En herlig tur med akkurat passe belastning for rygg og hofter, og innen for to timer som er det jeg kan mestre nå for tiden 🙂
Trening, turglede, turvenner, mestring og den gode samtale 🙂
På tur at med Tove i dag.
Og turen til Sandvikhornet gir alltid så vakker utsikt.
Ute i vår natur – ikke her hjemme – men i Ulsteinvik og omegn.
Ute og går på FLØ fredag ettermiddag – og det regner stabilt hele turen.
Kyrne på FLØ
Lørdag tidlig formiddag og turen går opp grusveien bak Folkehøyskolen i Ulsteinvik,
og rundt Breifjellet
Det er skodde ned i fjellet og noen dråper som til slutt forsvant og gjorde at turen blei opplett og herlig
Så er det alltid så godt å komme innomhus etter en god tur i vår natur
Opplett en dag og regn en annen dag… og litt skodde ned i fjella…
Men det er godt å rusle ute i vår natur – og bare kjenne på stillheten som omkranser oss.
Spenning når det kommer andre hunder…
Opplett og regn om en annen…. høsten sniker seg innpå..
Naturen, så vakker og stille.
Dramatisk og kunstnerisk.
Energigivende – mindfulness
(Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse. På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening)
Hvor går grensene?
Grensene for hva man kan klare i løpet av en dag…
Når man har klart så mye før – og nå ikke klarer det man klarte før…
Ja, når kroppen har sagt stopp og har blitt bare vond og sær og laget seg sine egne krav.
Hvor går grensene?
Når man ikke klarer måle det selv… belastningene blir feil okke som…
Og smertene som tok litt pause en dag bare kommer i bøttevis neste dag.
Motløshet kan lett komme sigende i tåka…
Men det finnes løsninger der fremme – ute av tåka – om man velger rett og tenker fornuftig og kanskje har noen på lag som tenker det samme.
Forstå og akseptere er ikke de enkleste orda alltid…
For man vil kjøre på slik man alltid har kunnet…
Frustrasjon i bøtter og spann øses over hodet og man føler seg helt mislykket.
Men det finnes løsninger – de må bare oppdages.
Ideer – og de må bare gripes tak i.
Å få en bedre hverdag det er vinn vinn for alle parter.
Når kusinene fra østlandet er på disse kanter, da må vi bare få til en tur ute i vår natur.
Og det blei det denne gangen 🙂
En tur til Runde og Goksøyr!
Og som vi kosa oss!
Nyter naturen, stillheten, skravlinga og latteren.
#primas
#kusiner
#pose
Høsten maler farger ute nå!
Det er noe med dette stedet – jeg kjenner det i mitt indre – en glede av igjen å komme hit – til det vakre – til roen og ned til Runde fyr.
For en vakker dag der sola varmer – komme ned til Runde fyr for første gang i år – mestringsfølelse og takknemlighet 🙂
En rolig og fin tur med mat i ryggsekken og en god lang pause nede ved husa 🙂
Den gode samtalen – og bare være i naturen og lytte til stilleheten sammen <3
Og langt der borte i bildet var det en hel flokk, men de kom ikke nærmere oss, de ville nok være i fred 🙂
Sunnmørsalpene ligger der skydottene svever.
På toppen – Keipen – og til venstre i bildet ligger Kvalsvika og bak der igjen, øya Runde.
Leia er glad for å komme opp, få seg litt mat og drikke slik som oss andre 😀
Det var MYE flyvemaur på toppen, akkurat rundt varden.
Vi er snart nede fra dette flotte fjellet – og jeg og Iren sliter med smerter i føttene…
Og jeg kjenner det i ryggen…. men dette er jo ren trening!
Gå ulendt + mestre = vinn vinn premie!
Her var eneste telefonen på øya i farne dager.
Det ligger mye viktig historie knyttet til denne øya.
Jeg slekter fra “skorpefolket” som man sier 🙂
Båten ligger der midt i bildet.
Det er flo og mye enklere å komme inn til kaia å hente oss som ikke får plass i jolla 😀
En fantastisk og spektakulær tur og dag er på hell.
Og helgen totalt har vore fantastisk med opplevelser.
Om du klikker HER kommer du inn på innlegget da jeg hoppet i land på SVINØYA FYR 🙂
Rundt i bygda, innom moderen, og videre til Golleneset fyr og opp bratta til Okla og avslutte med turen over til Børa, og hjem.
Trene lungekapasiteten, balansen og musklene.
Rett og slett teste ut en lengre tur, om kroppen tåler det.
Savnet etter lange turer og topp-turer ligger der – og målet er å bli så pass bra at det går med LANGE turer etter hvert.
Det er en slik lykke å komme seg oppover i fjellet!
Kjenne at det fungerer sånn noenlunde 😀
Denne bakken opp fra Golleneset fyr til Okla – ja det er en test i seg selv – og jeg kommer meg lettere opp i dag enn sist jeg tok denne turen.
Men jeg kjenner det…. Ikke i pusten… men fra livet og ned liksom…
Og det er ikke å vente…. det er jo det som hindrer meg/som gjør at jeg er sykemeldt…
Korsrygg, hofter, knær og føtter….
Også er det treningen tilbake til en god hverdag.
Og jeg må ærlig innrømme at det er tungt.
Det er tungt å kjenne hvordan kroppen protesterer.
Dette som har vært en lek, er mye smerte…
“vondt skal vondt fordrive”
#panoramafoto tatt med min #samsungs20
Åh det er så godt å komme seg ut og opp!!
Ser mot de andre toppene, Barmen og Muletua, men de får vi sluke en annen gang.
I dag blei det nok med dette – og man glemmer ofte at man skal hele turen hjem også 😀
#takknemlig
Så står disse #margeritter og vinker til oss i vinden…
Det blei litt for mye i dag..
Når man er ute og bare vil gape over – og kjenner at det blei gapt over bitte litt for mye…
Men er veldig fornøyd med turen over deler av #gullrekkaikvalsvika denne vakre dagen 🙂
