Bobilhelg – lørdag -Erdalssætra

God morgen fra flotte Grande camping 🌞

 

I går kveld regnet det bittelitt,  men nå skinner sola 👍

Når familien møtes = veldig koselig 😊

Vi hadde bestemt oss for å sykle mot Erdalssætra i dag  og jeg og C så gjorde 🚲 Varmt ja!

Masse bilder 🙈😃😅

Så er vi fremme.

Virkelig en flott tur 😃

Matpakke,

pause og nytelse

Så vakkert her 🧡

Hjemturen og møte med kuer – ungokser som var for nærgående – og jeg fikk panikk da en ung-,okse kom etter meg 🙈

Men så blei vi venner – på hver vår side av gjerdet 🐄

Søt ja ❤️

Vi syklet til Hjelle  og avsluttet turen med kake og kaffe 😃 Pluss et bad 🏊

Tur var dagens prioritering,

og jeg er utslitt  – kroppen tåler ikke så mye lenger 🩷

Tjelde-mamma passer på sine to vakre små 😊

Takknemlig 🙏

blåsbort-dagen… eller ikke… så kom hun

Om det er blåsbort-dagen, eller ikke….
det spiller ingen rolle for disse to damene

Ut på tur, aldri sur!
OG
“Livet er best ute”

Margrethe har ankommet casa  Varleitet – bobilen er parkert, med litt hjelp fra C,
middagen er fortært og første turen er unnagjort
Vi er effektive!

Raspeballen var bløt og god – heldigvis!
Og jeg tror Margrethe likte raspeball 😀
Jordbær fra egen hage og litt is til – sånn etter middagen,
som dessert – var ikke så værst heller

 

Det måtte bare bli
Hasundhornet
for å få utsikt over havlandet
Og en liten svipptur til vakre Flø,
bare for å se litt


Det er jo vakkert her, selv med vind og skyer
Tjohoooo  det blåser og vi fyker avsted med vinden
Herlig god skravletur – og vi er like interessert i fotografering ute i vår natur
Margrethe er like sprudlende som jeg husker henne
Og den humoren hun har da – den er bare lekker  🤩😁


like t-shirt!!  hva skjera baghera???!

 


Myrulla er vakker for tiden

 


Vant til høyder denne dama!


Det har skjedd ting på FLØ denne helga, som vi ikke har rukket fatt i fordi vi ikke har vært til stedes her – men denne dama rakk vi!

Vinden tar tak, og det blei kaldt mot slutten – vi var fornøyde kan man si, begge damene
Hjem og slappe av etter mye skravl og utetid for oss begge

Tusen takk for turen gode du – og tusen takk for den flotte buketten jeg fikk, da du kom hit

I morgen er det en ny dag med nye turer og muligheter

ein og ein halv…. vaffeldagen

Når ein og ein halv time verte til tre timar
Ja…. turen i dag… når det er ei tid tilbake sidan eg gjekk der,
då tenkjer eg at det var å ta i, at turen tok ein og ein halv time – då var vi innafor, tidsmessig liksom…

Heldigvis hadde vi ikkje dårleg tid
Og vi naut kvart eit sekund på turen
Oppover og nedover, bortover og til siden – og pauser

🚶‍♀️🚶‍♀️‍➡️

Eg må sei eg ikkje var like rask i lyngen som eg har brukt å være….
Det er ikkje nedtur, men ein forståelse av at eg ikkje er som ein hjort lenger, i kroppen

😅

Glatt var det også, somme plassa
Men vi e no fjellvante så ikkje noko problem det – krype er heilt innafor

Problemet kom mot slutten – etter pausa i lyngen
Då stivna eg litt til, og mista litt kontroll over høgre side
Det vart litt bal somme plassa – men eg kom meg fram – det skal seiast
Sjølv om fjellet ikkje er stort, er det kupert
Og bitte litt klatring kan ein sei at det var der, i allefall for min del

No sit eg her med ein sliten kropp – men fullt i haudet av gode opplevingar
Godt lag med kusine Irene gjorde turen i dag
Tusen takk

⁸❤️💛❤️

 

Det er så flott utsikt frå Igesund-varden

 


Yohooo!

 


Her gjekk vi litt feil kan man seie… men vi henta oss raskt innat
Eg er meir van med å gå motsatt veg, rundt, men la gå – ikkje noko gale i å snu nåkre meter for å kome på rett sti att
Og heldigvis er ikkje fjellet så stort at det å gå feil vart ei krise

 

Vi er på rett kjøl,
og her er det full utsikt mot Huldal og Fosnavåg sentrum

 


Siste etappe då… og her er det eit krevjande parti –
i allefall når det er litt isete og kroppen ikkje er hundre prosent….
Men det gjekk heilt fint – med god tid og fokus

 


Ja det er lettelse å spore i smilet der, trur eg….
Og sola varma!

