Pinni Konglefrø! Hallo er du der? Pinni! Du må våkne!
Pinni Konglefrø snur seg rundt i sengen og hører noen rope langt langt vekke Det må være drømmen som styrer, går det gjennom hodet, og snur seg tilbake under den varme dyna
Pinni hopper opp i sengen, hva er det som skjer? Dette var ingen drøm, men ren virkelighet
Hva er det – hva er det – brenner det? Det er det eneste hun kommer på å si
Ja kanskje det, svarer det ved døren, på himmelen Det er en venn på stien, som har kommet og vekket Pinni midt på natta
Kom og se kom og se! Det er nordlys på himmelen Selveste Aurora er her!
Pinni kommer seg i varme klær og ut døren, tidsnok til å se det vakre lyset som danser så vakkert på himmelen Åhhh sier de i kor, de som er der Det tar nesten pusten fra dem, så vakkert er det
Pinni ser og ser Et flammehav av vakker dans Så rart, at lyset kan danse slik, midt på natten Lyset og stjernene Nesten som de blinker om kapp med lyset, de tusener av stjerner
De står der en stund og ser Så svinner det hen og blir nesten helt borte Pinni takker for at vennen kom og vekte henne Dette ville hun ikke være for uten Takknemlig går hun til sitt, og krøller seg under dyna igjen
Neste morgen våkner Pinni Konglefrø med ett “pang” Hun har ramlet på gulvet Auuu roper hun ut, men ingen hører henne Det er jo såpass lydtett i husene rundt ved stien, heldigvis Pinni stavrer seg på bena og kjenner etter at alt er like helt Ja, alt er bra! Så faller hun i tanker over nattens opplevelser Nordlyset Den vakre Aurora som danser over nattehimmelen Det var en fantastisk opplevelse
Pinni Konglefrø strekker seg høyt, høyt, og kjenner ennå en gang etter om det er noe som er skadet etter fallet Nei, Pinni er like hel, takk og lov Frokost er unnagjort, og dagen ligger i startgropen Det er stille langs stien
Det er så rart å tenke på at høsten har tatt i en jafs Bladene faller til bakken og lager et fint teppe her og der Nakne trær Heldigvis bor de slik til at de er beskyttet, selv om trær blir bladfrie Ingen ser de
Det går i en dør, noen roper noe, og Pinni stikker hodet ut i døråpningen God morgen Pinni! Vil du ha en kopp kaffe? Kom hit da! Og Pinni er ikke vanskelig å be Pinni Konglefrø triver en jakke fra knaggen ved døra og strener over veien og inn til naboen Nå skal det smake med nytraktet kaffe
Høsten har slått til for fullt Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger All innhøsting er ferdig Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre
September kan overraske, også denne gang Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg Det tørker litt i bakken
Om nettene er det duggfriskt – og når sola kommer opp tidlig morgen, er det tusenvis av vakker kunst langs stien Kunst av spindel…. De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett – men med dugg hengende, blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen
September altså! Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt
God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til En nabo var kommet forbi Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett, det er helt tett i tett Pinni ser seg om, og det er sannelig sant Det duver som hengekøyer over alt Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet
De tynneste tynneste tråer er spunnet og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre Det er som en bølge mot høstmorgenen En bølge av vakker kunst Men også litt skummel da Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet
Det er så varmt! Skikkelig sommer i september Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det Mang en gang har september kommet med varme dager, også oktober kan slå til slik
De begynner å våkne til liv langs stien Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst
Varmen slår mot dem, og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært De fleste vil bade Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen En liten badekulp rett og slett
Det er en fin stund i strandsonen ved dammen Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren
De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen
De får kjølt seg litt ned, noen og enhver, og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner
Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien Så fredelig
Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv Og så mye vakkert! I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der Hva skjedde?! Hun snublet visst Men hva snublet hun i?
Store røtter var det Pinni hadde gått seg på De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet At hun ikke så den da! Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp og kjenner etter, ellers er alt like helt heldigvis Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni, at akkurat her har hun ikke gått før Kjenner ikke igjen stedet, selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien
Pinni sitter mellom mange sopper Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv Ikke vet hun Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det, etter hva hun kjenner til
Det er en liten hule der også Ubebodd ser det ut til Hmmm er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs? Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien, på grunn av alt regnet Og, dette så ut til å være et fint nytt sted, om noen trenger det Pinni ser seg om, og prøver memorere stedet
Det er mye sopp her, tenker Pinni, men, det er det nok flere steder, så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til Hmmm Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien, og der, i lysningen, ser hun det hun er ute etter Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien, og en sitteplass for mennesker der Dette må være merket! Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv
Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før Ikke så nærme grusstien heller, på lenge Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen, og bare titter frem bak blåbærlyngen Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni, så nære var den, hunden, selv om den gikk i bånd Phu!
