Bak ved Gamleeidet og forbi – ned mørdarbakken og vidare…. Det tok på – men vel verdt det Frisk farge i kinna og pulsen kjem opp nåkre ekstra hakk Herlig!
Så koselig å få besøk – drikke kaffe, spise eplekake med is – skravle litt, og gå turen
Kanskje kommer vi oss på en utenlandstur igjen – noen lignende som denne vi hadde til CerviniaItalia i 2019
Det er lov å drømme
Og da må jeg helst kunne gå litt lengre turer hver eneste dag Det går ikke for øyeblikket Jepsipepsi – uansett har jeg klart turen i dag – og kjenner det smertelig godt i høyre fot – korsrygg og ja… Men sånn er det vel… La gå…
Hodet opp og føttene ned og det går seg til!
Lykken er at vi i det hele tatt orker å gå ut døren – og på opp pulsen noen hakk 😀
Skafjellet er høgste punktet på fjellryggen som strekker se frå Osnesdalen til Brandal. Kortaste vegen er å fylge skogsvegen frå Bjåstad. Særs godt utsyn har du mot Hareidsdalen og Snipsøyrdalen kopiert fra nettet
Lite visste jeg at jeg skulle nå toppen i dag Ønsket var å gå skogsveien opp til platået der vannet renner – ta en pause der, og snu Men det gikk ikke slik Nysgjerrigheten tok overhånd, og når jeg var sliten nok og ville snu, kom det en person bak meg, og jeg synes det var for dumt å snu når jeg kanskje var “nesten på toppen” – Så da gikk jeg på – og tenkte at dette kommer jeg til å angre på eller få merke godt, når turen er ferdig, om jeg kommer meg tilbake til bilen….
Jeg gikk på trass helt opp og du må skjønne jeg var stolt som ei høne når jeg kunne sette meg ned og nyte medbrakt pannekake fra gårsdagens middag, solbertoddy, et eple og også tenne et lys for turen
Dette var mestring på høgt nivå Jeg har vondt i beina – men jeg kom meg ned fra fjellet på nogenlunde normal fotforflytning Slitne og vonde bein har en tendens til å vagle hit og dit… jadda – mestring!
Det er lenge til jeg skal ta akkurat DEN turen igjen – men du verden så flott det er å komme opp i fjellet Jeg bare nyter muligheten jeg har – kreftene jeg kan tvinge frem for å fullføre det som er satt i gang, og nullstille ved nådd mål Å koble ut smerte har jeg gjort i lang tid – liksom sette den litt bak i prioriteringen på en måte – fordi den alltid ligger der og jager
Turen er verdt alle skritta og alle vondtene Nå kan jeg hvile!
Her er bilder fra turen:
Denne karen sliter like mye som meg, i motbakkene For her er det motbakke hele veien til toppen…. Men det er noe med det; det er i motbakker det går oppover
Optimist!
Her skulle jeg stoppe…. Men går litt til
Og her skulle jeg stoppe – men går på videre…. Har jo kommet så langt liksom
Så er jeg oppe – og gleden er stor – større enn vondtene 😀
I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr…. Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var. Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter Vi hentet datteren til C og lille Nala
Den første bakken er alltid den tyngste Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert I dag var det tungt å gå oppover
Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 😀
Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter
Ja, for vind var det på denne turen
Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst
Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel Kroppen sier ifra – at det var nok Men vi klarte det! Og her er resten av turen:
Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert! Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!
Kaldt ja! Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det 🙂
Lille Nala
Noe gammelt står igjen Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden
Vi ser ned mot Runde fyr – men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre – og rygger ikke er like gode på alle, og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter 😀
Det er fint å bare se ned også Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke
Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen På vei ned møter vi kjentfolk – koselig Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….
Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet
Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der Det er da alt for tidlig vel?
Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr
Traff på kjentfolk og det er alltid koselig
Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter
Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta
☀️
Herlig!
Oppover det går, og jeg vet det er bratt Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring Og i dag blei det mestring
🚶♀️🐕 Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida
Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder
Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje Jeg ville opp, og jeg kom meg opp Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli
Men du verden så herlig Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele Naturen altså!
