L Ø K E B E R G E T
579 moh

Vi kjører til Haddal, og tar av inn Ringstaddalen mot Løset

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny tur!

Tenk å gå på en tur som vi aldri har vært på!
Joda, det finnes mange av de – men akkurat her i Hareid og Ulstein, så er dette en av turene som har stått igjen, og ikke blitt gått
Lite har jeg visst om at den har vært her også
Bare de siste åra har jeg vært klar over den, men har aldri kommet meg til å gå den
Ikke før i dag
Vi planla i går, å ta denne turen i dag

Regnjakke og regnbukse –
for det har regnet MYE siste døgn – men du verden så heldige vi var –
for det var opplett hele veien tur og retur

Jeg tenker å prøve ei anna rute neste gang – til samme toppen 🙂

Jepsipepsi!

Steingard som laga grense mellom Hareid og Ulsteinvik

Ser du at denne blomsten også kan være et ansikt?

Så møtte vi SKRIK

S K R I I I I I I I I K

Det var så flotte farger utover mot fjella og havet

Charles ser mot Hareid

HEILO
og den fløy og hoppa og løp foran oss på kryss og tvers mot slutten av stigning til toppen
Det var et par som holdt sammen 🙂

Heilo er en fugleart i lofamilien. Den er en forholdsvis stor og kraftig vadefugl, omtrent på størrelse med ei vipe, med en kroppslengde på 32 cm. I sommerdrakt er ryggsiden tett besatt med gullgule flekker, mens undersiden er svart. Om sommeren er den vanlig på fjellmyrer og lyngheier i store deler av landet. Heiloens sørgmodige og vedvarende fløytetoner er svært karakteristisk, og kan høres over lange avstander.
kopiert fra nettet

Så er vi oppe på 579 moh
Løkeberget!
Yohooo!!

Veldig glad jeg og C kunne ta turen sammen

Fantastisk utsikt mot Hareid – og Melshornet

Nista bestod av kakao og hjemmebakt aniskringle 😀

“Mat i det fri”
og tenkte på at jeg blei for sein til innlegg i ASFALTCAMPING & FRILUFTSLIV
Men, det blei mat ute i det fri, Zoeticworld!

fotograf C

Det er kaldt på toppen – og vi starter på returen

En fantastisk tur rett og slett!

Bobilen har fått navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀

Hytte på hjul er bare lekkert  🚍

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

🌥🌤🌞

God morgen fra Hemsedal 😄

Vi bruker appen “park4night” når vi ikke sjekker inn på campingplasser

Vi mangler smør til frukost,  og suser like så godt til  Ål i Hallingdal,  innom butikken, smør på bordet og frukost I boks ☕️🥖

Og matpakken til turen vår 😃

Vi kjører forbi Geilo og mot Gaustad Og det er sjokkerende å se hyttebebyggelsen 🙈 Det er snart bare hytter og byer og ikke noe flott natur,  igjen 😔

Så er vi her!

Og turen starter – rett opp fra taubana👍 Vi går rød løype 😅

Vi hadde en plan om å gå opp og ta taubane ned igjen,  men , den rakk vi ikke da vi starta turen 14.30 og bana tok siste turen 16.00 😅🙈

Vi stod han av, for å si det slik, men det blei smertefullt på slutten, egentlig for oss begge 🙈 Men vi klarte det ! 👏👏👏

I god driv oppover

Vi kom oss opp – spiste medbrakt mat, og så var det  nedturen som stod for døren 🏃🏃‍♀️

Phu endelig nede…. Men det har gått bra 🩵

Så har vi gått tur og retur 👍

Vi har vært der en gang før, og da med hunden Leia, og taubane tur og retur. Derfor har ønsket vært å GÅ turen.  Been there done that😁

C hadde et ærend i Tuddal, så vi susa dit

F U G L E F J E L L E T   P Å    R U N D E

Så var vi der igjen, i Goksøyra, og på veg til Lundeura
Ut for å se på den vakre Lunden som har komt tilbake til sin faste reirplass, sammen med sin make, for å legge egg

Lunden legger sitt ene egg
enten inne i steinurer, eller i jorden i opptil to meter lange ganger som den graver. Egget ruges i 40–45 døgn, og ungen blir i reiret i 6–10 uker.
kopiert fra nettet

Det er en fin tur fra Goksøyr camping og opp til Lundeura
God stigning, men når du kommer opp, er det flott sti helt frem til en liten nedstigning der selve lundeura er
Mye folk til og fra – på fjellet i går
Vinden har løyet, og snudd litt på seg
Det var ikke den kalde nordavinden – men litt mer på sør
Det ventes regn!
Men i går var det vakkert!

Lundens verste fiende, ørna, svever der oppe

Så er vi fremme og har fått verdens beste plasser!
Det er bare å vente til innflyvning og landing

Her er bildene:

Inn for landing!

