Høsten har slått til for fullt
Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger
All innhøsting er ferdig
Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre

September kan overraske, også denne gang
Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg
Det tørker litt i bakken

Om nettene er det duggfriskt –
og når sola kommer opp tidlig morgen,
er det tusenvis av vakker kunst langs stien
Kunst av spindel….
De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett –
men med dugg hengende,
blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen

September altså!
Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt

God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til
En nabo var kommet forbi
Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett,
det er helt tett i tett
Pinni ser seg om, og det er sannelig sant
Det duver som hengekøyer over alt
Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet

De tynneste tynneste tråer er spunnet
og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre
Det er som en bølge mot høstmorgenen
En bølge av vakker kunst
Men også litt skummel da
Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet

Det er så varmt!
Skikkelig sommer i september
Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det
Mang en gang har september kommet med varme dager,
også oktober kan slå til slik

De begynner å våkne til liv langs stien
Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem
Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst

Varmen slår mot dem,
og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært
De fleste vil bade
Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen
En liten badekulp rett og slett

Det er en fin stund i strandsonen ved dammen
Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det
Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren

De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen

De får kjølt seg litt ned,
noen og enhver,
og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner

Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur
Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien
Så fredelig

Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til
Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv
Og så mye vakkert!
I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der
Hva skjedde?!
Hun snublet visst
Men hva snublet hun i?

Store røtter var det Pinni hadde gått seg på
De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for
Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken
Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet
At hun ikke så den da!
Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp
og kjenner etter,
ellers er alt like helt heldigvis
Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni,
at akkurat her har hun ikke gått før
Kjenner ikke igjen stedet,
selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien

Pinni sitter mellom mange sopper
Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv
Ikke vet hun
Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det,
etter hva hun kjenner til

Det er en liten hule der også
Ubebodd ser det ut til
Hmmm   er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs?
Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien,
på grunn av alt regnet
Og, dette så ut til å være et fint nytt sted,
om noen trenger det
Pinni ser seg om,
og prøver memorere stedet

Det er mye sopp her, tenker Pinni,
men,
det er det nok flere steder,
så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til
Hmmm
Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien,
og der,
i lysningen,
ser hun det hun er ute etter
Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien,
og en sitteplass for mennesker der
Dette må være merket!
Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne
Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv

Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før
Ikke så nærme grusstien heller, på lenge
Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen,
og bare titter frem bak blåbærlyngen

Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien
Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni,
så nære var den, hunden,
selv om den gikk i bånd
Phu!

Best å finne veien tilbake til de andre
Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene
Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv
Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående,
heseblesende,
med redde øyne
Er det her du er?!
Vi blei så bekymret for deg!
Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk –
så da bestemte vi oss for å lete etter deg
Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før,
og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet

Med ett høres et brak og tusen knas,
og noe fyker forbi,
med millimeters avstand
Hva i alle dager!!!
Det var en hund som løp der, uten bånd
Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de,
og løper tilbake i den retningen vennene kom fra
Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen

Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit

For en dag og opplevelser
Pinni er glad hun er uskadd
Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende
Pinni grøsser litt når hun tenker på det,
og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne
Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen,
synker inn,
og hun blir varm om hjertet
Venner som passer på

Blåbæra er høstet inn og august-været har seget på og hoppet rett inn i september
Det er fortsatt lyst på kveldinga, men det merkes, at sommeren er på hell

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det er lunt og godt i hulene rundt om, og ingen har vært uheldige, siden den skaden med piggtråden for litt siden.
Småfolket,
ikke så mange som legger merke til…
men den piggtråden blei lagt merke til, og ordnet opp i
Godt er det!

Det har vært pannekake-lag i rotarystien
Joda, med all blåbæra som vart plukka, måtte den jo lages sylte av, før alt blei frosset ned til kalderer dager 🙂

Blåbærsylte altså!
Noe så godt å ha på pannekaka!
Dette falt i god smak hos de fleste, selv om noen “bare” ville ha sukker på.
Smaken er som baken, sies det….

