som en kokong

 

 

Ingen varsellamper
Men jo, kanskje en liten flamme av rødt
Bare ikke mye
Så er du der igjen
Smertene jager, og vil rive deg i småbiter
Det du hadde kontroll på så lenge, falt som et korthus
Puff… nede for telling
Igjen
Smertene jager og drar deg ned
Og det helt fordømte fortvilte er; øk dosen
Smertene var frekke nok å ta mer plass enn de skulle
Slike dager er som i en døs
Det er så pass lenge siden at du har glemt litt akkurat DEN smerten
Den gnagende, påtrengende og nedbrytende nervesmerten
Lammer deg totalt, ja det er det som er følelsen
Øk dosen
Så roer det seg sakte men sikkert inn i en dvalelignende kokong
Til den klekkes på nytt og på nytt og på nytt….

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. januar 2025

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

🌹❤️🌹

 

En kronikers hverdag – kan det være
Når smerter kommer og går, som et lokomotiv i fart, eller med et maskineri som til stadighet trenger tilsyn og overhaling
Skinnet kan bedra, som bloggeren Frodith skriver om i et innlegg
Om man skinner på utsiden så er det ikke alltid man skinner på innsiden
Overflatebehandling, ta på en maske, gjøre dagen blid selv hvor trist den egentlig er – ikke alltid, men noen ganger
Det kan være slitsomt bare det
Det kan være en kronikers hverdag, men absolutt ikke alle kronikere sin.
Det er så individuelt
Smerte er individuelt og det som hjelper mot smerten eller plagen/plagene, er også individuelt.

du står i det – inspirasjon

 

 

Til tider er det så mykje som skjer at du ikkje veit kva veg du skal snu hodet
Det tek nesten pusten frå deg, men du står i det
Det er slike dagar som er gull verdt også
Der du ikkje velger vekk noko, men står løpet ut
Fordi du veit at dagen, og dagen etter der også,
kan du ta det heilt med ro
Av og til, så er det slik, at ting skjer,
og du vil være med på det meste,
sjølv om du veit at akkurat det klarar du ikkje,
men du prøvar

Du klarar meir enn forventa, fordi du akkurat då klarar stå i det
Dagen din er god
Sjølv om det kostar, er vilja sterk
Så kan du tenkje:
klarar du det så klarar du vel det også
Vit at det kostar
Applauder meistringa
Meir er det ikkje med det
Gjensidig respekt og at ingen dag er lik

Det du kunne før, har blitt porsjonert ned
Ein dag kan du det og ein annan dag kan du noko anna
Andre dagar kan du ikkje anna enn å samle krefter
Det du kunne gjere på EIN dag før, har vorte oppdelte framtidige prosjekt-planar
Men det er godt det også, å ha planane
Ha draumane klare
Og når ein dag er å brenne bål, eller å ta ein kaffe/te og gode praten,
er det meir enn nok akkurat dèn dagen

Du vil alltid gape over for mykje
Så kjem den dagen du ikkje klarar gape høgt nok
Etter dagar og år, erfaringar, opp og nedturar – så veit du korleis å handtere det store gapet
Det fell meir naturlig å sortere ut
Det fell meir naturlig å takke nei
Det fell meir naturlig å vurdere
Det fell meir naturlig å akseptere
Det fell meir naturlig å seie at akkurat det klarar du ikkje lenger
Du tilpassar deg,
kvar einaste dag

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. januar 2025

 

Inspirert ut fra innlegg bloggeren Friluftstheidi hadde for tid tilbake
Diktet var i startfasa  –
også las eg innlegget til Friluftsheidi –
og vi var inne på det same – og då blei det som det blei her


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #inspirasjon

4 her 4 him

Reklame | 4HER

4 HER

 

En liten pause pga misforståelser, gjorde at jeg kjente etter litt, om dette egentlig er noe for meg, og har noen effekt
Og etter en tid, merket jeg at muskel og ledd-smerter tok seg opp i forhold til da jeg gikk på dette kosttilskuddet – og hvordan jeg hadde det FØR jeg begynte
Så ja, jeg har troen, og kjører på med ny giv,
 4 HER

To tabletter av hver – hver morgen – og tiden får vise

Også 4 HIM fortsetter – om enn litt mer skeptisk – men om det viser seg at det har noe for seg, også for HAN, så skal du få vite det her inne på bloggen 🙂
Det har han sagt seg enig i 🙂

Vi kjører på med ny giv!

