Tusenvis av dråper – og jeg tenker på “dråpedronningen – dvergpinschereimitthjerte” – en blogger – Toini – og hennes hunder og bilder.
Hun blogger dessverre ikke lenger – men var med i den gamle “blogg-blokka” 🙂
“Og hva vil dere?”
Er det det spørsmålet sauen og sauene står der og tenker…?
En dag med forskjellig innhold – men mest av alt to turer – i sakte fart med mestringsfølelse 🙂
Oppover i fjellet – og viljen i dag gjorde det til at
det blei en liten topptur 🙂
BARMEN
For jeg vil!
Og om man trosser tanken om å snu… ja da kommer man seg opp – selv om nedturen blei lang og travel…
Mestringsfølelsen og smerta er det som sitter igjen…
Både på godt og vondt på en måte.
Men man kommer seg ingen steder om man ikke tar sats!
Det er så herlig å komme opp i fjellet – gå #ulendt og BRUKE kroppen <3
Det er så mye jeg VIL – men som foreløpig er lagt på is….
Ja, av fjellturer rett og slett – for det er det jeg elsker – å vandre i fjellet enten alene med hunden Leia eller sammen med andre eller bare meg og kjæresten <3
Det er en viktig del av livet mitt – fjellturene.
Det er mye skodde i fjellet – men det gjør ingenting.
Den gode følelsen av å mestre en tur overskygger det å ikke ha utsikt 🙂
#turglede
Man ser nesten ikke bygda!
Nedturen blei slitsom med en fot som skjelver litt av slitenhet og smerter generelt, men turen blei til den og vel gjennomført.
Og det var jo egentlig Muletua jeg skulle til… men i og med den tykke skodda,
valgte jeg å svinge av på stien og gå til Barmen og over fjellet og ned.
Det er ingen lang tur, men krever jo sitt uansett 🙂
En varm og fin dag – men egentlig alt for varmt for en slik tur… men foten holdt og drikke og fossefall gjorde sitt til at turen gjekk greit for alle parter.
#Kjærlighetsstien
Når vi vel var ferdige med turen, svette og mødde….
Da gjekk vi oss på denne safta – vippse – og forsyne seg.
Så da vippsa vi og forsynte oss!
NYDELIG SAFT!
Og turen, 2,5 time på sti og steintrapper… jeg hadde ikke klart mange metere til… og det er rart å tenke på, for meg som fyker rundt i alle fjell…
Men begrensningene er som de er for tiden… og turen klarte jeg.
Jeg må jo prøve ut og se HVA jeg tåler da… mens jeg venter på ortoped-time.
Når gåingen begrenser seg selv disse dager, så er det greit å dra til steder der man slipper gå så mye…
Og en slik tur får man om man kjører til Loen og tar skyliften tusen meter opp i fjellet 🙂
Tusen meter opp og tusen meter ned 🙂
Jentene har gledet seg til denne turen – og jeg tror den innfridde 🙂
#panoramautsikt fra Hoven
Vi inntok et bedre måltid i HOVEN RESTAURANT før vi tok skylift tusen meter ned igjen.
Så kjørte vi tilbake og forbi Stryn,
tok av inn over Hennebygda og neste mål,
TVINNEFOSSEN
En ti minutters gange fra parkeringen og inn til fossen 🙂
En vakker dag i lag med mi venninne og hennes flotte jenter <3
Minner lagret <3
Så opprant dagen da vi endelig skulle få gi hverandre en god klem. Bilen ruller inn på tunet, og der er de! Mi gode venninne, Laila, og hennes døtre <3 1,5 år – en hel koronatid imellom….
Og tiden har stått stille….
Mye har skjedd men allikevel… vi er der 🙂
Og det er ikke bare å hvile etter en lang kjøretur.
Nei, her må vi utnytte det flotte veret som kom sigende – og bestemmer at vi tar turen til
LUNDEURA
Det er en passe fin og ikke tung tur – nyte solnedgang og lundefugl.
Og lundefugl var det nok av helt klart.
Så herlig å kunne vise frem dette vakre ute i havgapet.
Her er bildene fra turen:
Og det første som møter oss er
STORJOEN som nå vokter reira sine langs stien, med bittesmå nyutklekkede småtasser i reirene.
Også er vi i
LUNDEURA!
Tusenvis av Lunde – og det er bare et fantastisk syn 🙂
Ligger filmsnutt ute på instagram-kontoen min, om du titter innom der 🙂
Og jeg merker at det sliter på å ikke få være så aktiv som jeg gjerne vil og er vant til.
Så er det å bruke tiden da…
Den har jeg… tiden… bare det å bruke den rett 😀
En tur i ulendt terreng er god trening for kropp og sjel…
Også tenkte jeg gå oppover stien mot Muletua og kanskje fikk jeg tatt bilde av HUMLE-BLOMST – slike som FRUENSVILJE
hadde i et innlegg… som jeg mente jeg hadde passert på stien…
Og jeg så gjorde…
Oppover det barst..
En litt slik vissen høyre fot og ellers litt slik for halv maskin – mestring i hvert skritt!
Og her er humlen på stien:
Dette måtte da være humle? 🙂
Håper det!
Så gjekk turen videre, ikke til Muletua, men mot Barmen og forbi.
Gaper over litt mer enn burde.. men man vil så mye…
En god tur for hund og menneske – og god trening!