Her om dagen måtte det redningsaksjon til
Ja… for elva blei så stor at det flommet over og tok deler av hulen til en nabo
Huff det var skummelt!
Alt inventar blei reddet i siste sekund

Det er ikke bare bare,
å bo langs en sti og ved en elv,
som kan gå over sine bredder,
for oss småfolket som egentlig ingen ser…
Men vi hjelper hverandre og har lært oss å leve med det

Pinni Konglefrø er stolt og glad over stedet de har klart å bygge, sammen
Hulene som passet så tilfeldig bra inn, da de trengte et sted å bo,
de som først hang sammen

Nå krysser vi alle fingre for at regnet må stoppe, roper Pinni Konglefrø!
Jaaaa roper alle
Nå vil vi ha sol og en vakker høst!

Hulen der elva rant igjennom, er det ikke mye å gjøre med, men heldigvis er det ikke mangel på gode huler, så det blei organisert flytteaksjon litt lenger vekk fra elva, og inn i nytt bosted
Selv om det er trist å måtte forlate noe som har vært trygt og godt,
er det fint å få muligheten til å starte på nytt,
et annet sted,
i samme område som vennene bor i
Og at alle tingene de er glade i, følger med på lasset

Det er godt å ha hjelpende hender, trygge og koselige naboer og venner

Noen å stole på
Noen å prate med
Og noen å være sammen med
Venner og familie, tett i tett
At noen bryr seg

Jeg ser deg ikke!
Pinni roper så høyt hun klarer, men får ikke noe svar
Halloooo!
Nei, ikke noe svar i det hele tatt
Så Pinni snur, og rusler tilbake på stien, mot huset sitt
Da hører hun en stemme, fra andre kanten
Springer i mot, og der står en av vennene til Pinni Konglefrø, fastklemt i noen busker
Oi, roper Pinni – går det bra?
Så ser hun at det er piggtrå som er årsaken til at vennen står fast
Stå stille, så skal jeg hjelpe deg!
Det var rusten piggtrå, og den hadde surra seg rundt ene foten
Heldigvis ikke noe sår av betydning, og Pinni klarte sakte men sikkert å få vennen løs fra piggtråen
Åh for ei lette, sier vennen
Jeg vart så redd, og turte ikke bevege meg, og så bra at du kom forbi
Ja, sa Pinni Konglefrø, jeg var på veg til noen andre, og fant ingen hjemme der, og på vegen i retur, hørte jeg deg rope
Tilfeldighetene rår til tider
Og den piggtråen – den har ikke noe der å gjøre
Huff da – hvem som helst kan tråkke i den, så denne må vi få fjernet på et vis
Vi får si ifra til grunneieren, blei de enige om

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Vennen som skada, seg bodde ikke så langt ifra,
så de gikk dit og fikk stelt såra
Viktig å få vaska og rensa, bandasjert og  slikt
Passe på at det ikke blir betent – da må lege inn i bildet, rett og slett
Dei kosa seg ei stund med en god kopp kaffe, før Pinni Konglefrø rusla videre hjemover

Der på stien, treffer hun vennen hun hadde vært og sett etter
Blåbæra var ganske så moden så det var den som var årsaken til tomt hus på andre siden av
stien

Pinni forteller raskt hva som nettopp har skjedd, og de rister på hodet av det
Noe så skummelt
Håper det blir fjernet, det som ligger der og er til skade for både dyr og mennesker
Så tar Pinni turen sammen med vennen sin, tilbake igjen der hun nettopp hadde kommet fra

Pinni får smake av den gode blåbæra
Mmmmm virkelig søt og god
Og den skal bli til syltetøy etter hvert, sier vennen til Pinni, med et smil
Tenk  å ha slike godsaker når vinteren slår til da, er de enige om

Det er en fin dag, og senere, når Pinni ennå en gang går veien tilbake mot sitt eget hjem, ser hun flere som står på hodet i lyngen og plukker blåbær
Kanskje jeg må ta en tur også, tenker Pinni Konglefrø
Jeg som ikke er glad i å plukke bær i det hele tatt…
Hmmm  må tenke litt på det – for vil jeg ha noe i frysen, må jeg vel ordne det selv