 


fotograf Irene HS

 


Og det er vakker vakker utsikt frå Igesund-hetta!

 

Så bærst det nedover –
og det var i disse trefser vi fant ro i sjela og berre vart sitjande og nyte stillheita og sola som varma oss


Så er vi nesten nede – og siste parti er der ved vatnet
Det er ei fantastisk utsikt derifrå!
Og vi må leike oss litt…


fotograg her, er Irene HS

 

🚶‍♀️‍➡️🌞🚶‍♀️

Her er ein tur eg hadde i 2022 i saman med gode turvenen min, hunden Leia
Når sola skin…

Fantastiske minne…. og eg har ikkje gått den turen sidan, før i dag
Då var det på tide – også for å teste korleis eg klarar meg i fjellet – slike turar
Og konklusjonen er at eg klarar det – men ikkje på same måte som før – og det kostar
Det er det eg sit igjen med no – at det kostar å gape over meir enn ein eigentleg klarar
Men eg klarte det!

Meistring på høgt plan og eg er takksam
Og eg må lytte meir til kroppen
Er vel i ein slags læringsprosess med eiga helse

 

 

Også er det vaffeldagen❤️

 

Mmmm  med fjorårets heimelaga  plommesylte og anna sylte 🤩

 

vakkert ute – kjente trakter som ei gullrekke – meistring

UT PÅ TUR OG ALDRI SUR
To damer på tur til kjente trakter

KVALSVIKØY (bygda heitte det då eg vaks opp)
6099 Kvalsvikøy –
og har i moderande tid vorte til 6098 Nerlandsøy

Så,
vi har vore ute i kvalsvika og gått på tur i fjellet der

Vi kjørte opp “brekka” – brekkevegen – og parkerte på parkeringsplass der, og tok turen opp til det gamle vassverket og forbi
Turen gjekk til Barmen og Muletua, som er ein del av det eg har kalla
“Gullrekka” i kvalsvika

Reine gullrekke – innlegg frå 17. juli 2015

18. mai 2020 – Gullrekka – det er i allefall det JEG har døpt turen for!

 

Ein fantastisk vårdag – og det er tørt og fint å gå
Turen er planlagt og gjennomført i godt lag med Tove Worren
To spreke damer!

Sjølv om eg ikkje følte meg særlig sprek, så er meistringa der
Eg kan samanlikne med alt mogleg – og at eg har klart å gå heile rekka på ein to tre… Og no var det brått meir enn nok med den turen vi hadde i dag
Eg kan ikkje være skuffa – det er ikkje lov – for det er ein fantastisk tur
Men du forstår følelsen?
Den av at kroppen ikkje klarar meir – og herkar på heile returen…

So what??!

Ha den turen i boks, eller ha INGEN tur i boks!
Sånn er det med den saka – og vi meistra den begge damene 😀

 

 

Og sola mitt i fleisen (utan solkrem) – solbriller – sekk på ryggen med god mat og drikke – og den vakraste utsikta så langt auge ser….
Ein kan ikkje forlange meir

 


fotograf: Tove Worren

 

Nokon tør å stå heilt ute på tuppen mens andre må sitje og dingle med føtene


Ja, vi har mykje å snakke om

 


Utsikt mot Børa, Okla og nedstigning til Golleneset fyr – og vidare mot fugleøya Runde,
til venstre i bilete

 


Utsikt frå Barmen og ut mot Skorpa

 


Utsikt frå Barmen mot Muletua

 


Vi ruslar vidare mot Muletua som du ser i spissen der

 

Vi er ved målet der måltidet skal innta`s 😀
Ganske så vindstille – og heilt fantastisk


Glade Tove

 

 

Så startar returen

Den er fine, bygda, og øyane rundt

 

Så var vi nede ved startpunktet igjen
Å sjå mot dalen og forbi,
lagar minne tilbake til barndomen,
sånn er det med den saka

Tusen takk for godt turlag, kjekke og spreke Tove!
Fleire turar kjem etter kvart, det er vi einige om 😀

Muletua…

Rart når det blir så stilt…

Lytter etter tassinga – synes å høre den i nærheten, men nei, ingen hund
Rutinene er ute av spill
En ny hverdag, og det er bare å hoppe i det

Turene blir til uansett, fjellturer og andre turer
Det er min medisin!

Så i dag tok jeg turen til Kvalsvik, og ruslet meg opp til Muleta
Den første turen til Leia-mora 🙂
Stille stund i fjellheimen – det gjør godt


Utsikt ned til Mulevika

 


Muletua

 


Utsikt til Runde

 

Skulle ønske jeg kunne gått hele gullrekka til endes – men det får bli en annen gang
Det gjelder å ikke bite over for mye…
Barmen, Børa og Okla får vente til en annen gang
Det som er helt sikkert, nesten i allefall, er at fjellet står der

 

To ansikt?

