du ser blikka hoder snur seg etter deg du føler kviskringa men ingen seier noko til deg du høyrer det i etterkant nokon såg deg du såg så sprek ut der du gjekk er du ikkje sjuk lenger
for det veit dei at du er sjuk av noko kanskje når det passar for du var då ute og gjekk her om dagen på kino også, òg kafe… og det er då dei kan lure…? ikkje sant
og så da? er det ikkje lov å bevege seg utan for heimen om du klarar det og om du klarar det, då klarar du vel arbeide også då ja, for alle verte no slitne i blant det er vel det som gjelds, ikkje sant slitenheit? heilt vanleg slitenheit? utmattelse smerte å forklare kronisk sjukdom til nokon er ikkje enkelt kanskje skal det ikkje forklarast
utmattelse ja, for det får jo alle stundom heilt normalt det! det du gjer i kvardagen kan du vel gjere på arbeide også vel ja, so mykje forstår dei usynleg sjuk ja for det er ikkje alltid at det synes går det an? ja du berre lurer men det går an
den varige slitenheit eller kroniske smerta, ynskjer du ingen hadde du berre kunne kasta den på havet den, og tonkane og den til stadigheit tilbakevendande samvittigheita men du gjer ditt beste og heldigvis er monge dagar veldig gode og då kan det hende dei ser deg igjen anten i fjellet eller på ein kino eller noko anna sosialt
det sosiale er viktig psykisk helse føle deg sett og hørt i allefall innimellom den indre kampen ingen ser smerta ingen ser meistringa dei dagane du endeleg klarar dagen og vil erobre verda i ein jafs ingen ser når du ligg der fysisk og psykisk helse går hand i hand du må klare kvardagen før du kan klare å handtere eit arbeide
så når du blir sett, har du ein god eller betre dag muligens når du blir sett, er du faktisk ikkje usynleg
For er du kronisk sjuk, på en eller annen måte, så ligger det jo i navnet: kronisk, eller varig! Og de gangene vi varig syke synes, det vil si at du ser oss utafor døra, så handler det ikke om at vi er “friske” igjen eller symptomfrie. Men enkelte dager har vi ikke noe valg. Enkelte dager takler vi det som plager oss bedre. Enkelte dager så trosser vi utfordringene uansett. Og enkelte dager er heldigvis bedre enn andre.
Og da kan det hende du ser meg.
Og dagens, fra bloggeren Friluftsheidi:
Du som er varig syk Du trenger ikke å unnskylde deg for noe som er utenfor din kontroll
Målet som vart satt for ei stund sidan Jogge runda… Har enno ikkje klart målet Og det er ikkje sikkert eg klarar det Men eg prøvar litt av og til, å jogge Og eg tel – frå svingen startar eg, der over vegen frå Folkehøgskulen Joggar hundre steg, så går eg Joggar hundreogfemti steg, så går eg Slik går det bortetter vegen Heilt til eg økar til tohundre steg En to tre fire fem osv Og det går fint Så er planen å øke desse tala – knyte dei saman – og kanskje blir det til ei runde til slutt Eg likar faktisk å jogge, når eg føler for det Det er god trim, i mitt hode
Og det er vel slik at ein skal gjere det ein føler seg komfortabel med Ryggen likar det ikkje så godt, og ikkje høgre foten heller Difor blir det ikkje ofte at denne økta gjennomførast Men det skjer – og det er det som er det positive Det skjer!
Og så må ein berre bite i det sure graset/eplet, og tenkje at ein klarar det ein klarar? Men, det som er sikkert er; eg fortsetter å gå, gå raskt, jogge og rusle, gå sakte, bevegelse Det er viktig Ikkje stoppe opp Fortsette med det eg klarar Og, det er lov å ha mål å strekke seg etter Eg satsar på trening og aktivitet inne og ute Fjellturar til våren og slikt ellers Rett og slett ein så aktiv kvardag som overhodet mogleg Mestring!
Målet kan ligge der Det er ikkje så farleg om det ikkje vart nådd i år Sjølv om året ikkje er over enno, er det faktorar som tilseier at eg ikkje skal presse på Eg må ta det med ro
Uansett, trening – det er viktig Mål – det er også viktig Og av og til kan MÅL være diffuse
For mykje opp i haude… Skuldra stivna til og sånn gjekk det med den treninga Men eg kan fare på trening når det måtte passe Men, det må passe for kroppen også
I går passa det med tur Runda mi Og det var godt
I ny regnjakke! Ny “Twentyfour Isbre Tre Lags Skalljakke” – og den er rosa! Så lenge som eg har vore på jakt etter ei rosa regnjakke… No er den her! Jepsipepsi!
Naturens kunstverk og dei småe detaljane
rosa ja… fint også
Og i dag skulle eg på treningssenteret Eg skulle bade… Så skulle eg det og så skulle eg det også… Så bala det seg til Og då vart det ikkje noko av noko Berre bal med alt Og det blåser ute, så det så..
