SKAGETĂ A Opp fra Kopperstad â i enden av grusveien.
Det er godt merket over fjellet her inne đ
Iallefall synes jeg det â og jeg gĂ„r en del i fjellet ja đ
Utsikt ned mot Kopperstad.
#HerĂžyhavland
Og vi er pÄ toppen!
Utsikt mot Ăžya, Skorpa.
#skorpa
Â
GĂ„r en annen rute tilbake.
Ned fra SkagetĂ„a fra tuppen mot Skorpa, og gĂ„r langs kanten av fjellet og tilbake mot fjellvanna â gĂ„r langs vannet pĂ„ venstre side og runder â gĂ„r til hĂžyre og inn pĂ„ stien ned â der vi kom opp.
Ei fin runde!
Det er sÄ fint her langs vannet <3
SĂ„ har vi gĂ„tt langs vannet og fjellsida du ser og kommet hit hvor det er skiltet â ikke sĂ„ langt fra der vi kom opp og gjekk mot SkagetĂ„a.
Og nedover det gÄr!
TANKESPINN
Eg trur det var bedre fĂžr.
Eg trur det var tryggare fĂžr.
Eg trur det var enklare fĂžr.
FĂžrâŠâŠ.
DĂ„ eg vaks opp.
Vi hadde ikkje mobiltelefonar, internett, tusen tv-kanalar.
Vi hadde BarneTV â mandagsfilm â tirsdagens fjernsynsteater og fredagens detektime.
Laurdagens tv-underhaldning og sĂžndagsmatinĂš.
Noko for ein kvar smak.
Den gongen.
Laurdagens radioteater/hĂžyrespel.
Eg vart fortalt at i framtida skulle ein kunne bruke plastikk-kort Ä betale med nÄr ein handla. Nokon hadde lest seg frampÄ der.
Vi sÄg filmar som var framtidsbaserte, og den framtida har passert for lenge sida.
Tida og utviklinga.
Eg meinar fortsatt at det var bedre dÄ eg vaks opp.
Vi merka den nye tida.
Der det vart lettare i heimen.
Vaskemaskine og oppvaskmaskine.
Ein ny kanal pÄ TV.
Det vart lettare for generasjonen FĂR meg, og det vart lettare for meg.
Ny teknologi seig pÄ.
SakteâŠ..
Det kunne vi tĂ„le â og lĂŠre.
Vi var meir sjĂžlvstendige â strakk grenser â og vĂ„re foreldre mĂ„tte plutselig godta litt meir.
Forhold vart meir lovleg utan for ekteskap.
Samboerskap â homofili.
Sakte men sikkert gjekk det seg til.
Skilsmissene Ăžkte.
Og det var ikkje noka positiv utvikling egentlig.
Men vi hadde det bra â i mine auge.
Vi var frie.
Valg av utdanningar var mange.
Ingen kunne sjÄ for seg dagen i dag.
Alt er teknisk.
Mine gutar er fÞdde pÄ 90-talet og veit ikkje om noko anna enn denne teknologiske verda.
Det er ikkje negativt det.
MenâŠâŠ..
Og vi har klart Ä fÞlge med pÄ utviklinga vi som er foreldre no.
Men generasjonen fĂžr oss â dei er ikkje vidare begeistra for alt som skjer.
Dei kan klare mykje av dette med internett â men â nĂ„r du skal klare alt utan Ă„ snakke med andre menneske. Og snart er det datastyrt â alt.
Er det slik det blir?
Ein robot?
Talemaskiner som svarer deg pÄ det du lurer pÄ?
Inga trĂžystande hand som stryk deg over arma.
Inga hand Ă„ halde i?
Berre ein knapp Ă„ trykke pĂ„âŠâŠ
JaâŠ..
Eg synes nok det var bedre fĂžr, sjĂžlv om mykje av det som har skjedd og utvikla seg i dagens samfunn er bra.
