mestring – Storetua og Røddalshornet

 

SĂĽ var dagen der, da det var denne turen sin tur.
Fra Leikongsætra og oppover – ta av ved treet som står midt opp i der – inn langs vannet og opp til Storetua
Derifra ned og bort og opp og bort – vanskelig sti å se til tider – og der; Rødalshornet –  en pause der – nyte dagens mange tusen skritt så langt – tenne lys og bål – spise medbrakt mat og drikke – og ta nedturen til slutt 😀
Jeg har gått denne turen en del ganger – men det var før jeg falt i langtidssykemelding og ikke kom tilbake i jobb
Jeg har gått halve turen en gang sammen med Mr C og hunden Leia – og siden har jeg ikke vært der
Men i dag blei det!
Sliten på slutten – og det er lov
FIRE timer pĂĽ denne turen
For en mestringsfølelse – og tårene kom like ut i øyekanten – da jeg nådde Storetua
Det går mye på vilje – for gratis kommer ikke turene
De koster – og det gjør vondt
Men, om vilja er der, når jeg målet – som i dag

Første gangen var kanskje året 2015 – sammen med Torill Haddal Remøy

HER den 28. juli 2018 i godt lag med hunden Leia

HER den 28. oktober 2018 – i godt lag med hunden Leia

HER den 14. november 2021 – sammen med Mr C og hunden Leia

Det er artig å se tilbake på turer til samme sted – og de forskjellige årstidene jeg og vi har gått der 🙂

 

 

Her er dagens tur:

 

STORETUA 592 moh
OG
RØDDALSHORNET 562 moh

 

Jeg tar av her, ved skiltet det står HULDRE-PISSET på –
og i bildet under,
har jeg passert treet som er merket mitt,
hvor jeg skal tenke på å ta av etter 🙂
Og alt er jo veldig greit, når jeg har gått her noen ganger før – og vet sånn ca uansett, hvor jeg skal ta av


Jeg har gått langs vannet –
og gĂĽr over elva her ved enden av vannet

 

Det er vakker utsikt!

 


Toppen SOLLIA er i bildet – på midten – oppe til høyre

 


AGSTA-VEIEN – steinen – har jeg passert mange ganger – og jeg gleda meg over å passere den også i dag

 

 

Det er veldig vått mange steder –
men også frost og hardt underlag, en del steder –
sü gü med forsiktighet er nødvendig

 

 

SĂĽ er jeg oppe!
Jeg er rørt og stolt og lykkelig –
alt på en gang 😀

 


Det er fint å gå helt til tuppen langt der borte – og det står flotte varder langs fjellryggen – i alt 6 varder  – tror jeg – på fjellryggen her
Fantastisk ĂĽ vĂŚre her igjen!


Sü er det ü gü ned fra Storetua og sikte inn mot Røddalshornet
Men jeg mista stien mange ganger – og jeg kan ikke huske at det var så vanskelig å finne stien –
men man glemmer fort rett og slett
Uansett så går det fint  – selv om det er langt å gå 🙂


Så var jeg her brått – og et stykke lenger borte – like før nedturen – tar jeg en lengre pause – tenner lys og bål – og nyter varm ingefær-te og rundstykke med gull-salami på
Mmmmmmm  sü herlig!

Livet er herlig!

 

Men det er kaldt – og det er på tide å starte på nedturen 🙂

 

For en dag!
Starta 10.40 og var nede igjen 14.40

 

 

M E S T R I N G S F Ø L E L S E

blĂĽsbort over fjellet

Bak ved gamleeidet og forbi Skarpeidet – ned Mørdarbakken og retur opp ved Lavvoen og heim
Det er over “titusenskritt” i den ruta – og det er ei god trim-runde
Forkjølelsen er på hell og jeg følte for å gå denne turen i dag – bare at jeg velger å gå NED mørdarbakken – istedet for å gå opp – for det hadde blitt hakket for tungt for lungene mine
Er ikke hundre prosent frisk ennå – og om det er vanlig forkjøing eller noe covid – det vites ikke – for det går sin gang

Det har blĂĽst noe enormt i natt
Trær har veltet og store blomsterkrukker like så—- men det har gått bra
Mye vind på turen i dag – men med lue på er det bare å gå på
Blåser uansett ikke bort fra stien, over fjellet  😀


Om noen av “indianer-trærne” har falt i løpet av natten – vites ikke….
men ennĂĽ er de vakre pĂĽ fjellryggen

 

 

Det er fin temperatur ute – og sola skinner!

