Her fyres det med ved… Det er 19 grader innom hus og 10 grader utomhus Det er ikke ille det, si… men tidlig morgen er det fint å ha en lunk på 22 eller 23 grader? Eller? Så jeg fyrer Hvorfor? Jo, for di.. en ulykke kommer sjeldent alene, sies det Og en av disse tingene var at varmepumpa røyk… Den er eldgammel, så det er greit Men den holdt på å ryke før påske, men jaggu hentet den seg ikke inn igjen og startet opp igjen Så måtte pumpen slåes av grunnet arbeid med strømm osv… og etter det tok den totalt kvelden Og ikke nok med det, den som har varmet kjelleren, tok kvelden samtidig Jadda! Og sånn går no dagane…. Men det kommer ny varmepumpe med tiden – bare vente til de har tiden til å komme og montere Varme fra vedfyring er bare lekkert – så det går helt fint Er blitt ekspert på vedfyring kan man si… Selvskryt er god skryt? Jepp…
Ellers er jo våren her for fullt Og allergien spretter rundt hvert et hushjørne og gjør oss tette i nesen, det nyses og øynene renner Jadda…. det er tiden sin det, og det er siste dagen i april Jepsipepsi – det er det – siste dagen i april! Herligheten… Mai er i morgen! MAI! Det suser igjennom kroppen – alt som skal skje, burde skje, og hva rekker vi og hva rekker vi ikke Det er vår!
Gjennom regnbuens glans Ser jeg himmel og hav Smelte sammen i soloppgang Og mens tankene flyr Våkner sanser til liv Og jorden nynner sin egen sang
Jeg vil danse mot vår Kjenne hud møte hud Være ung i et nyfødt år Kjenne liv i min kropp Fra en sol som står opp Være ung jeg vil danse mot vår
I en blomstrende eng Vil jeg vandre av sted Og la sansene finne vei Jeg har vårkjolen på Vinden stryker meg nå Jeg byr deg en vals Kom og dans med meg
Jeg vil danse mot vår Kjenne hud møte hud Være ung i et nyfødt år Kjenne liv i min kropp Fra en sol som står opp Være ung jeg vil danse mot vår
Kom mai du skjønne milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Om vint’ren kan man have Vel mangt et tidsfordriv Man kan i sneen trave Å ja et lystig liv Men når seg lerken svinger Mot sky med liflig slag På engen om å springe Det er en annen sak
Kom derfor mai du milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Det er berre du sjølv som bestemmer kor nært Det er du som signaliserar Eller kanskje er det begge vegar Ein søken etter mottakelse og kontakt Eit lite skritt eller eit lite ord Augekontakt og eit smil Du kan snu ryggen til om du vil, då har du lukka døra Kanskje ville du være åleine akkurat då Du var ikkje mottakelig for andre impulsar Det er lov det også Du bestemmer sjølv Heldigvis gjer du det – bestemmer Sjølv om av og til, blir ikkje grenser forstått eller tolka rett Då kan det brått verte trasig Då kan du gå derfra Du kan det, med god samvittigheit Men tenk over at det kan være du som møter den ryggen, tråkkar over ei grense eller tolkar ein situasjon feil Då er det opp til deg
Berre småting, som å henge ut kle for fyrste gongen i år, lese litt og strikke litt og…. småting
Det kom litt regn i går kveld…. og i dag er det meldt opplett Fin dag for klestørk!
Fin dag for den første sykkelturen denne sesongen, også? Hmmm ja kanskje jeg skal ta en testrunde med sykkelen – i stedet for å dra på treningssenteret God idè!
I farta!
Men det er mye vind i dag, så enda godt jeg har el-sykkel 🚲 Motvind er tunge greier…
Sykler rundt Snipsøyrvatnet – og veldig greit når jeg kom på at jeg har et lite speil montert på styrehåndtaket. 👍
Da ser jeg når det kommer biler bak 🚘 Smart tiltak fra Mr C !!
Ut på tur-aldri sur 😊 Til Hasundhornet – for det var DEN turen jeg kunne klare…
Mange spreke syklister – og det krever sitt selv om det er en el-sykkel
Så er vi oppe Og det er så vakkert Den utsikten man får fra Hasundhornet er bare lekker Det er en fantastisk belønning i seg selv Og mestringen i å komme opp!
Sett foten ut på tuppen da! Stå der – det klarer du – ja du klarer det – jeg hører han sier det, men skjelven tar meg og jeg må sette meg ned Høydeskrekken tar meg – så akkurat slik er jeg ikke SÅ tøff nei
Yohoooo 🤸♀️
Gi meg handa di… Den er god å ha, den trygge handa 🙂
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand
«Gje meg handa di, ven» er en vise som Sondre Bratland ga ut i 1988 på et album med voggeviser. Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens» med opphav på 1600-tallet. kopiert fra nettet
Mr C er tøff – og ingen høydeskrekk der nei…
En fin formiddagstur
Og på ettermiddagen var det å gjøre seg klar til kveldsmesse i kirka Koret mitt er invitert for å synge tre sanger Vår siste konsert Veldig rart og faktisk emosjonelt å stå der og synge en av tidenes sanger vi har hatt og som har fulgt oss; “noyana – til vi sees”
Når du analyserar, etter at vekta ikkje er på di side Jammen….. du har no ikkje ete verken det eller det åja… den potetgullen….. åååå åja teller det også… det var ein sjokolade der, og den isen.. Du står på, og fattar ingenting Er det noko feil med vekta skal tru Er det noko feil med plassen den er plassert Eller… er det alderen Kva i alle dagar Kan det rett og slett være det, alder Men nei, det må då gå an å forandre på dei tala som ikkje forandrar seg, eller går feil veg Og jau… du trudde du gjorde nok Og kanskje er det nok, også står det igjen å akseptere Eller svelte
når man er litt på felgen og går inn i helgen og det føles som belgen og man tar like så godt kvelden
Mette Josteinsdatter Kvalsvik mars 2024
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
Belgen – betydning
Betydning og bruk · (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken · sekkformet redskap brukt til å blåse luft på … kopiert fra google