Å omfavne naturen.

 

 


 

 

 

Å OMFAVNE NATUREN

 

Glede for evna til Ä utforske og sjÄ alt det nydelige naturen prÞvar Ä vise.

Ta inn det gode og vakre.

Omfavne.

Sansane vi har til Ä sjÄ, lytte og smake naturen.

Omfavne det spektakulĂŠre og storslagne.

VÄr vakre natur, god i det eine Þyeblikket og nÄdelaus i det neste.

 

 

mette j kvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

Ønsker dere alle en god dag og en flott helg!

 

 

 

 

 

#omfavnenaturen #omfavne #minedikt #hobbyfotografering #tankar #natur

Nyt.

 

 

NYT

 

 

Eg er forelska i livet og alt som involverar det.

Nyt.

Ein velger til ei viss grad sjĂžlve kva ein vil ha i livet.

Noko fÄr ein og anna fÄr ein ikkje.

Eg fÞler mine brikkar faller pÄ plass litt kvar dag.

SĂ„ er det det Ă„ gripe dagen.

Nyt.

 

 

 

mette  josteinsdatter kvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#forelskailivet #nyt #minedikt #bilder #dikt
 

Diagnoser.

 

 

DIAGNOSER

 

Det er sÄ greit Ä ha knaggar Ä henge ting pÄ.
Slik er det Ä fÄ diagnoser.
Eg har et par tre diagnoser, og ein av de er FIBROMYALGI.
Den knaggen er ganske full og tung, men den er der.

Etter fleire Är med frustrasjon, redsel og tonnevis med smerter, kom diagnosa.
Da hadde alle rĂžntgenbilder og prĂžver sagt at eg feilte ingenting.
Eg kjenner til det Ä vÊre sÄ langt nede fysisk og psykisk,
at orket ligg langt inne for Ă„ komme seg opp og fram.

PÄ ein mÄte vart Muritunet redninga og vegvisaren min.
Eg mÄtte gÄ inn i meg sjÞlv og finne ut av ting og ta bestemmelser for framitda.
PÄ Muritunet var eg pÄ gruppe med tilsaman 11 flotte personar i alle aldre.
Menn og damer.

Der kom mine to fyrste dikt pÄ papiret.
Takka vÊre stor inspirasjon frÄ alle flotte personligheiter i gruppa mi,
i frÄ andre grupper, og frÄ dei flotte inspirerande ledarane.

Å leve med daglig smerte er ikkje enkelt.
Men ein venner seg til den, sakte men sikkert.
SÄ kjem dei, dagane du faller langt ned, og den daglige smerta har 
vorte tidobla eller meir.

Det er nesten uuthaldeleg, men det gÄr over, sakte men sikkert.
Usynlegheita med sjukdommen gjer at folk trur du lyg om sjukdommen.
Nesten ingen eg veit, som har FIBROMYALGI, har ein dag lik.
Og ingen har same smerta.

Mange er ufÞretrygda pÄ grunn av FIBROMYALGI.
Eg er ikkje der, men klarer allikevel ikkje prestere 100 prosent.
Eg har godtatt og hatt oppgjer med meg sjĂžlv.
Eg klarar det eg klarar, og grensa veit eg kvar ligg.
Da har eg komt langt.

Ein har komt langt nÄr ein har aksepert at slik er det.
Og derfra gjere det beste ut av kvar ein situasjon.
Feiler det deg noko dÄ?
Du som ser sÄ sprek ut, og gÄr i fjellet heile tida?

Hadde folk berre visst kva arbeid som ligg bak.
Kva alle fjellturane kosta av smerte og vilje.
For meg er det ein gevinst i kvar tur eg gÄr.
Og det er ikkje kvar dag kroppen vil.

“Ein kvar har ansvar for eiga helse”.
Eg tek ansvar for mi helse.
Livet er herleg, og eg stÄr midt i det.
Eg prĂžvar Ă„ gripe dagen med heile meg.

Utfordringar er det langs med, men Ă„ gi stĂžtte og oppmuntrande
tilbakemeldingar, er viktigt.
Eg har mine stĂžttespelara, og all ĂŠre til dei.
Hadde ikkje klart meg hverken utan mine barn, foreldre, venner, og ellers
alle andre der ute.
CARPE DIEM!

 

mettekvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

 

 

 

 #diagnoser #eigahelse #ansvar #knaggar #fibromyalgi #dagligsmerte #taansvar #sjukdom #ordogtankar #blogg #revmatisme
 

Lysglimt.


 

 

LYSGLIMT

 

Kva hjelper det om eg seier opp, og du seier ned?

Kva hjelper det om eg seier ja, og du seier nei?

Kva hjelper det, nÄr alt blir til det negative?

Kva hjelper det da, Ă„ vĂŠre positiv?

Hjelper det?

 

Ja, eg fÄr ha trua pÄ det positive.

Uansett hÄplausheita.

Det er bedre at EN er positiv, enn at alle skal sjÄ mÞrkt pÄ det.

Kva hjelper det?

Lysglimt.

 

 

mette josteinsdatter kvalsvik
mars 2013

 

 

 

 

 

#minedikt #lysglimt #blogg 

Kvifor.


 

 

 

KVIFOR

 

Kvifor skal det vÊre slik, at vi alltid fÄr det for oss; kva vil dei seie?

Om du har gjort noko, sagt noko, skal til Ă„ gjere noko,

har eit ynskje om noko, men kan ikkje.

Kvifor?

 

Fordi nokon andre seier du ikkje kan,

det er galt, feil, umoralsk eller kva.

Og vi hÞyrer pÄ det.

Og det hindrar oss i livet vÄrt.