Pinni gløtter så vidt på døra til vennen som skada seg tidligere på dagen, og der var alt bare bra
De såra som var komt, var ikke så store… men forsiktighet er gull verdt, så viktig å passe på

Vel hjemme er Pinni sliten
Alle dagens inntrykk suser i hodet, og hun legger seg godt til rette i godstolen
Øynene faller sakte igjen

Det har vært late dager i veien hos Pinni Konglefrø og vennene hennes
Etter vårrengjøringen og alle lekene de holdt på med,
gikk luften litt ut av alle sammen – og de trengte en pause
Og alle hadde ting og tang å gjøre hver for seg

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

De har blitt en mye større familie etter hvert
En virkelig “stor-familie” blitt
Og det  er fantastisk
Mange bekjentskaper rundt omkring
Og det stikker altid noen innom stien,
der denne gjengen holder til

En dag var de faktisk og badet!
Og da var det like før noen av vennene rett og slett for av sted med vinden, for å si det slik
Uforsiktighet kan være roten til  mye, har det blitt sagt
Og Pinni Konglefrø hadde i allefall ingen intensjoner om noen NY jordomsegling med det første
Så de fikk hanket inn de som var på vei i vinden, og halet de inn i roligere farvann, inne ved strandkanten – der det var fint og varmt for alle

Det var da de traff Trollbarna
Trollbarna holder til i fjøresteinane og i nausta rundt om
Og for en herlig stund de hadde sammen
Du store alpakka altså – så mye latter det ble
Historier ble fortalt fra alle hold

Det blei bading og padling og hopping og plasking  – alt hva man gjør ned i fjøresteinane en vakker sommerdag

De kan vel kanskje se litt skumle ut ved første øyekast,
men noe snillere enn denne familien med venner,
ja det skal en lete lenge etter
Gjestfriheten i høysete

Veldig artig med miljøforandring – men,
det tryggeste er nok i skogen, tenker Pinni Konglefrø
På stien der husene ligger  – føler alle seg trygge nå
De hører kjente lyder – ja de har blitt kjent etter hvert
Mange går tur der – og det er forholdsvis de samme som går turene
Store og små hunder er innom… og alle dyrene som hører til i skogen her

Og så har gjøken kommet tilbake
Det høres kokokoko snart døgnet rundt nå
Det er en viss trygghet i det også, selv om man til slutt kan kjenne seg bitte litt “koko” selv, innimellom
Det betyr jo også at våren er godt i siget –
mai har anløpt og det blir litt varmere dag for dag

Sola varmer,
og det er lett å bare legge seg på berget og nyte den varme sola

Det er godt og varmt,
og Pinni har nok med å passe på å få i seg nok væske for tiden
Sola steiker og huset blir varmt – ja det er varmt både inne og ute – og Pinni blir heilt mødd

Da er det godt å sitte ved en stein eller i solveggen og bare nyte
Ta det med ro
De er jo forskjellige alle som en, tenker Pinni,
de som bor ved stien her
Og alle kan ikke gjøre det samme sammen,
hele tiden

Men Pinni Konglefrø blir alltid veldig glad når det kommer besøk, og når besøket enda til har med noe godt å bite i, i varmen
Da blir det litt kald limonade og god prat under noen trær,
med store blader som skygger for sola

Det er ingen gjøremål som skal gjøres
De slapper av som best de kan
Også er det jo alltids noen som er på besøk hos de andre rundt om

Det er latter og glede ved stien,
også om det kommer regn

Det må til innimellom det, noen regnbyger
Bare ikke når det blir ukesvis med det, regnet…
Da kan jo alle som en flate litt ut…

Våren siger på, og det er forskjellig å gjere for Pinni Konglefrø og vennene
Vårreingjering er i gang,
og alle som ein er med
Kjedelig, ropar nokon
Men det hjelper ikkje – for det verte ikkje gjort noko om alle skulle seie det
Ei gulrot heng der framme og gjer at dei alle skyndar på og ryddar som best dei kan
Brenne bål og grille
Ja for det verte snart bålforbud, vart Pinni fortalt, og då må dei rekke eit bål og bålkos før sommaren siger på

