Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha èn del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine færske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Kan hende vente på et brev. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg.
Hvem kommer til meg når andre går bort, hvem blir igjen? Hvem våger å se bak alt jeg har gjort, og likevel kalle meg venn? Hvem orker å se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.
Hva er løgn, hva er sant? Hvem kan gi svar? Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant, og gikk før de så hvem jeg var. Jeg gjemte det jeg stjal, i hjertets svarteste dypeste brønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.
Hvem venter på meg, hvem viser vei, Hvem skal gjøre meg hel? Alt jeg flykter fra hjemsøker meg, som en hjemlengsel i min sjel. Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.
Hvem vil ta meg inntil seg, når alt blir kaldt, hvem vil si: “du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt”. Hvem orker å se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.
vil du ta en drink jeg føler for å gå på folkedansoppvisning folkedanskonsert hamam (tyrkisk bad) nattklubb performance restaurant tehus hva vil du sitte i sofaen i koseklær