Men so vart det bading allikevel 😅🏊 Berre hoppa i det! Fantastisk ❤️
God temperatur i sjøen 🙂 Og mens eg var der, kom to til som skulle bade 😀
Ein kopp te er berre lekkert etter eit bad
Men noko vart då gjort uansett, som var på tapeten Eg kom meg til ortoped for høgre hand/tommel Ein tur til Volda og time ved sjukehuset der
Kunne få behandling der og da; injeksjon kortison mellom tommel og pekefinger… – men sprøyteskrekk som jeg har – trakk jeg meg – og får komme tilbake hvis det blir uutholdelig 😄
Så nei, det står ikkje så værst til… Husarbeid har det også vorte noko av Ting som må gjerast rett og slett I morga kanskje, ein tur på treningssenteret Vi får sjå…
Det er det å lytte til kroppen Verte flinkare og flinkare til det… Trur eg…
det er rart kva ein “skumdott” i ei lita elv, kan dukke fram som…
God morgen! Den gode kaffekoppen hopper jeg ikke over
Laila er på jobb og jeg tar det med ro Kroppen trenger mye hvile etter aktive dager Hodet også, egentlig Hele systemet Det er faktisk travelt å være gjest, være på besøk Det er jo så masse man har lyst å gjøre. Heldigvis har Sanna notert ned ting vi har snakket om; hva å gjøre i Oslo ved kommende besøk Så da ligger det noen planer i startgropen, for senere/fremtidige besøk Som Pascal og sånt…
Men nå, Aurskog – Aursmoen – og frosten har kommet Ja til morningen her så var det hvitt glitrende melis rundt omkring Vakkert!
En tur ut Bevegelse er viktig, selv om kroppen er sliten Jeg har jo vært her noen ganger nå, og kjenner området bittelitt
Og som bloggeren Margrethe Utifriluft sier: Se ned! Det er fantastiske farger og former over alt
For en nydelig dag! Sola varmer og naturen glitrer 🙂
Så var det dette å huske på å gå til høyre før tunnelen her 😀 I dag gikk det veldig bra. Nå kan jeg denne runden rett og slett 🙂
Det er vakkert både høyt og lavt
Torsdags-buketten til deg
Sangen, Fields of gold falt ned i hodet på meg
Så lager jeg middag til storesøs Laila kommer fra jobb Det skulle bare mangle, ikke sant 🙂
Ris, grønnsaker og laks ❤️ koke ris, steke løk og grønnsaker – legge alt i form – laks stekt/bakt i folie først og deretter lagt på toppen av det andre og stekt litt ekstra – krydder etter smak 😄
🧶🪡🧵
Ellers koser jeg meg med strikk En genser til eldstemann/storebror Patrick sin kjæreste, Yvonne Det blir en varm og fin genser Gleder meg til å dele bilder av den, når den er ferdig
🦋
Og opp i alt, var det en liten sommerfugl? i stuen Den blei fanget opp og fløy ut av verandadøren 🙂
Mandag og det er siste dagen i september! Tenk på det da, denne måneden er også historie, om litt Men, ennå er det litt igjen av denne september-måneden, i Oslo 🍂
Toget inn til byen – møte to damer ved tigeren Frodith og Pensjonistgunna Og ikke minst, bloggstjerna Barney
Frodith har jeg møtt mange ganger nå, og Pensjonistgunna, for første gang. Spennende! Forventninger, det at man har laget seg et bilde på forhånd? Ja så absolutt, av stjerna Barney Jeg trodde jo han var over dobbelt så stor! Som en kongepuddel å ligne 😀 Så var han en skjønn akkurat passe størrelse vakker liten og snill hund 🐕 Smelt!
Gunn er en lun og god dame – akkurat som jeg hadde forestilt meg hun kom til å være 🙂
Som Frodith skriver; vi ser på hverandre som venninner. Møttes mange ganger allerede, siden 2016 tror jeg det var, første gangen 🙂
Foto: Frodith Trikken mot Kjelsås
Tigeren – Akerselva – Cultivate – tre damer Det kan ikke bli feil det 😀
Jadda 🙈😅 hva skjer’a baghera?
Og du verden hva vi har lært i dag, av hverandre 😀 Hvordan ta selfie, hvordan redigere bilder…. Joda,vi kan, men tips videreutvikler det vi er inne på og har litt peiling på, fra før av 🙂
Herlige Barney har funnet en liten sokk som er bare hans…
“What does the fox say “
På Cultivate – og noen var så snille og ville ta bilde av oss 🙂
Jepsipepsi vi har hatt en strålende tur sammen
Og hunden Barney, verdens roligste og herligste hund ever 🙂
Så møter jeg Sanna og tar toget hjem sammen med henne For en dag!