 


SĂĽ gĂĽr det nedover!

 

 

Jeg bare elsker fargene som er ute nĂĽ!

 

Greit med lue – som holder håret på plass i vindkasta

 

Lag deg en fin fin lørdag der du er 🙂

 

bobil-weekend til Müløy

Bobilen har fĂĽtt navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det var noe rust under bilen,
og det har vært noen reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet…
men det er ikke sĂĽ fint med
 “rustolga” –
så da blei det OLGA da 😀

 

Det er fredag ettermiddag og vi tar laus bobilen og suser avsted 🚍

Ferge Årvik – Koparnes 🚢

Handle litt på butikken på Åheim👍

Måløy next 🍂

 

Middag på Havfruen 👍

Det er nydelig temperatur ute

 

En liten mink sonderer terrenget

 

 

🍂Lørdag 🍂

Rosa sløyfe-arrangementet i Müløy 2025 finner sted lørdag 27. september med motbakkeløpet Veten Opp, der du kan velge mellom mosjons- og konkurranseklasse for en god sak

God morgen fra Måløy havn ☀️

Vi gjør oss klar for fjelltur sammen med Iren og Endre 🚶‍♂️🚶‍♀️🚶‍♂️🚶‍♀️👍

Klar ferdig gĂĽ!!!

🚶‍♀️🚶‍♂️🚶‍♀️🚶‍♂️

For en dag ☀️

Lite visste vi at det var rett opp – fra null til seks hundre meter 😅 Fikk ingen meter gratis der  phu !!

yeeeeaaa! Vi er oppe  – men ingen velkomstkommite med ballonger eller noe 🙈 Opp siste og ned sist – men hva gjør vel det. Vi var påmeldt mosjonsgruppe og skulle nyte dagen – og støtte ei god sak

🩷🩷🩷

Fantastisk utsikt rett og slett

Fotograf  Endre 😄

 

Vi er stolte av oss selv 👏👏👏

Og takknemlige over å ha mestra turen 🙏

 

Fish andre chips  og noe godt i glasset 🩷

Slitne kropper går tidlig til ro 😄

 

🍁Søndag 🍁

Vi snur nesa hjemover 🚍

Det er fortsatt litt mørkt like før 07.00 – høsten sniker seg innpå – selv om i  går var en vakker sommerdag 😄

 

Tusen takk for ei herlig helg i godt lag 👍

fjell og vakre farger – pluss et bad i en kulp

 

For et privilegie❤️

Turen i dag gikk til Lisjevatnet og opp til Mosvarden – ned forbi elva – et bad i kulp der – og videre tilbake til grusveien og ned
Det blei mye over titusen skritt – det er helt sikkert – og det er gevinst i seg selv – å føle og kjenne at jeg mestrer disse turene jeg setter så høyt

Fjellturen – sola som skinner – fargene som eksploderer rundt meg – og et bad i en kulp midt på fjellet
Kan det bli bedre da??
Ikke i dag i alle fall!
Jeg er superfornøyd – og kroppen er godt sliten, men det er slik det skal være etter en vakker fjelltur

En lue som venter pĂĽ sin eiger

 

Vakkert innover mot sunnmørsalpene

 

Så er det nedoverbakke mot Lisjevatnet 🚶‍♀️

Hvor er du på vei, lille venn 🐛

 

Fredagsbukett til deg 🌸

 

Lisjevatn-huken

 

Oppover det går, med litt vind i håret 🚶‍♀️

Høsten altså 🍂🍁❤️

Mosvarden 😁

Rein lykke over turen så langt 🙏

Takknemlig og glad 🩷

Vakkert ute mot Herøy havland

 

Yohoooo!