Best å finne veien tilbake til de andre Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående, heseblesende, med redde øyne Er det her du er?! Vi blei så bekymret for deg! Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk – så da bestemte vi oss for å lete etter deg Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før, og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet
Med ett høres et brak og tusen knas, og noe fyker forbi, med millimeters avstand Hva i alle dager!!! Det var en hund som løp der, uten bånd Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de, og løper tilbake i den retningen vennene kom fra Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen
Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit
For en dag og opplevelser Pinni er glad hun er uskadd Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende Pinni grøsser litt når hun tenker på det, og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen, synker inn, og hun blir varm om hjertet Venner som passer på
Blåbæra er høstet inn og august-været har seget på og hoppet rett inn i september Det er fortsatt lyst på kveldinga, men det merkes, at sommeren er på hell
Det er lunt og godt i hulene rundt om, og ingen har vært uheldige, siden den skaden med piggtråden for litt siden. Småfolket, ikke så mange som legger merke til… men den piggtråden blei lagt merke til, og ordnet opp i Godt er det!
Det har vært pannekake-lag i rotarystien Joda, med all blåbæra som vart plukka, måtte den jo lages sylte av, før alt blei frosset ned til kalderer dager 🙂
Blåbærsylte altså! Noe så godt å ha på pannekaka! Dette falt i god smak hos de fleste, selv om noen “bare” ville ha sukker på. Smaken er som baken, sies det….
Her om dagen måtte det redningsaksjon til Ja… for elva blei så stor at det flommet over og tok deler av hulen til en nabo Huff det var skummelt! Alt inventar blei reddet i siste sekund
Det er ikke bare bare, å bo langs en sti og ved en elv, som kan gå over sine bredder, for oss småfolket som egentlig ingen ser… Men vi hjelper hverandre og har lært oss å leve med det
Pinni Konglefrø er stolt og glad over stedet de har klart å bygge, sammen Hulene som passet så tilfeldig bra inn, da de trengte et sted å bo, de som først hang sammen
Nå krysser vi alle fingre for at regnet må stoppe, roper Pinni Konglefrø! Jaaaa roper alle Nå vil vi ha sol og en vakker høst!
Hulen der elva rant igjennom, er det ikke mye å gjøre med, men heldigvis er det ikke mangel på gode huler, så det blei organisert flytteaksjon litt lenger vekk fra elva, og inn i nytt bosted Selv om det er trist å måtte forlate noe som har vært trygt og godt, er det fint å få muligheten til å starte på nytt, et annet sted, i samme område som vennene bor i Og at alle tingene de er glade i, følger med på lasset
Det er godt å ha hjelpende hender, trygge og koselige naboer og venner
Noen å stole på Noen å prate med Og noen å være sammen med Venner og familie, tett i tett At noen bryr seg
Jeg ser deg ikke! Pinni roper så høyt hun klarer, men får ikke noe svar Halloooo! Nei, ikke noe svar i det hele tatt Så Pinni snur, og rusler tilbake på stien, mot huset sitt Da hører hun en stemme, fra andre kanten Springer i mot, og der står en av vennene til Pinni Konglefrø, fastklemt i noen busker Oi, roper Pinni – går det bra? Så ser hun at det er piggtrå som er årsaken til at vennen står fast Stå stille, så skal jeg hjelpe deg! Det var rusten piggtrå, og den hadde surra seg rundt ene foten Heldigvis ikke noe sår av betydning, og Pinni klarte sakte men sikkert å få vennen løs fra piggtråen Åh for ei lette, sier vennen Jeg vart så redd, og turte ikke bevege meg, og så bra at du kom forbi Ja, sa Pinni Konglefrø, jeg var på veg til noen andre, og fant ingen hjemme der, og på vegen i retur, hørte jeg deg rope Tilfeldighetene rår til tider Og den piggtråen – den har ikke noe der å gjøre Huff da – hvem som helst kan tråkke i den, så denne må vi få fjernet på et vis Vi får si ifra til grunneieren, blei de enige om