Ei vanvittig reise pÄ kort tid egentlig.
Eg hĂ„per berre dei unge â ungdomen og barna i dagens samfunn klarer fĂžlge med.
Tenkjer pÄ indre verdiar og ikkje berre pÄ det ytre og dets verdi.
Og det mÄ bli eit anna innlegg ein gong.
Men klarte ikkje heilt Ă„ dy meg utan Ă„ skrive littâŠ.
Sjokket over kva unge jenter, spesielt, gjer med kroppen sin og ansiktet sitt.
Dei ser ut som dokker alle saman, med rompeinplantat og andre inplantat.
Presset over Ă„ vĂŠre âvakker og vellykketâ
Nei, takke meg til den tida vi var som vi var.
Vi var iallefall litt meir nede pĂ„ jordaâŠâŠ
SelvfĂžlgelig â vi hadde ikkje dei muligheitene dei har i dag.
MenâŠâŠ..
VĂŠre vakker i seg sjĂžlv.
VĂŠre vakker i dag!
StĂ„ for den man er â finne sjĂžlvtilliten utan Ă„ vĂŠre avhengig av alle âlikesâ som skulle komme rullande inn.
PĂ„ ein mĂ„te savnar eg den tida som var â for den var kjekk.
Men â er glad eg er her i dagens samfunn â sjĂžlv kor travelt det er med alle dingsebumser og oppdateringar heile tida.
I dag er alt eit stort hĂžgdepunkt.
Finne noko som kan toppe seg gong pÄ gong.
âFĂžr i tidaâ toppa det seg med skulefri â fredagen og detektimen â laurdagen med Dizzie tunes â mandagsfilmen om et var ein stor film â og sĂžndagsmatineen for min del.
Radioens hĂžyrespel.
Samling av venner ein laurdagskveld â dans pĂ„ lokalet â sĂžndagskinoen â âŠâŠ
Eg veit at den tida ikkje kjem tibake og det er greit, men eg har verdiane fra den tida i meg.
Alt var ikkje bedre fĂžr â men vi hadde meir tid.
Â
I dag var allergien litt PĂ igjenâŠ..
Og jeg dormet pÄ sofaen et par timer etter at jeg stod opp i dag tidlig.
Men etter Ä ha tatt meg selv i nakken, og sendt melding til Marie om hun ville vÊre med til Runde, og gÄ tur, sÄ kom kroppen i et annet gir.
Med hjelp av Ventoline.
SÄ rundt 12 var jeg pÄ veg.
Svingte innom Marie, og rundt 12.30 var i i siget pÄ Runde.
Innom Lundeura menâŠâŠ
Det var fotografer der og vi hadde egentlig ikke lyst Ă„ sitte Ă„ vĂŠre stille, vi som skravler og ler hĂžytâŠ..
SĂ„ vi ville finne âplassen vĂ„râ đ
Â
#Regnbuesky
Her er plassen vi liker Ă„ sitte Ă„ spise mat đ
MenâŠ
PĂ„ skiltet stod det at fra mars og til âŠâŠâŠ
sĂ„ var det forbudt Ă„ gĂ„ nedover, sĂ„ vi satt oppe i bakken og kosa oss med sol, frukt og vann đ
Hjemover
Stor-Joen er tilbake.
Â
Som dere ser, har vi hatt en flott tur đ
Den gode praten.
Samme humorâŠâŠâŠ.
GullrekkaâŠ..
Det kan vĂŠre den rekka som har fĂžrt til at du sitter med vinnertallene i en lottokupongâŠâŠâŠâŠ..
og har blitt millionĂŠrâŠâŠ..
Eller,
som i mitt tilfelle,
har âgĂ„ttâ gullrekka i dag.
Og har forelĂžpig IKKE blitt millionĂŠr, men er rik allikevel.
Og nÄr man Gà R gullrekka,
ja da gĂ„r man pĂ„ fjellet i kvalsvika đ
Det er iallefall min gulrekke.