Badekulp 🌊🩷

SĂĽ er det resten av turen hjemover

Trærne – sett fra baksidenav fjellet Disse som er så spesielle,  og sees på veg til og fra Hareid😊

Tusen takk for at du var innom og fulgte turen 🍁

roppehornet – pust med magen

 

Turen blei til tidlig i dag
Elle melle – hvor skal vi gå…

ROPPEHORNET

Vi kjører til Flø – og parkerer ved bommen
Traktorsti opp til foten av fjellet – og flott sti resten

Kuene er fortsatt ute – og noen var redd for kuer og andre for hoggorm
Hoggormen så vi ikke – men en frosk hoppet opp foran oss og skremte livet av både hoggorm og andre….
Men ellers var det bare fryd og gammen

For en tur!
Tusen takk for laget, Eva og Beate
Vi var faktisk tre Kvalsvik-damer pĂĽ tur i lag
Vokst opp i samme bygd og kjent hverandre ganske mye av livet

Eva og Beate bor i Fosnavåg – mens jeg bor i Ulsteinvik
Mellom disse kommunene er det fantastiske turer ĂĽ velge mellom
Herlig er det uansett hvor vi vender oss og gĂĽr vĂĽre turer
Men glad er jeg for at turen blei her i Ulsteinvik denne gangen

Det blei jo ogsĂĽ et bad pĂĽ meg etter turen
Skulle egentlig på Revmatikerbading/trening – men rakk den ikke – så tok like så godt et bad på Osnessanden

H E R L I G !

 


Javel….. her står den – og mange flere er de –
og kommer vi oss forbi??


Jadda – heldigvis gadd den ikke bry seg videre om oss…
så den ruslet like så godt opp til de andre kuene 😀

 

Det er sĂĽ flott utsikt hele veien

 


Enda flere kuer – og disse var svarte!

 

 

SĂĽ er vi plutselig oppe!

 


Super-happy damer pĂĽ tur

 


Mat må vi ha – og i min lunsjpakke lå det hjemmebakt aniskringle med hvitost på   mmmmm

 


Det er sü vakkert ü se innover mot sunnmørsalpene

 


Har du sett….
Flø ligger der nede sü vakkert som ei perle
Og det er faktisk ei perle, vakre Flø
Bare se!
Til høyre i bildet,
en liten øy i havet, som heter Godøya –
og har fin tur opp til Storhornet via JohanSkytt-steinen

 


Vi bestemmer oss for å gå ned til venstre – altså ikke stien vi kom opp – men en annen sti som var ganske tydelig – en stund….. joda – det var der vi møtte på frosken som hoppet “lykkelig” avgårde – og vi gikk på sti som ble mer og mer utydelig – så til slutt tok vi skrått over i ulendt terreng og kom oss inn på traktorveien igjen  Phu!

Varmt er det ogsĂĽ denne septemberdagen!

Og selvfølgelig ligger det ei ku midt i veien på nedturen også – og litt sirkus blei det når vi passerte –
selv om det gikk aldeles smertefritt – ja –
vi måtte le litt –
den ene reddere enn den andre  –
og den tredje var roligheten selv og guidet oss igjennom scenariet  😀
Tusen takk!

“pust med magen”

Disse kuene altså – flotte på avstand er de uansett 😀

 


Så er vi nede igjen – og kan se på fjellet der – at der på tuppen har vi vært 🙂
Det er ikke verst rett og slett
God trim og godt lag!

OSNESSANDEN

 

Lag deg en fin fin mandag videre der du er 🙂

 

bjørnehiet

 

Ut pĂĽ tur,
uplanlagt på en måte… for hadde ikke bestemt HVOR turen skulle gå, etter at jeg hadde fulgt mamma til og fra frisør
Det er liksom mange muligheter langs veien –
og i det jeg hadde tenkt at kanskje skulle gå der eller der… svingte jeg av og hadde bestemt en annen tur

Opp til Bjørnehiet!
Den nye gapahuken 🙂

Sü da blei det dit, til Bjørnehiet, og videre til  Leinebjørnen og Vardeheida
En flott runde med gode TOLV TUSEN SKRITT   pluss pluss…..

For en herlig tur – med sol og skyer om en annen – og for en varm dag da gitt!

Så artig opp over stien fra Nærøy-krysset –
der det var hengt opp hjerter og bamser om en annen oppover mot Bjørnehiet 😀

Og det er veldig greit at det er satt opp godt tau å holde i i noen bratte partier, så man slipper skli….

 

Lyngen er virkelig vakker ute nĂĽ!


Utsikt ned til Leinøya

 


Herøy havland, med Flusund og NÌrøya i bildet

 


Et ansikt?

 


Sü er jeg oppe ved Bjørnehiet!
Yohooo!!!

 

Rusler videre opp til Leinebjørnen

 

Vardeheida


Sola varmer virkelig – og det er varmt med bukse….. skulle hatt shorts!   😀
Sånn er det med den saken….

