Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr. 23
Løøøøøøøp!
Alfe, Elfe og Petrine skogmus, piler alt de orker mellom epler og pærer og appelsiner og dadler og konfekt
Katten Gullhår, ble så overrasket over å virkelig SE at det var mus i hus, at den hoppet i feil retning, og landet i juletreet som var pyntet samme dag
Freeees – prrrrrrrr mjaaaaaau nå skal jeg altså ta dere!
Mellom frukt og konfekt, piler de tre i sikksakk mot hullet
Kom nå, løp det dere orker, får nå er katten løs!
De ser hullet, og Petrine skogmus er den første som kaster seg inn i hullet, så Alfe og deretter Elfe
Men hei, Elfe sitter fast!
Hjelp roper Elfe hjeeeeelp!
Ryggsekken har hektet seg fast i en spiker, og Elfe kommer seg ikke løs
Gullhår er like ved – og de får rykket løs ryggsekken i det poten med kvasse klør sneier hullet
freeeeees prrrrr mjaaaaaau
Phu!
Vi klarte det!
Alle tre er hoppende glade, og piler nedover bjelkene
De har ikke kommet langt, før de hører døren som åpnes, og menneskene kommer inn
Hva er det som har skjedd her?!
Etter tur må Alfe, Elfe og Petrine skogmus, kikke gjennom hullet i veggen, for å se hva som utspiller seg i rommet
Menneskene står bare og måper
GULLHÅR!!!!
Menneskene roper i kor på katten
Og ut fra et hjørne kommer katten krypende, med en julekule hengende i hvert øre
De som står bak veggen og smugtitter, må nesten fnise litt
All redsle er borte vekk, og de smiler litt for seg selv
Ingen mistenker at det har vært mus på ferde
Den svarte katten Gullhår, fikk all skyld, og menneskene var enige om at heretter kan ikke katten være inne, alene
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva? Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det går rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, går det bra skal du se
Vi skal passe på deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun forstår ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår
Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
Går det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, så skal du få se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe på veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nå Gullhår, å få litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller å treffe på,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover å tenke på det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus
Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er på jobb
luke nr. 18
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet
Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus
Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake
Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i
Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme
Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull
Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet
Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen
Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken
Men hva gjør de nå?
Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund
Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet
Og de står og vinker til henne
Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står
Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser
Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen
Hun vil hjem
Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes,
og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
luke nr. 19
Så du oss?!
Så du oss på bordet?!
De hvisker i munnen på hverandre – og spør Petrine skogmus hva hun synes
Var det ikke spennende vel?
Petrine skogmus vet ikke hva hun skal svare
Hun synes rett og slett det var nervepirrende å se de der inne i det store rommet, og da de pilte opp på bordet
Hun blei livredd, sa hun
Alfe og Elfe ser på henne med store øyne
Synes du virkelig ikke det var noe spennende?
Vi hadde det så morro!
Ja, men tenk om menneskene kom inn døra plutselig da?
Og katten kom hoppende like bak?
Men det gjorde de altså ikke, sier Alfe og Elfe
Kom, la oss pile tilbake til hulen vår, så skal du få smake noe godt, Petrine skogmus
Petrine skogmus blir selvfølgelig nysgjerrig, og de piler nedover bjelkene, under golvet og ned i hulen
Se her hva vi tok med!
Alfe og Elfe holder frem noe skjult i et papir
Det er frukt!
Frukt?!
Hva er det? Petrine skogmus ser spørrende på de
Vet du ikke hva frukt er?!
Det var det vi visste!
Kom så setter vi oss og koser oss med frukt!
Petrine skogmus slikker seg rundt munnen
Dette er det beste hun har smakt på lang lang tid
Det heter dadler, har hun fått vite
Og det er slikt menneskene bruker legge frem sammen med annet godt, i jula
Petrine skogmus ser beundrende på de to som har sovnet i hver sin stol
Tenk å bo slik da, et et hus med både mennesker og katt
luke nr. 20
Neste dag vil Alfe og Elfe ha med Petrine skogmus gjennom veggen
“kom da kjære, nå må vi rekke møtet”
“jeg kommer, kjære, må bare få med meg Gullhår”
De hører dørene smekke igjen, og alt er stilt i huset
Petrine skogmus har sagt seg villig til å være med, men bare gjennom hullet og stå ved veggen
Hun tør ikke pile over gulvet slik som Alfe og Elfe gjorde i går
Ok sier de, la oss komme oss oppover bjelkene
De passerer kikkehullet, og helst vil Petrine skogmus stå igjen der, men de haler henne med seg
Det er helt trygt, du hørte jo døra smelle, ikke sant?
Joda….
Alfe og Elfe piler over gulvet og bort til katteskåla med melk i
De trenger ikke så mye melk, men litt tar de, og putter i ryggsekkene som de alltid har med på disse turene
Petrine skogmus står som forstenet, og holder pusten
Kom da, hvisker de til henne
Kom, det er ikke farlig!