Åååå brenne bål, det har dei ikkje gjort på lang lang tid, ropar eine etter den andre
Jobb på då!
Og nåkre av tinga dei rydda, kan brukast til bålet, så det vart samla i eit par tre haugar med skrot, kvistar og plast
Det er så mykje plast i naturen
Dei ristar på hodet av alt dei finn

kvikklunsj-papir
serviettar
plast i alle fasongar og størrelsar og fargar
anna sjokoladepapir/plast
og all den hundebæsjen
fysj og æsj
og ikkje minst…. hundebæsj-posar slengt både her og der,
og endatil oppe i trær, knytt fast
kva er vitsen,
og dei ristar på hodet

Åh sjå her då, eit lite armeband!
Så nydelig – det heng vi på ei grein, vart det foreslått –
for då kan kanskje eigaren finne det
Og der, ein hanske og eit panneband!
Opp i treet med dei – og kanskje nokon har mista det,
og verte glade
Om ikkje nokon saknar dei – så kan dei kanskje verte til nytte som dyne og pute hjå nokon av oss, seier Pinni med eit lurt blunk

Ein dag seinare høyrer dei brått ei glad stemme

“mamma mamma sjå – der er armebandet mitt!”
oppe i treet der, ja det er mitt, som eg mista, og vart så lei meg for
så bra, sa mor, og tok armebandet ned frå greina og plasserte på handa til jenta

Glade gjekk dei vidare
Og dei høyrer jenta seie: kven trur du fann det, mamma?
Og hengte det opp i treet der?

Pinni Konglefrø våknar med eit rykk

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Kvar er eg, ropar Pinni høgt
Virrar med hodet frå side til side, og trur ho er om bord i båten
Båten ho var på rundreise med for lenge lenge sidan
Den som kantra, og mannskapet eller rettare sagt, venane, for alle til kvar sin kant
Pinni pustar tungt, åpnar augene og ser ho er i hola si
Det var ein draum
Alle venane var rundt henne, og ho roar seg ned og pustar tungt ut

Vinteren har vore kald
Kaldare enn Pinni kan hugse
Men no er våren her, det kjenner Pinni på kvar ein fiber i kroppen
Og ho høyrer fuglekvitter
Glad konsert frå alle stadar
Pluss at elva brusar
Det betyr at snøen smeltar

Pinni kikar ut, og sola kitlar i andletet
hehehe Pinni må flire høgt, for så herlig var det akkurat i dag
Skal tru kva dei andre gjer på, om dei søv enno, eller er ute og vandrar i sola
Pinni ropar ut i lufta:  hallooooo  er det nokon der?!
Heilt stille
Halloooooo høyrer du meg?!
Like stille
Pinni snur ryggen til og vil gå inn, då ho høyrer:  halloooooo eg er her
Og endå ei stemme og endå ei
Ah dei var vakne altså!
Yohooooo  det er vår, ropar Pinni, og strekkjer seg opp mot lysstrålane frå sola
Ja, det er våååår, kjem det som svar tilbake

Etter ei stund sit det fleire rundt bordet i hola til Pinni
Det er latter og høge rop og prat
Då er det som det skal være då, hjå Pinni og venane

Med sola som kitlar litt og snøen som smeltar unna, blir alt mykje enklare
Skal vi finne på noko artig, spør Pinni
Kva då, spør dei andre i kor
Njaaaa…. vi kan klatre så høgt vi klarar i treet her borte
Nei, det tør ikkje eg, seier ein av dei andre, for eg er så høgderedd
Ja, gøyme og leite då?!
Det er kjekt vel?
Ja! Ropar dei i kor
Kom så held vi på med gøyme og leite
Kven skal stå?!

Elle melle deg fortelle
Skipet går ut i år
Rygg i rand
To i spann
Snipp snapp snute
DU ER UTE!

Det var Pinni som måtte stå og telje til 30

Åååå ja ok – då byrja eg å telje:
ein   to  tre  fire   fem….. tretti! 
Den som ikkje har gøymt seg no, den må stå!