Vennen som skada, seg bodde ikke så langt ifra, så de gikk dit og fikk stelt såra Viktig å få vaska og rensa, bandasjert og slikt Passe på at det ikke blir betent – da må lege inn i bildet, rett og slett Dei kosa seg ei stund med en god kopp kaffe, før Pinni Konglefrø rusla videre hjemover
Der på stien, treffer hun vennen hun hadde vært og sett etter Blåbæra var ganske så moden så det var den som var årsaken til tomt hus på andre siden av stien
Pinni forteller raskt hva som nettopp har skjedd, og de rister på hodet av det Noe så skummelt Håper det blir fjernet, det som ligger der og er til skade for både dyr og mennesker Så tar Pinni turen sammen med vennen sin, tilbake igjen der hun nettopp hadde kommet fra
Pinni får smake av den gode blåbæra Mmmmm virkelig søt og god Og den skal bli til syltetøy etter hvert, sier vennen til Pinni, med et smil Tenk å ha slike godsaker når vinteren slår til da, er de enige om
Det er en fin dag, og senere, når Pinni ennå en gang går veien tilbake mot sitt eget hjem, ser hun flere som står på hodet i lyngen og plukker blåbær Kanskje jeg må ta en tur også, tenker Pinni Konglefrø Jeg som ikke er glad i å plukke bær i det hele tatt… Hmmm må tenke litt på det – for vil jeg ha noe i frysen, må jeg vel ordne det selv
Pinni gløtter så vidt på døra til vennen som skada seg tidligere på dagen, og der var alt bare bra De såra som var komt, var ikke så store… men forsiktighet er gull verdt, så viktig å passe på
Vel hjemme er Pinni sliten Alle dagens inntrykk suser i hodet, og hun legger seg godt til rette i godstolen Øynene faller sakte igjen
Det har vært late dager i veien hos Pinni Konglefrø og vennene hennes Etter vårrengjøringen og alle lekene de holdt på med, gikk luften litt ut av alle sammen – og de trengte en pause Og alle hadde ting og tang å gjøre hver for seg
De har blitt en mye større familie etter hvert En virkelig “stor-familie” blitt Og det er fantastisk Mange bekjentskaper rundt omkring Og det stikker altid noen innom stien, der denne gjengen holder til
En dag var de faktisk og badet! Og da var det like før noen av vennene rett og slett for av sted med vinden, for å si det slik Uforsiktighet kan være roten til mye, har det blitt sagt Og Pinni Konglefrø hadde i allefall ingen intensjoner om noen NY jordomsegling med det første Så de fikk hanket inn de som var på vei i vinden, og halet de inn i roligere farvann, inne ved strandkanten – der det var fint og varmt for alle
Det var da de traff Trollbarna Trollbarna holder til i fjøresteinane og i nausta rundt om Og for en herlig stund de hadde sammen Du store alpakka altså – så mye latter det ble Historier ble fortalt fra alle hold
Det blei bading og padling og hopping og plasking – alt hva man gjør ned i fjøresteinane en vakker sommerdag
De kan vel kanskje se litt skumle ut ved første øyekast, men noe snillere enn denne familien med venner, ja det skal en lete lenge etter Gjestfriheten i høysete
Veldig artig med miljøforandring – men, det tryggeste er nok i skogen, tenker Pinni Konglefrø På stien der husene ligger – føler alle seg trygge nå De hører kjente lyder – ja de har blitt kjent etter hvert Mange går tur der – og det er forholdsvis de samme som går turene Store og små hunder er innom… og alle dyrene som hører til i skogen her
Og så har gjøken kommet tilbake Det høres kokokoko snart døgnet rundt nå Det er en viss trygghet i det også, selv om man til slutt kan kjenne seg bitte litt “koko” selv, innimellom Det betyr jo også at våren er godt i siget – mai har anløpt og det blir litt varmere dag for dag
Sola varmer, og det er lett å bare legge seg på berget og nyte den varme sola
Det er godt og varmt, og Pinni har nok med å passe på å få i seg nok væske for tiden Sola steiker og huset blir varmt – ja det er varmt både inne og ute – og Pinni blir heilt mødd
Da er det godt å sitte ved en stein eller i solveggen og bare nyte Ta det med ro De er jo forskjellige alle som en, tenker Pinni, de som bor ved stien her Og alle kan ikke gjøre det samme sammen, hele tiden
Men Pinni Konglefrø blir alltid veldig glad når det kommer besøk, og når besøket enda til har med noe godt å bite i, i varmen Da blir det litt kald limonade og god prat under noen trær, med store blader som skygger for sola