Petrine skogmus nøler litt, men tar noen skritt frem, så piler hun over gulvet, bort til katteskåla med melk i
Hun turte det!
Hjertet slår så hun nesten tror det vil hoppe ut, og de følsomme værhårene stritter til alle kanter
luke nr. 21
Hun turte det!
Petrine skogmus turte å pile over gulvet inne i rommet til menneskene og den svarte katten, Gullhår, sitt hus
At hun, Petrine skogmus, i det hele tatt var inne i et hus der mennesker bor, hadde hun aldri trodd skulle skje
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma suser gjennom hodet til Petrine skogmus
Men alt blir glemt i det Alfe og Elfe løper opp bordbenet og står og vinker ved fruktskåla
Kom opp da, hvisker de ut i rommet
Petrine skogmus tør ikke annet enn å pile opp bordbenet – for hun ville i alle fall ikke stå nede på gulvet der, alene
Åh se på alt det gode av frukt som er her, utbryter Petrine skogmus
Var det ikke det vi sa da, kanskje?
Alfe og Elfe ser på hverandre og smiler
De putter noen biter av forskjellig, opp i sekkene, til de er stappfulle
Nesten så de var for tunge til å få med seg
La oss se oss litt rundt, før vi piler oss tilbake til hulen vår, sier Alfe og Elfe til Petrine skogmus
Men i samme øyeblikk stivner de alle tre
Det kommer lyder fra katteskåla…..
luke nr. 22
Mens musene danser på bordet og forsyner seg med alskens frukt, har Gullhår, den svarte katten, våknet til liv
Matmor hadde ikke hjerte til å vekke Gullhår da de skulle dra tidligere, og lot katten være igjen inne
Lite vet de om hverandre, helt til de tre på bordet hører slurpelyder ved katteskåla
De stivner til, Alfe, Elfe og Petrine skogmus
Skrekken lyser ut av øynene deres, og bena til Petrine skogmus klaprer i takt med slurpingen fra katten, kanskje bare hakket værre
Hysssssj, hvisker Alfe og Elfe, vi må prøve å komme oss usett ned fra bordet
Vi må gå ned et annet bordben enn det vi kom opp, og pekte til motsatt side av bordet
De åler seg bortover – over og under juleduk og julepynt
De er nesten borte ved foten, da noe faller i gulvet med en smell
En lysestake har stått og vaglet på kanten, og falt i bakken
Med ett er det full kaos
Alfe, Elfe og Petrine skogmus, sklir ned bordbeinet og står stive som pinner, bak bordbeinet
De hører et smell, og Gullhår har hoppet opp på bordet og i farten skubbet ned fruktfatet
Det lå frukt over alt på gulvet
Nå har vi sjansen, hvisker Alfe til Elfe og Petrine skogmus – vi piler i sikksakk mellom fruktene på gulvet her, og rett inn i hullet – det er ikke så langt
Vi må pile nå, før katten Gullhår, får snerten av oss
Mjaaaaaaaau hører de fra bordet
freeeeeees prrrrrrrrrrrr er det mus her?!
luke nr. 23
Løøøøøøøp!
Alfe, Elfe og Petrine skogmus, piler alt de orker mellom epler og pærer og appelsiner og dadler og konfekt
Katten Gullhår, ble så overrasket over å virkelig SE at det var mus i hus, at den hoppet i feil retning, og landet i juletreet som var pyntet samme dag
Freeees – prrrrrrrr mjaaaaaau nå skal jeg altså ta dere!
Mellom frukt og konfekt, piler de tre i sikksakk mot hullet
Kom nå, løp det dere orker, får nå er katten løs!
De ser hullet, og Petrine skogmus er den første som kaster seg inn i hullet, så Alfe og deretter Elfe
Men hei, Elfe sitter fast!
Hjelp roper Elfe hjeeeeelp!
Ryggsekken har hektet seg fast i en spiker, og Elfe kommer seg ikke løs
Gullhår er like ved – og de får rykket løs ryggsekken i det poten med kvasse klør sneier hullet
freeeeees prrrrr mjaaaaaau
Phu!
Vi klarte det!
Alle tre er hoppende glade, og piler nedover bjelkene
De har ikke kommet langt, før de hører døren som åpnes, og menneskene kommer inn
Hva er det som har skjedd her?!
Etter tur må Alfe, Elfe og Petrine skogmus, kikke gjennom hullet i veggen, for å se hva som utspiller seg i rommet
Menneskene står bare og måper
GULLHÅR!!!!
Menneskene roper i kor på katten
Og ut fra et hjørne kommer katten krypende, med en julekule hengende i hvert øre
De som står bak veggen og smugtitter, må nesten fnise litt
All redsle er borte vekk, og de smiler litt for seg selv
Ingen mistenker at det har vært mus på ferde
Den svarte katten Gullhår, fikk all skyld, og menneskene var enige om at heretter kan ikke katten være inne, alene