No kjem eg, ropar Pinni, og kikar seg rundt
Det er musestille
Kvar har dei funne gøymeplassar hen skal tru
Pinni pratar høgt med seg sjølv, i håp om at nokon skal avsløre seg
Bak den store steinen?
Eller den buska eller inne i den tre-rota eller….

Åååå dei hadde gøymt seg så godt
Gi eit pip då vel… eg finn dokke ikkje, ropar Pinni
piiiip høyrer ho langt vekk
Kva er det eg må sjå, tenkjer Pinni, men i same augneblink ser ho nokon
Ser deg, ropar Pinni
Og til slutt hadde Pinni funne alle
Då var dei slitne, alle som ein, og dei måtte ha ei kvild
Sola var begynt å gå ned, og ei middagskvild måtte til no
Pinni kjente sjølv at ho var trøyt
Ho gjekk inni hola si og la seg på senga av strå
Augene seig igjen før Pinni hadde lagt hodet på strå-puta

Pinni sig inn i djup søvn, og ein ny draum snik seg på
Pinni har talt til tretti, og skal finne venane sine
Ho leitar og leitar men finn dei ikkje
Pinni endevendar alt i stien, men dei er sporlaust forsvunne
Ho vaknar av at ho gret
Nei huff, tenkjer ho
Ditte var ikkje noko morosamt

Det er mørkt ute no, sola har gått ned
Pinni kveikjer lys og fyrer i ovnen
Ho er svolten etter dagens opplevingar
Det bankar på døra, og ein av venane kjem inn
Syntes den høyrde rop herfra, og ville sjå at alt var bra
Tusen takk, seier Pinni
Eg hadde ein fælsleg draum om at dokke alle var forsvunne, og eg klarte ikkje finne nokon
Men så kom du!

Det er godt å ha vener i nærleiken, der det berre er å banke på døra og sjå innom
Det er tryggheita det
Dei satte seg ned og åt mat i lag og ein god kopp kaffe attpå
Det var seine kvelden og det var på tide å leggje seg igjen
God natt gode ven, seier Pinni, og lukker døra
Ho er takknemlig
Tenk å være så heldig å finne alle igjen etter båt-forliset den gongen
Og endatil nye vener
Livet er godt no

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Det var en gang…
Ute å tur, at en liten Pinni blei oppdaga – og hunden Leia var med å oppdage denne figuren som prøvde gå i ett med naturen
Når man er så hjelpsom som Pinni – er det litt vanskelig å holde seg skjult også

Og Pinni konglefrø har opplevd mye siden denne dagen i april

Det var en gang –
og det var Pinni og meg og hunden Leia –
så kom ene vennen etter den andre inn i Pinni sitt liv
Pinni flyttet på seg, og var på et stort eventyr ute på havet
Pinni konglefrø har opplevd mye på godt og vondt
Venner som kommer og går
Store og mindre dyr som enten vil være venn eller ikke bryr seg
Og noen lager trøbbel

Det var en gang… nesten usynlig….

Så trer Pinni frem i lyset og engasjerer seg
Og hunden Leia og jeg engasjerer oss også
Prøver passe på at Pinni konglefrø har det så bra som mulig
Selv når snøen kommer litt overraskende på – og vi ikke vet helt hvor Pinni har funnet ly for natta
Men turene rundt ved lavoen har vært fine
Mange opplevelser og hyggelige møter med Pinni
Hun valgte å følge oss litt på turene våre – meg og hunden Leia

Og sakte men sikkert kommer det andre inn i bildet sammen med Pinni
Nye bekjentskap

Pinni, venner, og Pinni`s sang

Rotarystien – Pinni og venner og 17. maifeiring

Reisen

Fortellingen

Tid er veien og vi er med i den, sier Pinni konglefrø

Og det er helt sant…. tid er veien….