Første turen innom Vardeheida, var 28. desember 2015 – som er notert på blogg, tror jeg
Og den siste, var 28. november 2020 i godt lag med hunden Leia og Inguna
Selv om jeg har gått de turene mange ganger før bloggtiden 😀

Hmmm…… da var det på tide igjen da, med en tur til Vardeheida
Men Leinehornet har jeg ikke vært på siden 2020 – så det må bli ved en annen anledning 🙂
Det har vel mye med at jeg falt ut av büde jobb og tur-livet pga  rygg-operasjon og forskjellig, med akkurat rygg og hele systemet

Men, nü er helsa pü vei tilbake smütt om senn, og da kommer de større turene sigende etter,
håper jeg 😀
Man mĂĽ jo ha noe ĂĽ strekke seg etter !

ny tur og mat i det fri

L Ø K E B E R G E T
579 moh

 

Vi kjører til Haddal, og tar av inn Ringstaddalen mot Løset

Ny tur!

Tenk ĂĽ gĂĽ pĂĽ en tur som vi aldri har vĂŚrt pĂĽ!
Joda, det finnes mange av de – men akkurat her i Hareid og Ulstein, så er dette en av turene som har stått igjen, og ikke blitt gått
Lite har jeg visst om at den har vĂŚrt her ogsĂĽ
Bare de siste ĂĽra har jeg vĂŚrt klar over den, men har aldri kommet meg til ĂĽ gĂĽ den
Ikke før i dag
Vi planla i gĂĽr, ĂĽ ta denne turen i dag

Regnjakke og regnbukse –
for det har regnet MYE siste døgn – men du verden så heldige vi var –
for det var opplett hele veien tur og retur

Jeg tenker å prøve ei anna rute neste gang – til samme toppen 🙂

Jepsipepsi!

 


Steingard som laga grense mellom Hareid og Ulsteinvik

 

 


Ser du at denne blomsten ogsĂĽ kan vĂŚre et ansikt?

 

 

Sü møtte vi SKRIK

S K R I I I I I I I I K


Det var sĂĽ flotte farger utover mot fjella og havet

 


Charles ser mot Hareid

 

HEILO
og den fløy og hoppa og løp foran oss pü kryss og tvers mot slutten av stigning til toppen
Det var et par som holdt sammen 🙂


Heilo er en fugleart i lofamilien. Den er en forholdsvis stor og kraftig vadefugl, omtrent pü størrelse med ei vipe, med en kroppslengde pü 32 cm. I sommerdrakt er ryggsiden tett besatt med gullgule flekker, mens undersiden er svart. Om sommeren er den vanlig pü fjellmyrer og lyngheier i store deler av landet. Heiloens sørgmodige og vedvarende fløytetoner er svÌrt karakteristisk, og kan høres over lange avstander.
kopiert fra nettet

SĂĽ er vi oppe pĂĽ 579 moh
Løkeberget!
Yohooo!!

Veldig glad jeg og C kunne ta turen sammen


Fantastisk utsikt mot Hareid – og Melshornet

 


Nista bestod av kakao og hjemmebakt aniskringle 😀

 

“Mat i det fri”
og tenkte pĂĽ at jeg blei for sein til innlegg i ASFALTCAMPING & FRILUFTSLIV
Men, det blei mat ute i det fri, Zoeticworld!

 


fotograf C

 

Det er kaldt på toppen – og vi starter på returen

En fantastisk tur rett og slett!

 

bobillivet – topptur

Bobilen har fĂĽtt navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀

Hytte på hjul er bare lekkert  🚍

 

🌥🌤🌞

God morgen fra Hemsedal 😄

Vi bruker appen “park4night” når vi ikke sjekker inn på campingplasser

Vi mangler smør til frukost,  og suser like så godt til  Ål i Hallingdal,  innom butikken, smør på bordet og frukost I boks ☕️🥖

Og matpakken til turen vår 😃

Vi kjører forbi Geilo og mot Gaustad Og det er sjokkerende å se hyttebebyggelsen 🙈 Det er snart bare hytter og byer og ikke noe flott natur,  igjen 😔

SĂĽ er vi her!

