En tur til Gåsneset ved Larsstien mot Flø Det blåser kald vind – og sånn sett er det greit at turen har valgt å bli kort Ned til stranda – rusle rundt – og dra hjem “That`s it” liksom – og fornøyd med det
Hjemme har jeg funnet frem yoga-matta igjen Her må det skjerpings til med styrkeøvelser – det har uteblitt pga så forskjellig Men nå er det påan igjen!
***
Det er så fint å gå her!
Naturens kunst i tang og tare – sjell og sand
Tjelden stod lenge nok til et lite bilde
Hei på deg!
Lykka er å være ute!
Vel hjemme så lages det en salat for dagen og morgendagen Helt greit det liksom
Fetaost med tørkede tomater i saus babyspinat-blader stekt kyllingbiter rød og gul paprika agurk tomat fiberpasta olje salt og pepper rødvinseddik
Når alt skal skje fort og galt…. må rekke time hos Pernilles klinikk – og skal ha med termos, kopp, søppel, ved osv… og tenker at første runde med termos og kopp går helt fint Koppen balanserer på toppen av termosen – og svosj der føyk den ned trappa Tusen biter – den fine koppen min Jeg ropte noe F…. også var det bare å plukke opp i en helsikens fart Jeg har ikke skadet meg! Det røde på håndbaken er psoriasis
Jepsipepsi! Så er det på tide med noe vafler igjen ! Har ikke hatt på leeeenge – og det blei jo ikke vafler på selveste vaffeldagen – så dette var etterlengtet godt
Et stykke på veien har de gjødsla med kumøkk, og det lukter jo ikke SÅ godt….. Men, det er det som er nødvendig for at gresset skal vokse seg flott – så da må fine neser bare tåle det.
Det lyser gult mot meg når jeg går mot sjøen Så vakkert med all hestehoven
Kan du se at det er en jente/gutt som sitter på ryggen til en ku ?
Brenne lys Det har ligget i sekken siden juletider – så nå var det på tide å tenne det opp igjen
Nå koser jeg meg altså! Bare lyden av havet og tjelden, bryter stillheten
Det er mye spennende i sjøen
Bålet er slukket og det er på tide å vende hjemover Så er det å glede seg til høsten når bål-sesongen starter igjen Enn så lenge kan stormkjøkken takes i bruk på turer – det har noe for seg det også
Tusenfryd – og jeg fryder meg over de vakre frydene som står så flott over alt
Kjære Marita Tusen takk for rundturen i bygda, som har vore mi så veldig lenge, og har blitt din dei siste åra Kvalsvika, vakker perle der ute mot havet, og dagen er strålande med sol fra blå himmel Vindfullt til tider, men herlig temperatur
Også du da, Marita, den mest positive og optimistiske eg veit om Rett fra levra, ærlig og klok Godt med praten og dei over titusen skritta vi fekk Kaffe på veienden var heller ikkje dumt, sjølv om vi sat med ryggen mot sola
På moloen Med vind i håret, smil og latter Opp i alt, fant vi ut kva alder vi føler vi står i – sjølv om vi har passert 50 pluss….
Inga bombe – vi havna på 40 begge Ein fin alder å stå i, sjølv om den er passert Det er der vi kjenner oss stødige Vaksne damer i den beste alder
“Brekka”
På “veienden” ved Mulevika Godt med ei pause Og brått var der ei ørn svevande over hodet på oss
Det var rart å gå her brått, då eg kjente at noko mangla, men som på ein måte var til stades allikevel Hunden Leia har traska her tur etter tur, og vi to saman var gull I dag følte eg nærveret til Leia en liten stund, på turen
Men, det er ei tid for alt, og vegen vidare er utan hund, men med gode venner
Tusen takk for turen, Marita Bygda har teke imot deg og det er eg så glad for Det finnes ikkje nokon som deg Du er tøff – og du veit kva eg meiner med det Stå deg vel!