 

❤️🐕🐈❤️

Det gjør vondt, og savnet kommer i bølger allerede
Savnet etter å stikke ansiktet ned i pelsen, lukte Leia-lukt

Minnene er så gode
Både for Kira-hunden, Leia-hunden og Mr Sniff og andre kattene jeg/vi har hatt

Det er bare så trist når de ikke er her lenger
Men sånn er det

Livet går videre  – og vi med det
Det er livet som skjer!

solbriller og knall og fall

Gårsdagens tur gjekk til et sted vi bruker gå til, sammen med C
En vakker solrik dag i går – og det måtte bli en tur til fjells
Husker ikke hva toppen heter – men det er akkurat passe å gå dit
Opp turstien og ta til venstre og få fantastisk utsikt – det var målet

Så er det det,
at mens man er ute og går,
og kjenner på at det fungerer sånn passe greit,
og returen begynner surre i hodet,
kanskje det er like langt å fortsette på stien, motsatt,
så det blir en runde… og kjenner etter at det føles greit for kroppen, returen må jeg jo ta uansett 😀
Og turen blir alt for lang –
vi havner på sti der vi ikke har gått før – det blir bratt og dagen i går var dagen for et knall og fall – som muligens har gått bra… kjenner fortsatt etter .. om det er verre enn det er til vanlig – vet ikke helt…

Kanskje det verste var at jeg mista solbrillene jeg fikk av C
Men jeg orket ikke gå tilbake, for det var bare oppover – og vi hadde et godt stykke å gå, da jeg oppdaget dette, at solbrillene ikke satt på hodet..
Søren klype – så surt… men jeg har ikke brudd noen steder – det er vel det viktigste!

Her er turen: (og solbrillene mens de ennå satt på hodet…)

 

 

 

For en herlig dag!

 

 

 

 

En pust i bakken og bare nyte utsikt og stillhet

 

 

Her har vi aldri gått før…

 

 

 

Vurderingen om å rusle tilbake for å lete etter de fine solbrillene ble skrinlagt
Jeg hadde ikke klart ett eneste skritt oppover bakke – det blei nok å bare komme seg hjem
Ennå en gang blei det å bite over mer enn jeg burde – og resten av dagen og kvelden var jeg bare sliten
Lærer aldri?
Vil for mye

Men fornøyd selvfølgelig – for turen og det vakre været
Gleden jeg følte da vi var på toppen – og ruslet nedover, er ubetalelig
Alt det andre kommer som ekstra regninger som må betales langs med

I dag er det en ny dag

Stå deg vel

 

jeg snører…

UT PÅ TUR ALDRI SUR
Og oppover det går!

 

Denne fikk jeg helt på hodet i dag… klarte ikke legge den fra meg før jeg kom ned fra fjellet

“Jeg snører min sekk og spenner mine… sko…”

Jeg snører min sekk jeg spenner mine skiNå lyser det så fagert I heienFra ovnskroken vekk Så glad og så friMot store hvite skogen tar jeg veien
I fykende fei jeg baner meg en veiBlant vinterkledde stubber og steinerDen susende vind meg stryker om kinnOg snøen drysser ned fra lave greiner
De vinger på fot gir liv og lyst og motNå stevner jeg mot høyeste tindenAlt tungt og alt trått alt smålig og gråttDet stryker og det fyker vekk med vinden

Og når jeg ser opp da skuer jeg fra toppDen lyse dal med skoglier blandetDa banker mitt bryst av jublende lyst“Jeg elsker å jeg elsker dette landet ”

 

Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko… og det er jo høst og ikke vinter…
Men teksten passet liksom inn

Mosvarden

Og vi ser heilt til Kvalsvika

 

Så er det fram med stormkjøkken og steike SVELE!
(med sirup på!)

Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre – men slik man synes er greit ute i naturen 🙂 Og du verden som det smakte!
Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen?
Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg å huske

 


Sliten men fornøyd!
Og så godt med svele og sirup – oppe på en fjelltopp!

Vel verdt litt smerte og slit når man har det så flott som nå
Det krever sitt å gå lengre turer  – og mitt hjerte ligger i fjellheimen
Sjelefred – stillhet – det er bare ubeskrivelig
Ren medisin

Så er det nedturen til Lisjevatnet – for det er like langt å gå samme vei tilbake, som å gå ned til Lisjevatnet og grusvei tilbake…


Kan dette være en som titter frem – om du ser to øyne der….

