pinni

 

Hallo!

Pinni Konglefrø er ute og nyter sola
Åååå som den varmer
Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet
Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov

Hallo!

Så hører hun det igjen, ropet….
Noen roper hallo…
Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen

Hallo!

Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten
Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake,
Mer et bustetroll….
Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte?
Hvem i alle dager er du?
Og hvorfor ligger du her i veikanten?

 

 

Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola,
sier bustetrollet, med en rar stemme
Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger…
Pinni er usikker

Så hører hun fnising…
hva er nå dette?!

Så kommer det frem to hun kjenner godt
Naboer ved stien, og de ler høyt
Nå lurte vi deg godt, Pinni!
hahahah
Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner –
og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt
Jaja  hehehe  må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet
Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten
Dere altså!!

Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå…
Det er vel flere som blir lurt av de to

Pinni lytter til fuglekvitter
Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun,
men ikke ennå
Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har
Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger
Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv –
ja, de gjorde dagen for henne på en måte de
Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll
hehehe Pinni flirer høyt

Har du blitt lurt du også, hører hun på siden
Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp
Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett
Dagens samtaleemne
Morsomt var det i alle fall

Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover
Vårdag i dag og vinter i morgen
Sånn er det her på disse kanter

Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien
Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute

 

Brrr  iskald vind, null sol og minusgrader så det holder
Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra
Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring
Det høres atsjooooo både her og der
Jaja – tid for det også  – på denne tiden av året

Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt
Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna
Så kommer regnet og tar resten
Is og snø forsvinner
Vinden har tatt i et tak
Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp

 

 

Velkommen mars – du vakre vårmåned!
Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te
Tenk at mars er her!
Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette,
ja vinteren altså
Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne

Det er så vakkert.
Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer,
snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert
Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø
Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale

 

Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt,
langs rotarystien

Det øker på med vind og regn
Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned
Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina
Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien –
og elver renner over sine bredder

 

Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været
Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig,
men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde
Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten,
at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder

Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av
De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet
Hun skvetter til,
nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt

Plask, hører Pinni….
Plask igjen, og latter
Rundt neste sving ser hun hva som plasker
Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader
Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv
Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott
Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk

Pinni tenker tilbake på da hun og venner satte avsted nedover elva på en stor båt
Eventyrlystne og lite redde for hva utfallet kunne bli, og de seilte avsted

Kanskje de som leker her, drar på ordentlig båt en dag

Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv
Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten
Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse,
og alle klarte seg etter forliset
Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå

Det regner mindre og vinden har stilnet litt
Kanskje det er over for denne gangen
Nå må alt vannet få tid til å synke i jorda

Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten
Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine

pinni – og hele historien hittil – møt Pinni

All snøen forsvant i det nye året som kom sigende på
Januar – den kaldeste månen – blei plutselig mild
Pinni tenker tilbake på all måking og kaving med snøen, som dalte ned –
selv hvor vakkert det var –
laget det problemer for de som bor ved Rotarystien
Men nå – det føles som om våren har kommet alt alt for fort

Det spirer endatil noen steder
Det grønne kommer mer frem og spennende vekster er like over jordskorpa

Hei!
Fint vèr i dag….

Vått og grått, men fin dag ja,.,….


Ha en god dag!

 

Pinni Konglefrø har vært ute på tur og truffet mange som bor ved stien
Alle er glade for snøen som bare forsvant
Og de synes egentlig at regnet som har vært – er hakket bedre enn all snøen
Mindre jobb med regn… selv om det til tider blir store elver og bekker

De er glade, og hilser i forbifarten
Men ingen hadde tid til noen lang prat – opptatt med sitt visst nok

Pinni rusler videre
Hvorfor er de så opptatt – hastverk?

Pinni går i egne tanker, hører så vidt at det er fuglekvitter rundt henne
De hadde det så travelt alle, og nesten som om de unngikk henne
Hva i alle dager har hun sagt eller gjort?
Hmmm  jaaja tenker hun for seg selv, de om det
Turen skal hun nyte allikevel

Og hun hører tydelig all fuglekvitter nå –
og ser opp mot himmelen, mot skyene, og en dråpe treffer nesa
Oj, regn!
Da er det bare å skynde seg hjem da

Hun skal ta seg et stykke av den gode kaka hun kjøpte for noen dager siden
Pinni hadde bursdag – en rund dag var det også – men hun sa ingenting
Feiret i stillhet
Hvorfor skulle hun si noe da, tenkte Pinni med seg selv
Sånn var det med den bursdagen

Nå regnet det skikkelig, og Pinni var like rundt hjørnet
Men i alle dager
Hun syntes hun så noen lukke døren til hjemmet sitt
Hva i alle dager
Er det innbrudd
Hun bråbremser og stusser
Så hun syner,
eller var det det hun så
Skulle hun varsle noen, eller gå inn og sjekke
Pinni blei nervøs av hele greia
Ser en nabo som kommer hennes vei, og forteller hva hun har sett

Hmmmm nei hva sier du!
La oss gå sammen og sjekke, sier naboen høyt

Pinni holder godt fast i armen til naboen, og de går mot huset
Det er helt stille
De åpner døren og ser inn, begge
“HURRA”
ropes det fra innsiden
Gratulerer med overstått dag, Pinni!