Etter noen uker – første periode – følte jeg at det hjalp både på immunforsvaret og for muskel og ledd-smerter.
Så kom det ingen forsendelse med nytt påfyll, og etter som dagene gikk, fikk jeg voldsomme leddsmerter
Om det var tablettene som gjorde susen eller om det var endringer i kroppen, vites ikke foreløpig
Jeg har mer leddsmerter – i alboger, under føttene ved tærne og fingrene, knærne
Det kan være så forskjellig som taler sitt språk, når man har fibromyalgi i bunnen, artrose her og der og nervesmerter opp på der igjen
Osteoperose som har blitt til Osteopeni  – gjentagende helvetesild osv….
Man kan vel bli litt utmattet av det hele…
Men la gå!

4 him og 4 her må da ha innvirkning på noe av alt dette vel
Immunforsvaret og energien osv

Jeg og vi har trua – og vi er i gang med ny runde!

søndagsbad, tur og vi har fortsatt vinter

OSNESSANDEN
09.30
Pluss 2 grader på land og pluss 4 grader i sjøen
Jepsipepsi!

Men i dag var det kaldt ja…
og jeg måtte hive etter pusten litt –
og det blei ikke mange svømmetaka – men et bad blei det, sammen med Ruth-Linda
Frisk start på dagen!

Blide og fornøyde!
Det er godfølelse og blodet bruser gjennom kroppen!

Det satt en dame og såg utover havet da vi ruslet mot stranda – og jammen meg kom hun og badet, like ved siden av oss 🙂
Hun var nok hakket tøffere enn meg i alle fall – for hun holdt ut lenge i sjøen før hun ruslet på land.

Det er sol og snø om en annen – og vi tar sjansen på en tur til
HASUNDHORNET
før middag


Gode pust i bakken på veien mot toppen

Sola varmer godt!

 

 


Den steinen ser ut som et menneske i profil?

Og snur jeg litt på bildet og skjærer av litt – så er det et ansikt der, til høyre?

 

 

Vi er på toppen!

 

Frisk vind mot toppen, og en snøbyge kom og for like fort
På toppen slappet vi av med en kopp varm kakao og en appelsin på deling

Herlig når toppen er nådd, og vi har klart det sammen

Tipp topp lolipopp!

Fin tur nedover – og ikke var det glatt heller – heldigvis – for vi hadde ikke med brodder 🙂

Vi kjørte over fjellet, ned Ringstaddalen og til Haddal –
der stod to utegangere med vakre horn, og studerte oss 😀

Fine!

 

 

Og hjemme hadde
BACALAO
putret i et par timer –
så middagen den var klar!
Oppskrift på min hjemmelagede supergode Bacalao,
finner du HER

lytte til kroppen

 

 

 

Skal skal ikkje
Av og til skulle ein ynskje å krumme ryggen litt ekstra og gå på
Men det er ikkje som før
Før, når ein ikkje lytta til kroppen, og stanga inn mål både her og der,
heilt til det ikkje gjekk, måla stanga utanfor – og møtte veggen med eit smell
Det kjem dei dagane ein veger for og i mot
Er det viktig
Må eller må ikkje
Sjølv om kanskje samvitet seier at ein bør og vil

