Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Inger Hagerup
Tenner levende lys
Norge er det vanlig å markere adventssøndagene med en lysestake med fire stearinlys. Første søndag i advent tennes det første lyset, og for hver adventssøndag tennes et nytt lys. Lysene er enten hvite eller lilla, som er den liturgiske fargen i adventstiden. Fjerde søndag i advent er alle fire lys tent.
Adventskalender
Adventskalenderen, eller julekalenderen, er en annen utbredt advent-tradisjon, som stammer fra Tyskland tidlig på 1900-tallet. Kalenderen går fra 1. til 24. desember, og hver dag får barna en liten overraskelse. Tradisjonelt var overraskelsen et lite bilde bak en luke i en pappkalender, men etterhvert begynte man å selge adventskalenderene med en sjokolade-bit eller en liten leke bak lukene. informasjon kopiert fra nett
Gamleeidet, Mørdarbakken og forbi
🚶♀️🚶♂️
Mr C og meg på tur 😃
Hardinger er ferdig-baka til jul 🥰 Oppskrift om du klikker i bildet 👍
Så er første lyset tent, stjerna er plugget i, og første advent har seget på Det er siste dagen i november – i morgen kan vi ønske desember velkommen inn
Etter snømåking phu!!! (mr C er på jobb-reise) måtte det bli en tur ut i vår natur og nyte vinteren litt Ikke lang tur – men med truger – litt inn på fjellet bak ved gamleeidet – perfekt tur – med gløgg og greier, i sekken
Styrket immunforsvar, bedre sirkulasjon og redusert betennelse
Ny forskning viser at isbading kan ha flere helsefordeler, inkludert styrket immunforsvar, bedre sirkulasjon og redusert betennelse. Det kan også ha en positiv effekt på psykisk helse ved å redusere stress og forbedre humøret. kopiert fra nettet
Litt ruskevèr – og en del sand har blitt dradd ut av bølgene Men, det er flott på Osnessanden uansett – og bade – det gjør vi damene!
Når alt bare baler på seg Det som balet ekstra på, var forkjølelsen med vedvarende bihule Hører det på stemmen din ja… at du har noe greier… Det er ikke helt synlig – men allikevel noe konkret Det er slitsomt med forkjølelse som slår deg ut Slapphet, feber, snørr, hoste, tett nese, hodepine, kroppsverk You name it!
Det er mulig du kan jobbe litt, men ikke akkurat nå Restarbeidsevnen på 20% ligger der og gnager 20% – joda – det går vel å finne noe lite å gjøre Bare kropp og hode blir “bra nok” til å klare det Ingen garanti Ingen dag som er lik
Joda, det gjelder oss alle, ikke sant – at ingen dag er lik og det er ingen garanti for noe
Men så er det de med kroniske lidelser – der det gnager konstant, hele tiden Smerten jager gjennom kroppen, og slitenheten klarer nesten ikke holde deg oppe Og du blir helt tom Dårlig søvn, smerter som døyves av smertelindrende medikamenter Trening som skal styrke hele mennesket Psykisk og fysisk mestring Sprenge grenser – i egen boble Klare dagen uten å måtte ligge rett ut Stå opp hver dag og “gjøre noe” Jaget om å “være noe” Bare tomhet tomhet og atter tomhet
Også er det de dagene som alt mestres Trening, husarbeid, turer, sosialt samvær Du er virkelig på topp, utad, og du gleder deg storlig, mens andre ser deg fra utsiden og tenker; så sprek! Men hva det koster å være der oppe på toppen, det vet bare du
Det er alt du vil Alt du ønsker å klare, og mere til Og du gaper over for mye, gang på gang
Nedturene ligger og lurer Ikke nødvendigvis – men, erfaringen tilsier, at etter en lykkens dag eller tre, kommer innkreveren og krever i dyre dommer Det koster, også faller du
For du vil jo “leve” du også – selv om du lever med kroniske plager og smerter, døgnet rundt Det er som å borre i en tann uten bedøvelse – sette en bedøvelse – være støl etter trening – ha en konstant hodepine eller noen som kniper i huden din så den brenner – eller du har kommet i en brennesle-åker og får blemmer over alt Den konstante smerten som gjør deg svimmel og ustø Og du klarer ikke holde hodet oppe Du er så sliten Den evigvarende tannpinen Og du må bare lære deg å leve med den Dette er framtiden
Å lære leve med kroniske smerter er ikke enkelt Akseptere at slik kommer det til å være i uoverskuelig fremtid Sorgen over alt som går tapt Arbeidslivet og kollegaer – det sosiale livet – Å leve med kroniske smerter er tøffe tak Akseptere – nesten det vanskeligste Å ta innover seg – innse begrensningene Men, så er det bare du selv som kan gjøre noe med det Ta tilbake “noe” av livet – endre på rytmen som har vært Innta en ny rolle Det er noe med det, å stå opp for deg selv Med hevet hode si at du er uføretrygdet på grunn av helsemessige utfordringer og årsaker
For det kommer alltid noen forbi, som vil sette fingeren på dine helsemessige utfordringer, som du sier du har Men som de ikke ser noe av…. Og din forsvarstale som smuldrer opp i sanden, fordi du ikke orker mer forsvar
Du føler deg skyldig i en forbrytelse som du ikke er skyld i på noen måte Men du tar den til deg, skyldfølelsen, og samvittigheten har festmiddag på innsiden av hodet Hvorfor hvorfor hvorfor Det er jo så mange som har det verre enn du…. Du vet det
STOPP Å SAMMENLIGNE!