Åh herligheten – overraskelse….
Pinni står som forstenet
Hva er det som skjer
De synger bursdagssang for henne,
og de kommer en etter en og gir henne en klem
Naboen Pinni gikk sammen med inn, flirer og gir en klem,
og sier: “der klarte vi å overraske deg”

Pinni er skjelven i knærne
Det er ballonger over alt – og en stor kake på bordet
Har dere gjort dette for meg?
Dere altså!
Pinni har ikke ord, og tårer triller ned på kinnet
Phu det begynte å regne ute, var det eneste hun kunne si

Kaffe blei kokt – og te til de som ville ha det – brus hadde de – og kake

For en dag!

En stille bursdag vart til en stor overraskelse
Det er bare et par av Pinni`s venner som vet når hun har bursdag
Det er de venner som var med på båten den gangen de var på segling

Pinni er full av takknemlighet
Når naboene går, etter å ha ryddet opp igjen, takker hun dem en etter en
Ut i regnet  – og hun står igjen og vinker
I stillheten som følger, kjenner hun seg mektig glad
Takknemlig for plassen hun har bosatt seg ved, de gode naboene og dette lille krypinnet hun har skaffet seg
Pinni Konglefrø sovner i gyngestolen

 

Og i drømme synger hun Pinni`s sang

 

Pinni`s sang

Jeg er bare et lite konglefrø,
nesten som usynlig blitt
Pinni det er navnet mitt,
for jeg er jo laget av pinner og frø
og kanskje litt lim her og der
Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø

 

Bare nesten helt usynlig
I blant kongler og blant frø og siv
Blant pinner, gress og grønne trær,
godt kamuflert så ingen ser meg her
Bare du som virkelig bruker øynene,
og har fantasi og litt leken sjel,
du kan oppdage både meg og mine venner,
vår oppdagelsesferd blir også din, min venn

 

// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner
Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim
Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje
La fantasien boble og usynligheten vike plass
Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//

 

Naturen gir oss både spenning, glede,
farer og katastrofer
Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner
Virkelig den vakreste kunst på jord,
alle farger og vokster,
alt som spirer og som gror
Hvor vi bor blir laget av moder jord

 

Bli nå med oss ut på denne ferden,
høyt og lavt,
vi vet nesten aldri hvor vi havner
Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si
Noen av oss elsker å klatre høyt,
og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan –
sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk
Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd
Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner

 

Kom, bli med, på vår flotte ferd,
Opplev kunstverk og opplev vennskap
Konglefrøet, det er meg, og mine venner –
fra smått til stort
Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk
Tipp og topp og helt  lollipop
Jeg er Pinni Konglefrø,
her er min verden og her er mitt liv

Pinni Konglefrø

 

Pinni våkner sakte av den siste linjen i sangen:
“her er min verden og her er mitt liv”…..

 

 

 

 

Hei på deg!
Her kan du møte Pinni og hennes eventyr,
fra første dag, da hun ble oppdaget av meg og hunden Leia –
og reisen videre frem til i dag:

24. april 2023 – Værskifte og lille Pinni

Mandag – ut på tur med hunden Leia – og treffer Pinni

26. april – På tur med Pinni 

27. april – Pinni trenger hjelp

29. april – Pinni i lavvoen

2. mai – Pinni – hvor er du

3. mai – hunden Leia hjelper Pinni

8. mai – og Pinni`s sang

12. mai – skodde og Pinni

16. mai – rotarystien Pinni

28. mai – ny sang – Pinni

12. juni – Pinni og venner bader

29. juni – Pinni og vennene tar båt nedover elva

21. august – kommer Pinni hjem?

