Høstløvet hvirvler opp av og til – mens vi går langs turstien Det er vind ute Det har ikke vært mye vind å snakke om dette året – men mye regn, får man si Men la gå….
Det gjør ingenting om det regner – for vi har klær å ta på
Her om dagen var jeg ute og trillet barnevogn – tok en fast runde – med regnklær for sikkerhets skyld – og bra var det – for et slikt styrtregn som kom halvveis på turen – det har jeg ikke opplevd på lenge Sukk…. det er bare å gå på – det er ikke mye annet å gjøre….
Den siste krampetrekningen av sommerblomster som står ute i veikanten når du passerer Jeg må bare plukke noen av de Det er vakkert Men det vakreste er på vei Selveste høsten er på inntog/innmarsj Og jeg kan ikke annet å glede meg over det – selv om denne sommeren på mange måter har forsvunnet ned sluket i vann-renna
Er ikke denne litt for sent ute da, mon tro?
Lørdagen fortonet seg slik Vind i håret – opplett – og noen dråper regn her og der
I dag er det søndag, min fadder og tante fyller hele 93 år – tenk på det!
Vi skal ha gjester på middag – og ellers – det er tidlig ennå – og alt er stille Og, ingen bombe – det regner ute!
På Grøthornet i Vartdalsfjella, 900 m.o.h., ligg den julianske borg og Isflåborga. Dette er lave, steinsette labyrintar truleg fra bronsealderen med rituell tilknytning, som vert kalla Trojaborger og finst i store deler av Europa. Vartdal er einaste staden vi kjenner til slike labyrintar mellom Finnmark og Oslofjorden, og berre her ligg dei høgt til fjells. Godt merkt sti frå tunet til Bjarte Myklebust på Vartdal.
Den Julianske Borg er en steinsatt labyrint fra bronsealderen. Den er laget en gang mellom 1500 f.Kr og fram til år 0. Den er da laget for minst 2000 år siden, men kan være så gammel som 3500 år . En terracottavase fra Italia, tidfestet til år 4000 f. Kr er dekorert med en labyrint som er merket med ordet “Truia” (Troja). Av den grunn er Troja en betegnelse på labyrinter. Labyrinten på Daleheida er en Trojaborg, men kalles “Den Julianske Borg”. kopiert fra nett
Vi starter nede ved gården
Stien gjennom bjørkeskogen var bare elendig rett og slett – det var vi alle enige om
Men over tre-grensa – der var det bare lekkert
Noen pust i bakken – nyte utsikta, gleda, og mestringsfølelsen Litt mat og drikke når vi er halvveis
Vi er på rett vei 😀
En stor hvit sten midt oppe i landskapet – som en merkesten
Et smil
Vi er oppe… leter etter Den Julianske Borg…. men finner den ikke – og går videre mot Grøthornet
Så er vi på toppen! Wow for en utsikt! Og, vi klarte det! M E S T R I N G S F Ø L E L S E
Det kommer en dame med hund, bak oss, og hun tar bilder av oss – og vi tar noen bilder av henne også – så kommer kulden snikende, og vi starter nedturen Vi spurte dama om hun hadde funnet Den Julianske Borg – og det hadde hun – til slutt – og forklarte hvor hun så den
Fotograf Hanna
Så starter nedturen – og vi går tilbake dit – mot …ved varden – stod lenge og studerte – så sa Hanna plutselig “der er den” – og jammen meg fant hun den! Fantastisk!
D E N J U L I A N S K E B O R G
Fotograf Hanna
Fotograf Hanna
Vi er lykkelige over funnet – og kan gå videre ned igjen med fullført mål
Nedturen er like bratt som oppturen – for å ha sagt det Det er tungt! Men, det er vi jo fullt klar over – når vi begir oss ut på slike turer
Fargene begynner melde sin ankomst – virkelig Høstens farger Og det er bare så lekkert vakkert
Så er vi nede ved Bakkegarden Slitne og stolte Bestemmer oss for å stoppe på R J Å N E S E T og bade Og så vi gjorde!
F A N T A S T I S K F R A E N D E T I L A N N E N
Tusen takk for turen og badet, kjekke og flotte Svanhild Rise og Hanna Moltubakk! Vi klarte det i lag!
På vei over med ferge, fra Årvik til Koparnes – mot Åram og forbi Vi har sikta oss inn mot Hakkallestranda og Nystøylhornet Så nevnes Hakalletrappene – og vi tror de kanskje er ferdige? For det står ikke noe informasjon om det på nettet – så vi bestemmer oss for trappene. Og litt lenger opp enn der jeg og Charles stoppet sist (6. april 2025) – stopper det på nytt Da er det ikke trapper lenger! Ja, la gå…
Vi har lyst å gå lenger tur – så bestemmer oss for uansett å gå Nystøylhornet – kjører tilbake til Åram kirke – parkerer og starter turen Det er bryllup i kirken – og vi hører vakker sang derfra – når vi passerer “ingen er så nydelig som du”
Det er varmt og fint – og noe av yttertøyet pakkes ikke ned, for dette blir en fantastisk dag på alle måter
Turen var fantastisk på alle måter, men skodde og regn ble for nærgående – og tidvis var ikke toppen å se pga tåka – så i det vi “klør toppen i nakken”, bestemmer vi oss for å snu Surt – men fornuftig
Herlig tur og herlig turlag! Og ikke minst, veldig flott sti opp mot Nystøylhornet!
