God morgen Norge!
Må bare dele dette innlegget som bloggeren STAVANGERINMYHEART delte for litt siden
Her om dagen gikk jeg gjennom et kjøpesenter fullt av julelys og alt det som hører med.
Midt i glitteret sto det et tre pyntet med små engler, og på hver av disse englene sto det et barns ønske til jul.
Noen ønsket varme klær, andre ønsket en dukke, litt Lego eller en liten bil. Enkle, fine ting. Helt vanlige juleønsker.
Og det knyter seg litt i hjerte. Ikke fordi folk gir, for det gjør de, og det er nydelig.
Men fordi vi i det hele tatt trenger slike trær i Norge nå i 2025.
Tenk at i rike Norge er det over 115 000 barn som lever i vedvarende lavinntekt.
Disse tallene har doblet seg siden midten av 2000- tallet. Nesten hvert annet barn i aleneforelder familier vokser opp med stram økonomi. Hjelpeorganisasjoner melder om rekordstor pågang, også fra familier som aldri før har bedt om hjelp.
Når jeg da sto foran et fullt tre av små håndskrevne ønsker er det umulig å se dette som statistikk.
Det er ekte barn, ekte liv, ekte behov.
Mange skoler har i høst valgt å be barn om å ikke snakke om pakkekalendere og gaver.
Jeg skjønner intensjonen, de vil skjerme. Men et sted inni meg kjenner jeg at løsningen kanskje ikke ligger der.
Vi kan ikke pakke inn verden for barna. Men vi kan lære dem hvordan de møter den.
At forskjeller finnes. At noen får mer. At noen får mindre. At dette ikke skal definere verken verdiene vår eller fellesskapet vårt.
Og kanskje det aller viktigste: At vi kan glede oss på andres vegne. At raushet er styrke.
Rett og slett at det å unne andre noe godt, er en gave i seg selv.
Dette læres ikke av forbud, dette lærer de av voksne.
Når et engletre må hjelpe barn med juleønske, og skoler må innføre forbud for å dempe forskjeller, skjønner vi at gapet ikke ligger hos barna, men hos oss voksne.
Det er ikke bare økonomien som skaper av avstand.
Noe kommer av forventningene vi selv setter.
Av hva vi viser frem. Av tempoet vi holder, sammenligningene vi gjør, ofte uten å tenke over det.
Og kanskje er det her vi må begynne hvis vi vil tette gapene. Hos oss selv. Hos måten vi snakker, deler og forventer.
Så når jeg da står foran disse englene, kjenner jeg både varme og frustrasjon. Varme fordi mennesker bryr seg. Frustrasjon fordi dette i det hele tatt må finnes.
For helt ærlig – hekkans Norge.
Vi burde ikke trenge slike ønsketrær. Ikke her. Ikke nå. Ikke for helt vanlige barn som bare ønsker seg varme klær og en liten juleglede.
At vi likevel gjør det, sier noe om tiden vi lever i.
Og kanskje er det nettopp derfor vi må løfte blikket litt, puste dypt og minne oss selv på noe:
Dette kan vi gjøre bedre.
Men hvordan?
Stavangerinmyheart
Et flott innlegg!
Innlegg til ettertanke
Et innlegg som gjør at en både blir sint og lei seg
Hvorfor skal det være slik i rike Norge?
Tusen spørsmål som ikke har noe godt svar – ingen god løsning – men vi KAN gjøre noe med det – vi KAN gjøre det bedre!
Men, hvordan?
Akkurat det, hvordan….
Rusproblematikken øker, kriminaliteten øker, fattigdommen øker – krigene fortsetter – færre hjelpende hender – færre tilbud ved sykehus – sykehjemsplasser legges ned – økte skatter og avgifter – en bor seg i hjæl og har ikke penger til mat og vedlikehold av egen helse
Hvordan skal det gå?
Rike Norge – der noen bare blir rikere og noen bare blir fattigere
Er det rart frustrasjonen bobler på overflaten
Denne kloden vår
Er det plass til oss alle
Hvor skal dette ende
Kom deg hjem dit du hører til
Hvor er det da
Hvor hører du til
Uten hjem
Uten land
Uten grenser
Stenge ned
Lukke portene
Du får ikke plass
Du hører ikke til
Du passer ikke inn
Ta deg sammen da menneske
Gjør noe
Så er det jul snart
Hvordan blir dine julegaver?
Kjøper du brukt eller nytt?
Dyre eller sånn passe dyre gaver?
Er du egentlig opptatt av gaver?
Jeg er opptatt av gaver – og jeg kjøper nye gaver – også fordi jeg KAN gjøre det på en måte
Og kanskje burde jeg bli mer bevisst forbruket?
Men jeg liker å kjøpe nytt
Finner jeg noe brukt – til meg selv – kjøper jeg det – hvis jeg liker det
Men, jeg er ikke helt inne i det med bruktbutikker, egentlig
Hvorfor?
Vet ikke helt… det bare er sånn
Men jeg gir til bruktbutikkene av ting og klær jeg ikke trenger selv lenger
Hvordan hadde jeg reagert om jeg fikk en brukt julegave?
Jeg har faktisk fått en brukt julegave…. i fjor til jul
Fine glass å samle på
Det er første gang jeg har fått “noe brukt” i gave
Og tanken er fin den
Å gi videre – for det er jo fine ting
Men tanken min gikk bittelitt til HVEM som hadde hatt disse glassa FØR meg….
Er jeg bitte litt bortskjemt kanskje – når jeg tenker slik
Litt egoistisk
Hmmmmmm kanskje
Men, det er meg da….
Og apropo –
er det ikke det samme om man arver noe eller kjøper noe – brukt –
for det er som regel brukt da – når det arves….
klær fra en venninne eller uansett kjente….
og jeg har arvet – av andre – så jeg bruker litt arvet og brukt
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag
Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,
begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –
og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!
DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:
Plass nr. 1 = Vibbedille
Plass nr. 22 = Fruensvilje
Plass nr. 51 = Martiniquiz
Tilbakeblikk til samme dato åra før:
10. desember 2015 – Ro – mine dikt
10. desember 2016 – adventstid og lite snø
10. desember 2017 – luke nr 10
10. desember 2018 – julekalender og adventstid
10. desember 2019 – Sunnmøringen sin det
10. desember 2020 – Soloppgang og utetid med hunden Leia på tur
10. desember 2021 – Julegavestrikk med vri
10. desember 2023 – Denne søndagen
Hei desember og ventetida mot jul
10. desember 2024 – Årets adventskalender
Stå deg så vel som du bare kan,
inn i resten av dagene før jula ringes inn