Tusen takk til alle som beriker den med sin tilstedeværelse Takknemlig i bøtter og spann
Olivia og lunsj med familie 🙂 Sola skinner og alt er bare velstand Selv om kroppen sier ifra, er det bare å “gønne” på Det er alt dette som skjer nå, jeg har sett fram til så lenge Kommer vel hjem til min kjære C som et slips, men la gå… sånn er det med den saken
Nå tar vi toget til byen og møter en tante-gutt! Søskenbarn – viktig med kontakt Så herlig at vi kan møtes – det setter jeg slik pris på De er familielike disse to gutta 🙂
Ekebergparken er neste på programmet, og kino til kvelds – Deadpool and Wolverine på Colosseum kino Majorstua Helmaks, spør du meg!
Et øyeblikk kjente jeg en ro over meg – sammen med musikken….. men det var for mye støy av alt for mange mennesker denne søndagen 🙂 Sansene – jeg følte fred et lite øyeblikk
Utprøving Slikt ein må prøve Når tida har gått og det er på tide å finne ut av ting Ting som er funne ut av før, men no må gå grundigare gjennom
Prøve ut Kva kan ein brukast til Kva krefte og energi har ein til kapasitet Kva sit ein igjen med i etterkant Når dagen siger på Dagane
Prøvast Det må det Og resultatet? Kva fører det til? Kanskje ein dag Kanskje to dagar Kanskje nåkre timar Kanskje ingenting
Veit det ikkje før det er prøvd Sjølvsagt vil ein Sjølvsagt er håpet der Men berre om ein gjer det rett Berre om kapasiteten blir tatt vare på Energien ikkje tømast på ein to tre Lyttar til kroppen og kjenner etter Overdrivelse fører til fleire nedturar, og det er ikkje det som er målet her Målet er utgreiing og restarbeidsevne
Så prøvast det – og kva fører det til – resultatet, etter dagar og timar = det fins restarbeidskapasitet/evne
Så klart gjer det det! Å møte opp til avtaler er viktig Man sluntrer ikkje unna
Når nedtrapping mislykkast og opptrapping lykkast – med medisin = kroppen blir betre Så då klarer kroppen arbeid nåkre timar også og smerta ligg i underlaget og slumrar
Å være ein plass der ein verte tatt vare på Får prøve seg Så kjekt rett og slett – å ha noko å gå til, ikkje sant? Noko å gjere, som ikkje er heimerelatert eller tur-trenings-relatert Det er jobb-relatert Og ein klarar seg
Det er viktig å ha noko å gå til Der det blir satt forventningar til ein? Kollegaer Sjå andre Være betydningsfull på ein måte, innan for jobb Ja.. om ein klarar det Om ein ikkje klarar det, då har ein funne ut det også
Så har ein funne restarbeidsevna då Halvert sidan sist Ikkje mykje igjen då, når uføret allereide er 60% frå før – men litt… Vegen vidare blir som den blir
De mest typiske kjennetegnene til flink pike-syndrom er:
• Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.
• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.
• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.
• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.
• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.
• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg selv i stor grad. Det vil si at man ikke deler med andre ‘negative’ følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer. kopiert fra nettet
tilsynelatende: som å se til, som etter den ytre fremtoning å dømme synes å være på en bestemt måte. EKSEMPLER. hun hørte på med tilsynelatende tilfredshet kopiert fra nettet
Dit men ikke lenger – lytte til kroppen – nøkkelen for en god dag Lytte til kroppen 😊
Inn i høstløvet og forbi 🏃♀️➡️ Herlig!
Så lages det en bukett, men i farta kuttes en finger til blods…. Sånn er det… men det går bra! Jeg har ikke plaster med… så da brukes naturen 😀 Hjemme og plaster er på!
Det er søndag! Søndagsbadet er i boks – frokosten like så – og turen blei sykkeltur rundt Dimna Har aldri syklet den runden før, så dette blei spennende
Hadde det ikke vært for El-sykkel – så hadde jeg ikke syklet der, for å si det slik Bakkene blir for tunge og lange uten støtte Og det jeg klarte før, klarer jeg ikke lenger… på samme måte – så takk og lov for EL-SYKKEL!
En hegre står midt i dammen/elva Er den skadet på noen måte – eller bare står den der? Endene svømte rundt, som om de passer på den
Så er jeg på ukjente trakter når det gjelder å sykle 🙂 Men jeg visste hvor jeg skulle, så det var bare å sykle på Hundre stopp fordi det var så mye vakkert!
Utsikt inn mot Ulsteinvik
Kan et gammelt gjerde, pluss en mur og noen trær være et blikkfang? Så absolutt!
Ser mot Kleven verft
Så herlig å sykle, selv om det til tider merkes – så mestrer jeg det mer og mer, dette med sykling, og balanse – og det å tørre 🙂 Belastning på høyre side – fra fot til skulder – kjennes – men jeg tar det som enormt god trening! Jepsipepsi!
Moltufjellet til venstre og Torvika til høyre – og utsikten ellers er mot Herøy
