Å omfavne naturen.

 

 


 

 

 

Å OMFAVNE NATUREN

 

Glede for evna til ü utforske og sjü alt det nydelige naturen prøvar ü vise.

Ta inn det gode og vakre.

Omfavne.

Sansane vi har til ĂĽ sjĂĽ, lytte og smake naturen.

Omfavne det spektakulĂŚre og storslagne.

Vür vakre natur, god i det eine øyeblikket og nüdelaus i det neste.

 

 

mette j kvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

Ønsker dere alle en god dag og en flott helg!

 

 

 

 

 

#omfavnenaturen #omfavne #minedikt #hobbyfotografering #tankar #natur

Nyt.

 

 

NYT

 

 

Eg er forelska i livet og alt som involverar det.

Nyt.

Ein velger til ei viss grad sjølve kva ein vil ha i livet.

Noko fĂĽr ein og anna fĂĽr ein ikkje.

Eg føler mine brikkar faller pü plass litt kvar dag.

SĂĽ er det det ĂĽ gripe dagen.

Nyt.

 

 

 

mette  josteinsdatter kvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#forelskailivet #nyt #minedikt #bilder #dikt
 

Diagnoser.

 

 

DIAGNOSER

 

Det er sĂĽ greit ĂĽ ha knaggar ĂĽ henge ting pĂĽ.
Slik er det ĂĽ fĂĽ diagnoser.
Eg har et par tre diagnoser, og ein av de er FIBROMYALGI.
Den knaggen er ganske full og tung, men den er der.

Etter fleire ĂĽr med frustrasjon, redsel og tonnevis med smerter, kom diagnosa.
Da hadde alle røntgenbilder og prøver sagt at eg feilte ingenting.
Eg kjenner til det ĂĽ vĂŚre sĂĽ langt nede fysisk og psykisk,
at orket ligg langt inne for ĂĽ komme seg opp og fram.

PĂĽ ein mĂĽte vart Muritunet redninga og vegvisaren min.
Eg mütte gü inn i meg sjølv og finne ut av ting og ta bestemmelser for framitda.
PĂĽ Muritunet var eg pĂĽ gruppe med tilsaman 11 flotte personar i alle aldre.
Menn og damer.

Der kom mine to fyrste dikt pĂĽ papiret.
Takka vĂŚre stor inspirasjon frĂĽ alle flotte personligheiter i gruppa mi,
i frĂĽ andre grupper, og frĂĽ dei flotte inspirerande ledarane.

Å leve med daglig smerte er ikkje enkelt.
Men ein venner seg til den, sakte men sikkert.
Sü kjem dei, dagane du faller langt ned, og den daglige smerta har 
vorte tidobla eller meir.

Det er nesten uuthaldeleg, men det gĂĽr over, sakte men sikkert.
Usynlegheita med sjukdommen gjer at folk trur du lyg om sjukdommen.
Nesten ingen eg veit, som har FIBROMYALGI, har ein dag lik.
Og ingen har same smerta.

Mange er uføretrygda pü grunn av FIBROMYALGI.
Eg er ikkje der, men klarer allikevel ikkje prestere 100 prosent.
Eg har godtatt og hatt oppgjer med meg sjølv.
Eg klarar det eg klarar, og grensa veit eg kvar ligg.
Da har eg komt langt.

Ein har komt langt nĂĽr ein har aksepert at slik er det.
Og derfra gjere det beste ut av kvar ein situasjon.
Feiler det deg noko dĂĽ?
Du som ser sĂĽ sprek ut, og gĂĽr i fjellet heile tida?

Hadde folk berre visst kva arbeid som ligg bak.
Kva alle fjellturane kosta av smerte og vilje.
For meg er det ein gevinst i kvar tur eg gĂĽr.
Og det er ikkje kvar dag kroppen vil.

“Ein kvar har ansvar for eiga helse”.
Eg tek ansvar for mi helse.
Livet er herleg, og eg stĂĽr midt i det.
Eg prøvar ü gripe dagen med heile meg.

Utfordringar er det langs med, men ü gi støtte og oppmuntrande
tilbakemeldingar, er viktigt.
Eg har mine støttespelara, og all Ìre til dei.
Hadde ikkje klart meg hverken utan mine barn, foreldre, venner, og ellers
alle andre der ute.
CARPE DIEM!

 

mettekvalsvik
 april 2013

 

 

 

 

 

 

 

 #diagnoser #eigahelse #ansvar #knaggar #fibromyalgi #dagligsmerte #taansvar #sjukdom #ordogtankar #blogg #revmatisme
 

Lysglimt.


 

 

LYSGLIMT

 

Kva hjelper det om eg seier opp, og du seier ned?

Kva hjelper det om eg seier ja, og du seier nei?

Kva hjelper det, nĂĽr alt blir til det negative?

Kva hjelper det da, ĂĽ vĂŚre positiv?

Hjelper det?

 

Ja, eg fĂĽr ha trua pĂĽ det positive.

Uansett hĂĽplausheita.

Det er bedre at EN er positiv, enn at alle skal sjü mørkt pü det.

Kva hjelper det?

Lysglimt.

 

 

mette josteinsdatter kvalsvik
mars 2013

 

 

 

 

 

#minedikt #lysglimt #blogg 

Kvifor.


 

 

 

KVIFOR

 

Kvifor skal det vĂŚre slik, at vi alltid fĂĽr det for oss; kva vil dei seie?

Om du har gjort noko, sagt noko, skal til ĂĽ gjere noko,

har eit ynskje om noko, men kan ikkje.

Kvifor?

