Så var vi kommet frem til siste moroa…. Frodiths januar-moro begynner å ta en ende I dag er det GLEDE som er utfordringen Tenk at vi egentlig har gledet oss gjennom hele januar med denne morroa 😀 Herlig!
Dag 31 = Glede
Glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Gleden er en individuell opplevelse og hva som føles som glede for en person, er ikke nødvendigvis glede for andre (kopiert fra google)
Du gir glede i kvardagen Fargespråket og glimtet i auge Du er ei glede her inne Ei glede som strålar og gir av deg sjølv Glede for mange Det er ei glede å kjenne deg og ha vorte kjent med deg Du berikar Du er sjølve dronninga i bloggverden Det var du som hjalp meg Mine vaklande fyrste skritt her inne plukka du opp og gav vekst Du underviste meg litt rett og slett Du var kjent med mye inne i blogg-blokka og forbi Sidan har vi vore kjente for kvarandre Ei sann glede er det å treffe deg og snakke med deg Du er ei glede, fargerik og sterk og samtidig så sårbar Det er vi alle, sårbare, til tider Du, frodith, har stått for glede hos mange, ikkje berre denne januarmånaden, men slik ellers også Tusen takk for glede i kvardagen
I dag tenker jeg på de som sitter/bor på sunnmøre og vestlandet generelt, og må motta Ingunn langs med Orkaner skal en ikke kimse av…. jeg har opplevd noen opp gjennom årene ute i havgapet Men de kommer og går, og Ingunn med de… og jeg krysser fingre for at det går bra uten alt for mye skade på hus og lignende – og at det ikke blir skader på mennesker og dyr Det er sterke krefter i sving når stormene herjer, og med orkan i kastene, da er det bare å holde seg fast, og lukke dørene og skalke lukene og…. Krysser fingre og håper det går fort over Det er rart å ikke være hjemme – og stå i det Men det er fint å være på østlandet også, og ha glatte veier, nysnø og slikt…
Noen tanker om smerter…….
Nervesmerter går gjennom kroppen som ild Dei slår deg totalt ut Brått må du berre gå og legge deg Har brukt opp alt av energi på å holde hodet oppe, smile og være med Å følge med i ein samtale, og være med, krever sitt Smertene som tikker på innsida, ser ingen Dei ser berre den engasjerte Dei ser den som fyk rundt og ser til at alle har det bra Smilet og latteren Innvendig skyter nervesmertene skudd etter skudd og tapper energi Til slutt må du kapitulere Det einaste som hjelper er å sove Stupe til køys uansett kor tidlig det er på kveldinga Søvn og kvile, så godt det let seg gjere Pluss smertelindring Hadde ikkje klart deg utan Dag ut og dag inn, skudd etter skudd gjennom kroppens linjer Nervesmertene gir seg aldri, tek berre små pauser innimellom Smertelindringa gir dei andre pausene, og overlappinga er viktig Så blir dagane som tyngda på ei vektskål Det vippar hit og dit – tek av litt og fyller på litt – likevekt inn i dagen skjer av og til Då er dagen verkeleg god, og då kan alt skje, liksom Så er det berre å få nok stillheit og kvile mellom slaga og skudda og energitapa Som tyngda på vektskåla, vippar forma hit og dit Du kjenner deg kanskje igjen, og tenker at det er då ikkje noko å snakke om Du ynskjer ikkje nokon inn i smerten, sjølv om du seier du veit kva smerte er Du veit det ikkje før du er der Nervesmerter – då du trur du har kjent det meste, då kjem den, nervesmerta
hørte det på nyhetene las det et sted det er farlig det har blitt farlig akkurat dette må du holde deg unna dette må du ikke gjøre ikke spis dette dette er helsefarlig du må unngå denne sorten mat ikke tren for mye tren mere ikke gå ut gå ut mer det er farlig å leve det er farlig å ikke leve vi anbefaler deg dette dette blir du frisk av dette blir du ikke bra av det er forbudt dette er aldeles ikke forbudt men anbefaler…. ikke gjør slik ikke gjør sånn ikke si det ikke snakk på den måten ikke gå slik ikke prat så høyt
ikke ikke ikke det er ikke lov dette må du aldri gjøre ikke kle deg slik ikke oppfør deg på den måten det der er ikke lurt hva har vi sagt til deg gjør som vi sier ellers kommer vi og tar deg gjør som vi ikke sier, og noen andre tar deg hva skal vi gjøre da la oss gjøre som vi vil la oss gjøre hva som er best for oss selv la oss få “være” la oss slippe late som
men redselen kryper ned mellom skjortekragen redselen setter seg bløggende fast i nakkehåra det knyter seg er dette galt er dette rett hva sa de nå hva mente de nå får så vondt i magen orker snart ikke mer alle pålegg påbud avbud straff bøter avgifter orker ikke!!!
Og første møtet er innom datteren til C for å si hei, også er det møte med gode Frodith 🤩 og etter det et par netter hos yngste sønn og kjæresten hans 🩷🩵🩷
Filter er fint av og til 🙃
Masala Politics og spiser god indisk mat med frodith 🤩
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO Og nå er det nest siste dagen med akkurat denne moroa Om du klikker i linken over, kommer du inn til selveste frodithen og hennes bidrag til LIV, og link til ALLE som er med i denne herlige januar-moroa
Dag 30 = Liv
Her blir det liv rai rai! Full fest, hæla i taket og tenna i tapeten Liv – mye støy og høy musikk? Eller liv, det stille nye liv Når noen fødes inn i denne verden Er det liv laga liksom Nytt liv ser dagens lys i den spede spire Når liv går tapt Liv og død om en annen Sorger og gleder Hæla i taket eller tårer på et sørgende kinn Liv, skjørt som porselen Eller bare dama, Liv, som gjekk ned bakken
Han tok handa mi i si Som den mest sjølvsagte ting i verda, tok han handa mi Og det føltes så trygt Gjennom livet Eg såg ryggen på dei to som gjekk, hand i hand, då eg vakna
Utvasket Oppvridd Piffen er helt og holdent ute Kjenner du deg igjen? Når du er så nede for telling at det bare er slitsomt Hvor har det blitt av gløden Hvor er spruten og boblene Det ligner ikke på noe, når du ser deg i speilet Har bare lyst å slamre til det, speilet, men hvem vil vel ha syv års ulykke i hodet Det er nok med den ulykken som er allerede Piffen Den må bare være her et sted Noe så slitsomt Når luften sakte siver ut og man står der som en tom ballong