22. august – Pinni er tilbake

19. september – Pinni koser seg i hulen

18. oktober – venner for livet

18. november – Pinni og tid er veien

24.  mars 2024  – Pinni vakne

1. mai – vårreingering Pinni

18. juni – Pinni og vennene er og bader

19. august – Pinni   piggtrå

7. september – Pinni og redningsaksjon

8. oktober – Pinni    gå seg litt vill

30. oktober   –  Pinni og aurora

21. november  – Pinni og to fremmede

4. desember – Pinni   vinter

12. desember – Pinni  kos rundt bålet

29. desember –  Pinni  to dager igjen – fyrverkeri

7, januar 2025  – Pinni  det laver ned – og det smeller til med fyrverkeri og nordlys

 

 

 

En glede

Vi rusler langs stien, tar vare på hverandre
Finner lè for alt regnet, finner varme under en rot
Vi er sammen, vi er venner, og vi hjelper der det trengs
Det er en glede å være sammen i en vakker sommereng

 

//  En glede i livet er å være venner
En glede i livet er å møte andre
En glede i livet er akkurat deg
Takk for at akkurat du har tatt deg tid her hos meg //

 

Takk for akkurat du, har sagt ja til vårt vennskap,
og bli venner med Pinni Konglefrø og hennes gjeng
Vi er mange nok, vi er sterke nok, vi er modige nok og trygge nok
Tak over hodet og litt varme, det er glede og gjør oss rike

 

Å møte nye, å bli kjent med, vise tillit og interesse
Det er det alt dette handler om – gripe dagen og gå hånd i hånd
Stole på hverandres intensjoner – ta vare på nye vennskap
Stå i lag og dele gleder og hjelpe oppover de tyngste bakker

 

Kom min venn og bli med oss, rusle langs disse vakre stier
Søke ly under vakre trerøtter – nyte solen og blomsterengen
Plukke blåbær når tiden er der – bade i stedets flotte elv
Det er friheten og det er gleden – det er vennskap som gror i hop

 

// En glede i livet er å være venner…

 

trallalallallallala

 

 

Veldig fin sang, og  Pinni er stolt over det, å ha laget to fine sanger

 

pinni

 

Det nye året smeller til med snø, kulde, stjernehimmel, fyrverkeri og nordlys

 

Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der
Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura,
dansende inn i det nye året
De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten

 

Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor
Også hos de som bor ved stien

Det er minusgrader og glatt mange steder
Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut
Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker

Nytt år – 2025 – og januar er i siget.

 

Det laver ned
Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid
Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute

Pinni står og ser ut gjennom vinduet
Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva
Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet
Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra
Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals
Det er noe lite
Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det
En liten harepus!
Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer?
For den skal vel klare seg ute,,,  Den har vel et hus den holder til i
Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp
Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni,
rister av seg snøen og hopper videre
Kanskje den har ligget under treet og sovet?
Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se
Det var enda godt

Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring
Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv
Det er ikke jul lenger
Nytt år og med alt som kommer der
Sukk ja… nytt år
Skal tro hva som kommer med det…  året…
Hun ser ut – og sikten er borte
Vinduet er tettet av snø
Det er helt stille rundt henne
Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere
Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig

 

En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene
Håper alle har det bra, tenker Pinni,
og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei,
i det hun faller inn i søvnen

Pang sier det..
Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet
Hva skjer?!
Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden
Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut
Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni
Åhh  hvordan skal hun komme seg ut nå da?
Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien
Står og ser ut med tårer i øynene
Så hører hun grafsing… hva er det?
Og stemmer…
Det er naboer som er ute og styrer i snøen
De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører
Åååå så fantastisk
Hun hikster nesten av takknemlighet
Så gode naboer hun har

Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake
Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige,
for å få litt varm kakao

En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao
De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak
Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre
Det er godt å få vekk snøen foran døra
Pinni kan puste lettet ut
Snø er snø, og vinter er vinter
Men gode naboer og hjelpere,
det er bare helt nødvendig og takksalighet

Takksalighet = Takknemlighet

pinni – to dager igjen…..fyrverkeri

 

Det er snart nyttår
Og det har vært et merkelig vèr hittil, kan Pinni konkludere med

Vinter og hvitt
Vinter og grønt

Uansett så er det desember –
og dagene er snart talte,
og det nye året starter

Tenk på det da, sier Pinni Konglefrø til seg selv:
det er snart nytt år,
og januar banker på – og året skal hete 2025
Tenk på det da!

`Pinni rister på hodet, og tenker tilbake på alt som har blitt opplevd gjennom året
Mange utflukter og nye bekjentskaper – og ikke minst nye naboer i området

 


Det er fint å bo ved Rotarystien, og dette er andre året det skal feires nyttår med alle i nabolaget
Ingen raketter skal fyres opp i nabolaget

Tenk om en av naboene fyker avgårde med en rakett da!!!!
Pinni rister sjokkert på hodet
At hun kunne tenke på noe slikt i det hele tatt!!