Det er ingen gjøremål som skal gjøres De slapper av som best de kan Også er det jo alltids noen som er på besøk hos de andre rundt om
Det er latter og glede ved stien, også om det kommer regn
Det må til innimellom det, noen regnbyger Bare ikke når det blir ukesvis med det, regnet… Da kan jo alle som en flate litt ut…
Våren siger på, og det er forskjellig å gjere for Pinni Konglefrø og vennene Vårreingjering er i gang, og alle som ein er med Kjedelig, ropar nokon Men det hjelper ikkje – for det verte ikkje gjort noko om alle skulle seie det Ei gulrot heng der framme og gjer at dei alle skyndar på og ryddar som best dei kan Brenne bål og grille Ja for det verte snart bålforbud, vart Pinni fortalt, og då må dei rekke eit bål og bålkos før sommaren siger på
Åååå brenne bål, det har dei ikkje gjort på lang lang tid, ropar eine etter den andre Jobb på då! Og nåkre av tinga dei rydda, kan brukast til bålet, så det vart samla i eit par tre haugar med skrot, kvistar og plast Det er så mykje plast i naturen Dei ristar på hodet av alt dei finn
kvikklunsj-papir serviettar plast i alle fasongar og størrelsar og fargar anna sjokoladepapir/plast og all den hundebæsjen fysj og æsj og ikkje minst…. hundebæsj-posar slengt både her og der, og endatil oppe i trær, knytt fast kva er vitsen, og dei ristar på hodet
Åh sjå her då, eit lite armeband! Så nydelig – det heng vi på ei grein, vart det foreslått – for då kan kanskje eigaren finne det Og der, ein hanske og eit panneband! Opp i treet med dei – og kanskje nokon har mista det, og verte glade Om ikkje nokon saknar dei – så kan dei kanskje verte til nytte som dyne og pute hjå nokon av oss, seier Pinni med eit lurt blunk
Ein dag seinare høyrer dei brått ei glad stemme
“mamma mamma sjå – der er armebandet mitt!” oppe i treet der, ja det er mitt, som eg mista, og vart så lei meg for så bra, sa mor, og tok armebandet ned frå greina og plasserte på handa til jenta
Glade gjekk dei vidare Og dei høyrer jenta seie: kven trur du fann det, mamma? Og hengte det opp i treet der?
Kvar er eg, ropar Pinni høgt Virrar med hodet frå side til side, og trur ho er om bord i båten Båten ho var på rundreise med for lenge lenge sidan Den som kantra, og mannskapet eller rettare sagt, venane, for alle til kvar sin kant Pinni pustar tungt, åpnar augene og ser ho er i hola si Det var ein draum Alle venane var rundt henne, og ho roar seg ned og pustar tungt ut
Vinteren har vore kald Kaldare enn Pinni kan hugse Men no er våren her, det kjenner Pinni på kvar ein fiber i kroppen Og ho høyrer fuglekvitter Glad konsert frå alle stadar Pluss at elva brusar Det betyr at snøen smeltar
Pinni kikar ut, og sola kitlar i andletet hehehe Pinni må flire høgt, for så herlig var det akkurat i dag Skal tru kva dei andre gjer på, om dei søv enno, eller er ute og vandrar i sola Pinni ropar ut i lufta: hallooooo er det nokon der?! Heilt stille Halloooooo høyrer du meg?! Like stille Pinni snur ryggen til og vil gå inn, då ho høyrer: halloooooo eg er her Og endå ei stemme og endå ei Ah dei var vakne altså! Yohooooo det er vår, ropar Pinni, og strekkjer seg opp mot lysstrålane frå sola Ja, det er våååår, kjem det som svar tilbake
Etter ei stund sit det fleire rundt bordet i hola til Pinni Det er latter og høge rop og prat Då er det som det skal være då, hjå Pinni og venane
Med sola som kitlar litt og snøen som smeltar unna, blir alt mykje enklare Skal vi finne på noko artig, spør Pinni Kva då, spør dei andre i kor Njaaaa…. vi kan klatre så høgt vi klarar i treet her borte Nei, det tør ikkje eg, seier ein av dei andre, for eg er så høgderedd Ja, gøyme og leite då?! Det er kjekt vel? Ja! Ropar dei i kor Kom så held vi på med gøyme og leite Kven skal stå?!
Elle melle deg fortelle Skipet går ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute DU ER UTE!
Det var Pinni som måtte stå og telje til 30
Åååå ja ok – då byrja eg å telje: ein to tre fire fem….. tretti! Den som ikkje har gøymt seg no, den må stå!