Vi har alle vårt, ikke sant Alle har en dårlig dag – flere dager på rad – en dag – eller nå og da Men ikke alle har det kronisk Som betyr at det står på over lange perioder – uker eller måneder og kanskje år De gode periodene er gull verdt og burde få lov til å skinne for hver av de som mottar de Det er gaver Synlige gaver det er lov å åpne – med positive hendelser i seg Gaver det er gull verdt å åpne
Din gave Din dag Din glede
Ditt håp Ditt liv Ditt verktøy
Usynlige gaver – de finnes de også – og de åpnes innenfra De gode og varme tankene som kommer din vei Den usynlige gleden ingen ser, men som du bærer med deg Det indre smilet som løfter deg opp i dagen
Usynlig syk Går det an det da, å være usynlig syk? Det går det Og det er mye som kan skjules for de rundt Et påtatt smil som skjuler smerten du bærer på Slutt å klage liksom Det er dette med å lære å leve med smerte Det går det Men det går litt sakte Sakte fart rett og slett – men med påhengsmotor som gires opp noen hakk innimellom – fordi alt er så bra Sånn er det med den kroniske tilstand Ingen over og ingen under og ingen ved siden av Joda – mye og mangt kan dekkes over, under og ved siden av Det er mye som skjer i det skjulte Men hvorfor skjule seg bak en maske Skulle det være nødvendig? Egentlig ikke Men kanskje er DU med på å gjøre at det ikke går å være seg selv Bare når alt går på skinner Vellykket og hundre prosent i jobb Hva syter du etter du da – noen vet om noen som har det mye verre Rett og slett
Usynlig syk er så forskjellig Det er ikke “bare” en ting – men tusenvis av ting – plager Og vi bærer de med oss, plagene, på innsiden, for det meste Noe er skjult av klær og sminke, annet av bandasjer Men ikke alt trenger sårbehandling Eller jo, det trengs sårbehandling, men på en annen måte Åpne sår som ikke sees av noen Bare om du forteller noen om de, kan de kanskje se dine sår Sår som blør Væskende sår Og du får behandling for de og de fikses og blir bra Sår som ikke synes, er ikke så enkle å behandle heller Men om du åpner opp og forteller, kan sår heles Å vise tillit Føle trygghet ved å åpne opp Det kan være lang vei eller kort vei – men det er viktig
Veien videre – se fremover- og vite at det er bagasje som følger etter – mye eller lite – som kan håndteres med tilegnet verktøy Kanskje noe av bagasjen kan legges igjen, du trenger den ikke lenger Det blir lettere En reise
En reise og en ny start Eller bare reisen Eller bare den nye starten Det er slik det er – å ta tak i situasjonen – la det synke inn – bit for bit – akseptere – og se fremover Det som har vært – ligger der – og er med på reisen Alt blir ikke som før, på godt og vondt Du finner styrke der du ikke trodde du hadde den Livet snur brått og uventet, og du blir satt i den situasjonen og må velge Velge å bli værende i sorgen eller gå videre Hvor vanskelig eller ikke, det er, er opp til deg og dine verktøy Og de rundt deg Dine støttespillere Å se mulighetene isteden for nederlag og håpløshet Det tar tid og krefter Men det går Det er slik; veien blir til mens du går
1. november og en tur er unnagjort Tur eller trim-tur/runde – alt etter som Jeg har i alle fall investert over titusen skritt inn i startgropa av denne november-måneden Mestring og glede i hvert skritt – selv om det er tungt til tider Joda – jeg er inne i en god steam og det utnytter jeg til fulle 😀 Yohoooo!