De har lovet hverandre det, at de ikke skal styre med raketter, for det er så skummelt

De skal se på – som året før – på avstand
De har en topp de skal gå til, og derfra kan de se rakettene som fyres opp fra et felles anlegg

Åååå så flott det var i fjor, kan Pinni huske
Men det var litt skummelt også – fordi det ristet litt i bakken, og smellene var ganske så kraftige
Men du verden for et maleri som tegnet seg på himmelen
De vakreste stjerner fra fyrverkeriet

Jaja… nok om det
Det er noen dager igjen ennå, eller forresten, hvor lenge er det igjen egentlig???!!
Pinni stirrer lenge på juledekorasjonen i trappa, og teller dagene som er igjen
I dag er det…. og i morgen er det…
Åååååå  det er “bare” TO dager igjen til den siste dagen!

Åh hurra hei og hopp,
sier hun til seg selv,
og hopper ned de tre trappetrinnene og fyker ut døra

Der møter Pinni Konglefrø en nabo som bor lenger oppe ved stien, langs elva, og Pinni buser ut:
“det er bare to dager igjen til fyrverkeriet”

Naboen ser på Pinni og blir faktisk litt sint
Fyrverkeri – fysj!
Vet du ikke at det skremmer livet av mange her
Vi er mange som er livredde for smellene, og alt som faller fra himmelen denne dagen og dagene i etterkant
Tenk på alle dyrene som er alene eller står ute og ikke har noe sted å gjemme seg

Åååå sier Pinni for andre eller tredje gang denne morgenen…. hun blir litt lei seg
Det hadde hun helt glemt
Hun husker jo plutselig fjorårets kaos da det smalt til
Alle som løp i alle retninger – ja ikke alle da – men mange

Pinni sier unnskyld til naboen
Naboen kremter og sier at det er ikke noe å be om unnskyldning for – at gleden er der,
for rakettene og det nye året
Det er bare det at han blir så frustrert disse dagene
Han vet mange blir redde, og noen blir skadet, og naboen ser ikke sint ut lenger, men bare trist

Behold gleden din, sier naboen til Pinni – jeg skal ikke ta fra deg den
Det blir fint å se fra toppen

Så går naboen videre, og Pinni blir stående igjen en stund, i tanker og ikke så glad lenger
Men han sa at hun skulle beholde gleden
Kanskje ikke rope så høyt om det da
Bare hviske….

Så hvisker hun ut i luften: det er snart nyttår!

 

 

Et vindkast får henne tilbake til virkeligheten, og hun løper hjem
Brrrrr plutselig var det kaldere i luften, og vinden økte på
Blir det vinter igjen nå, skal tro?
For var det ikke snakket om at det skulle komme snø inn i det nye året?

Pinni kryper sammen i gyngestolen sin og hører på været utenfor
Det er så godt og varmt under pleddet, og hun sovner

Rakettene fyker rundt henne, og sinte stemmer roper: slutt med dette fyrverkeriet!

Pinni våkner brått
Huff for en drøm hun hadde

Det banker på døren, og det var det Pinni hadde våknet av

Det er en nabo som stikker innom for å se til at alt er bra, i og med vinden hadde tatt tak litt,
og en bøtte hadde føket med vinden,
og hang og dinglet i et tre like ved
Kanskje det var det Pinni hadde hørt i drømmen sin, da rakettene smalt…..

De snakker sammen over en god kopp te,
og Pinni forteller om den sinte eller triste naboen fra lenger oppe ved elven,
som hun hadde truffet på tidligere

De blir enige om at nyttåret skal feires på toppen som i fjor
De skal se etter og hjelpe, om det er noen som trenger hjelp denne kvelden og natta
Snakke med alle naboene skal de også
De skal passe på der de bor i allefall, så alle der har det bra
Så mye mer kan de ikke gjøre – men sammen er de mange – og kan klare å hjelpe om noen trenger det

Ta vare på hverandre er det viktigste, og gode naboer er godt å ha – og en kopp te og prat gir trygghet for godt naboskap langs stien

Pinni tenker uansett på alle de som gruer seg til denne dagen hun har gledet seg til så lenge nå
Tenk at denne feiringen kan være så vond for så mange
Både dette med raketter og mye annet
Pinni har mye å tenke på plutselig

“det går nok bra, hvisker hun stille ut i luften”

 

Pinni

 

Det er fortsatt kaldt ute – og neste dag, som avtalt, er det tid for kos rundt bålet
De har bestemt hvor bålplassen skal være, og alle har med noe
Noen har med en vedkubbe, noen pølser og andre igjen noe varmt å drikke
og kanskje noe annet godt å spise
Det er høg faktor av glede i gjengen,
og Pinni er bedre etter gårsdagens knall og fall på isen,
selv om hun er både gul og  blå blitt, på bakenden
Jaja,,, det var ikke værre enn som så –
og om det er vondt å sitte for lenge, er det bare å reise seg opp å trippe litt rundt

