Oj!
En kule ruller avgårde, og hvem andre enn lille Nøste er det som leker
Pinni rister på hodet og smiler – men tar forsiktig opp kula
Det er tid for å rydde bort all julepynt
Jula er over og det nye året har entret også i Pinni sin lille hule
Kulene kan lett knuses – så det er best å pakke de med en gang
Lille Nøste får et garnnøste å leke med – men synes det er mer interessant å følge med hva Pinni styrer med
Nøste hopper og spretter og de små klørne fester seg i klærne til Pinni
“Nå må du ta det litt rolig her”, sier Pinni med litt streng stemme
Nøste rygger bakover og gjemmer seg under gyngestolen
Men ikke lenge ligger Nøste der, for halen virrer fra side til side og jaktinstinktet er på plass
Alt som beveger seg, er noe å jakte på,
og brått er Nøste i løse luften, og prøver fange noe pynt som Pinni har tatt ned fra vinduet
Jaja, sånn er det med katt, tenker Pinni for seg selv
Morro og mye selskap er det uansett
Og snart kan lille Nøste prøve seg ute – men ikke akkurat nå i den værste kulda
Pinni skal vente til snøen smelter, og da er det tid for Nøste å bli kjent med nabolaget
Sånn,,,, der er kransen nede fra døra inn til hula, og alt er lagt i en liten kasse som plasseres i skap
Jula er ferdig, og det nye året er godt i gang
Pinni setter seg i gyngestolen med Nøste på fanget
Tenk så fort alt har gått… Pinni smiler for seg selv, mest av takknemlighet
At lille Nøste kom til hennes hule, er det beste som har skjedd på lenge, er Pinni enig med seg selv om
Det er kaldt for tiden
Mange minusgrader og is over alt
Lett snø har det kommet også – lett fordi det er så kaldt ute
Men uansett – snøen som daler ned – legger seg på bakken og det blir litt lunere rundt omkring
Det banker på døra til Pinni, og lille Nøste hopper høyt i fanget til Pinni
Pinni lar Nøste ligge i gyngestolen og går og åpner opp
Ute står en nabo og hutrer og fryser
“du har ikke noe god urtete å låne bort”
Det er det naboen lurer på
Naboen er syk av influensa og har gått tom for urtete – og vet at Pinni bruker ha en så god en som varmer i bringa
Joda, sier Pinni – bare et øyeblikk – så skal jeg hente til deg
Naboen får urteteen og takker og bukker – og Pinni ønsker god bedring og lukker døren
Setter seg i gyngestolen igjen, og tenker med seg selv at denne influensaen håper hun at går henne hus forbi
Etter en stund føler hun det er noe som mangler, men hva….
Helt til hun forskrekket fyker opp av gyngestolen
NØSTE!
Nøøøøøste – hvor er du?!
Ingen Nøste noen steder
Nøøøøøste pus pus pus nå må du komme frem da…..
Ingen reaksjon
Åh nei!
Kanskje Nøste har sneket seg ut mens naboen stod i døra og venta
Pinni skynder seg på med klærne og fyker ut døra
Nøøøøøste roper hun av full hals
Nøøøøøste nå må du komme da pusen min
Hvor er du?!
Hva er det som er på ferde, lurer noen på – og Pinni forklarer at lille Nøste mest sannsynlig har kommet seg ut, og er for liten til å klare seg alene i kulden
Nøste har jo ikke vært ut for døren her ennå – og er ikke kjent med lukter
Pinni løper mot naboen som nettopp var hos henne, og løper seg rett på en rød sko som ligger utenfor døren til naboen
Og der ligger lille Nøste og titter opp på Pinni
Nøste!
Der er du lille gullet mitt!
Pinni får tårer i øynene og løfter forsiktig opp lille Nøste
Åh så kald du er
Nå skal vi hjem igjen, inn i varmen og kose oss
Du skal ikke ut før til våren, lille venn – det er helt sikkert – sier Pinni ned i pelsen til Nøste
Nøste forstår ingenting – bare ligger der og nyter varmen fra hendene til Pinni
Et lite eventyr – men du verden så kaldt det var der ute i alt det hvite….
Nøste sovner i fanget til Pinni – der de sitter i gyngestolen
Pinni med en kopp te –
og et pledd godt rundt lille pus