No kjem eg, ropar Pinni, og kikar seg rundt Det er musestille Kvar har dei funne gøymeplassar hen skal tru Pinni pratar høgt med seg sjølv, i håp om at nokon skal avsløre seg Bak den store steinen? Eller den buska eller inne i den tre-rota eller….
Åååå dei hadde gøymt seg så godt Gi eit pip då vel… eg finn dokke ikkje, ropar Pinni piiiip høyrer ho langt vekk Kva er det eg må sjå, tenkjer Pinni, men i same augneblink ser ho nokon Ser deg, ropar Pinni Og til slutt hadde Pinni funne alle Då var dei slitne, alle som ein, og dei måtte ha ei kvild Sola var begynt å gå ned, og ei middagskvild måtte til no Pinni kjente sjølv at ho var trøyt Ho gjekk inni hola si og la seg på senga av strå Augene seig igjen før Pinni hadde lagt hodet på strå-puta
Pinni sig inn i djup søvn, og ein ny draum snik seg på Pinni har talt til tretti, og skal finne venane sine Ho leitar og leitar men finn dei ikkje Pinni endevendar alt i stien, men dei er sporlaust forsvunne Ho vaknar av at ho gret Nei huff, tenkjer ho Ditte var ikkje noko morosamt
Det er mørkt ute no, sola har gått ned Pinni kveikjer lys og fyrer i ovnen Ho er svolten etter dagens opplevingar Det bankar på døra, og ein av venane kjem inn Syntes den høyrde rop herfra, og ville sjå at alt var bra Tusen takk, seier Pinni Eg hadde ein fælsleg draum om at dokke alle var forsvunne, og eg klarte ikkje finne nokon Men så kom du!
Det er godt å ha vener i nærleiken, der det berre er å banke på døra og sjå innom Det er tryggheita det Dei satte seg ned og åt mat i lag og ein god kopp kaffe attpå Det var seine kvelden og det var på tide å leggje seg igjen God natt gode ven, seier Pinni, og lukker døra Ho er takknemlig Tenk å være så heldig å finne alle igjen etter båt-forliset den gongen Og endatil nye vener Livet er godt no
Det var en gang… Ute å tur, at en liten Pinni blei oppdaga – og hunden Leia var med å oppdage denne figuren som prøvde gå i ett med naturen Når man er så hjelpsom som Pinni – er det litt vanskelig å holde seg skjult også
Og Pinni konglefrø har opplevd mye siden denne dagen i april
Det var en gang – og det var Pinni og meg og hunden Leia – så kom ene vennen etter den andre inn i Pinni sitt liv Pinni flyttet på seg, og var på et stort eventyr ute på havet Pinni konglefrø har opplevd mye på godt og vondt Venner som kommer og går Store og mindre dyr som enten vil være venn eller ikke bryr seg Og noen lager trøbbel
Så trer Pinni frem i lyset og engasjerer seg Og hunden Leia og jeg engasjerer oss også Prøver passe på at Pinni konglefrø har det så bra som mulig Selv når snøen kommer litt overraskende på – og vi ikke vet helt hvor Pinni har funnet ly for natta Men turene rundt ved lavoen har vært fine Mange opplevelser og hyggelige møter med Pinni Hun valgte å følge oss litt på turene våre – meg og hunden Leia
Og sakte men sikkert kommer det andre inn i bildet sammen med Pinni Nye bekjentskap
Også møter man spennende forbipasserende Noen får man mer kontakt med enn andre… blir venner… og andre forblir på hils
Venner for livet! Det er godt å ha 🙂
Være trygge ha ei hand å holde i
Det finnes så mye der ute – mer enn vi noen gang kommer til å forstå Og noe passeres og blir aldri lagt merke til mens annet skinner opp i dagen
Det gjelder å ha øynene åpne Oppdage og sanse Da ser man det… De småe tingene, detaljene og utrolighetene
Å forme og bli formet
I Pinni konglefrø`s verden er det slik En formes og blir formet – blir sett og tatt vare på
I Pinni`s verden dukker det stadig opp nye figurer – og de er velkomne
Og nå står vinteren for døra Hulene er inntatt og dørene er litt stengt Varmen må holdes til våren kommer Men, Pinni og vennene går IKKE i hi De bare passer på at alle har det bra og har funnet seg sin hule Ingen skal stå utenfor
Her er mange av de som har krysset Pinni sin vei tilbake til Rotarystien, der de holder til nå Og kanskje kommer disse bekjentskapene på besøk en gang? Hvem vet Kanskje veiene krysses på nytt?
