Når sommeren bare kommer snikende tilbake en høstdag i september…
Søndagsturen går til Stryn – og en fjellgård på Hjelle.
En tur jeg har hatt på lista lenge.
Og en tur som passet helt fint denne dagen – ikke for lang og ikke for tung.. (vi brukte 40 minutter opp til gården)
Rygg og fot tålte belastningen denne dagen 🙂
Mestring i hvert et skritt !
Sommervarme!
Som et eventyr å komme til slike plasser.
Vi fikk en god samtale med mannen som forvalter Segestad gård.
Det var fristende å ta et bad her – men gjorde det ikke altså 🙂
Fokus…. balansetrening… hvor har den blitt av… balansen?
Trene!
Så her blei det en #yogapose
Så heldige vi er <3
Når vi kommer mot slutten av stien, nede, ligger det en del hytter til utleige, og her kan man virkelig nyte stillheten og utsikta 🙂
Hjelle hotell –
det ligger så vakkert til.
En perle!
Målet var HOVDENAKKEN
denne lørdagen…
Men måtte gi opp i “halsen” før siste oppstigning
Ryggen og høyre fot ville ikke mer…
Og jeg har nå lært å lytte til kroppen, selv hvor surt det er å ikke nå målet.
Litt nedtur må jeg innrømme det er og ikke klare det jeg på en måte har tatt som en selvfølge i mange år… men slik er nå en gang situasjonen nå….
En herlig tur med akkurat passe belastning for rygg og hofter, og innen for to timer som er det jeg kan mestre nå for tiden 🙂
Trening, turglede, turvenner, mestring og den gode samtale 🙂
På tur at med Tove i dag.
Og turen til Sandvikhornet gir alltid så vakker utsikt.
Ute i vår natur – ikke her hjemme – men i Ulsteinvik og omegn.
Ute og går på FLØ fredag ettermiddag – og det regner stabilt hele turen.
Kyrne på FLØ
Lørdag tidlig formiddag og turen går opp grusveien bak Folkehøyskolen i Ulsteinvik,
og rundt Breifjellet
Det er skodde ned i fjellet og noen dråper som til slutt forsvant og gjorde at turen blei opplett og herlig
Så er det alltid så godt å komme innomhus etter en god tur i vår natur
Når kusinene fra østlandet er på disse kanter, da må vi bare få til en tur ute i vår natur.
Og det blei det denne gangen 🙂
En tur til Runde og Goksøyr!
Og som vi kosa oss!
Nyter naturen, stillheten, skravlinga og latteren.
#primas
#kusiner
#pose
Høsten maler farger ute nå!
Det er noe med dette stedet – jeg kjenner det i mitt indre – en glede av igjen å komme hit – til det vakre – til roen og ned til Runde fyr.
For en vakker dag der sola varmer – komme ned til Runde fyr for første gang i år – mestringsfølelse og takknemlighet 🙂
En rolig og fin tur med mat i ryggsekken og en god lang pause nede ved husa 🙂
Den gode samtalen – og bare være i naturen og lytte til stilleheten sammen <3
Og langt der borte i bildet var det en hel flokk, men de kom ikke nærmere oss, de ville nok være i fred 🙂
Sunnmørsalpene ligger der skydottene svever.
På toppen – Keipen – og til venstre i bildet ligger Kvalsvika og bak der igjen, øya Runde.
Leia er glad for å komme opp, få seg litt mat og drikke slik som oss andre 😀
Det var MYE flyvemaur på toppen, akkurat rundt varden.
Vi er snart nede fra dette flotte fjellet – og jeg og Iren sliter med smerter i føttene…
Og jeg kjenner det i ryggen…. men dette er jo ren trening!
Gå ulendt + mestre = vinn vinn premie!
Her var eneste telefonen på øya i farne dager.
Det ligger mye viktig historie knyttet til denne øya.
Jeg slekter fra “skorpefolket” som man sier 🙂
Båten ligger der midt i bildet.
Det er flo og mye enklere å komme inn til kaia å hente oss som ikke får plass i jolla 😀
En fantastisk og spektakulær tur og dag er på hell.
Og helgen totalt har vore fantastisk med opplevelser.
Om du klikker HER kommer du inn på innlegget da jeg hoppet i land på SVINØYA FYR 🙂
Rundt i bygda, innom moderen, og videre til Golleneset fyr og opp bratta til Okla og avslutte med turen over til Børa, og hjem.
Trene lungekapasiteten, balansen og musklene.
Rett og slett teste ut en lengre tur, om kroppen tåler det.
Savnet etter lange turer og topp-turer ligger der – og målet er å bli så pass bra at det går med LANGE turer etter hvert.
Det er en slik lykke å komme seg oppover i fjellet!
Kjenne at det fungerer sånn noenlunde 😀
Denne bakken opp fra Golleneset fyr til Okla – ja det er en test i seg selv – og jeg kommer meg lettere opp i dag enn sist jeg tok denne turen.
Men jeg kjenner det…. Ikke i pusten… men fra livet og ned liksom…
Og det er ikke å vente…. det er jo det som hindrer meg/som gjør at jeg er sykemeldt…
Korsrygg, hofter, knær og føtter….
Også er det treningen tilbake til en god hverdag.
Og jeg må ærlig innrømme at det er tungt.
Det er tungt å kjenne hvordan kroppen protesterer.
Dette som har vært en lek, er mye smerte…
“vondt skal vondt fordrive”
#panoramafoto tatt med min #samsungs20
Åh det er så godt å komme seg ut og opp!!
Ser mot de andre toppene, Barmen og Muletua, men de får vi sluke en annen gang.
I dag blei det nok med dette – og man glemmer ofte at man skal hele turen hjem også 😀
#takknemlig
Så står disse #margeritter og vinker til oss i vinden…
Det blei litt for mye i dag..
Når man er ute og bare vil gape over – og kjenner at det blei gapt over bitte litt for mye…
Men er veldig fornøyd med turen over deler av #gullrekkaikvalsvika denne vakre dagen 🙂
Ja jeg har nettopp oppdaget at det er fredag den 13 i dag 😀
hehehehe
Fordi jeg og mamma var og ordnet noe i banken, og ingenting virket, så sa kunderådgiveren plutselig; ja selvfølgelig – det er jo fredag den 13!
JUPP!
Men min dag har vært flott, varm og svett i hele dag egentlig.
Og tidlig formiddag tok jeg og Leia turen til Barmen.
For meg er det viktig med trening selv hvor trasig kroppen er, og oppoverbakker gjør godt selv om det smerter litt 🙂
