SKAGETĂ A Opp fra Kopperstad â i enden av grusveien.
Det er godt merket over fjellet her inne đ Iallefall synes jeg det â og jeg gĂĽr en del i fjellet ja đ Utsikt ned mot Kopperstad.
#Herøyhavland
Og vi er pĂĽ toppen!
Utsikt mot øya, Skorpa.
#skorpa
Â
GĂĽr en annen rute tilbake. Ned fra SkagetĂĽa fra tuppen mot Skorpa, og gĂĽr langs kanten av fjellet og tilbake mot fjellvanna â gĂĽr langs vannet pĂĽ venstre side og runder â gĂĽr til høyre og inn pĂĽ stien ned â der vi kom opp. Ei fin runde! Det er sĂĽ fint her langs vannet <3
SĂĽ har vi gĂĽtt langs vannet og fjellsida du ser og kommet hit hvor det er skiltet â ikke sĂĽ langt fra der vi kom opp og gjekk mot SkagetĂĽa. Og nedover det gĂĽr!
TANKESPINN Eg trur det var bedre før. Eg trur det var tryggare før. Eg trur det var enklare før.
FørâŚâŚ. DĂĽ eg vaks opp.
Vi hadde ikkje mobiltelefonar, internett, tusen tv-kanalar.
Vi hadde BarneTV â mandagsfilm â tirsdagens fjernsynsteater og fredagens detektime. Laurdagens tv-underhaldning og søndagsmatinè. Noko for ein kvar smak. Den gongen.
Laurdagens radioteater/høyrespel.
Eg vart fortalt at i framtida skulle ein kunne bruke plastikk-kort ĂĽ betale med nĂĽr ein handla. Nokon hadde lest seg frampĂĽ der. Vi sĂĽg filmar som var framtidsbaserte, og den framtida har passert for lenge sida.
Tida og utviklinga. Eg meinar fortsatt at det var bedre dĂĽ eg vaks opp.
Vi merka den nye tida. Der det vart lettare i heimen. Vaskemaskine og oppvaskmaskine. Ein ny kanal pĂĽ TV.
Det vart lettare for generasjonen FĂR meg, og det vart lettare for meg. Ny teknologi seig pĂĽ. SakteâŚ.. Det kunne vi tĂĽle â og lĂŚre.
Vi var meir sjølvstendige â strakk grenser â og vĂĽre foreldre mĂĽtte plutselig godta litt meir. Forhold vart meir lovleg utan for ekteskap. Samboerskap â homofili. Sakte men sikkert gjekk det seg til.
Skilsmissene økte. Og det var ikkje noka positiv utvikling egentlig.
Men vi hadde det bra â i mine auge.
Vi var frie. Valg av utdanningar var mange.
Ingen kunne sjĂĽ for seg dagen i dag.
Alt er teknisk. Mine gutar er fødde pü 90-talet og veit ikkje om noko anna enn denne teknologiske verda.
Det er ikkje negativt det.
MenâŚâŚ..
Og vi har klart ĂĽ følge med pĂĽ utviklinga vi som er foreldre no. Men generasjonen før oss â dei er ikkje vidare begeistra for alt som skjer. Dei kan klare mykje av dette med internett â men â nĂĽr du skal klare alt utan ĂĽ snakke med andre menneske. Og snart er det datastyrt â alt.
Er det slik det blir? Ein robot? Talemaskiner som svarer deg pĂĽ det du lurer pĂĽ? Inga trøystande hand som stryk deg over arma. Inga hand ĂĽ halde i? Berre ein knapp ĂĽ trykke pĂĽâŚâŚ
JaâŚ.. Eg synes nok det var bedre før, sjølv om mykje av det som har skjedd og utvikla seg i dagens samfunn er bra.
Ei vanvittig reise pĂĽ kort tid egentlig.
Eg hĂĽper berre dei unge â ungdomen og barna i dagens samfunn klarer følge med. Tenkjer pĂĽ indre verdiar og ikkje berre pĂĽ det ytre og dets verdi.
Og det mĂĽ bli eit anna innlegg ein gong. Men klarte ikkje heilt ĂĽ dy meg utan ĂĽ skrive littâŚ. Sjokket over kva unge jenter, spesielt, gjer med kroppen sin og ansiktet sitt. Dei ser ut som dokker alle saman, med rompeinplantat og andre inplantat. Presset over ĂĽ vĂŚre âvakker og vellykketâ
Nei, takke meg til den tida vi var som vi var. Vi var iallefall litt meir nede pĂĽ jordaâŚâŚ Selvfølgelig â vi hadde ikkje dei muligheitene dei har i dag. MenâŚâŚ.. VĂŚre vakker i seg sjølv. VĂŚre vakker i dag! StĂĽ for den man er â finne sjølvtilliten utan ĂĽ vĂŚre avhengig av alle âlikesâ som skulle komme rullande inn.
PĂĽ ein mĂĽte savnar eg den tida som var â for den var kjekk. Men â er glad eg er her i dagens samfunn â sjølv kor travelt det er med alle dingsebumser og oppdateringar heile tida.
I dag er alt eit stort høgdepunkt. Finne noko som kan toppe seg gong pü gong.
âFør i tidaâ toppa det seg med skulefri â fredagen og detektimen â laurdagen med Dizzie tunes â mandagsfilmen om et var ein stor film â og søndagsmatineen for min del. Radioens høyrespel. Samling av venner ein laurdagskveld â dans pĂĽ lokalet â søndagskinoen â âŚâŚ
Eg veit at den tida ikkje kjem tibake og det er greit, men eg har verdiane fra den tida i meg.