Av og til er det godt å setje seg godt til rette i stolen og berre ta det med ro
Det ein hadde lyst til å gjere, må passere
Det kjem andre moglegheiter
Å lytte til kroppen har vorte betre
Viktigare
Det er ei meistring å klare akkurat det, å lytte til kroppen
Det var ei tid då den kom i både andre og tredje rekke, kroppen
No er den komt i fyrste rekke
Kropp og hode treng meir ro

Super-kvinna finnes der, men ikkje så tydelig lenger, på utsida
Innvendig herjar ho vilt omkring seg, med alt som skulle vore gjort
Diskusjonane for og imot –
skal skal ikkje – klarar klarar ikkje – vil og vil ikkje – kan og kan ikkje
Det er mest av vil og kan
Det som var skal – er ikkje så mykje av
Det er mykje å ynskje – også er det det med å være realistisk opp i alt
Slik har det vorte
Ein dag om gongen
Det er noko det også – å møte dagen

Når makta ikkje rår lenger
Alt du klarte
Med bøygd nakke susa du gjennom dagane som den super-kvinna du var
Det er den same super-kvinna som møter dagane no – men på ein annan måte
Meir forsiktig
Du fortjenar det beste, sjølv om du føler det som om det er nest best,
fordi du ikkje maktar lenger
Nest best…
Eller best…
Dei rundt deg synes du er best, uansett kva sjølvinnsikta seier

Å ha gitt hundreogti prosent gjennom eit langt liv – det gir mange stjerner
Kor mange stjerner ein skal ha – eller telle – er kanskje ikkje så viktig når det kjem til stykket
Det er godt å tenkje på at ein har gjort sitt, og det har vore mesta av rein glede
Bidratt
Stått på
Og det er berre slik, at den dagen det ikkje går lenger – då er også det ok
“Stange inn mål med krum rygg”
det er så monge stjerner at dei ikkje går å telle

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. januar 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

 

Inspirert av bloggeren Kjerringtanker sitt innlegg – “kvelden har kommet”

 

i går

I går var det snø og minusgrader
Den hadde lavet ned – og lå som et teppe over det meste


Ei runde rundt ved lavoen føltes nødvendig – for bevegelse og aktivitet –
ja – dagens trim
Og det gjorde godt, når jeg først var kommet i gang


Noen hadde laget et flott kunstverk like ved lavoen

 

 

Jeg kunne ikke dy meg, når jeg passerte elva – og så figuren som lå der og ropte 😀


Om snøen daler ned og legger seg over alt, smelter sola den når den er fremme

 


Anskaffelse av en slik skinne – prøve og se om det kan avlaste i tommel-leddet….
Så får vi se… et rtg-bilde og samtale med ergoterapeut hjelper nok også på

Det var i går…

I dag er det pluss 2 grader og regnet vasker bort snøen sakte men sikkert

i går og i dag

En liten tur ut, trimmen gjør seg ikke av seg selv
Så kombinasjon av turglede, trening, hobbyfotografering og gevinst – blir det turer hver dag, små eller større

I går, bak ved gamleeidet –
oppover turstien og ta av ned ulendt på sti i returen
Pluss 2 grader ish…

Når våren var vell jublet inn litt…
ja da måtte vinteren ta i ett ekstra tak og vise seg frem igjen…

 

Gårsdagen var fin på sin måte

I dag er det null grader i skrivende stund – med minus på natten

Snøbyger fyker forbi med bare noen fjon som kommer min vei
Etter meldingene skulle det være snø – men foreløpig har den holdt seg unna, og sola skinner

Onsdagen er på hell – stå deg vel 🙂

sol ute

 

Tusen takk for samtalen på butikken i dag, M!
Det får en til å reflektere over så mye

Når jeg kom hjem, måtte det bli en tur ut i sola
Runda rundt ved lavoen var passe for kroppen i dag

Det er rart dette været, i går gikk jeg tur i slaps og regn, i dag 2 grader og sol
Det er litt vind, men det gjør ingenting
Lue og solbriller, genser og gode sko – helt innafor i dag 🙂

 

Kan det være en prinsesse jeg har fanget i bildet under?
Fosse-prinsessa?
Ser du henne?

