Mandag, ny uke og nye muligheter Den starter med massasje på Pernilles Klinikk Gavekort som blir brukt til massasje av rygg, skuldre og nakke Ohh det gjør vondt men er så viktig! Stokk stiv! Må bare ta ansvar liksom
Etter det suser jeg utover mot Nerlandsøy Diverse ærend gjør at jeg havner der ute, ved Kistevika Ved, kaffe og noe godt å bite i, i sekken, pluss badedrakt Jepsipepsi!
Av og til slår den tanken meg, at jeg nok er lat Ingen ferier, ingen kollegaer, ingen jobb….ferie hele tiden Hva driver du med da? Jobber med meg selv,….
Jeg møtte de mest fantastiske mennesker på smerteklinikken i Ålesund Noe så imøtekommende, lyttende og ja jeg vet ikke å finne rette ordet Jeg følte meg sett og hørt og forstått
Det vanskelige er jo når man blir spurt om hva man driver med, og sier man ikke jobber for tiden, bare for å ro det litt i land Hva er planen videre fremover da? Og planen ikke er noe, ikke noe annet enn å ta vare på egen helse Svær jobb! Ansatt i egen kropp og helse! Men det er jo ingen jobb…. skal du ikke ut i arbeidslivet igjen da Skal ikke det Punktum finale Eller…
Nok er nok sier de på smerteklinikken Og noe faller fra skuldrene Tusen steiner som har byttet på å sette tyngden ned der det smerter mest De ramlet av, en etter en, selv om ikke alle falt av da
Det er godt å komme til konklusjoner som har ligget og svevet i lang lang tid Så er det resten da… det tar sin tid det også Og mens det tar sin tid – jobbes det med kropp og sjel, egeninnsats for å holde hodet over vann, kroppen i bevegelse, og optimismen på første plass
Et liv skal leves uansett hva man gjør, hvilken stilling man har i yrkeslivet, eller sånn ellers i hverdagen også Vi er de vi er – alle som en – og kjemper våre kamper på godt og vondt Selv om noen kanskje aldri kjemper noen kamper, det finnes de også…. Uansett, eller “anyway”….. Livet skal leves – og vi kan ikke annet enn å gjøre så godt vi kan, det beste vi kan, og litt til, men ikke mer…. Det er det å finne balansen, være fornøyd og stolt uansett
Flammen i oss må ikke slukne!
Det er friluftslivet år i år! Det fantastiske friluftslivet som jeg er så glad i Det er godt for kropp og helse – fysisk og psykisk
Brenne bål Lytte til naturens stillhet Bade Rusle langs strandkanten En tur du ser for deg du kan mestre Naturens vakre kunstverk Du finner det om du tar turen ut og ser deg rundt Og kanskje kjenner du en liten gnist tennes, en liten spire begynner å gro, for naturlivet Utetiden
I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr…. Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var. Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter Vi hentet datteren til C og lille Nala
Den første bakken er alltid den tyngste Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert I dag var det tungt å gå oppover
Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 😀
Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter
Ja, for vind var det på denne turen
Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst
Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel Kroppen sier ifra – at det var nok Men vi klarte det! Og her er resten av turen:
Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert! Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!
Kaldt ja! Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det 🙂
Lille Nala
Noe gammelt står igjen Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden
Vi ser ned mot Runde fyr – men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre – og rygger ikke er like gode på alle, og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter 😀
Det er fint å bare se ned også Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke
Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen På vei ned møter vi kjentfolk – koselig Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….
Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet
Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der Det er da alt for tidlig vel?
Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr
Traff på kjentfolk og det er alltid koselig
Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter
Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta
☀️
Herlig!
Oppover det går, og jeg vet det er bratt Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring Og i dag blei det mestring
🚶♀️🐕 Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida
Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder
Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje Jeg ville opp, og jeg kom meg opp Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli
Men du verden så herlig Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele Naturen altså!
Et eple på toppen er bare lekkert! Og mange hjerter på min tur – magisk!
I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼
Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂 Og takk til deg som har vært innom her! Lag deg en god fredag videre – og du:
Kronikeren Å mestre smerta La den dulles inn i medisinens verden – trappe ned – smerta eksploderer – trappe opp – det dulles inn og pakkes rundt med bomull Fordeler og ulemper i medisinens verden Bivirkninger og innvirkninger og påvirkninger Hva vil du og hva du ikke Hva klarer du og hva orker du
Orke å tåle Tåle smerta som gnager og gnager og gnager Finne lyspunkt Finne det gode i hverdagens smertehelvete Joda, ikke hver dag er slik, men på jamna kan det kjennes ganske trasig Når slitenheten blir dagen Utmattelse og smerte går hånd i hånd og du ikke til slutt orker holde hånd heller
Mestre smerte – smertemestring Kjenne lykka fordi om du kjenner deg ulykkelig Hva er galt og hva er ikke galt Er det innbilning Tåles det for lite Burde klare mer Så sier det pang enda en gang Oppbrukt energi Smerte-monsteret stjal energien uten at du forstod det
Balansere på den skarpe egg Målet er der, eller er det noe mål Når alt blir for vanskelig, og eggen er for skarp Du vil ut på den brede sti, men faller og faller og faller Kroppen klarer ikke det DU vil Kroppen skriker høyt høyt høyt men du vil ikke høre
Ut på den kvasse og smale eggen Du sklir men holder deg så vidt fast Blod svette og tårer Om du orker Men du orker Selv hvor kvass den eggen er, er der små avsatser å hvile på Og du hviler Balansere med forsiktighet, inn i lykka, med smerta hengende på slep
du tenkjer med deg sjølv; klarte så mykje meir før du seier det høgt også, til andre…. så bit du det i deg… og det slår deg; det er same setninga mor di har sagt så mong ein gong og du har sagt; at det berre er slik… tida og åra og alderen det berre er slik
så har du komt dit sjølv altså.. og ser at du ikkje klarar det du gjorde før alderen er det det altså men det kan være så mykje anna i tillegg veit det det er berre så rart å smake på same orda du har vore irritert på “slutt å sei slikt” “du må då vite kor gamal du er – altså alderen – det er klart du ikkje klarar som du gjorde ein gong” og så er du der brått sjølv, og seier det om deg sjølv
la gå du klarar mykje uansett det gjelds å tenkje positivt om det du faktisk klarar ikkje tenkje på det du ikkje klarar enkelt å sei ikkje like enkelt å praktisere men men…. du er der du er og du ser og kjenner på kvar grensene går og dei grensene strammast sakte men sikkert inn…
Hører draget fra båra som krusar inn og dreg seg ut, mellom steinane på stranda Det er nesten som en følelse av å bli dradd med ut, sveipa vekk under føtene, der jeg står Lyden er sterk og kravstor på en måte Da er det godt å stå litt på avstand fra draget
Naturens kunstverk Står midt i det og bare suger inn inntrykk Mens vinden suser, skubber og drar
Øyne og en gapende munn?
Jeg fikk det for meg at dette kunne ligne en G-nøkkel! Hva synes du?
To øyne og et smil….
Hva ser du? Eller hva tenker du?
Noen har “kastet inn hansken” eller rett og slett mistet den…. Den ligger i allefall her og venter, om den er savnet…
Det er godt å bare gå slik og kjenne på kreftene i været rundt – ute på Flø Når kroppen ikke vil noe som helst – og kjennes utmattet av “ingenting”, da er det den dagen man bare tar det med ro En liten tur, bare for å kjenne den friske luften, ta noen bilder, og være fornøyd med det Slik er det i dag