Tusen takk for turen, kjekke damer!
Og her er bildene:
Wow! Det er wow-faktor altså Vakker utsikt og fantastisk trapp! Tenk når denne trappa er ferdig-stilt Men den trenger sponsorer – for dette koster!
Turen til Nystøylhornet 600 moh
Så er det lave skydekket her og trykker på
Vi er usikre på om vi skal fortsette – og har funnet plass der vi kan spise mat og drikke – for uten mat og drikke – duger helten ikke 🙂
Nystøylhornet ligger bak den dotten der oppe – så det er å gå ryggen opp – til venstre i bildet
Skal – skal ikke….
Litt yoga- “pose” i fjellheimen er tingen – for å holde varmen og slikt foto: Beate
Foto: Beate
Vi bestemmer oss for å prøve litt til – da sola plutselig glimter til igjen
Vi går et stykke opp ryggen – men finner etter hvert ut at det ikke er verdt det Vi begynner uansett bli kalde – og det kommer en del regn Så, vi dropper toppen – og snur nesa nedover igjen
Og ikke lenge etterpå – så skinner sola over toppen enda en gang Vi var oppe i ryggen der – på venstre sida – mot toppen En annen gang går vi hele turen
Et siste tilbakeblikk mot Nystøylhornet for denne gangen
Vi er nede!
Tar en svipp innom Fiskå brygge og tar en kaffe Treffer kjentfolk Så er det ferga Koparnes – Årvik og hjem
Tusen takk for turen! Vi er bra heldige som ser det vakre i naturen Liker å gå slike turer Og sist men ikke minst, har helse til det Mestring i hvert skritt!
I går (fredag) trodde jeg ikke jeg kom til å klare turen – for dagen var ikke god Og da blir det til at tankene trekker meg ned – og jeg takket nei til å være med Men, viljen og staheten lenge leve Ombestemte meg like fort og tenkte: “ta sjansen – det er lov å stoppe om det ikke går” Men, se så – det gikk allikevel – selv om det smertet litt Da kjenner man at man lever liksom 😀
Vi går først til venstre – mot SUNDET og deretter tilbake og videre helt til endes – og midt oppe på Eika – der er #stikkut
Her er enden – og vi snur og tar stikkuten på returen 😀 Vi gikk rett forbi den på turen hit – og trodde den var her 🙂 Men her er vinter-stikkut – så da så 😀
Store vakre trær!
Det er virkelig flott å gå tur her ute
Det er så mye vakkert i naturen Selv om det visner rundt oss nå – eksploderer det i høstens farger – og setter sitt preg på årstiden
Siste dagen i august – og den har vært fin så langt 🙂
Tusen takk for at du stikker innom her – det setter jeg veldig stor pris på!
Hit eller dit – det er så mange muligheter Men så er det disse #stikkut turene da Og der er en som jeg ikke har tatt – nemlig Ulsteinhetta Jeg har gått opp stien mot Roppehornet der, før, fra GÅSNESET – der Larsstien begynner – og vet at det er bratt, smalt, glatte steiner nå, fordi sola ikke er der – og det har regnet mye og fukten legger seg i skyggedalene Men, jeg tok sats, gikk på – mot Ulsteinhette – og klarte turen Yuhuuu Men tungt var det Phu – det var opp opp opp opp Men du verden for en utsikt og for en tur og treningsøkt! Dette er livet liksom
Så tenkte jeg på kongen og fedrelandet På kong Olav og kong Harald og nå vår nye konge, kong Haakon Livet skjer Det er fine folk alle som en, og det er alltid tøft og trist å miste noen av sine Det gode er å tenke at de har hatt et godt og rikt liv i denne verden – og betydd og betyr mye for det norske folket Alt for Norge!
Det er fredag og helg – stå deg vel, og lag helgen så god som det lar seg gjøre
Der ute ligger Kvalsvika og dupper i havskorpa – yst ute
Den vakreste blåfarge mellom himmel og hav
Så farges naturen i de vakreste nyanser
Jeg er oppe på Ulsteinhetta – svett og stolt Mestringsfølelsen er stor Takknemligheten enda større Dette er så viktig for meg – komme meg ut og opp – bruke kroppen – lytte til stillheten – nyte naturen og kjenne styrke En time opp og en time ned igjen – rett og slett. fra parkeringsplassen ved Gåsneset
Avtalt møte i Mulevika parkeringsplass 10.00 Det har regnet hele veien fra Ulsteinvik til Kvalsvika Men så stilner det – og sola kommer frem Planen som var å gå hele gullrekka – fra golleneset fyr til Muletua – minsket inn til “bare” tur opp til Muletua Og det var nok det! Varmt og herlig – og svetten siler – slik det skal være en sommerdag 😀 Vi valgte gå “bare” til Muletua – så hadde vi tid til et bad i Mulevika etterpå 😀 Sånn var det med den saken Eva tvilte litt for det med bad – men skulle i alle fall vasse…. Men tror du ikke det blei bad på henne også da?! YESS!! HERLIG!