Muletua Barmen BÞra Okla Golleneset fyr
Og tankene svirrer.
#Takknemlighetsdagen.
Etter mange Ă„r med slit og kav, og etter hvert ha landet med hodet opp og fĂžttene ned.
(jeg har ikke monopol pÄ dette)
Diagnoser meg her og diagnoser meg der.
Akseptere!
En kropp som ikke fungerer og med et hode som stanger i veggen.
Gardinene nedrullet og bare frustrasjon.
For mange Ă„r siden â som for en evighet sidenâŠâŠ..
Jeg har kommet langt.
Jeg har landet.
Jeg er meg!
Man trenger ikke stoppe opp fordi man kjenner pÄ noe vondt.
Man mÄ finne seg selv, og tÞrr Ä stÄ for den man er og har blitt.
Alle kameler som er svelget.
Alle nederlag og selvutslettende tanker.
All smerte.
Fortvilelse.
Tapt tid.
Snu om og tenke muligheter.
Selvinnsikt.
Mestring.
Ny dag!
LĂŠre sine begrensninger.
Si JA
Si NEI
Du bestemmer!
Det er fysisk rett at det er i motbakker det gÄr oppover.
Men, et sitat man rett og slett kan kaste opp av?
Ingen kan slutte Ă„ rĂžyke for deg eller trene for deg eller ta valg for deg.
Du mÄ ta de, men du trenger ikke vÊre alene.
Du trenger av og til stĂžtte og hjelp.
Man mÄ lÊre seg hvor grensene gÄr.
Hvor langt kan strikken tÞyes, og nÄr er det nok?
Alt tar tid.
Beskytte seg selv og leve i dagen sÄ godt man kan.
Nedoverbakker er verre enn oppoverbakker, for min del.
Man mÄ godta seg selv og den situasjonen man er i.
La Janteloven segle sin egen sjĂžâŠ..
(lettere sagt enn gjort)
Utfordringene stÄr i kÞ!
Sortere og ta EN ting av gangen.
Erfare â lĂŠre â forstĂ„Â â leve med.
Leve med!
Alt dette tar lang tid.
Det tar tid Ă„ lĂŠre seg âEtt skritt av gangenâ.
Det tar tid Ă„ lĂŠre nye grenser.
Akseptere at slik er det UANSETT.
Det er en kunst Ă„ âgjĂžre det beste ut av detâ.
Elle melleâŠ.
Hvor skal turen gÄ?
Blir det regn?
Blir det opplett?
Hmmmm
Ok.
Tar sjangsen pÄ tur for Ä klippe i 10pÄtopp-kortet.
GĂ„r opp fra Kvalsvika.
Jeg har hele sommeren og vel sĂ„ det, pĂ„ alle klippa, menâŠ.
SĂ„nn er det nĂ„ en gang đ
Det ligger jo der og venter, og det er en stund siden jeg gjekk denne runden.
Ser rett mot Muletua.
Utsikt fra Storevarden.
Skodda fyk forbi i indre strĂžk đ
Bles litt pÄ toppen.
Â
Jepp.
Anda et klipp i boks đ
Storevarden!
Utsikt mot #Teigetua nÊrmast og #FosnavÄg til hÞgre i bildet.
#RemĂžya til venstre i bildet og #Leinane midt i bildet.
Vi er pĂ„ veg mot Nerlandshornet og her er det snĂžflekker â iallefall mĂžtte vi pĂ„ et par av de, og hunden Leia elsker snĂž đ
Utsikt her, mot #Runde og #RemĂžy.
Kvalsvika i sikte fra Nerlandshornet.
Vi er fornĂžyde.
SĂ„ er det bare Ă„ tusle seg ned av fjellet.
En herlig tur rett og slett.
FÄr kjenne hjertet pumpe og svetten sile litt.
Musklene beveger seg og maskineriet i seg selv er igang.