Så var dagen der, da det var denne turen sin tur. Fra Leikongsætra og oppover – ta av ved treet som står midt opp i der – inn langs vannet og opp til Storetua Derifra ned og bort og opp og bort – vanskelig sti å se til tider – og der; Rødalshornet – en pause der – nyte dagens mange tusen skritt så langt – tenne lys og bål – spise medbrakt mat og drikke – og ta nedturen til slutt 😀 Jeg har gått denne turen en del ganger – men det var før jeg falt i langtidssykemelding og ikke kom tilbake i jobb Jeg har gått halve turen en gang sammen med Mr C og hunden Leia – og siden har jeg ikke vært der Men i dag blei det! Sliten på slutten – og det er lov FIRE timer på denne turen For en mestringsfølelse – og tårene kom like ut i øyekanten – da jeg nådde Storetua Det går mye på vilje – for gratis kommer ikke turene De koster – og det gjør vondt Men, om vilja er der, når jeg målet – som i dag
Det er artig å se tilbake på turer til samme sted – og de forskjellige årstidene jeg og vi har gått der 🙂
Her er dagens tur:
STORETUA 592 moh OG RØDDALSHORNET 562 moh
Jeg tar av her, ved skiltet det står HULDRE-PISSET på – og i bildet under, har jeg passert treet som er merket mitt, hvor jeg skal tenke på å ta av etter 🙂 Og alt er jo veldig greit, når jeg har gått her noen ganger før – og vet sånn ca uansett, hvor jeg skal ta av
Jeg har gått langs vannet – og går over elva her ved enden av vannet
Det er vakker utsikt!
Toppen SOLLIA er i bildet – på midten – oppe til høyre
AGSTA-VEIEN – steinen – har jeg passert mange ganger – og jeg gleda meg over å passere den også i dag
Det er veldig vått mange steder – men også frost og hardt underlag, en del steder – så gå med forsiktighet er nødvendig
Så er jeg oppe! Jeg er rørt og stolt og lykkelig – alt på en gang 😀
Det er fint å gå helt til tuppen langt der borte – og det står flotte varder langs fjellryggen – i alt 6 varder – tror jeg – på fjellryggen her Fantastisk å være her igjen!
Så er det å gå ned fra Storetua og sikte inn mot Røddalshornet Men jeg mista stien mange ganger – og jeg kan ikke huske at det var så vanskelig å finne stien – men man glemmer fort rett og slett Uansett så går det fint – selv om det er langt å gå 🙂
Så var jeg her brått – og et stykke lenger borte – like før nedturen – tar jeg en lengre pause – tenner lys og bål – og nyter varm ingefær-te og rundstykke med gull-salami på Mmmmmmm så herlig!
Livet er herlig!
Men det er kaldt – og det er på tide å starte på nedturen 🙂
En liten diskusjon med meg selv – skal skal ikke…. det regner…. Men jeg har regnklær og goretex-sko Skulle gjort noe helt annet – ting ligger og venter… Nix – tur først!
Og tur blei det – og herlig heten så godt det er når turen er i gang! Jeg er egentlig ikke tungbedt når det gjelder tur og trening ute i vår natur – men det har vært annet på programmet i dag – som gjorde at jeg følte for egentlig å droppe tur – men jeg kom da til fornuftens rike og kom meg ut – og det regnet ikke så mye – OG det var vakkert lyst! Turgleden er rett og slett på plass – bare litt tilbaketrukket til tider – når kroppen kanskje er litt daff Men sånn er det – og det var ikke veldig vanskelig å komme over dørstokken – bare litt 😀
Det er så fint når de har gruset opp igjen turstiene! Det er virkelig flott bak ved Gamleeidet nå – snart gruset opp alle stiene nå 🙂
Sola kommer stadig frem mellom regnbyger Vakkert lys på ettermiddagen
Lag deg en fin fin ettermiddag og kveld der du er 🙂
