Tidlig oppe, kaffe`n er klar og det fyres i peisen
I dag er det pluss 1 grad – snøbyger og haglebyger….
Det er hvitt på veien… vi har sommerdekk – men det går bra
Vi skal snart pynte oss og dra til kirken og se C`s fadderbarn konfirmere seg
Så blir det selskap og familie etterpå
Å gå gjennom livet utan vanskar
det må være det vanskeligaste, eller det enklaste?
Eller er det enklare å bale litt,
rote det til og setje seg sjølv i vanskeligheiter, og derifrå gå ut med seier
Det gjer noko med synet på livet..
Du må ikkje tru anna enn at det var snø ute, då vi vakna i dag
Jaja… ikkje noko å gjere med det
Grip dagen seiast det 😀
Så gjer vi det då, så godt det let seg gjere
Hund og menneske går runda rundt mot lavoen og forbi,
og i og med snøfallet, kjem eg i tankar om korleis det går med lisje konglefrøet, Pinni.
Og når vi nærmar oss lavoen, så får eg vite akkurat det, korleis det går.
For der står Pinni i åpninga inn til lavoen
God morgen, ropar ho!
Har du komt heilt hit?!
Ja, seier Pinni… det byrja snøve i natta og eg fekk hjelp av ei skjor til å kome meg i ly.
Eg gjekk langs elva då snøen brått tok til, og hadde det ikkje vore for småfugl og ei skjor, så veit eg ikkje
Skjora ville fyrst bruke meg til å bygge reir av, men eg ropte at eg berre var eit konglefrø på eventyr, og då skvatt skjora til og glapp så eg falt i bakken. Skjora beklaga seg og lurte på om eg trengte hjelp
I lavoen har eg fått ein høneblund, flirar Pinni – sjølv om eg syntes den snømannen på utsida var litt skummel til å byrja med…
men så fant eg ut at han kanskje stod der som vakt for meg.
Det er så godt å kunne hjelpe og få hjelp, seier Pinni.
Det er ikkje alt eit konglefrø heller klarar, alltid.
Og då er det godt å vite at det fins gode hjelparar rundt omkring
Ferda går vidare for både hund, menneske og lisje konglefrøet Pinni.
Kvar si retning…
Til vi sjåast igjen, ropar Pinni! Til vi sjåast igjen…
Når ein er så lykkeleg over meistringa
at ein ikkje merkar noko,
før det er for seint
Augneblinkane.. her og no, og ta del…
Då må ein berre betale rekningane når dei kjem
Smerte-rekningane
Store som fjell eller små drypp
Kan utsetjast men ikkje for lenge
Balar det på seg og innkassovarsel strøymar på, då er det nesten for seint
Då har augneblinken brått vorte for kostbar, og lykka har drukna på vegen
Lykkeleg over meistring
i små drypp kvar dag
Duvande på små bølger, reine kunstverka
Augneblinkane ein må nytte og ta vare på
Berre dei ikkje blir for kostbare
Lavt stoffskifte – allergier – eksem… trasig når hunder plages
Veterinær-kontoret er ikke det morsomste hunden Leia vet om… så er hun stresset fra før av, så blir det ikke mindre stress slike dager
Hun møter fastende fra midnatt til neste dag
Blodprøver og negleklipp og eksem er sjekket… men så virker ikke prøvemaskinen
Og jeg hadde ikke fått beskjed at hun IKKE skal være medisin-fastende og at hun burde tatt tabletten for lavt stoffskifte før hun kom til kontoret.
Dette for at prøven skal bli mest mulig korrekt.
Det ser fint ut egentlig, utenom høyre forlabb
Den har litt sår pga eksemen
Leia får oppvåknings-sprøyten – og det tar faktisk lang tid før hun våkner, synes jeg…
Og en stund holder jeg vel nesten på å “kaste vetet” pga panikk for at hun ikke skal våkne
Og resten av døgnet har vært et virvar
Hun spiste maten til slutt i går kveld, og vi tok en liten runde før natta falt på
Og ellers har hun stresset rundt
Så til slutt var det for meg å legge meg i stua under et pledd, og prøve se om hun ville sovne da
Men urolig har hun vært helt til nå når jeg sitter og taster på tastaturet og drikker første kopp kaffe
Gjeeesp
Men hunden Leia har det muligens ikke helt bra
Siste halve året har hun nok hatt to drypp/hjerneslag i større eller mindre skala som har stor innvirkning
Og jeg tror ikke hun tåler så mange flere bedøvelser
Lille prinsessa mi
Godeste og vakreste hunden
Det er ikke greit når ingenting stemmer
Akkurat nå har hun flatet ut på teppet i stua
Hva hun kjenner på vet vi ikke – og det kan ikke veterinærer heller svare på
Det er opp til oss å se hvilken kvalitet hun har i hverdagen
Hun har NY time for blodprøver til neste uke
Det er umulig å få tatt prøver uten bedøvelse – da hun stresser for mye og ligger ikke stille
Når vi går denne runden mot lavoen og forbi, så møter vi Pinni.
Hun tar tiden til hjelp, lille konglefrøet, og hjelper de små som best hun kan, på sin ferd
Kan det være et trehodet troll i stubben her?
Kan figuren til venstre i bildet over, ligne en liten maur? Uansett ropte den at vi måtte se etter Pinni. Konglefrøet trenger hjelp! Og “mauren” klarte ikke hjelpe da den var alene på sin vandring 🐜
Ja hu hei roper dua i farten: Pinni trenger hjelp, og jeg klarer ikke komme nærme nok
Så i dag trengte Pinni hjelp av meg og Leia.
Over en liten bekk, som for konglefrøet var stort som et hav.
Pinni fortalte at både mauren og dua hadde prøvd, men klarte det ikke, da Pinni var ganske vaklevoren..
Hun var lettet, konglefrøet Pinni, for å klare strabasen over bekken med vår hjelp
Det er godt vi kan hjelpe hverandre
Så rusler vi videre og lar Pinni ta den tiden hun trenger, på sin ferd mot lavoen og forbi.