Det er en kveld for en sang,
tenkte Snusmumrikken.
En ny vise som skal ha èn del forventning i seg og
to deler vårmelankoli og resten
bare grenseløs begeistring
over å vandre og være alene og trives
med seg selv.
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine færske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.
Hvem kommer til meg når andre går bort,
hvem blir igjen?
Hvem våger å se bak alt jeg har gjort,
og likevel kalle meg venn?
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn.
Hva er løgn, hva er sant?
Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant,
og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal,
i hjertets svarteste dypeste brønn.
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn.
Hvem venter på meg,
hvem viser vei,
Hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flykter fra hjemsøker meg,
som en hjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter,
hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn.
Hvem vil ta meg inntil seg,
når alt blir kaldt,
hvem vil si:
“du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt”.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn.
vil du ta en drink
jeg føler for å gå på folkedansoppvisning
folkedanskonsert
hamam (tyrkisk bad)
nattklubb
performance
restaurant
tehus
hva vil du
sitte i sofaen i koseklær