Alt var ikkje bedre før â men vi hadde meir tid. Â
I dag var allergien litt PĂ igjenâŚ.. Og jeg dormet pĂĽ sofaen et par timer etter at jeg stod opp i dag tidlig. Men etter ĂĽ ha tatt meg selv i nakken, og sendt melding til Marie om hun ville vĂŚre med til Runde, og gĂĽ tur, sĂĽ kom kroppen i et annet gir. Med hjelp av Ventoline.
SĂĽ rundt 12 var jeg pĂĽ veg. Svingte innom Marie, og rundt 12.30 var i i siget pĂĽ Runde.
Innom Lundeura menâŚâŚ Det var fotografer der og vi hadde egentlig ikke lyst ĂĽ sitte ĂĽ vĂŚre stille, vi som skravler og ler høytâŚ.. SĂĽ vi ville finne âplassen vĂĽrâ đ Â
#Regnbuesky
Her er plassen vi liker ĂĽ sitte ĂĽ spise mat đ Men⌠PĂĽ skiltet stod det at fra mars og til âŚâŚâŚ sĂĽ var det forbudt ĂĽ gĂĽ nedover, sĂĽ vi satt oppe i bakken og kosa oss med sol, frukt og vann đ
Hjemover
Stor-Joen er tilbake. Â
Som dere ser, har vi hatt en flott tur đ Den gode praten. Samme humorâŚâŚâŚ.
GullrekkaâŚ.. Det kan vĂŚre den rekka som har ført til at du sitter med vinnertallene i en lottokupongâŚâŚâŚâŚ.. og har blitt millionĂŚrâŚâŚ..
Eller, som i mitt tilfelle, har âgĂĽttâ gullrekka i dag. Og har foreløpig IKKE blitt millionĂŚr, men er rik allikevel. Og nĂĽr man GĂ R gullrekka, ja da gĂĽr man pĂĽ fjellet i kvalsvika đ
Det er iallefall min gulrekke. Muletua Barmen Børa Okla Golleneset fyr
Og tankene svirrer. #Takknemlighetsdagen.
Etter mange ür med slit og kav, og etter hvert ha landet med hodet opp og føttene ned. (jeg har ikke monopol pü dette)
Diagnoser meg her og diagnoser meg der. Akseptere! En kropp som ikke fungerer og med et hode som stanger i veggen. Gardinene nedrullet og bare frustrasjon. For mange ĂĽr siden â som for en evighet sidenâŚâŚ..
Jeg har kommet langt. Jeg har landet. Jeg er meg! Man trenger ikke stoppe opp fordi man kjenner pü noe vondt. Man mü finne seg selv, og tørr ü stü for den man er og har blitt.
Alle kameler som er svelget. Alle nederlag og selvutslettende tanker. All smerte. Fortvilelse. Tapt tid. Snu om og tenke muligheter. Selvinnsikt. Mestring. Ny dag! LĂŚre sine begrensninger.
Si JA Si NEI
Du bestemmer!
Det er fysisk rett at det er i motbakker det gür oppover. Men, et sitat man rett og slett kan kaste opp av? Ingen kan slutte ü røyke for deg eller trene for deg eller ta valg for deg. Du mü ta de, men du trenger ikke vÌre alene. Du trenger av og til støtte og hjelp. Man mü lÌre seg hvor grensene gür. Hvor langt kan strikken tøyes, og nür er det nok? Alt tar tid. Beskytte seg selv og leve i dagen sü godt man kan. Nedoverbakker er verre enn oppoverbakker, for min del. Man mü godta seg selv og den situasjonen man er i.
La Janteloven segle sin egen sjøâŚ.. (lettere sagt enn gjort) Utfordringene stĂĽr i kø!
Sortere og ta EN ting av gangen.
Erfare â lĂŚre â forstĂĽÂ â leve med.
Leve med!
Alt dette tar lang tid. Det tar tid ĂĽ lĂŚre seg âEtt skritt av gangenâ. Det tar tid ĂĽ lĂŚre nye grenser. Akseptere at slik er det UANSETT.
Det er en kunst ĂĽ âgjøre det beste ut av detâ.
Elle melleâŚ. Hvor skal turen gĂĽ? Blir det regn? Blir det opplett? Hmmmm
Ok. Tar sjangsen pĂĽ tur for ĂĽ klippe i 10pĂĽtopp-kortet. GĂĽr opp fra Kvalsvika. Jeg har hele sommeren og vel sĂĽ det, pĂĽ alle klippa, menâŚ. SĂĽnn er det nĂĽ en gang đ Det ligger jo der og venter, og det er en stund siden jeg gjekk denne runden.
Ser rett mot Muletua.
Utsikt fra Storevarden. Skodda fyk forbi i indre strøk đ
Bles litt pĂĽ toppen. Â
Jepp. Anda et klipp i boks đ
Storevarden!
Utsikt mot #Teigetua nÌrmast og #Fosnavüg til høgre i bildet. #Remøya til venstre i bildet og #Leinane midt i bildet.
Vi er pĂĽ veg mot Nerlandshornet og her er det snøflekker â iallefall møtte vi pĂĽ et par av de, og hunden Leia elsker snø đ
Utsikt her, mot #Runde og #Remøy.
Kvalsvika i sikte fra Nerlandshornet.
Vi er fornøyde. Sü er det bare ü tusle seg ned av fjellet.
En herlig tur rett og slett. Für kjenne hjertet pumpe og svetten sile litt. Musklene beveger seg og maskineriet i seg selv er igang.
