Lørdag og søndag….
Det blåser og regner
Ikke så ille i går som i dag…
I dag knaker det mer i husets fire vegger
Turen i går var fin – ei lita runde vi er vant til å gå – hunden og jeg – og senere på dag, også C var med på en liten runde
Godt å lufte seg – bevege kroppen litt, få vind i ansiktet
Det blåser kraftig i Hundremeterskogen, ogOle Brumm seg av sted for å ønske alle vennene sine en riktig god Blåsbortdag. I løpet av dagen og natten opplever de flom og tordenvær. Nasse Nøff flyter av sted på en stol, og huset til ugla blåser ned. Men sammen klarer vennene å hjelpe hverandre gjennom stormen
Når vi gir oss ut på det som blir mer krevende enn tenkt
En tur mot Hasundhornet – veien er ikke pløyet helt opp – og snøklumper stenger for videre ferdsel – ta beina fatt – ikke noen plan – men havner altså mot Hovdenakken og forbi
Det er frossen jord der det alltid er veldig veldig vått… men sikksakk omveier på grunn av bløte partier her og der… og når vi kommer opp til steingarden – bestemmer jeg meg for å ikke gå samme veien tilbake (hadde det på følelsen liksom)
Og det blei klatring på islagt fjell….
Joda det blei klatring og kryping og bannskap – men vi kom oss opp og frem og ned igjen
Og da var det bare helt naturlig å avslutte med nedkjøling på Osnessanden
Nå er kroppen i dvale
Det var for krevende – men vi sto det av og kjempet på
Det er godt med en GOD treningsøkt!
Tror energien dabbet ut av Leia også…
Men sånn er det av og til… så skal man klare det også!
Det er meldt mye vind til helga… og allerede på turen til fjells var det vindfullt
Her er det så vakkert å komme opp!
Men veldig isete på veien videre…. men vi klarte det!
Fornøyd og sliten….
Bare resten igjen liksom 😀
Ser ned mot Ulsteinvik
Her ser vi stien og Hovdenakken…. det får bli en annen gang 🙂
Så bærer det nedover…. greit å gå utenfor sti… i lyngen… så slipper jeg å falle på glatta
Jepsipepsi!
Så var det Osnessanden og fredagsbadet 🙂
Verdien av en tur til vakre
FLØ i godt lag med hunden Leia
Spise lunsj i godt lag med kusine Irene, på restaurant Horisont Fosnavåg
Telefonsamtale i rekkevidde mot Aurskog, med storesøs Laila
Besøk hos mamma
Knekke resten av nøttene fra jul, og få “filipine” hele to ganger 😀 En selskapslek, for de som ikke visste dette – men i går var det bare meg 🙂
Noen ganger må man bare spise en hel sjokoladeplate – og noen ganger er det tyngre enn andre ganger å komme i gang med dagen og turene som kreves
Men det går – det meste går
Og en tur til Nibben blei det – i godt lag med ivrige Leia
Det er en velsignelse at det er så sytalaust å finne en tur å gå – og heldigvis er det ikke glattis her, slik det er i sentrum av Ulsteinvik
Livsfarlig på parkeringsplasser osv… men det smelter vel unna etter hvert
Nå skal vi kose oss som best vi kan, C og jeg – og kjenne på dagen i lag
Jeg kjenner i allefall på medisiner som styrer rundt i kroppen – og som jeg ikke er vant til er der
Litt kvalm – morfin er ikke det beste for meg – men det siger sakte men sikkert ut nå
Det er det med å finne marker å kaste frisbee på – og som man føler man IKKE er i veien for noen – eller tråkker for mye på privat grunn
Det er jo dette med fri ferdsel men å ta hensyn og ikke ødelegge noe
Det er vakkert som vanlig, på Flø, og vi går helt nede ved strandkanten og sjøen
Og Leia får løpe!
Juhuuu det er herlig å se hvor ivrig hun er
Det er fint å stå slik og speide utover havet – mot horisonten – og med det vakre lyset som er – bare lekkert
Kan du se klovnen eller i alle fall ansiktet eller er det en kanin…. i bildet over og under…
Ei ørn sigler over oss… bølgene slår mot land og ellers er det stille
Terapi!
Om du ser lenge nok i bildet under, så kanskje du ser risset av et ansikt?
Bak Leia – midt i bildet – ytst ute på berget – sitter en ørn og følger med…
På vei tilbake mot bilen – må bare klemme et av de solide trærne som står stolte ved veien
Ut på tur med hunden Leia – og det er et hvitt teppe over Ulsteinvik igjen
Turen gjekk bak ved Gamleeidet og forbi
Opp i sola!
🚶♀️🐕
Det føltes lettere i dag – selv om jeg kjenner jeg må ta det helt med ro…
Føler meg faktisk litt utbrent på slitenhet… om du forstår – og litt låst
Smertene har brent meg ut eller noe slikt
Men det er ikke noe annet å gjøre enn å stå på videre – det går seg til…
Når man har en slik herlig turvenn ved sin side så er det bare lekkert å være ute –
tulle og leke litt i snøen, og gå den trimrunden som passer der og da
