Den kan starte godt, men blir liksom litt rart utover, som timene går – dette med kroppen og hvordan den kjennes, smertemessig og annet Av og til kommer det sigende på ting som ikke var planlagt, for å si det på den måten Men hva det er….. det er jeg ikke sikker på…
En tur ut må det bli, selv om det er noe rart som skjer i høyre fot og i korsryggen Hele høyre side er rar – ja – litt rarere enn den bruker være, liksom Kanskje er den skuddåret som har satt seg i kroppen?? 🙉😁
En saktegående tur til lavoen og forbi, med en fot som føles som den ikke er der på en måte Det går ikke å forklare – sviende – stikkende – brennende eller – nei foten er der jo og tåler belastningen av hvert steg, men på en rar måte Sånn er det med den saken i dag, og da var det kronikeren som kom frem Ingen dag er lik!
Mestringsfølelsen for turen er god – mens slitsomheten er mer slitsom 🙃 ❤️
Når man har god tid, det har jeg som regel, men ekstra god tid, som i dag – da finner man dråper i pausene 😀 Og andre fotogene ting og tang
En merkelig type….
SPLÆSJ! Ja for det regnet på hele turen, mer eller mindre Ut på tur – aldri sur Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlige klær
hihihi☔️🌤
Og akkurat nå skinner sola på jorda, her hos meg🌞
snapchat-filter – jepsipepsi
Tenk at det er siste dagen i februar – og i morgen er det MARS!!
Tusen takk, februar, og vintermåned! Nå kommer våren!
Har klipt ned fjorårets- og krysser fingre for at det kan komme noe smått av spirer der 😊
Men tomatfrø spirer!
sterk stilk – og den lille der du ser hodet på – den klarte seg også!
Så nå har jeg tomat-spirer og paprika-spirer!
Det følger med en del småfluer her og der… det er så irriterende… føler at de kommer fra plante-jorda jeg har kjøpt… men det går seg vel til når jeg får flyttet de ut i vinterhagen etter hvert – om en måneds tid eller så…
De paprika-spirene var ikke enkle… den ene som stakk seg frem… den druknet rett og slett Kommer det frem mer??? Venter i spenning – for tok de siste frøene og sådde også…
Så er det altså 29 dager i februar, igjen Det gjekk mange år før mitt hode forstod hva egentlig SKUDDÅR var for noe… Denne ene dagen….hvert fjerde år… Mer eller mindre, ikke sant, snakk om EN dag ekstra… Ja nei, jeg forstod det liksom ikke jeg da…. Men, i voksen alder har jeg forstått det! Litt treig sånn
Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar. 2024 er skuddår, det neste blir 2028. Det er skuddår i hovedsak hvert fjerde år. kopiert fra google
Opprinnelig hadde februar 29 dager i vanlige år og 30 dager i skuddår. Da Augustus skulle oppkalle en måned etter seg selv, ville han ikke ha en måned med kun 30 dager. Julius Cæsar hadde jo juli med 31 dager og Augustus kunne ikke være dårligere.Dermed fikk august 31 dager og februar bare 28. kopiert fra google
Skuddårsdagen har også lenge blitt ansett som en dag der kvinnene kan fri til sine menn. Så hvis du er kvinne og kjæresten din er litt treig med å fri, så er denne dagen en gylden mulighet.
Du kan gifte deg. Hvis du gifter deg denne dagen slipper du å huske bryllupsdagen hvert år. kopiert fra google
Og ellers… skal vi tro at vinteren er for det meste over?! Feire med at mars er i anmarsj! Det spirer rundt oss og sola varmer!
??!! Ikke i dag i allefall…. foreløpig blåser det en god del
Meeen, det ER jo siste dagen i februar – og vårmånen er like rundt hjørnet Det ER noe å juble for, tenker jeg! Og så er det jo snart påske også 😀 Nå ser vi fremover altså Det måkes innpå med fremtidige herligheter 🙂
Og en annen ting…. Har vi blitt kjedelige – noen av oss?? Kjedelige innlegg og ingen spektakulære overskrifter og hendelser å snakke høyt om Ja, det er innlegget til bloggeren NATHELESS som får meg til å tenke Jeg har tenkt på det mange ganger – så det er ikke nytt for min del – å tenke at JEG er kjedelig her på blogg Men jeg har funnet min “nisje” eller hva det kan kalles, med mine dikt – tanker – bilder – tv-anbefalinger – hage -turer – bøker – strikk osv Jeg deler mine interesser rett og slett
Vi har vel alle vårt spesial-felt eller slik…. Og som natheless sier; det er jo bare å skrolle videre…. Om det ikke er interessant nok
🤸♀️🌞🤸♀️
For min del er bloggen blitt min ARBEIDSDAG imens jeg er til utredning for min helse Jeg føler at når jeg sitter og skriver eller jobber med redigering av bilder eller leser andre sine innlegg, er jeg litt på jobb Det er litt av min dag Så om det er kjedelig….. tja… Jeg er superglad i bloggen – og den er litt min “baby” som vokser med sine kategorier. Her har jeg mye å se tilbake på.
En minnebok som går tilbake til våren 2015 – den våren jeg startet å blogge Og tanker lengre bak enn det, som er delt her 😊
Takknemlig for alle som viser interesse for blogg, min blogg og totalen. Jeg blir inspirert av mange av dere der ute!!!
Takk for at du var innom her i dag! Det betyr noe – å vite at en blir lest eller hørt
Stå deg vel ❤️
Nyt siste dagen i februar! FIRE år til neste nytelse!
klem til ein ukjent, frå ein ukjent kan varme litt det kan det, kan det ikkje sjølv om ein ikkje kjenner kvarandre det kallast å ha empati i allefall, ein klem sendast ut og er det nokon som trenger den, så værsågod den er din, frå meg håpar den varmar og lindrar berre bittelitt
Det e litt rart ditte livet, kjem eg på All erfaring skulle gjere meg tøffare og sterkare Men etter mi erfaring, blir eg meir pysete, og på ein måte svakare For tenk kor fort eg kunne renne på ski, kjelke, spark, akebrett Årevis med erfaring tilseie at dette er rein plankekøyring pr dags dato Og sykkel… skulle ikkje være noko problem det Har alltid sykla! Gå på skøyter ein kald vinterdag – har gjort det så mykje Hoppa tau, hoppa strikk og hatt god balanse Men kva skjer Jau, alt verte vanskeligare, og det er tyngre med alt Balansen, kor har den vorte av Modigheita har gått andre vegar Nei, veit du kva Eg tør ikkje tenkje på det ein gong
Den tidligere soldaten Maya ser den drepte ektemannen sin på en skjult babymonitor og avdekker en livsfarlig sammensvergelse som strekker seg langt tilbake i tid.
Spenning og handling, nok til at jeg satt klistret til TV for å følge med