Det er godt å sitte slik ved vannet og elva – da er det enkelt å slukke bålet når alle er ferdige og vil dra hver til sitt

Det er mildere ute og Pinni Konglefrø og de andre er glade det blei båltur denne dagen, mens det ennå var snø og kaldt ute
Maten smaker på en måte bedre ute i naturen, og sammen med gode venner, er de enige om
De synger og traller litt, og praten går livlig for seg

Og når noen serverer varm gløgg mot slutten, der bålet har begynt å svinne hen, er lykken liksom total, føler de
En vennegjeng og gode naboer,  fra selveste Rotarystien, sitter i stillhet og nyter

Slike dager, vinter og kulde, legger seg varmt rundt hjertet
Alt det gøye som finnes å gjøre ute, alene eller sammen med de andre ved Rotarystien
Pinni er takknemlig fra topp til tå
Og nå nærmer det seg med stormskritt, selveste jula

Og den kvelden, på veien hjemover, etter bålbrenning, servering av gløgg,  og slikt,
var det ennå kaldt og fint, og noen hadde hengt lys i ei gran like ved
De stod lenge og beundret det vakre
Så flott liksom, dette med lys i mørketiden
Alle gikk hvert til sitt den kvelden, med glede i kroppen, og forventning om det som var i vente

 

Vinteren som var så vakker,
varte ikke mange dagene, før regn og vind med storm i kasta, kom og dro alt det hvite fra bakken
Greit innevèr for sysler som litt vasking og pynting og baking
Noe lite baking må det jo bli frem mot jul
Og det er jo så koselig å ha det rent også
Så er det gjort liksom, tenker Pinni med seg selv

Det banker lett på døren, og ute i regnet står en nabo, som er ganske så ny i nabolaget
Om det var mulig å få en liten prat?
Ja selvfølgelig, kom inn, sier Pinni lett forfjamset
Beklager seg litt over at det er rotete på grunn av julebakst og slikt
Nei, sier vedkommende, her dufter det grønsåpe og nydelig julelukt
Åh så godt å komme inn i varmen

De setter seg i godstolene, og Pinni serverer av julebaksten, og en kopp kaffe
Vedkommende sier at det er litt tungt for tiden
Alle ser så glade ut
Vedkommende var ikke og brant bål her om dagen, for følte ikke gleden for det, som de andre
Det er bare noe tungt som faller over, sier vedkommende, i denne tiden av året
Og gleden ligger ikke der, og vil ikke dempe den fra alle de andre som gleder seg så voldsomt
Pinni får høre en historie fra vedkommende, som gjør veldig inntrykk
En historie om å miste noen så nært så nært, og bli såret på det mest brutale, akkurat i denne tiden av året
Tårene triller og kaffe blir kald
Så Pinni koker likesågodt ny kaffe

Naboen trengte å lette sitt hjerte, og følte at Pinni hadde tatt så godt imot, at det var en selvfølge å banke på hennes dør
Dette setter Pinni pris på –
og det som er fortalt blir innenfor husets fire vegger

Etter en stund med prat, kaffe og nybakte julekaker, takker vedkommende for seg,
og en stor varm klem er på plass før døren går igjen
Pinni får mye å tenke på
Dette at noen har det så vondt, det har hun ikke tenkt på, i all lykken med de andre rundt
Og hun sitter lenge og bare ser ut i luften
Takknemligheten er større plutselig – og hun føler seg rikere
Fellesskapet blir sterkere og sterkere rundt henne

Pinni sovner fra alt der og da….
Våkner senere, og en tåre renner ned fra kinnet
Har hun drømt alt
Ser seg rundt, der vaskebøtta står midt på gulvet, og to kaffekopper og julekaker står på bordet
Nei, det var visst ingen drøm – og tenk så tungt hun har sovet

Hun ser ut vinduet – og der, på stien, like ved, henger et hjerte og vinker mot henne, i vinden

Pinni – vinter

 

Vinteren er ikke så dum den, tenker Pinni Konglefrø,  for seg selv.
Det er kaldt ute, og minusgradene har krøpet på.
Snøen har dalet ned i bøtter og spann siste dagene.
Skiføre!
Men Pinni har ikke gått på ski så mye, så det er bare med tanken.
Hun rister på hodet og smiler for seg selv, i det hun uten forvarsel henger i luften,
og nesten mister pusten i fallet ned på bakken igjen…. is under føttene
hjeeeeeelp
Pinni ligger rett ut i den dype snøen, og kommer seg ingen vei

