Så var vi kommet frem til siste moroa….
Frodiths januar-moro begynner å ta en ende
I dag er det GLEDE som er utfordringen
Tenk at vi egentlig har gledet oss gjennom hele januar med denne morroa 😀
Herlig!
Dag 31 = Glede
Glede er en følelse som setter i gang en tilstand av lykke. Gleden er en individuell opplevelse og hva som føles som glede for en person, er ikke nødvendigvis glede for andre
(kopiert fra google)
Du gir glede i kvardagen
Fargespråket og glimtet i auge
Du er ei glede her inne
Ei glede som strålar og gir av deg sjølv
Glede for mange
Det er ei glede å kjenne deg og ha vorte kjent med deg
Du berikar
Du er sjølve dronninga i bloggverden
Det var du som hjalp meg
Mine vaklande fyrste skritt her inne plukka du opp og gav vekst
Du underviste meg litt rett og slett
Du var kjent med mye inne i blogg-blokka og forbi
Sidan har vi vore kjente for kvarandre
Ei sann glede er det å treffe deg og snakke med deg
Du er ei glede, fargerik og sterk og samtidig så sårbar
Det er vi alle, sårbare, til tider
Du, frodith, har stått for glede hos mange, ikkje berre denne januarmånaden, men slik ellers også
Tusen takk for glede i kvardagen
I dag tenker jeg på de som sitter/bor på sunnmøre og vestlandet generelt, og må motta Ingunn langs med
Orkaner skal en ikke kimse av…. jeg har opplevd noen opp gjennom årene ute i havgapet
Men de kommer og går, og Ingunn med de… og jeg krysser fingre for at det går bra uten alt for mye skade på hus og lignende – og at det ikke blir skader på mennesker og dyr
Det er sterke krefter i sving når stormene herjer, og med orkan i kastene, da er det bare å holde seg fast, og lukke dørene og skalke lukene og….
Krysser fingre og håper det går fort over
Det er rart å ikke være hjemme – og stå i det
Men det er fint å være på østlandet også, og ha glatte veier, nysnø og slikt…
Noen tanker om smerter…….
Nervesmerter går gjennom kroppen som ild
Dei slår deg totalt ut
Brått må du berre gå og legge deg
Har brukt opp alt av energi på å holde hodet oppe, smile og være med
Å følge med i ein samtale, og være med, krever sitt
Smertene som tikker på innsida, ser ingen
Dei ser berre den engasjerte
Dei ser den som fyk rundt og ser til at alle har det bra
Smilet og latteren
Innvendig skyter nervesmertene skudd etter skudd og tapper energi
Til slutt må du kapitulere
Det einaste som hjelper er å sove
Stupe til køys uansett kor tidlig det er på kveldinga
Søvn og kvile, så godt det let seg gjere
Pluss smertelindring
Hadde ikkje klart deg utan
Dag ut og dag inn, skudd etter skudd gjennom kroppens linjer
Nervesmertene gir seg aldri, tek berre små pauser innimellom
Smertelindringa gir dei andre pausene, og overlappinga er viktig
Så blir dagane som tyngda på ei vektskål
Det vippar hit og dit – tek av litt og fyller på litt – likevekt inn i dagen skjer av og til
Då er dagen verkeleg god, og då kan alt skje, liksom
Så er det berre å få nok stillheit og kvile mellom slaga og skudda og energitapa
Som tyngda på vektskåla, vippar forma hit og dit
Du kjenner deg kanskje igjen, og tenker at det er då ikkje noko å snakke om
Du ynskjer ikkje nokon inn i smerten, sjølv om du seier du veit kva smerte er
Du veit det ikkje før du er der
Nervesmerter – då du trur du har kjent det meste, då kjem den,
nervesmerta
hørte det på nyhetene
las det et sted
det er farlig
det har blitt farlig
akkurat dette må du holde deg unna
dette må du ikke gjøre
ikke spis dette
dette er helsefarlig
du må unngå denne sorten mat
ikke tren for mye
tren mere
ikke gå ut
gå ut mer
det er farlig å leve
det er farlig å ikke leve
vi anbefaler deg dette
dette blir du frisk av
dette blir du ikke bra av
det er forbudt
dette er aldeles ikke forbudt men anbefaler….
ikke gjør slik
ikke gjør sånn
ikke si det
ikke snakk på den måten
ikke gå slik
ikke prat så høyt
ikke ikke ikke
det er ikke lov
dette må du aldri gjøre
ikke kle deg slik
ikke oppfør deg på den måten
det der er ikke lurt
hva har vi sagt til deg
gjør som vi sier ellers kommer vi og tar deg
gjør som vi ikke sier, og noen andre tar deg
hva skal vi gjøre da
la oss gjøre som vi vil
la oss gjøre hva som er best for oss selv
la oss få “være”
la oss slippe late som
men redselen kryper ned mellom skjortekragen
redselen
setter seg bløggende fast i nakkehåra
det knyter seg
er dette galt
er dette rett
hva sa de nå
hva mente de nå
får så vondt i magen
orker snart ikke mer
alle pålegg
påbud
avbud
straff
bøter
avgifter
orker ikke!!!
Og første møtet er innom datteren til C for å si hei, også er det møte med gode Frodith 🤩 og etter det et par netter hos yngste sønn og kjæresten hans 🩷🩵🩷
Filter er fint av og til 🙃
Masala Politics og spiser god indisk mat med frodith 🤩
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO
Og nå er det nest siste dagen med akkurat denne moroa
Om du klikker i linken over, kommer du inn til selveste frodithen og hennes bidrag til LIV, og link til ALLE som er med i denne herlige januar-moroa
Dag 30 = Liv
Her blir det liv rai rai!
Full fest, hæla i taket og tenna i tapeten
Liv – mye støy og høy musikk?
Eller liv, det stille nye liv
Når noen fødes inn i denne verden
Er det liv laga liksom
Nytt liv ser dagens lys i den spede spire
Når liv går tapt
Liv og død om en annen
Sorger og gleder
Hæla i taket eller tårer på et sørgende kinn
Liv, skjørt som porselen
Eller bare dama, Liv, som gjekk ned bakken
Han tok handa mi i si
Som den mest sjølvsagte ting i verda, tok han handa mi
Og det føltes så trygt
Gjennom livet
Eg såg ryggen på dei to som gjekk, hand i hand,
då eg vakna
Utvasket
Oppvridd
Piffen er helt og holdent ute
Kjenner du deg igjen?
Når du er så nede for telling at det bare er slitsomt
Hvor har det blitt av gløden
Hvor er spruten og boblene
Det ligner ikke på noe, når du ser deg i speilet
Har bare lyst å slamre til det, speilet, men hvem vil vel ha syv års ulykke i hodet
Det er nok med den ulykken som er allerede
Piffen
Den må bare være her et sted
Noe så slitsomt
Når luften sakte siver ut og man står der som en tom ballong