Kanskje den kom, fordi jeg las inne på bloggen til Solliv om “Kvitebjørn kong Valemon” –
og prinsessa som sitter på ryggen

 

Fint men kaldt i vinden
Og det som er enda mer flott, er at det er bart på hele stien – ikke en isflekk i sikte
Bare litt snø her og der ute i kantene


En pust i bakken er innafor

Det er mye bøy og tøy på slike turer, fordi det er så mye å fotografere langs stien

 

Her har Porsen virkelig våknet til live
Og tar man noen i hånda og gnir litt på de, kommer den nydeligste duften
Ler HER om Pors

 

Lykke for hver dag det blir tur ute i vår natur!

 

En snømann måtte det bli – eller,
er det en snødame?
🙂


Sola skinner både på himmelen og på bakken, i dag!

 

Mot slutten av turen kommer denne vakre katten slentrende mot meg – akkurat slik at jeg fikk tatt bilde av den
Så vakker og herlige farger!

de gode pusterommene

 

 

 

Smerten er så forskjellig,  om du er kronikere eller ikke
Av og til føler du bare for å la tårene renne
Fortvilelsen som skyller over deg i noen hjelpeløse sekund
Sliten
Sliten av smerten som aldri forsvinner
Oppgitt
Oppgitt over situasjonen som kunne ha vært så mye annet
Sint
Sint og kampklar når følelsen av slitenhet og oppgitthet siger på
Det er tungt rett og slett, å ha denne smerten på besøk hele tiden
Hele tiden
Den krever oppmerksomheten din døgnet rundt
Men det kan være at den glemmer besøkstiden sin, smerten,  og det er da du finner de gode pusterommene
Pusterommene du jubler over og forsyner deg grådigt av
Det er de øyeblikkene du ser mest av

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

tur, bål, bade i fjellvann, mestring

Yr sier opplett og fint…
Det MÅ bli en tur oppover i fjellet – og det MÅ bli et bål, og det MÅ bli et bad

Det MÅ….
Og mens jeg rusler veien på Flø, utover, mot de store steinene, går tankene for og imot oppover eller bortover
Det enkleste er å rusle ned til sjøen og lage et bål, og bade der
Men, jeg ville bruke kroppen litt mer enn som så
Og til nærmere jeg kommer der oppstigningen – til mer usikker blir jeg
Høyre fot er alltid kranglete
Men, det MÅ bli oppover
Og jeg ber naturen hjelpe meg, gi meg kraft til å nå målet, og jeg klarer det
Kjenner jeg får energi, og oppover det går
Det er ikke en veldig lang tur, men det er langt nok

 


Et ansikt på stien

 


Ohlala så sliten – men glad!

 

Mestring i å komme opp til YtreFløvatnet, bade i fjellvatne, lage bål og steke pannekaker – spise med blåbærsylte på 🥰
Kakao og klementin!
Alt jeg kunne ønske meg på turen, er innfridd

Jeg er selvfølgelig stolt, men også litt slik lei meg fordi høyre side er så svak som den er

Men la gå…. det blei en tur med over titusen skritt og det er så bare lekkert!
Yohooooo!

 

Det var mange hjerter på min sti, og her kommer de:

 

Så er jeg oppe!

 

Og det første som skjer, er at jeg bader!
ISVANN!
Men det gikk helt fint 🙂

 

Så var det tid for BÅL og mat!

 

Det er så fint her oppe ved YtreFløvatnet

 

Etter bålkos, mat og drikke, er det på tide å snu og starte på returen


Enda et ansikt på stien

 

Superglad for gjennomført tur og plan
Lykka er å tråkke på en sti med et mål i sikte – og klare det