Hjeeeelp roper hun igjen
Det er helt stille
Det er da rart, tenker hun med seg selv, hvor stille det var rundt henne
Det er visst ingen som er oppe så tidlig som Pinni Konglefrø

Hun ligger der og ser opp mot himmelen
Løfter først på en fot, så den andre, ene hånden også den andre
Ingen brudd heldigvis
Lettere fortumlet setter hun seg sakte opp
Føler seg lettere mørbanket etter fallet
Takk og lov for at ikke noe er hardt skadet
Det er ikke noe ønske om slikt denne tiden her, frem mot juletider

Nei, hun reiser seg opp og rister av snøen
Ser seg rundt i stillheten og vinterlandskapet
Det første sjokket etter fallet har sluppet taket og hun kan slappe av og nyte utsikten
Dette er vakkert

Nei, nå vil jeg rett og slett inn i hulen min, og varme en stor kopp med kakao
Det fortjener jeg nå, tenker hun med seg selv, og halter sakte mot hjemmet sitt
Hun skulle egentlig gå en liten tur denne tidlige morgen, men nå dropper hun den
Det vart nok tur dette, tenker hun med seg selv, og kommer seg inn i varmen

Det dufter godt av nykokt kakao, og hun sitter og ser ut
Kanskje burde broddene vært fremme nå
Hun har broddene liggende i en kiste med vinterlige klær og slikt – men der gjør de ingen nytte for seg
Ja, hun får finne de frem senere
Nå er det nok å bare sitte der å kjenne varmen bre seg i kroppen
Hun fikk vondt både her og der, nå når hun har fått satt seg til rette i godstolen
Skikkelig som hun slo seg på bakenden
Huff ja… når enden er god så er allting godt….
Så sovner Pinni

Hun drømmer visst at hun er ute og aker ned en stor bakke, som aldri tar slutt
Hun aker og aker i en voldsom fart, og tilskuere står på siden og roper og vinker
Pinni klarer ikke stoppe, og det går fortere og fortere, og tilskuerne er plutselig vekk
Hun roper etter hjelp
Så våkner hun… hun hører roping utenfor huset

Pinni våkner av hoiing og roping og latter
Hvor er jeg og hva har skjedd tenker hun med seg selv
Fortumlet ser Pinni seg rundt, og oppdager at hun sitter i godstolen sin
Kakaoen står der, kald nå – for hun rakk ikke drikke alt, før hun rett og slett sovnet fra den

Heldigvis var det bare en drøm, da hun får summet seg litt, og kommer på det med aking ned stor bakke

Ute har dagen seget på, og hele Rotary-gjengen er ute og nyter vinteren som har kommet dit
Sola er på vei ned, og det er kaldt
Pinni kjenner det på hele kroppen, at det både er kaldt, og at hun har hatt et kraftig fall på glatta
Hun titter ut vinduet og ser sola som sakte klatrer nedover på den vakre himmelen

Det er vinter igjen, kan hun bekrefte for seg selv
Kaldt og vakkert
Barn og voksne er ute og leker
Pinni orker ikke det i dag
Det er godt å være i fred med seg selv av og til

Det banker på døren
Pinni! Er du der?
Hvor har du vært i dag?
Tusen spørsmål…
Pinni forteller hva som har skjedd og at hun rett og slett bare har sovet seg gjennom dagen
Store øyne ser tilbake på henne, og hun får en god og kald klem fra naboen
Det er godt å vite at uansett, så er det noen som ser etter en
At noen bryr seg
De har en avtale i nabolaget, at noen skal banke på døra,
om det er stilt alt for lenge…
Og nå synes mange det hadde vært stilt alt alt for lenge hos Pinni Konglefrø

En god dags kvild har gjort godt, selv om hun føler seg mørbanket
Og Pinni lover at neste dag skal hun være med ut, for da skal de brenne bål

Pinni – to fremmede

Pinni Konglefrø er ute og rusler for seg selv
Tankene fyker fra det ene til det andre
Det nærmer seg vinter, er en tanke
Heldigvis er hulen varm og god – for i hulen har hun vært en vinter før
Og mye bær har blitt sanket!