Et eple på toppen er bare lekkert! Og mange hjerter på min tur – magisk!
I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼
Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂 Og takk til deg som har vært innom her! Lag deg en god fredag videre – og du:
Berre lufte haude, være litt åleine, og samle ny energi frå naturens side
Berre litt i motvind og motbakke, om so va Og det vart det… motvind og baling og motbakke 🚶♀️
Det var det som var nødvendigt i dag Bale litt, og kjenne på meistring☺️
Turen vart til mens eg gjekk Klarar eg opp til mastra og stjerna? … ja satsar på det
Vinglete, litt slik gele i føtene Med vanntette joggesko, regnjakke og vindbukse Ikkje planlagt fjelltur, som vart akkurat det, fjelltur
H E R L I G !
Herøy havland
Der nede til venstre, der vegen tek av, står bilen min parkert
Ei ørn sigla flott og majestetisk med vinden – men ikkje nerme nok for at det vart noko bra bilete
Ja det var desse sølepyttane då… hehehe
Aldri feil med speglingar
Naturen er vakker, sjølv om regnet ligg og lurer ut i havet Energi-påfyll frå alt rundt
Der er mastra og stjerna!
G L E D E
Eg kom meg opp til mastra – og pilen viste veg vidare
Der oppe er Leinebjørnen Skal eller skal ikkje – for det er ikkje så langt opp dit
Kva er det du styrer med? Kan du gi deg no?! Ja, ok – eg kunne gitt meg, og snu ved mastra Men i dag skulle eg ikkje det Eg skulle til Bjørnen, og eg kom meg dit
Her er det utsikt over Leine-bygda
LEINEBJØRNEN 271 moh
Kor lenge sidan det var eg gjekk den turen? Lenge sidan…
Men, så kom vinden og regnet for fullt Jepsipepsi! Det gjode ingenting Eg hadde fått det eg var ute etter Energi-påfyll frå naturens side Rett og slett frå Leinebjørnen
Det er desse turane som er viktige Stolt er eg, som klarte heile turen opp Og returen Det å gå ulendt er rein medisin, og rein terapi Å bale seg nedover glatte steinar og til tider veldig blautt og gjørmete… Då har ein DET å fokusere på, og gløymer alt anna
D U V E R D E N K O R H E R L I G
Kan ikkje få sagt det nok gongar!
Å kome opp og ned frå ein slik tur er berre lekkert Eg hadde gløymt kor longt det eigentleg var… men så longt var det ikkje, men longt nok når det er uplanlagt
Turen har gjort godt for kropp og sjel
Trening for muskulaturen i ulendt terreng = topp gevinst!
Enno er det mykje att av dagen
Stå deg vel ❤️
(Bale =streve, anstrenge seg. Eksempel: de ble liggende på rygg og bale; hva er det du baler med?) kopiert fra nettet
Det er min dag i dag, herregud for en herlig daag – det er min dag…
Og ja – det er ikke “bare” i dag at jeg finner ut at jeg VIL Jeg vil hver eneste dag jeg – men kroppen sier NEI, og selvfølgelig ser jeg den, og kapitulerer Sånn er det med den saken – men nok om det – i dag BLIR det fjelltur med stor F
Og jeg vet det vil koste – men jeg betaler det Savnet etter disse turene er så stort – at nå ofrer jeg litt ekstra – og tar sjansen Kjenne mestringen ved å sitte på toppen Kjenne mestringen i kroppens kamp Jeg vil tilbake til dette – og ikke gi det fra meg – ikke gi det opp Og da må jeg bare prøve
Og der jeg kunne gape over et helt fjell på noen timer – bruker jeg en hel dag på EN del – en liten men dog stor, topp Det er alt jeg trenger Og det er alt som skal til – for at livet skal kjennes – her ute i naturens vakre kirke Marita P kaller det sin katedral der hun er – fjellene – viddene – naturen Og det er det for meg også – en kirke eller en katedral – fjellene – viddene – naturen
Eg seier det: eg er bergtatt av naturen. Den er så mektig at eg mest mistar pusten. Eg seier det; naturen er mi kyrkje. Eg er bergtatt og mållaus. Det er så stort at gråten kjem i halsen. Ein klump av glede. Mi kyrkje, som ynskjer meg velkomen med all sin prakt.
