Oj oj oj for en dag dette blir! Det er det som går gjennom hodet når jeg ser ut vinduet i den stille morgenstund Over moltfjellet lyser det i vakre soloppgangsnyanser Farger i lys fløyel Dette må bli en herlig dag
Siste dagen i august – sommeren kom tilbake – litt i seneste laget, men den kom Og vi får kjenne på kroppen, denne gode sommervarmen Varmt ute og varmere inne Det er sånn det skal være det – en vakker sommerdag Siste dagen i august – og høsten er like rundt hjørnet Men ikke ennå – høsten kan godt la seg vente på når sommeren virkelig har slått seg ned Tomatene som har latt vente på seg, har nå fått farge, og solsikker som har stått på sidelinjen står nå og skinner, dog litt mindre i størrelse enn de første som strakte seg mot himmelen
Siste dagen i august, og det er vakre fløyelsfarger på utsiden av huset Hva er i vente der ute Hva kan vi forvente oss fremover Hva skjer her og nå – og mot fremtiden – når alt ser ut til å bare mørkne mer og mer Kaos Staute Norge – hva er det vi gjør med landet og folket vårt Hva har vi i vente – fra regjering og verden ellers Det får tiden vise….
Nå er det fløyelsvakkert på utsiden – og dagen er i startgropa for nytt og spennende – vi vet ikke – det er det som er…
Uansett ferie eller kvardag, så tek ikkje sjukdom og kroniske lidelsar ferie Den plaga og smerta ein har eller får, er så forskjellig Og av og til må ein berre pakke den litt ekstra inn i kufferten, smerta – for den blir ikkje igjen heime..
Ferie…. alt som skal opplevast Der smerte er likt/ulikt uansett… dagen er ikkje lik den andre og kanskje er den eine dagen superbra og den andre meir nede, og den tredje snakkar ein nesten ikkje om.
Og den er innepakka i eit hjørne, smerta, og du vil helst sleppe unda ei stond Pause litt og puste fritt – puste utan fokus og kaos Gløyme kor den pakken vart plassert
Vil ha ferie frå elendigheita – skjerpe sansane, ta seg saman litt ekstra, og smile Stå på – leve i nuet så godt det let seg gjere Det kunne vore så mykje værre kan ein tenkje Men… det er DEG det gjelder Ditt ytre og indre Og har ikkje DU det bra – går det utover omgjevnadane rundt deg
Det er så enkelt å seie: “ta deg saman då menneske “
Fantastisk tur-vèr og godt selskap til en topp som ligger langt der fremme Og man går der sammen og prater om alt og ingenting Stillhet er like godt som den gode prat Nyte tiden og utsikten og akkurat dette å bare være – og det å mestre TAKKNEMLIGHET
Det er fortsatt kyr på beite… Og jeg er redd disse store dyrene.. de er ikke farlige – men med hund med – blir de alt alt for nysgjerrig – og jeg blir redd! Men Irene reddet hele situasjonen og hjalp oss over hinderet og forbi Herøy havland Og det blåser en kald nordavind her oppe
Vi går tilbake, tar av og går til gapahuken
Sitter og nyter stillheten og varmen – det er vindstille her!
Av og til er ein berre heilt tom for tankar eller ein er ikkje akkurat tom, berre nesten tom… det er ikkje noko som kjem ut ingenting som engasjerar eller gleder berre slik tomt ei lita stund, før nye glimt slår til og det fyllast opp på nytt
Nei, men ærlig talt da menneske! Ja, ærlig talt til dere som har noe med strøm å gjøre og økonomi og Nordpool og videre… ÅTTE kroner i sør-vest-Norge! Seriøst??! Blir det nye redningspakker for de som ikke klarer betale regningen? Hva koster disse redningspakkene? Hva kan gjøres med dette? Kan man gjøre noe med Nordpool? Kan Norge (investorer) kjøpe seg ut eller ta over? Regjeringen? HVA MÅ TIL FOR Å FÅ ORDEN PÅ DETTE? Norge kan ikke kjøre økonomien til folket rett i grøfta. Noe annet enn disse redningspakkene må være løsning – men HVA?! Det er da skammelig at det skal være slik i dette flotte landet – at folket ikke klarer betale regningen fordi strømmen er ALT – alt for dyr!
For det er jo slik at vi IKKE er medlemmer av EU?! Eller er vi det uansett liksom…snikmedlemmer – uten å være klar over det… Og det er jo slik at det ikke er vannet som er i manko – vi har nok vann og strøm! Det er prisene det er galt med! PRISENE MÅ NED!
OOooobs i did it again… Snakka over evne og gjorde meir ut av lite Peisa på og tenkte ikkje over det før det var for seint Nødvendigheita av å legge ekstra på, var unødvendig Men faktoren i forteljinga tok av og du høyrde det ikkje før det var for seint
LIVET ER HER OG NÅ 
FLØ OG OSNESSANDEN 
men fint.