VI nyter utetid og myrull og stillhet og blått hav så langt du ser….
Å stige opp på en stein og kjenne friheten..
Det er ikke så langt ned, men den gode mestringsfølelsen gjør gleden så stor 😀
Oppturer og nedturer….
De går hånd i hånd…
Så og si…
Trene kropp, muskler, balanse – selve reisverket – i en oppoverbakke!
De fleste av oss vet at å gå ulendt er ren medisin for kroppen og veldig bra for ryggen.
Og i dag valgte jeg en tur oppover… og hvor den skulle ende, denne oppturen, var ikke helt bestemt.
Men selvfølelse og mestring ligger sterkt hos meg, så det blei nedtur bratta til Golleneset.
Noen tårer trillet, i nedoverbakke…
Elendig balanse-følelse, svimmelhet og visnende følelse i høyre fot gjorde at turen som ellers går som en lek… blei et bittelite mareritt hele veien ned.
Følelsen over at det aldri hadde vært brattere var så ubehagelig at jeg begynte tvile på meg selv.
Grunnen er jo at svimmelheten, vissenheten og redsle tok overhånd – helt til vi kom ned….
Da var det mestringen som tok over og overskygget ubehaget med ting man ikke har kontroll over…
Frustrasjon og sinne kommer også inn og gjør sitt 🙂
En god tur hvor de små og viktige ting kommer i perspektiv – dette man tar som en selvfølge – lett som en fjær – peace of cake – har jo gått den hundre ganger før… Den følelsen vart rokka ved i dag….
Ingenting er en selvfølge…
Vi er nede fra turen!
En god følelse – men i dag kostet det litt ekstra…
mestring!
Det er mye som kan slå knute på tilværelsen.. og knute på helsa er en av de man vil unngå
Det er ren medisin å gå ulendt…
Det vet jeg og det vet også du…
Men så glemmer man det innimellom – og må ha det bekreftet av andre og også kanskje din lege..
Gå ulendt, og går du for mye EN dag, ja da vet du at du ikke må gå så mye neste dag 🙂
Det er godt for rygg og hofter – og egentlig for hele kroppen, å gå ulendt.
Være ute i naturen og lytte til stillheten – rusle avgårde og bare nyte
Også er det så spennende å fotografere – og se HVA man har fanget av motiver, når man kommer hjem.
Kanskje er man sliten etter turen… men det er bra – det er ikke negativt å bli sliten av bevegelse 🙂
MYRULL
Den er så vakker!
Hunden Leia hviler seg i varmen.
En god tur som i dag blei hakket FOR lang… men i morgen tar jeg det mer med ro 🙂
Bevegelse er mestring!
Mestring er den gode følelsen!
En tur som tar opp til 3 timer èn vei… og det gjorde det denne gangen, og 2,5 timer tilbake.
Jeg gjekk denne turen på høsten for noen år siden…
Turen var bestemt – men jeg hadde helt glemt at det fortsatt er mye SNØ i fjellet…
Like etter vi startet på turen – traff vi et følge på 9 personer som hadde vært på setra, og de hadde delvis gått på truger….
Herregud! Da kommer vi oss ikke frem denne dagen da…. Søren…
Men, dere kommer dere iallefall frem til fossen, sa de…
Ok da… da får vi være fornøyde med det, “bare” frem til fossen…
Men…. vi ga oss ikke vi nei… vi trasket oss gjennom råtten snø her og der, og kom frem til målet – spiste maten vår og snudde tilbake over snø og hei i lave sko og uten truger og søkke hakke våte inne i skoa…. Men det gode var at sola brant fra klar bå himmel det meste av tida 😀
Et slit og et kav men i etterkant så stolte!!!
Vi klarte det! I snø! Uten truger!
JUHUUUU!!
“Ein kjem ikkje til fjells når ein går på flat veg”
Lettere å gå sommersdag med NULL snø i stien… men men… #lagå ….
Framme!!!
Mange turmuligheter når man har kommet til Reindalseter 🙂
Noen andre var her fra før… overnatting i selet med flagg på… de hadde gått med truger de…. 🙂
Så er det veien tilbake….. våte sko… men sola varma og det var nyyyydelig allikevel 😀
Slitne ja… men så verdt slitet!
En tur å anbefale rett og slett… men helst en sommerdag uten snø….
Det er ingen bratt tur i det hele tatt…. sakte stigning og innover i fjellet…
Parkerer til venstre oppe i bakken på parkeringsplass, går et lite stykke opp før vi tar av til venstre – grusvei innover til stien begynner.
Opp bratta!
Det er turen sin det.
Opp bratta til toppen – Storehanen 471 moh – og deretter retur samme veien eller gå stien litt inn og opp over fjellet, og slakt nedover igjen mot grusveien og tilbake.
Veldig fin tur selv om bratta opp kan være tung.
Den er effektiv og herlig!
I dag var jeg heldig å ha selskap av tantejentene Tina og Alice – pluss hunden Leia 🙂
Og vi fikk en herlig og koselig tur i lag <3
#familie
Og på slike turer bør man liksom ikke glemme igjen fotoapparatet, som i mitt tilfelle er mobilen… i bilen….
Men Tina overtalte meg til å glemme telefonen, ikke gå tilbake for å hente den, og Alice stod i dag for fotograferingen.