I egne tanker står hun plutselig ansikt til ansikt med to andre som er ute på tur

Hei!
To fremmede på farten, sier Pinni, forsiktig

Ja, og du er en fremmed på farten, sier de to

De ser på hverandre

Jeg bor her langs stien, sier Pinni Konglefrø

Åh gjør du, sier de to andre i kor

Det er så fint her, og vi har ikke gått så mye på disse kanter av elva, før
Vi er på let etter et sted å bo…
vi har mistet huset vårt, og er usikre på hva vi skal gjøre

De forteller at de bodde på andre siden av elva, og trivdes så godt, men da det var så stor elv for en tid tilbake, mistet de alt
De har bodd hos venner og kjente der, men nå føler de at de ikke kan det lenger, og det nærmer seg vinter

Kanskje det er noe på disse kanter, lurer de på,
og sier det litt slik stille

Pinni kommer på at hun falt over en hule for litt siden, og nevner denne for de
De kunne ta en titt på den, om de ville, og Pinni kunne vise veien dit

De blir superglade

Åh for en flaks at vi traff deg i dag, sier de to, og hopper opp og ned av glede og spenning

Kan vi se på den med en gang?

Og det gjorde de
Og, vet du hva?
De to flyttet inn der og da

Så nå er de ennå flere ved rotarystien
En hel liten landsby har det blitt

 

pinni og aurora

Pinni Konglefrø!
Hallo er du der?
Pinni!
Du må våkne!

Pinni Konglefrø snur seg rundt i sengen og hører noen rope langt langt vekke
Det må være drømmen som styrer, går det gjennom hodet, og snur seg tilbake under den varme dyna

Pinni!
Er du der?
Du nå våkne!!

Pinni hopper opp i sengen, hva er det som skjer?
Dette var ingen drøm, men ren virkelighet

Hva er det – hva er det – brenner det?
Det er det eneste hun kommer på å si

Ja kanskje det, svarer det ved døren, på himmelen
Det er en venn på stien, som har kommet og vekket Pinni midt på natta

Kom og se kom og se!
Det er nordlys på himmelen
Selveste Aurora er her!

Pinni kommer seg i varme klær og ut døren, tidsnok til å se det vakre lyset som danser så vakkert på himmelen
Åhhh sier de i kor, de som er der
Det tar nesten pusten fra dem, så vakkert er det

Pinni ser og ser
Et flammehav av vakker dans
Så rart, at lyset kan danse slik, midt på natten
Lyset og stjernene
Nesten som de blinker om kapp med lyset,  de tusener av stjerner

De står der en stund og ser
Så svinner det hen og blir nesten helt borte
Pinni takker for at vennen kom og vekte henne
Dette ville hun ikke være for uten
Takknemlig går hun til sitt, og krøller seg under dyna igjen

Neste morgen våkner Pinni Konglefrø
med ett “pang”
Hun har ramlet på gulvet
Auuu roper hun ut, men ingen hører henne
Det er jo såpass lydtett i husene rundt ved stien, heldigvis
Pinni stavrer seg på bena og kjenner etter at alt er like helt
Ja, alt er bra!
Så faller hun i tanker over nattens opplevelser
Nordlyset
Den vakre Aurora som danser over nattehimmelen
Det var en fantastisk opplevelse

Pinni Konglefrø strekker seg høyt, høyt,
og kjenner ennå en gang etter om det er noe som er skadet etter fallet
Nei, Pinni er like hel, takk og lov
Frokost er unnagjort, og dagen ligger i startgropen
Det er stille langs stien

Det er så rart å tenke på at høsten har tatt i en jafs
Bladene faller til bakken og lager et fint teppe her og der
Nakne trær
Heldigvis bor de slik til at de er beskyttet, selv om trær blir bladfrie
Ingen ser de

Det går i en dør, noen roper noe, og Pinni stikker hodet ut i døråpningen
God morgen Pinni!
Vil du ha en kopp kaffe?
Kom hit da!
Og Pinni er ikke vanskelig å be
Pinni Konglefrø triver en jakke fra knaggen ved døra og strener over veien og inn til naboen
Nå skal det smake med nytraktet kaffe

pinni

Høsten har slått til for fullt
Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger
All innhøsting er ferdig
Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre

September kan overraske, også denne gang
Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg
Det tørker litt i bakken


Om nettene er det duggfriskt –
og når sola kommer opp tidlig morgen,
er det tusenvis av vakker kunst langs stien
Kunst av spindel….
De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett –
men med dugg hengende,
blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen

 

September altså!
Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt

God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til
En nabo var kommet forbi
Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett,
det er helt tett i tett
Pinni ser seg om, og det er sannelig sant
Det duver som hengekøyer over alt
Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet


De tynneste tynneste tråer er spunnet
og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre
Det er som en bølge mot høstmorgenen
En bølge av vakker kunst
Men også litt skummel da
Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet

Det er så varmt!
Skikkelig sommer i september
Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det
Mang en gang har september kommet med varme dager,
også oktober kan slå til slik

De begynner å våkne til liv langs stien
Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem
Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst

Varmen slår mot dem,
og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært
De fleste vil bade
Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen
En liten badekulp rett og slett

Det er en fin stund i strandsonen ved dammen
Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det
Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren

De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen

De får kjølt seg litt ned,
noen og enhver,
og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner

Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur
Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien
Så fredelig

Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til
Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv
Og så mye vakkert!
I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der
Hva skjedde?!
Hun snublet visst
Men hva snublet hun i?

