganger tre….

Pinni Konglefrø går ut døra og trekker pusten inn i dype åndedrag
Et uhell kommer sjeldent alene, men denne dagen har fått sitt