Vennskap er viktig – selv om ikke alle er like nære, så er det godt å vite at det finnes noen der ute som vet hvem en er, og bryr seg bare litt eller ganske mye
Venner for livet! Ta vare på vennskapet Men ikke for en hver pris…. Vennskap går begge veier Noen vennskap har vart siden man var små – og noen har svunnet hen når man har vokset til Ikke alle har samme intensjoner senere i livet Men så er det de som bare er der og man bare vet Venner
Å bare vær i lag igjen E vi som før, kor ska vi hen Vi tar en skål førr det som va Førr gammel tru, førr alt vi sa Førr alt vi e uenig om Førr lys og luft tell mørke rom Der vi kan se vårt eget svik Vi e forskjellig vi e lik Og vet atHver gang vi møtes, har vi det bra Vi a venna førr livet Sånne e gode å haHer mase ingen om suksess Hvis du e trist, så e du det Og kommer tåran la dem renn Til du ser lys og land igjenHver gang vi møtes, har vi det bra Vi a venna førr livet Sånne e gode å haOm vi e lat, om vi e lei Og sku sagt ja, der vi sa nei Om vi e sur, om vi e sær Blir det for tøft, så e vi der
Så finn et krus og slå dæ ned Her kan du være den du e Her finnes trøst her finnes tru Vi lev i samme drøm som du Hver gang vi møtes, har vi det bra Vi a venna førr livet Sånne e gode å haHalvdan Sivertsen
Det er godt å vite at man har venner Vennskap er viktig og kommer ikke gratis – de må jobbes for
Vær raus Vær tryggheten Vær den skulderen Vær øret
Hulene rundt Rotarystien er tatt i bruk igjen Om du ser nøye etter, så står det en venn av Pinni Konglefrø, i hulen, til venstre i bildet over Og også i bildet under
De forbereder seg litt til høsten som siger på Det kan komme både stormer og orkaner og regn og frost og snø, etter hvert Og da er hulene her gode å være i
Pinni Konglefrø har vokst, siden den store reisen hun var på Vokst både i kropp og sinn, kan man si
Og det har vennene også 🌳
Og nye kommer til.
Ivrige i å hjelpe hverandre og de som måtte trenge det. Og alle er de interessert å høre, når Pinni forteller om seilasen 🌊
Det er fargerike historier de forteller Og Pinni er en god forteller Hun forteller om stjerneklare netter – stjerneskudd på himmelen og et fantastisk fargespill når nordlyset stemmer i Den vakre månen som lyste vei for de – og gode hjelpere som ga de ly når de kom til havn Men den store stormen de havnet i, er Pinni ikke så glad i å snakke om Den er for vond – da hun trodde hun hadde mistet sine venner – og at de alle kom til å omkomme Men de lytter og ser for seg alt som blir beskrevet Skremmende og skumle situasjoner – artige og vågale episoder og slitsomt med å være flere på et lite fartøy Alt snakker de om – men ikke så mye om akkurat havariet De er glade for å ha funnet tilbake til hverandre og det å møte nye langs veien som har funnet ut at denne stien med huler, er et godt sted Så da finner flere frem til dette paradiset som de bor i En hel gjeng!
Alle er vi forskjellige, sier Pinni Konglefrø Utenpå er vi slik og sånn – og innvendig er vi sånn og slik Men vi er venner – og passer på hverandre og respekterer hverandre Det er det som er viktig Og det er så godt å kunne ha det slik Pinni jubler over å være tilbake hos gode venner – og vennene jubler over å være samlet igjen, alle som en 🙂 Alle er velkomne og alle skal bli sett og hørt!
Pinni koser seg i hulene sammen med de andre De ser så mye rart og artig – og de ser på alle de som er ute og trimmer – enten de løper eller går – også har de noe på ørene av og til Pinni og andre har prøvd å rope til de som går tur, men ingen snur seg og ingen reagerer – kanskje det er det i ørene som gjør det. Vi er jo ikke usynlige! Du ser meg? Hunder kan være litt nærgående, men de er ikke farlige, bare snuser på oss hihihi Ellers passer vi oss for fugler som gjerne vil komme og rappe oss, og kanskje bygge reir av oss eller noe… hjelpes!
Pinni Konglefrø er på plass – og passer på at alle har det bra Så kan roen senke seg over Rotarystien der de bor De føler seg trygge De står sammen Og de passer på og hjelper der det trengs