 

Fordi nokon andre seier du ikkje kan,

det er galt, feil, umoralsk eller kva.

Og vi høyrer pü det.

Og det hindrar oss i livet vĂĽrt.

 

Kvifor har nokon ei slik makt?

Det er ubehageleg.

Det er ikkje alltid dei som sit med makta,

er dei som tek dei rette avgjerdsle.

 

Kvifor kan vi ikkje fü tru at vi er noko, 

om vi ynskjer det?

Skal vi la jantelova og nokre utanforstĂĽande bestemme livet

og valg vi gjer, som er rett for oss?

Kvifor?

 

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

#minedikt #kvifor #ord #tankar #blogg #truatviernoko # makt

VĂĽr!


 

 

VÅR

 

Jublande herleg.

Det er vĂĽr!

Solrike dagar, det spirar og gror.

Sildrar i bekkar og kvitrar i lufta.

 

Du gĂĽr der og trekker inn den herlege vĂĽren,

og glemt er den mørke og kalde vinter.

No gjelder lyset og gleda, over alt som har ligget i dvale under vinteren her.

 

Det kjem fram under steinar og gras, under smeltande is og bekkkar smĂĽ.

Dei grøne spirane som gjer alt sü vakkert.

Det er vĂĽr og jublande herleg.

Kvitre, kvitre.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 


 

 

Ønsker dere alle en god søndag 🙂

 

 

 

 

#minedikt #vĂĽr #bilder #fotografering #hobby #smeltandeis #bekkar #spire

Mektige Molladalen.

I dag gjekk turen til mektige Molladalen. Inne i dalen er vi på 774 moh, og mulighetene for å gå videre oppover og over til Standal, er der. Og opp mot tindane – klatreeldorado for de som er interessert i det.

Været er perfekt. Klokka er 10.00 når vi kjører mot Ørsta og videre mot Barstadvika, der vi tar opp til høgre ved butikken. Kjører til veien deler seg. Åpne poren og kjøre gjennom der, eller kjøre til venstre og videre fremover. Uansett treffer du på bomstasjon der du legger 20,- for bil, i en konvolutt, og får kvittering som legges i vinduet på bilen. Det er privat vei, så da må en hjelpe til med vedlikeholdet 🙂

 

Vi parkerer bilen, og det stĂĽr allerede 4-5 biler der. Pluss noen til rundt ved hytter.

 


Det er godt skilta her nede ved parkering.


Flere på vei 🙂  Vi går i bjørkeskog første del av turen, med lysninger innimellom.


SĂĽ ĂĽpner det seg og den mektige dalen ligger foran oss.
 


En gruppe har stoppet ved første vannet, for pause og matinntak. Vi følger stien videre for ü gü helt inn, før vi setter oss til rette. I dag var det mye folk i fjellet.


Tindane kom ikke helt frem i dag, men tüka var til og fra hele tiden. Fantastisk ü sitte ü se seg rundt her oppe i dalen. SpektakulÌrt. Mye snø dette üret, og kalde netter gjennom vüren og sommeren, gjør at det ennü er en del snø som ikke er smeltet vekk i fjellet her. Is pü vannet.


Fjellet står og spegler seg i det flotte vannet 🙂
 


Vi vandrer tilbake, og går øvste stien ned mot kjettingen. Det er et lite stykke der en må klatre med kjetting. Går helt fint 🙂


Bare ĂĽ nyte.


Nesten nede ved parkeringen.  God sti ü gü pü hele tiden.
 

 

God tur !

 

 

 

 

 

 

#fjelltur #molladalen #tantejente #sologskyer #tinder

Akseptert.


 

 

AKSEPTERT

 

SĂĽ er det slik da.

Det er akseptert.

Etter mange runder og diskusjoner, er det forstĂĽtt.

 

Slik er det.

Du er fanga.

Ingen overraskelse det, men sĂĽrt er det.

 

Kunsten er ĂĽ kome seg ut av fangenskapet.

Ja, slik er det.

Du kjem deg vel ut derfra?

 

Akseptert situasjon, men ikkje godkjent pĂĽ lang sikt.

Slik er det.

Akseptert.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

 

#akseptert #minedikt #blogg

Augene fortel.

 

 

 

 

 

AUGENE FORTEL

 

Du ser det, i augene.

Fortvilelsen over ĂĽ bli forlatt.

Gleda nĂĽr du kjem og blir verande,

og angsten når tid for “hadetbra så lenge” kjem.

 

Augene og smilet i samarbeid, og augene og smilet kvar for seg.

Oppgidde auge.

Blanke auge av glede og av sorg.

Du ser det i augene.

 

mette j kvalsvik
februar 2013

 

 

 

Hei og god morgen 🙂

Ny dag og nye muligheter !

 

 

 

 

 

 

#minedikt #augenefortel #gledeogsorg #blogg #ord #dikt

Vindauget.


 

 

VINDAUGET

 

Eg gĂĽr forbi, ja nesten kvar ein dag.

Eg kikar opp, og ser om du er der.

Stundom klaffar det, og vi vinkar til kvarandre.

DĂĽ kjenner eg gleda over kontakta vi har.

Kontakt gjennom vindauget, med smilet og handa som vinkar.

 

Andre gongar er det ikkje liv i vindauget.

DĂĽ tenkjer eg dei nok ikkje er heime.

Men saknar vibreringa i gardina og smilet og handa.

Det er ikkje meir som skal til.

Eit smil og eit vink.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

Ønsker dere alle en flott dag ute i sommeren 🙂

#vibreringigardina #vindauget #minedikt #blogg