Du verden så herlig! En del floger som fløy rundt der – men det var ikke pågående heldigvis
Sola varmer så herlig – og vi er takknemlige for turen og turgleda
Der nede ligger Mulevika – og dit skal vi å bade!
Så fint å gå på disse steinane som er lagt ned
Fornøyd og svett fra turen 🙂
Mulevikvegen
Den ene bader året rundt og syntes det var helt greit temperatur og den andre var rask til å komme seg på land…. Men, etter en stund var det fint å gå litt ut i sjøen igjen og da var det litt greiere temperatur Det er ikke alle som bader hele året heller….
Tusen takk for turen og badet, Eva! Helt tipptopplolipopp!
Når Laila spør om vi skal ta turen til Bjørnehiet denne dagen, er jeg ikke sen om å svare: JA! Det er jo meldt sommerlige temperaturer og sol sol sol Klart vi må ha en fjelltur Godt lag er bare lekkert – og turen fyker avgårde, selv om vi begge er redde for at det blir hakket krevende pga vondter både her og der Men vet du hva? Turen gikk som en lek Praten fløt over av latter og glede, og plutselig var vi fremm
Denne turen er en #stikkuttur også – så det blei ren bonus opp på alt det andre
Ei god pause – dingle med føttene utfor kanten – nyte utsikt og medbrakt ingefær-te og aniskringle – pluss plommer og knekkebrød Ikke noe å si på noe Alt har vært tipp topp lolipopp
Tusen takk for turen, Laila!
🌞🚶♀️🚶♀️🌞
Glade tutter!
For en dag! Heldige oss som har muligheten og gleden til å komme oss i ulendt terreng Takknemlig så det holder
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det var noe rust under bilen, og det har vært noen reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med “rustolga” – så da blei det OLGA da 😀
En tur til Florø, og muligens forbi, eller tilbake…. Turen blir til langs med… Men, første del av planen ER Florø – å hilse på tantejente og familien hennes
Fredag, sein ettermiddag Ferge Årvik/Koparnes og Stårheim/Isane
Vi kunne kjørt Kvivsvegen og til Nordfjordeid og videre til Stårheim/Isane – spart oss for ei ferge – men vi ville ha turen – og ikke kjøre tunneller 😀
Vi overnatter ved Ålfoten rasteplass – klokka er sent – og snart natt 🙂 Regnet siler ned….
Ålfotfjellet er eit fjell- og vegområde langs Fylkesveg 614 i Bremanger kommune i Vestland fylke, knytt til det vilt storslåtte Ålfotbreen landskapsvernområde. Området er kjent for mykje nedbør, vestlege isbrear og fine fjellturar, med toppen Gjegnen (Gjegnet) som det høgste punktet på 1670 meter over havet. kopiert fra nett
Det er vakkert over fjellet her, men synd at det ikke var såpass sikt så vi fikk sett det. Lavt skydekke og skodde-regn tok utsikten
Snufs snufs – jeg er i starten på en forkjølelse Bihulene tetner til 🙈 Ikke noe å gjøre med det – det går sin gang – men kjedelig da….
På dette strekket, lørdag formiddag, skimtes blått på himmelen, og sakte men sikkert forsvinner det lave skydekket, og sola glimter til!
F L O R Ø
Og vi møter tantejente Alice, Joakim og lille Aria Celin 😘🫶
Takk for oss, Florø og familie 🫶 Til neste gang 😘
Vi kjører til Davik fjordcamp 🚍 Vi har hørt mye om den, og aldri vært der. Så da var det på tide 👍 Og ledig plass hadde de, nede ved sjøkanten
Davik er ei bygd og eit tidlegare herad i Bremanger kommune i Vestland fylke. Bygda ligg på sørsida av Nordfjorden og er eit fint utgangspunkt for natur- og friluftsopplevingar. kopiert fra nettet
God morgen fra Davik fjordcamp!
Badedrakta var med i pakkenellikene – men, tette bihuler og uggen hals gjør at jeg dropper badinga, selv hvor fristende det er
Men tror du jeg klarte å la være da – å bade? Nei, alt for fristende! Kaldt og herlig var det!
🌊🏊
Krysser fingre for at det ikke gjør det værre 😁😅🙈
Vi må ha oss ei runde i Davik – før vi kjører hjemover
Klem et tre
Vi takker for oss – og sier “på gjensyn” En fin plass og hyggelige folk rett og slett
Vi kjører Dalsfjorden og tar ferge fra Lauvstad til Volda