 

Kvifor har nokon ei slik makt?

Det er ubehageleg.

Det er ikkje alltid dei som sit med makta,

er dei som tek dei rette avgjerdsle.

 

Kvifor kan vi ikkje fÄ tru at vi er noko, 

om vi ynskjer det?

Skal vi la jantelova og nokre utanforstÄande bestemme livet

og valg vi gjer, som er rett for oss?

Kvifor?

 

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

#minedikt #kvifor #ord #tankar #blogg #truatviernoko # makt

VÄr!


 

 

VÅR

 

Jublande herleg.

Det er vÄr!

Solrike dagar, det spirar og gror.

Sildrar i bekkar og kvitrar i lufta.

 

Du gÄr der og trekker inn den herlege vÄren,

og glemt er den mĂžrke og kalde vinter.

No gjelder lyset og gleda, over alt som har ligget i dvale under vinteren her.

 

Det kjem fram under steinar og gras, under smeltande is og bekkkar smÄ.

Dei grÞne spirane som gjer alt sÄ vakkert.

Det er vÄr og jublande herleg.

Kvitre, kvitre.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 


 

 

Ønsker dere alle en god sþndag 🙂

 

 

 

 

#minedikt #vÄr #bilder #fotografering #hobby #smeltandeis #bekkar #spire

Mektige Molladalen.

I dag gjekk turen til mektige Molladalen. Inne i dalen er vi pĂ„ 774 moh, og mulighetene for Ă„ gĂ„ videre oppover og over til Standal, er der. Og opp mot tindane – klatreeldorado for de som er interessert i det.

VĂŠret er perfekt. Klokka er 10.00 nĂ„r vi kjĂžrer mot Ørsta og videre mot Barstadvika, der vi tar opp til hĂžgre ved butikken. KjĂžrer til veien deler seg. Åpne poren og kjĂžre gjennom der, eller kjĂžre til venstre og videre fremover. Uansett treffer du pĂ„ bomstasjon der du legger 20,- for bil, i en konvolutt, og fĂ„r kvittering som legges i vinduet pĂ„ bilen. Det er privat vei, sĂ„ da mĂ„ en hjelpe til med vedlikeholdet 🙂

 

Vi parkerer bilen, og det stÄr allerede 4-5 biler der. Pluss noen til rundt ved hytter.

 


Det er godt skilta her nede ved parkering.


Flere pĂ„ vei 🙂  Vi gĂ„r i bjĂžrkeskog fĂžrste del av turen, med lysninger innimellom.


SÄ Äpner det seg og den mektige dalen ligger foran oss.
 


En gruppe har stoppet ved fÞrste vannet, for pause og matinntak. Vi fÞlger stien videre for Ä gÄ helt inn, fÞr vi setter oss til rette. I dag var det mye folk i fjellet.


Tindane kom ikke helt frem i dag, men tÄka var til og fra hele tiden. Fantastisk Ä sitte Ä se seg rundt her oppe i dalen. SpektakulÊrt. Mye snÞ dette Äret, og kalde netter gjennom vÄren og sommeren, gjÞr at det ennÄ er en del snÞ som ikke er smeltet vekk i fjellet her. Is pÄ vannet.


Fjellet stĂ„r og spegler seg i det flotte vannet 🙂
 


Vi vandrer tilbake, og gĂ„r Ăžvste stien ned mot kjettingen. Det er et lite stykke der en mĂ„ klatre med kjetting. GĂ„r helt fint 🙂


Bare Ă„ nyte.


Nesten nede ved parkeringen.  God sti Ä gÄ pÄ hele tiden.
 

 

God tur !

 

 

 

 

 

 

#fjelltur #molladalen #tantejente #sologskyer #tinder

Akseptert.


 

 

AKSEPTERT

 

SĂ„ er det slik da.

Det er akseptert.

Etter mange runder og diskusjoner, er det forstÄtt.

 

Slik er det.

Du er fanga.

Ingen overraskelse det, men sÄrt er det.

 

Kunsten er Ă„ kome seg ut av fangenskapet.

Ja, slik er det.

Du kjem deg vel ut derfra?

 

Akseptert situasjon, men ikkje godkjent pÄ lang sikt.

Slik er det.

Akseptert.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

 

#akseptert #minedikt #blogg

Augene fortel.

 

 

 

 

 

AUGENE FORTEL

 

Du ser det, i augene.

Fortvilelsen over Ă„ bli forlatt.

Gleda nÄr du kjem og blir verande,

og angsten nĂ„r tid for “hadetbra sĂ„ lenge” kjem.

 

Augene og smilet i samarbeid, og augene og smilet kvar for seg.

Oppgidde auge.

Blanke auge av glede og av sorg.

Du ser det i augene.

 

mette j kvalsvik
februar 2013

 

 

 

Hei og god morgen 🙂

Ny dag og nye muligheter !

 

 

 

 

 

 

#minedikt #augenefortel #gledeogsorg #blogg #ord #dikt

Vindauget.


 

 

VINDAUGET

 

Eg gÄr forbi, ja nesten kvar ein dag.

Eg kikar opp, og ser om du er der.

Stundom klaffar det, og vi vinkar til kvarandre.

DĂ„ kjenner eg gleda over kontakta vi har.

Kontakt gjennom vindauget, med smilet og handa som vinkar.

 

Andre gongar er det ikkje liv i vindauget.

DĂ„ tenkjer eg dei nok ikkje er heime.

Men saknar vibreringa i gardina og smilet og handa.

Det er ikkje meir som skal til.

Eit smil og eit vink.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

Ønsker dere alle en flott dag ute i sommeren 🙂

#vibreringigardina #vindauget #minedikt #blogg