Her er det bare å holde pusten!
Sååå nær den er oss
Hjerte hopper nesten over flere hakk av takknemlighet

Mitt hjerte svulmer over av kjærlighet og stolthet for disse fuglene
De er bare helt spesielle

Vi er så fornøyde, og rusler hjemover

Vi stopper hos Inguna,
på Goksøyr camping,
før vi kjører hjem
Tusen takk, Inguna, for is og prat 🙂

1. påskedag og tur til 
SANDVIKHORNET

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Klarer jeg ikke hele turen, tenker jeg med meg selv,
så stopper jeg der jeg har kommet,
og drikker kakao og koser meg
Men,
jeg klarte å komme meg til toppen!

Et utbrudd med Helvetesild i venstre hofte gjør sitt til at det er smerter som ikke er der til vanlig,
men,
ut på tur er godt for kroppen,
og døyver faktisk smerta fra korsrygg og ned i venstre fot 
Hadde jeg ikke hatt medisin for dette, vet jeg ikke, da hadde jeg kanskje tørnet gal….
Det er en grunn til at det kalles “helvetesild”
Utbrudd i venstre side – har jeg hatt mange ganger i året,
fra 2001 sånn ca.
Hva som har utløst det vet jeg ikke… men siden første gang da, har det kommet flere ganger i året
(dette var en liten digresjon til turen)

Vi klarer det vi klarer,
rett og slett!

I dag var det hjerter på stien hele veien til topps!

En vakker liten blå sommerfugl som jeg så vidt klarte fange et glimt av før den forsvant 😀

Åh som jeg elsker denne utsikten!
Utsikt til Sandvika – bare lekkert!

Og utsikt videre utover Herøy havland

Så glad for å nå toppen!
Og i tankene lekte jeg med å gå hele veien over til Storehanen – men, det må bli en annen gang, når jeg er i bedre form
Her er turen Storehanen- Sandvikhornet, 19. august 2020 i godt lag med Eva K og Tove W og hunden Leia

Berre lekkert!

Se så vakkert!

Og tusen takk til @berrekristin  og den som har hengt opp så hjertegode tekster på stien

Bobilen har fått navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀

Hytte på hjul er bare lekkert  🚍

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

God morgen fra

Lovik camping

i Loen🐣

Vi susa oss ut av skoddeheimen,  og mot Otta, Lom, Strynefjellet og ned.  Egentlig uten noe mål – men vi skulle ikke hjem, og vi skulle ikke til Lillehammer 😀

Så da blei det inn i sola da – og til Loen

💛🚍💛

Mye kjentfolk rundt oss 😃👍

I dag blei det sykkeltur og fottur 😃 Mest fottur – for planen blei endra fra ei sæter til en støyl 🏃‍♀️🚴‍♀️🚶🚶‍♀️

Og sånn går no dagane  – og er vi på tur så er vi på tur💛

Her kommer turen vår, med hvitveis og lillaveis og kanskje bort i en blåveis også 🤣😃

Vakre er de🤩

Hu hei hvor det går 🚶🚶‍♀️

Så er vi der !

Lostøylen 275 moh

fotograf Charles

Så bestemmer vi oss for å gå videre til Hauaren

Dette treet minner meg om bilde av en kron-hjort 😄 Eller?

Så er vi fremme ved målet, og vi ser mot Olden

fotograf Charles

Så er det nedturen igjen 🏃‍♀️🚶

Jepsipepsi  – du ser det du ser 😄

Bobilen har fått navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀

Hytte på hjul er bare lekkert  🚍

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

God morgen til lørdagen 😃

Oppe tidlig og hopper 😃

Fuglekvitter og kaffe er godt påfyll 🐦☕️

Ny dag og nye muligheter 😄

Planen er klar

🚴‍♀️🚴 ☀️🚶‍♀️🚶

🌼 Segestad 🌼

For en tur og dag ❤️

Matpause 😃

Så mange trær ❤️

Fire timer ute i vår natur og vi er slitne men veldig fornøyde. Over titusen skritt har vi kjempet oss igjennom på en fantastisk rundtur 🚶‍♀️🚶

hestehoven er på full fart opp i lyset

Det vart det i dag, titusen skritt
I godt lag med kjekke Torill

Bak ved Gamleeidet og forbi – ned mørdarbakken og vidare….
Det tok på – men vel verdt det
Frisk farge i kinna og pulsen kjem opp nåkre ekstra hakk
Herlig!

