Det er sĂĽ greit ĂĽ ha knaggar ĂĽ henge ting pĂĽ. Slik er det ĂĽ fĂĽ diagnoser. Eg har et par tre diagnoser, og ein av de er FIBROMYALGI. Den knaggen er ganske full og tung, men den er der.
Etter fleire ür med frustrasjon, redsel og tonnevis med smerter, kom diagnosa. Da hadde alle røntgenbilder og prøver sagt at eg feilte ingenting. Eg kjenner til det ü vÌre sü langt nede fysisk og psykisk, at orket ligg langt inne for ü komme seg opp og fram.
Pü ein müte vart Muritunet redninga og vegvisaren min. Eg mütte gü inn i meg sjølv og finne ut av ting og ta bestemmelser for framitda. Pü Muritunet var eg pü gruppe med tilsaman 11 flotte personar i alle aldre. Menn og damer.
Der kom mine to fyrste dikt pĂĽ papiret. Takka vĂŚre stor inspirasjon frĂĽ alle flotte personligheiter i gruppa mi, i frĂĽ andre grupper, og frĂĽ dei flotte inspirerande ledarane.
à leve med daglig smerte er ikkje enkelt. Men ein venner seg til den, sakte men sikkert. Sü kjem dei, dagane du faller langt ned, og den daglige smerta har vorte tidobla eller meir.
Det er nesten uuthaldeleg, men det gĂĽr over, sakte men sikkert. Usynlegheita med sjukdommen gjer at folk trur du lyg om sjukdommen. Nesten ingen eg veit, som har FIBROMYALGI, har ein dag lik. Og ingen har same smerta.
Mange er uføretrygda pü grunn av FIBROMYALGI. Eg er ikkje der, men klarer allikevel ikkje prestere 100 prosent. Eg har godtatt og hatt oppgjer med meg sjølv. Eg klarar det eg klarar, og grensa veit eg kvar ligg. Da har eg komt langt.
Ein har komt langt nĂĽr ein har aksepert at slik er det. Og derfra gjere det beste ut av kvar ein situasjon. Feiler det deg noko dĂĽ? Du som ser sĂĽ sprek ut, og gĂĽr i fjellet heile tida?
Hadde folk berre visst kva arbeid som ligg bak. Kva alle fjellturane kosta av smerte og vilje. For meg er det ein gevinst i kvar tur eg gĂĽr. Og det er ikkje kvar dag kroppen vil.
âEin kvar har ansvar for eiga helseâ. Eg tek ansvar for mi helse. Livet er herleg, og eg stĂĽr midt i det. Eg prøvar ĂĽ gripe dagen med heile meg.
Utfordringar er det langs med, men ü gi støtte og oppmuntrande tilbakemeldingar, er viktigt. Eg har mine støttespelara, og all Ìre til dei. Hadde ikkje klart meg hverken utan mine barn, foreldre, venner, og ellers alle andre der ute. CARPE DIEM!
Â
mettekvalsvik  april 2013
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
 #diagnoser #eigahelse #ansvar #knaggar #fibromyalgi #dagligsmerte #taansvar #sjukdom #ordogtankar #blogg #revmatisme Â
I dag gjekk turen til mektige Molladalen. Inne i dalen er vi pĂĽ 774 moh, og mulighetene for ĂĽ gĂĽ videre oppover og over til Standal, er der. Og opp mot tindane â klatreeldorado for de som er interessert i det.
VĂŚret er perfekt. Klokka er 10.00 nĂĽr vi kjører mot Ărsta og videre mot Barstadvika, der vi tar opp til høgre ved butikken. Kjører til veien deler seg. Ă pne poren og kjøre gjennom der, eller kjøre til venstre og videre fremover. Uansett treffer du pĂĽ bomstasjon der du legger 20,- for bil, i en konvolutt, og fĂĽr kvittering som legges i vinduet pĂĽ bilen. Det er privat vei, sĂĽ da mĂĽ en hjelpe til med vedlikeholdet đ
Vi parkerer bilen, og det stĂĽr allerede 4-5 biler der. Pluss noen til rundt ved hytter.
Â
Det er godt skilta her nede ved parkering.
Flere pĂĽ vei đ  Vi gĂĽr i bjørkeskog første del av turen, med lysninger innimellom.
SĂĽ ĂĽpner det seg og den mektige dalen ligger foran oss. Â
En gruppe har stoppet ved første vannet, for pause og matinntak. Vi følger stien videre for ü gü helt inn, før vi setter oss til rette. I dag var det mye folk i fjellet.
Tindane kom ikke helt frem i dag, men tüka var til og fra hele tiden. Fantastisk ü sitte ü se seg rundt her oppe i dalen. SpektakulÌrt. Mye snø dette üret, og kalde netter gjennom vüren og sommeren, gjør at det ennü er en del snø som ikke er smeltet vekk i fjellet her. Is pü vannet.
Fjellet stĂĽr og spegler seg i det flotte vannet đ Â
Vi vandrer tilbake, og gĂĽr øvste stien ned mot kjettingen. Det er et lite stykke der en mĂĽ klatre med kjetting. GĂĽr helt fint đ
Bare ĂĽ nyte.
Nesten nede ved parkeringen. Â God sti ĂĽ gĂĽ pĂĽ hele tiden. Â