Lisjevatnet


Den som venter på noe godt…

 


Ohlala…

#Mosvarden #lLisjevatnet #hundenLeia

når sola skin…

🌞

Lykka er ein morgon (i går)
der det blåe er så vakkert og det gule heng med glitter rundt deg, og alt skal skje på ein gong.
Alt som skal gjerast i det fine veret…
Men… prioritering.. og det viktigaste i mott hode, er bevegelse, og moglegheita for ein fjelltur.
Draumen er tusenmeterane – men dei må endå vente
Kroppen tåler dei ikkje..
Men dei mindre toppane er like lekre – og i dag vart det dinne turen:

 

IGESUNDVARDEN

OG

IGESUNDHETTA

 

Superglade og fornøgde  – og det er varmt!
Og det er gjørmete og blautt så det held!
OG det er helikopterfloger som heng rundt oss – men dei gjer oss ingen ting…berre er der som ei svart sky rundt oss i perioder
Et rosa helikopter var det som suste i hodet på meg gjennom turen…🚁🤪


Frå Igesundvarden er det utsikt til Nerlandsøybrua, mot Remøy og Runde


Her brukar det skvulpe over kanten med vatn, men bassenget er nesten tomt – nedtappa…


Huldalen og Fosnavåg sentrum i siktet

 

Det var varmt – men vi klaga ikkje!
Ditte er rein medisin for kropp og sjel 😃

 

 


Er det ein liten travar som er ute og travar, her?

 

Vi nærmar oss slutten på turen – og ved vatnet her er det alltid så vakkert

Ein god tur som sit i kroppen
Takknemligheita for bevegelsesmoglegheita og gleda det gir

Igesundfjellet er ein fantastisk tur frå ende til annan 💚

Parkering ved SPAR (Fylling) også fylgje asfaltvegen eit stykke oppover til grusbakken.

 

#igesundfjellet

 

hårete mål igjen… i går..

BLÅTIND
OG
KONGSVOLL

 

Men midt i mellom der, ligger det vakre vannet, HUNDELAUPSVATNET 477 moh
– og dit men ikke lenger, vart turen i går.
Blåtind og Kongsvoll må vente til en annen gang.
Nesten i mål – men det er ok det også av og til – det er noe med det å “snu i tide..”
Kanskje ut på høsten.

Det er dette med å strekke strikken lengre enn langt… sette seg hårete mål – belastningen det gir for føtter og rygg…. Det går… og la gå.. det er jo helt fantastisk å være ute – mestre og oppleve alt dette vakre i naturen.
Det å kjempe litt, jeg liker det.
Kjenne at jeg bruker kroppen – og få den betalingen på “toppen” – det gir en spesiell følelse som nesten ikke kan beskrives.

I starten av turen er det mye myr… og med alt regnet som har vært siste måne så kan man kanskje tenke seg hvordan DET scenariet var…

Her kommer bildene fra gårsdagens mestring:

 

Prøve hoppe fra stein til stein….


Kan du se det lure ansiktet?

 


Pauser må til – det svettes i varmen 😅🐕

 


Vakker utsikt utover Ringstaddalen

 


Utsikt ned til Haddal og fremover Ringstaddalen

 

Enda et lurt ansikt?

 

Så er vi oppe ved Hundelaupsvatnet!

 

Wow for en fantastisk formiddag og tur –
selv om jeg har returen i bakhodet – vått deplete og glatt… Men enn så lenge… vi er midt mellom to topper – og stanser her – nyter litt medbrakt frukt og godbiter  – pluss stillheten og den vakre naturen  💚

 


Og enda et ansikt?

 


Så er vi på returen…

 


Takknemlig og lykkelig!

 

 


Og selvfølgelig måtte det ende slik… slitne på returen og mye stein og myr og glatte å forholde seg til… Men vel verdt det – og Leia måtte rett og slett ut i elva og få av en del gjørme før vi satte oss i bilen og kjørte hjemover 🤸‍♀️

 

#hundelaupsvatnet

fjellet

 

OPP FRÅ

GOKSØYR

TIL

RUNDE FYR

OG

RUNDEBRANDEN

Vi er innom Goksøyr camping og ser etter Inguna 😊

Hun står i kiosken  – og lurer på om vi vil ha kaffe ☕️

Men vi vil starte turen vår så fort som muleg, og seier vi ser om vi stikker innom etter turen.

🚶‍♀️🚶‍♂️🐕

Både eg og C var såpass slitne –  så vi hoppa over kaffe og kjørte heim, då vi kom ned frå fjellet  🤪

 

Her er turen :

Kvilepauser er gode 🐶

Og akkurat passe temperatur I fjellet 🌤🌞

Ein del sau i fjellet 🐑

 

Flott utsikt ned mot fyret 🏔

 

For ein flotte dag i lag med dei beste

🤩🐕🚶‍♂️

 

Ut på tur – aldri sur

😁😃😀

💛💚💛

#rundefyr #rundebranden #goksøyr #fjelltid