Så koselig å få besøk – drikke kaffe, spise eplekake med is – skravle litt, og gå turen

Kanskje kommer vi oss på en utenlandstur igjen – noen lignende som denne vi hadde til Cervinia Italia i 2019

Det er lov å drømme

Og da må jeg helst kunne gå litt lengre turer hver eneste dag
Det går ikke for øyeblikket
Jepsipepsi –
uansett har jeg klart turen i dag –
og kjenner det smertelig godt i høyre fot – korsrygg og ja…
Men sånn er det vel…
La gå…

Hodet opp og føttene ned og det går seg til!

Lykken er at vi i det hele tatt orker å gå ut døren – og på opp pulsen noen hakk 😀

Tusen takk for Ildtoppen, Torill!

Skafjellet
er høgste punktet på fjellryggen som strekker se frå Osnesdalen til Brandal.
Kortaste vegen er å fylge skogsvegen frå Bjåstad.
Særs godt utsyn har du mot Hareidsdalen og Snipsøyrdalen
kopiert fra nettet

🚶‍♀️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lite visste jeg at jeg skulle nå toppen i dag
Ønsket var å gå skogsveien opp til platået der vannet renner – ta en pause der, og snu
Men det gikk ikke slik
Nysgjerrigheten tok overhånd, og når jeg var sliten nok og ville snu, kom det en person bak meg, og jeg synes det var for dumt å snu når jeg kanskje var “nesten på toppen” –
Så da gikk jeg på – og tenkte at dette kommer jeg til å angre på eller få merke godt, når turen er ferdig, om jeg kommer meg tilbake til bilen….

Jeg gikk på trass helt opp og du må skjønne jeg var stolt som ei høne når jeg kunne sette meg ned og nyte medbrakt pannekake fra gårsdagens middag, solbertoddy, et eple og også tenne et lys for turen

Dette var mestring på høgt nivå
Jeg har vondt i beina – men jeg kom meg ned fra fjellet på nogenlunde normal fotforflytning
Slitne og vonde bein har en tendens til å vagle hit og dit… jadda  –  mestring!

Det er lenge til jeg skal ta akkurat DEN turen igjen – men du verden så flott det er å komme opp i fjellet
Jeg bare nyter muligheten jeg har – kreftene jeg kan tvinge frem for å fullføre det som er satt i gang, og nullstille ved nådd mål
Å koble ut smerte har jeg gjort i lang tid – liksom sette den litt bak i prioriteringen på en måte – fordi den alltid ligger der og jager

Turen er verdt alle skritta og alle vondtene
Nå kan jeg hvile!

Her er bilder fra turen:

Denne karen sliter like mye som meg, i motbakkene
For her er det motbakke hele veien til toppen….
Men det er noe med det; det er i motbakker det går oppover

Optimist!

Her skulle jeg stoppe….
Men går litt til

Og her skulle jeg stoppe – men går på videre….
Har jo kommet så langt liksom

Så er jeg oppe – og gleden er stor – større enn vondtene 😀

Det blei mer enn titusen skritt i dag!

I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr….
Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var.
Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted
Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter
Vi hentet datteren til C og lille Nala

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den første bakken er alltid den tyngste
Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert
I dag var det tungt å gå oppover

Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak
Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 😀

Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter

Ja, for vind var det på denne turen

Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei
Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene
Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes
Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten
Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst

Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten
Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel
Kroppen sier ifra – at det var nok
Men vi klarte det!
Og her er resten av turen:

Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert!
Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!

Kaldt ja!
Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene
Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det  🙂

Lille Nala

Noe gammelt står igjen
Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden

Vi ser ned mot Runde fyr –
men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre –
og rygger ikke er like gode på alle,
og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter 😀

Det er fint å bare se ned også
Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke

Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen
På vei ned møter vi kjentfolk – koselig
Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….

Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet

Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der
Det er da alt for tidlig vel?

Tusen takk for turen, Maria, Nala og Mr C

Målet i dag blei til slik “pang” –
dit må jeg – til Golleneset fyr, og gå opp til Okla!

Glemte fjellskoa i iveren – men la gå –
de får duge de skoa jeg har på  – forhåpentligvis er det tørt nok i bakken – og det var det 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr

Traff på kjentfolk og det er alltid koselig

Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter

Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta

☀️

Herlig!

Oppover det går, og jeg vet det er bratt
Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla
Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring
Og i dag blei det mestring

🚶‍♀️🐕
Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia
Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida

 Her er turen (Gullrekka) sammen med hunden Leia og  Tove Worren – oktober 2019

Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder

Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje
Jeg ville opp, og jeg kom meg opp
Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd
For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli

Men du verden så herlig
Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele
Naturen altså!

Et eple på toppen er bare lekkert!
Og mange hjerter på min tur – magisk!

Oppe!

Ser bort mot Børa og opp til Barmen og så ligger Muletua bak der igjen  – vakre Gullrekka!

Skoa har klart seg!

I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det
Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼

Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂
Og takk til deg som har vært innom her!
Lag deg en god fredag videre – og du:

Stå deg vel ❤️