Også møter man spennende forbipasserende
Noen får man mer kontakt med enn andre…  blir venner… og andre forblir på hils

Venner for livet!
Det er godt å ha 🙂

Være trygge
ha ei hand å holde i

Det finnes så mye der ute – mer enn vi noen gang kommer til å forstå
Og noe passeres og blir aldri lagt merke til mens annet skinner opp i dagen

Det gjelder å ha øynene åpne
Oppdage og sanse
Da ser man det…
De småe tingene, detaljene og utrolighetene

Å forme og bli formet

I Pinni konglefrø`s verden er det slik
En formes og blir formet – blir sett og tatt vare på

I Pinni`s verden dukker det stadig opp nye figurer – og de er velkomne

Og nå står vinteren for døra
Hulene er inntatt og dørene er litt stengt
Varmen må holdes til våren kommer
Men, Pinni og vennene går IKKE i hi
De bare passer på at alle har det bra og har funnet seg sin hule
Ingen skal stå utenfor

Hei og hå!
Vi er venner for livet….
Nye bekjentskaper skaper spennende bånd
Tid er veien og vi er med i den, sier Pinni

Her er mange av de som har krysset Pinni sin vei tilbake til Rotarystien, der de holder til nå
Og kanskje kommer disse bekjentskapene på besøk en gang?
Hvem vet
Kanskje veiene krysses på nytt?

Vennskap er viktig – selv om ikke alle er like nære, så er det godt å vite at det finnes noen der ute som vet hvem en er, og bryr seg bare litt eller ganske mye

Venner for livet!
Ta vare på vennskapet
Men ikke for en hver pris….
Vennskap går begge veier
Noen vennskap har vart siden man var små – og noen har svunnet hen når man har vokset til
Ikke alle har samme intensjoner senere i livet
Men så er det de som bare er der og man bare vet
Venner

Hulene rundt Rotarystien er tatt i bruk igjen
Om du ser nøye etter, så står det en venn av Pinni Konglefrø, i hulen, til venstre i bildet over
Og også i bildet under

De forbereder seg litt til høsten som siger på
Det kan komme både stormer og orkaner og regn og frost og snø, etter hvert
Og da er hulene her gode å være i

Pinni Konglefrø har vokst, siden den store reisen hun var på
Vokst både i kropp og sinn, kan man si

Og det har vennene også 🌳

Og nye kommer til.

Ivrige i å hjelpe hverandre og de som måtte trenge det. Og alle er de interessert å høre, når Pinni forteller om seilasen 🌊

Det er fargerike historier de forteller
Og Pinni er en god forteller
Hun forteller om stjerneklare netter – stjerneskudd på himmelen og et fantastisk fargespill når nordlyset stemmer i
Den vakre månen som lyste vei for de – og gode hjelpere som ga de ly når de kom til havn
Men den store stormen de havnet i, er Pinni ikke så glad i å snakke om
Den er for vond – da hun trodde hun hadde mistet sine venner – og at de alle kom til å omkomme
Men de lytter og ser for seg alt som blir beskrevet
Skremmende og skumle situasjoner – artige og vågale episoder og slitsomt med å være flere på et lite fartøy
Alt snakker de om – men ikke så mye om akkurat havariet
De er glade for å ha funnet tilbake til hverandre og det å møte nye langs veien som har funnet ut at denne stien med huler, er et godt sted
Så da finner flere frem til dette paradiset som de bor i
En hel gjeng!

Alle er vi forskjellige, sier Pinni Konglefrø
Utenpå er vi slik og sånn – og innvendig er vi sånn og slik
Men vi er venner – og passer på hverandre og respekterer hverandre
Det er det som er viktig
Og det er så godt å kunne ha det slik
Pinni jubler over å være tilbake hos gode venner – og vennene jubler over å være samlet igjen, alle som en 🙂
Alle er velkomne og alle skal bli sett og hørt!

Pinni koser seg i hulene sammen med de andre
De ser så mye rart og artig – og de ser på alle de som er ute og trimmer – enten de løper eller går – også har de noe på ørene av og til
Pinni og andre har prøvd å rope til de som går tur, men ingen snur seg og ingen reagerer – kanskje det er det i ørene som gjør det.
Vi er jo ikke usynlige!
Du ser meg?
Hunder kan være litt nærgående, men de er ikke farlige, bare snuser på oss  hihihi
Ellers passer vi oss for fugler som gjerne vil komme og rappe oss, og kanskje bygge reir av oss eller noe… hjelpes!