Og turen starter – rett opp fra taubana👍 Vi går rød løype 😅

Vi hadde en plan om å gå opp og ta taubane ned igjen,  men , den rakk vi ikke da vi starta turen 14.30 og bana tok siste turen 16.00 😅🙈

Vi stod han av, for å si det slik, men det blei smertefullt på slutten, egentlig for oss begge 🙈 Men vi klarte det ! 👏👏👏

I god driv oppover

Vi kom oss opp – spiste medbrakt mat, og så var det  nedturen som stod for døren 🏃🏃‍♀️

Phu endelig nede…. Men det har gått bra 🩵

Så har vi gått tur og retur 👍

Vi har vært der en gang før, og da med hunden Leia, og taubane tur og retur. Derfor har ønsket vært å GÅ turen.  Been there done that😁

C hadde et ĂŚrend i Tuddal, sĂĽ vi susa dit

 

Lunden pĂĽ Runde

F U G L E F J E L L E T   P Å    R U N D E

Sü var vi der igjen, i Goksøyra, og pü veg til Lundeura
Ut for ĂĽ se pĂĽ den vakre Lunden som har komt tilbake til sin faste reirplass, sammen med sin make, for ĂĽ legge egg

Lunden legger sitt ene egg
enten inne i steinurer, eller i jorden i opptil to meter lange ganger som den graver. Egget ruges i 40–45 døgn, og ungen blir i reiret i 6–10 uker.
kopiert fra nettet

Det er en fin tur fra Goksøyr camping og opp til Lundeura
God stigning, men nĂĽr du kommer opp, er det flott sti helt frem til en liten nedstigning der selve lundeura er
Mye folk til og fra – på fjellet i går
Vinden har løyet, og snudd litt pü seg
Det var ikke den kalde nordavinden – men litt mer på sør
Det ventes regn!
Men i gĂĽr var det vakkert!


Lundens verste fiende, ørna, svever der oppe

 


SĂĽ er vi fremme og har fĂĽtt verdens beste plasser!
Det er bare ĂĽ vente til innflyvning og landing

Her er bildene:


Inn for landing!

 


Her er det bare ĂĽ holde pusten!
SĂĽĂĽĂĽ nĂŚr den er oss
Hjerte hopper nesten over flere hakk av takknemlighet

Mitt hjerte svulmer over av kjĂŚrlighet og stolthet for disse fuglene
De er bare helt spesielle

Vi er sü fornøyde, og rusler hjemover

Vi stopper hos Inguna,
pü Goksøyr camping,
før vi kjører hjem
Tusen takk, Inguna, for is og prat 🙂

Sandvikhornet – helvetesild – berrekristin

 

1. püskedag og tur til 
SANDVIKHORNET

Klarer jeg ikke hele turen, tenker jeg med meg selv,
sĂĽ stopper jeg der jeg har kommet,
og drikker kakao og koser meg
Men,
jeg klarte ĂĽ komme meg til toppen!

 

Et utbrudd med Helvetesild i venstre hofte gjør sitt til at det er smerter som ikke er der til vanlig,
men,
ut pĂĽ tur er godt for kroppen,
og døyver faktisk smerta fra korsrygg og ned i venstre fot 

Hadde jeg ikke hatt medisin for dette, vet jeg ikke, da hadde jeg kanskje tørnet gal….
Det er en grunn til at det kalles “helvetesild”
Utbrudd i venstre side – har jeg hatt mange ganger i året,
fra 2001 sĂĽnn ca.

Hva som har utløst det vet jeg ikke… men siden første gang da, har det kommet flere ganger i året
(dette var en liten digresjon til turen)

Vi klarer det vi klarer,
rett og slett!

I dag var det hjerter pĂĽ stien hele veien til topps!


En vakker liten blå sommerfugl som jeg så vidt klarte fange et glimt av før den forsvant 😀

 


Åh som jeg elsker denne utsikten!
Utsikt til Sandvika – bare lekkert!

 


Og utsikt videre utover Herøy havland

 

 

SĂĽ glad for ĂĽ nĂĽ toppen!
Og i tankene lekte jeg med å gå hele veien over til Storehanen – men, det må bli en annen gang, når jeg er i bedre form
Her er turen Storehanen- Sandvikhornet, 19. august 2020 i godt lag med Eva K og Tove W og hunden Leia

 

Berre lekkert!


Se sĂĽ vakkert!

Og tusen takk til @berrekristin  og den som har hengt opp sü hjertegode tekster pü stien

Â