 


Store røtter var det Pinni hadde gått seg på
De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for
Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken
Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet
At hun ikke så den da!
Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp
og kjenner etter,
ellers er alt like helt heldigvis
Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni,
at akkurat her har hun ikke gått før
Kjenner ikke igjen stedet,
selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien

Pinni sitter mellom mange sopper
Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv
Ikke vet hun
Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det,
etter hva hun kjenner til

Det er en liten hule der også
Ubebodd ser det ut til
Hmmm   er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs?
Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien,
på grunn av alt regnet
Og, dette så ut til å være et fint nytt sted,
om noen trenger det
Pinni ser seg om,
og prøver memorere stedet

Det er mye sopp her, tenker Pinni,
men,
det er det nok flere steder,
så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til
Hmmm
Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien,
og der,
i lysningen,
ser hun det hun er ute etter
Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien,
og en sitteplass for mennesker der
Dette må være merket!
Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne
Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv

Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før
Ikke så nærme grusstien heller, på lenge
Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen,
og bare titter frem bak blåbærlyngen

Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien
Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni,
så nære var den, hunden,
selv om den gikk i bånd
Phu!

Best å finne veien tilbake til de andre
Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene
Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv
Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående,
heseblesende,
med redde øyne
Er det her du er?!
Vi blei så bekymret for deg!
Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk –
så da bestemte vi oss for å lete etter deg
Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før,
og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet

Med ett høres et brak og tusen knas,
og noe fyker forbi,
med millimeters avstand
Hva i alle dager!!!
Det var en hund som løp der, uten bånd
Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de,
og løper tilbake i den retningen vennene kom fra
Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen

Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit

For en dag og opplevelser
Pinni er glad hun er uskadd
Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende
Pinni grøsser litt når hun tenker på det,
og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne
Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen,
synker inn,
og hun blir varm om hjertet
Venner som passer på

pinni

 

Blåbæra er høstet inn og august-været har seget på og hoppet rett inn i september
Det er fortsatt lyst på kveldinga, men det merkes, at sommeren er på hell

Det er lunt og godt i hulene rundt om, og ingen har vært uheldige, siden den skaden med piggtråden for litt siden.
Småfolket,
ikke så mange som legger merke til…
men den piggtråden blei lagt merke til, og ordnet opp i
Godt er det!

Det har vært pannekake-lag i rotarystien
Joda, med all blåbæra som vart plukka, måtte den jo lages sylte av, før alt blei frosset ned til kalderer dager 🙂

Blåbærsylte altså!
Noe så godt å ha på pannekaka!
Dette falt i god smak hos de fleste, selv om noen “bare” ville ha sukker på.
Smaken er som baken, sies det….

Her om dagen måtte det redningsaksjon til
Ja… for elva blei så stor at det flommet over og tok deler av hulen til en nabo
Huff det var skummelt!
Alt inventar blei reddet i siste sekund

Det er ikke bare bare,
å bo langs en sti og ved en elv,
som kan gå over sine bredder,
for oss småfolket som egentlig ingen ser…
Men vi hjelper hverandre og har lært oss å leve med det

Pinni Konglefrø er stolt og glad over stedet de har klart å bygge, sammen
Hulene som passet så tilfeldig bra inn, da de trengte et sted å bo,
de som først hang sammen


Nå krysser vi alle fingre for at regnet må stoppe, roper Pinni Konglefrø!
Jaaaa roper alle
Nå vil vi ha sol og en vakker høst!

Hulen der elva rant igjennom, er det ikke mye å gjøre med, men heldigvis er det ikke mangel på gode huler, så det blei organisert flytteaksjon litt lenger vekk fra elva, og inn i nytt bosted
Selv om det er trist å måtte forlate noe som har vært trygt og godt,
er det fint å få muligheten til å starte på nytt,
et annet sted,
i samme område som vennene bor i
Og at alle tingene de er glade i, følger med på lasset

 

Det er godt å ha hjelpende hender, trygge og koselige naboer og venner

Noen å stole på
Noen å prate med
Og noen å være sammen med
Venner og familie, tett i tett
At noen bryr seg