Pinni Konglefrø er på plass – og passer på at alle har det bra
Så kan roen senke seg over Rotarystien der de bor
De føler seg trygge
De står sammen
Og de passer på og hjelper der det trengs

Rykta har gått,
at Pinni er på vei hjemover til kjente trakter
Båten de var med i, sank, og den eneste som klarte redde seg, var Pinni

Så plutselig står hun der, Pinni
Alene
Men både jeg og hun vet at hun har venner rundt seg i disse områdene
Jeg har truffet noen av de, som er glade for at hun i det hele tatt klarte seg

Sorgen over de tre andre er stor, men…

Pinni forteller:

Huhei hvor det gjekk fort med båten
Det var vind i seila og vi fosset nedover elva
Trangt var det her og der, og farene truet over alt
Steiner og greiner og store og mindre dyr som ville stoppe oss

Men vi kom oss ut på det åpne havet, og sola skinte og varmen var god

Pinni forteller om store vakre fisker, rare fisker og skumle fisker
Hvaler som plasket med finnen sin og sprutet vann høyt til vers
Om natten når de lå inne i en bukt av noe slag, så de dyr som var store og flotte, slik som her i traktene, og mindre dyr
Farligere dyr – slik som hoggormen – den er skummel
Alle lydene om natta
Stjerneklar himmel – solnedgang og soloppgang
Regn og vind – men ikke noe skummelt med det, og båten var solid den

Men de var mest ute på det åpne havet mot slutten
Og det vart så dårlig vèr
Bølgene vart meter-høye og det skummet på toppene
Vinden rev og slet i båten og vi klarte så vidt å holde oss ombord

Så en natt smalt det til
Det lynet og tordnet og det var så ruskete
Ei svært bølge slo oss over ende,
og det var det,
helt til jeg våknet i strandkanten av en måse som nappet i meg
Pinni forteller at hun lette og lette og ropte og skrek, og søkte over alt, men ingen var å se
Pinni tror ikke de andre overlevde

Pinni fikk hjelp av de som var rundt

Måken som nappet i henne da hun våknet, fraktet henne i sikkerhet, og hun forstod etter hvert at hun var på fastlandet – og ikke så langt fra der hun holdt til før
Samle krefter måtte til
Og Pinni møtte mange som bare ville hjelpe
Slik Pinni hadde hjulpet andre, ble hun hjulpet nå
De lyttet til hennes fortellinger og trøstet når hun gråt og var lei
Takknemligheten seg på, selv hvor trist hun var for vennene som ikke var i sikte

Så en dag gjekk Pinni seg på en liten hytte – og syntes hun hørte kjente stemmer
Og hvem andre enn vennene hennes, var i den hytta
De hadde klart å bygge den sammen – og andre gode hjelpere
Å du store hvor herlig en gjensynsglede
De overlevde!
De hadde klart seg
Og de hadde gjennomsøkt alle steder, uten å finne Pinni
Men de hadde hørt rykter om at en måke hadde fløyet Pinni avsted, og visste derfor at hun hadde klart seg
Hurra!
Det endte godt
Selv om de alle fire hadde fått seg en smell, så var de tilbake på fastlandet og hadde det tross alt bra
Noe så fantastisk

Pinni og vennene hennes lovet hverandre at de ALDRI skulle ut på slikt risikofylt eventyr flere ganger
Nå skulle de slå seg sammen og nyte tiden på tørt underlag

Så her er jeg, sier Pinni til slutt
Og vennene mine kommer snart etter, og vi vil tilbake til der vi startet seilasen, og slå oss til ro der
Det var så fint der ved elven

Kanskje sees vi der?
Det er ikke godt å vite
Nå skal vi ta vare på hverandre og ta vare på alle de vennskapene vi har fått
Glede oss over dagene
Og hjelpe til der det trengs og de som trenger det
Være der for hverandre

Hilsen Pinni og vennene