I samisk kultur teller man hele åtte årstider. Alle årstidene er nært knyttet til reinens naturlige vandring og reineierens oppgaver i løpet av et år. Reineierne har tilsyn av flokken året rundt, men noen oppgaver hører til hver enkelt årstid. kopiert fra nettet
Hørte om dette på radioen her om dagen, og det hørtes nesten ut som om det er slik det er – mer normalt med ÅTTE årstider i landet vårt Interessant!
Vi har jo det, kan vi tenke, i forhold til klimaet:
våren som går over til sommer sommer så siger høsten på med varme sommerdager høst så er det senhøstes og bittelitt inn i den kalde vinteren – om den kommer vinter så mildnes det og vinteren slapper av og det går mot tidlig vår vår
Det ligger mye innenfor VÅR SOMMER HØST VINTER i hele vårt langstrakte land
Når minnene dukker opp på FB Og tårene siler Jeg husker hvor godt det var å klemme deg, og jeg kjente styrken du hadde For du var sterk, vakre Leia Sterk og skarp Og jeg elsket deg fra nesetippen og helt bak i haletuppen
I dag kom det så sterkt, savnet Men det går over Og det er litt godt, at det går over Det er helt ok å få slike blaff Jeg ser hvor mye hun har betydd for meg For meg og mine Gode vakre prinsesse Leia
Er så stolt over å hatt denne vakre hunden i livet mitt
Eg går turar, og nåkre turar har eg ikkje gått igjen, utan hund Så tenkjer eg; her har eg ikkje gått utan Leia før, men det går bra, no går eg åleine Ein febrilsk rar følelse kryp igjennom meg, så innhentar eg meg og går vidare Litt tomt ja… men dette går fint
Eg er ikkje åleine på nokon måte Men saknet av denne turvennen er jammen meg så sårt enno, til tider, ikkje heile tida Men av og til, slik som i dag Tomheita kom Det var turen som gjorde det, og at eg gjekk åleine, og andre hadde hund med Korleis hadde Leia reagert no, var tanken som for gjennom haude Men Leia er ikkje her, og inga bjeffing frå mitt ståsted
Min gode turvenn har vore vekk i over 8 mnd – og det går greit Lisje goll-dotten min
Det er godt å skrive det ned og få det ut Terapi i høgsete sjølv om eg fortsatt får låkt i hjarte når saknet kjem susande
Heldige meg og dei rundt meg, som fekk alle dei åra i lag med den vakre hunden Prinsesse Leia! (dette er noko eg skreiv for ei tid tilbake – og når eg les innlegget under her, kjem tårene igjen)
Minner dukker stadig opp på mobilen, og minner meg på turer vi hadde sammen, vi to og vi tre Og det går bedre og bedre dag for dag Det er ikke så rart lenger, å gå tur UTEN hund – det går seg til Også spør de da: skal du ha ny hund nå da Men nei, det skal jeg ikke Jeg er ikke innstilt på anskaffelse av ny hund/valp – og ansvaret som ligger i det Jeg hadde Leia, og var innstilt på å ha henne i mange år ennå – godt voksen som hun også var blitt Men nå, ny hund – nei, det kan jeg ikke tenke meg
Da vi trodde vi var oppe… iallefall jeg hadde et håp 😅🙈 Sliten, og føttene vil ikke så mye mer. Vet at denne turen ville koste, og ville gjennomføre den liksom
Sliten men bestemt
Vi må da snart være framme??? Var nesten villig til å gi opp, men C holdt humøret oppe; dette klarer vi 👍 🤩
Og der er den; Gytrifossen 👏
Vakker!
Er så stolt at kan nesten grine
😊
Stolt ❤️
Så var det nedturen igjen 🙈😅
Og vi fortjente IS 🍦
LOLLIPOP 😃
Og den gav meg “brainfreeze” ooooo rett i hodet – men så godt 😛
Takknemlig og stolt over å mestre denne turen 💪
Det er noe med det, å klare slike litt mer krevende turer, selv om denne egentlig ikke er krevende med “bare” 455 moh 🥰 For meg var dette viktig å klare 😊 Sammen med mine 🥰
Å sove til fossesus er ikke det verste man gjør. Søvnen har vært grei, selv om kroppen er like vond I liggende stilling, på bortebane som på hjemmebane 😄
Opp og hoppe – koke en eller to kopper kaffe, stille stund på campingen før Gryta våkner 😊
På tur med hunden Leia bak ved Gamleeidet Det er varmt… Men, det er slik det skal være en vakker sommerdag Vi rusler opp mot første sving, og snur Det holder for både hund og menneske
Turgleden er der Og jeg er takknemlig for det At gleden av å gå ut ikke blir kvalt av ønsket om alt som ikke kan gjøres for tiden De høye vakre toppene som ligger der og venter Jeg lengter etter de…. men enn så lenge nyter jeg og hunden turene på flate veien