Dei vakre fjella, tindane, fargane havet og fjøra. Bergtatt. Den mektige naturen, fargesprakande og visnande, for atter å kome tilbake i full blomst. Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med. Naturen, der eg alltid kan lette mitt hjerte. Finne roa. Naturen som romer alle, ynskjer deg velkomen, uansett . Bergtatt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik (repost)
Jeg finner min styrke ute i naturen I dag troppet jeg opp – ga alt jeg hadde – og klarte det
Vi må jo ikke gi opp – selv om vi har fått noen ekstra utfordringer med på veien
Turen gikk til Roppehornet– som jeg har hatt plan om, lenge – og i dag var dagen Fra midtFlø – skogsvei nesten til toppen 😀
Og turen – den var lekker fra A til Å Med noen omveier pga kuer… jeg er livredd kuer… og de ville ikke slippe meg forbi…kanskje fordi de forstod jeg var redd… Men heldigvis, på returen, var de litt lenger unna veien, og fokusert på andre ting 😀
Og da jeg trodde jeg hadde kommet forbi alle kuene, stod det jaggu meg et par til med en liten kalv, i veien… Jeg tenkte at nå gir jeg meg ikke… stod og ventet litt – og der gikk de jammen meg inn på jordet og slapp meg forbi… jeg ruslet i raskt rusle-tempo forbi, og sa høyt takk til de Det var en mening med at jeg skulle klare turen i dag, tror jeg
Så er jeg oppe! Jeg klarte det! Takknemligheten suser igjennom kroppen Aldri om jeg gir fra meg dette….
Det er sååå godt med mat på toppen
Der nede er veien jeg har gått… deler av den i allefall
Jeg er så stolt!
Der oppe på toppen har jeg vært
Takknemlig rett og slett
Åh for en herlig daaag – det er min dag – min dag i dag!
I lenken nedenfor finner du andre innlegg som har inspirert til å dele akkurat dette diktet – med vakre bilder fra natur og tur
Søndagsturene gikk til denne vakre utsiktstoppen En fin trimtur på gruset vei hele veien opp En bratt stigning som får pulsen opp, og vi klarer det Lenge siden sist Godt å føle at kroppen fungerer
På bakkenivå igjen er det noe som skjer Det kjennes ut som noe har blitt kastet på Hodepine og tett nese Frostig Har ikke tid til slikt, men vet jo at mange har det og har hatt det Så da blei det en kopp ingefær-te og en time på sofaen Så får vi se
Uansett, tusen takk for turen kjære C Det er så fint når vi kan ta slike turer sammen
Margrethe har ankommet casa Varleitet – bobilen er parkert, med litt hjelp fra C, middagen er fortært og første turen er unnagjort Vi er effektive!
Raspeballen var bløt og god – heldigvis! Og jeg tror Margrethe likte raspeball 😀 Jordbær fra egen hage og litt is til – sånn etter middagen, som dessert – var ikke så værst heller
Det måtte bare bli Hasundhornet for å få utsikt over havlandet Og en liten svipptur til vakre Flø, bare for å se litt
Det er jo vakkert her, selv med vind og skyer Tjohoooo det blåser og vi fyker avsted med vinden Herlig god skravletur – og vi er like interessert i fotografering ute i vår natur Margrethe er like sprudlende som jeg husker henne Og den humoren hun har da – den er bare lekker 🤩😁
like t-shirt!! hva skjera baghera???!
Myrulla er vakker for tiden
Vant til høyder denne dama!
Det har skjedd ting på FLØ denne helga, som vi ikke har rukket fatt i fordi vi ikke har vært til stedes her – men denne dama rakk vi!
Vinden tar tak, og det blei kaldt mot slutten – vi var fornøyde kan man si, begge damene Hjem og slappe av etter mye skravl og utetid for oss begge
Tusen takk for turen gode du – og tusen takk for den flotte buketten jeg fikk, da du kom hit
I morgen er det en ny dag med nye turer og muligheter