Snø på fjelltoppene – mye snø tenker jeg… men det er ikke så mye snø som det kunne ha vært… Eller… Snø er det i allefall på toppene
Så nærmer vi oss… Ser det gjennom vinduet Fjella – bratte som få – frossent vann – fjorder og daler – havet Og jeg får klump i halsen En tåre renner Det er så vakkert! Vestlandet og sunnmøre Noe så vakkert – og du tar noen dype magadrag for å holde igjen gråten Hvorfor følelsene velter innover, er ikke sikkert, men jeg elsker fjella, og det har nok mye av årsaken Også er det hjemme da
Hjemme Borte bra men hjemme best Men når borte er borte, er det alltid mitt hjerte nært – helt til jeg kommer hjem, da er hjertet nærest Sånn er det med den saken
Det er mandag og ny uke Muligheten står sikkert i kø Men her blir det ett skritt av gangen
Mens Laila er på jobb, går jeg runden jeg har funnet, og gått flere ganger før, når jeg er på besøk her
Ut på tur aldri sur
Og der på stubben stod en vakker sommerfugl! Åååå herlig!
Bustetroll-hestehov over alt! Vakkert rett og slett
Trær er saget ned og saget opp i ved-paller Kjekt å ha!
Var ikke denne litt finurlig morsom? Jeg skulle ta bilde av skjegget som hang der så fint, og endte opp med både skjegg og et ansikt Kan du se det – ansiktet i bildet over? Og under er “bare” skjegget
Så store og fine kongler som henger i treet der! Kan du sen den lille jenta i stubben?
Det føltes nesten ut som om sommerfuglen fulgte meg på hele runden i dag Fantastisk! Ren skjær vårfølelse med alt som spretter frem og all fuglekvitteret høyt og lavt
Den er jo bare så vakker!
Dagens trimrunde blei på 7000 skritt, og det er da ikke så værst det
Vi blir enige om at vi tar turen innom Munchmuseet – og vi tar oss en matbit og kaffe, før vi tar rulle-trappene opp til 9 etasje og utstillingen.
Klare for kunst!
Det var wow altså!
Så sterke farger og former – og uttrykk!
Tusen takk for tiden i lag, godeste Frodith! Tida går så alt for fort – og skravla går i ett sett Det blei en flott rundtur inne på museet – med mye vakker kunst – og noe litt mer sterk kost… Tolkninger er etter hva man ser og føler…. Tusen takk!
Den har navn etter krigsguden Ty (Týr), og svarer til latin dies Martis, Mars’ dag. Fra og med 1973 har Norge fulgt en internasjonal standard som regner mandag som første og søndag som siste ukedag kopiert fra nettet
Det blir en ny spennende dag for meg
I går var vi på Aker brygge og spiste tapas – jeg og tantebarn med sine kjære Vi var seks rundt bordet – og denne kontakten, familie som møtes, er så viktig! Og det varmer mitt hjerte
Jeg har planer om å gå gamle Mossevei inn til Ormøya, der jeg en gang i tiden har bodd. Det er ca 1 times gange hver vei… Jeg tror jeg klarer det – og tenker på bloggeren Solliv med sine turer Asfaltgåing er ikke bra for meg – og for tiden er ikke for mye gåing uansett, bra for føtter og rygg… men vil man noe sterkt nok, så gjør man det da vettu
Sekken er pakka og jeg er klar for ekspedisjon! Nesa er sår – åpne sår rundt… fordi bihulene er de som får lide hver gang en forkjølelse invaderer. Nå er det over en uke siden – og det er klart at nesa bærer preg av det…. men la gå – er på bedringens vei – og alt er mye mye lettere – bare bihulene åpner seg
Ut på tur aldri sur!
Passerer Ulvøya og kommer rett på Ormøya Var det slik det var, tenker jeg med meg selv Ser allerede huset jeg bodde i det året, 1991 Minner… bodde oppe til venstre med tre vinduer og veranda
kke mye som er forandret… kanskje fargen – husker ikke Nå er det litt oppussing, kan jeg se – og hadde jeg sett noen ute der, kanskje jeg hadde gått bort og spurt ang dama som eide huset… lever hun? En datter som har tatt over? Husker ikke Mye av minner er blokkert rett og slett…
Gikk ofte denne snarveien over og ned til bensinstasjonen på andre sida, for å ta bussen inn til sentrum på jobb.
Rusler litt rundt, og oppdager ekorn i et tre En dame kommer syklende, stopper og slår av noen ord før hun sykler videre mot Ulvøya der hun bor Koselig
En matbit må til
Så er det reuturen Og jeg ser at noen har vært og bada Hmmm tenker jeg, og har ikke før tenkt det, så ser jeg muligheten for neste stopp, og kanskje et bad Jepsipepsi! Det blei et bad!
LIVET ER HER OG NÅ 
Men et par nye truser på oss blei det 
