resignasjon

 

Av og til sit du berre og vil grine
TĂĄrene ligg pĂĄ kanten, men dei kjem ikkje lengre
Følelsar innvendig, ting som berre nesten kjem til overflata
Det bølger litt, men fossar ikkje over

Av og til er det slik, at skjoldet du har rundt deg, lagar brister
Skjoldet som er styrken din, sprekker opp, og smerte og mattheit sig inn
Du forsvarar deg som best du kan
For det er akkurat slik, det er ikkje sĂĄ mykje anna som hjelper

Bruke tomheita som sig pĂĄ, og snu den rundt
Bremsespora blir djupe, men du klarar det
Snuoperasjonen er vellykka og skjoldet tetnar til
Styrken er stabilisert til beste evne

Av og til skjer det, og grĂĄten sit laust
Men det kjem ikkje ein lyd, ikkje ei tĂĄre
Resignasjon
Du stĂĄr i det, og stillheita lagar ikkje ein lyd

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

du ville ikkje

 

 

://:
Du ville ikkje tru det, om eg fortalte deg
Du ville ikkje forstĂĄ det, om eg sa det
Du ville ikkje noko anna enn lytte, riste pĂĄ haude og tenkje ditt
Du ville tru eg var gal og fortalte deg eit eventyr
Du ville ikkje tru det, det var som ein smale film
://:

 

Det ligg ei sorg som glimtvis kjem
Ei sorg, uforklarlig men ogsĂĄ kjent
Eit anna liv, ei anna tid
Det var fullt av latter, blanda med tildekt frykt

Om du trur det, spelar vel inga rolle
Det sit i nervar i heile kroppen
Noko som var og noko som skjedde
Ufatteleg kva du gjekk med pĂĄ,
og kanskje vil du at du faktisk skal tru det

At det ikkje skulle være slik, visste du vel
Men kva var rett og kva var gale
Kva var etisk og kva var moralskt
Du visste betre men lot det stĂĄ til
Trakk deg unna når det var som værst

Som i ein film, alt som skjedde
Det skulle vore filma ja, gudane veit
Du segla i full fart pĂĄ ope hav, stille og vakkert og stormfullt og vondt
Men det var din kamp ĂĄ roe ned, sjĂĄ til at alle hadde det bra
Bak kulissane, ingen sĂĄg
Maskeradeball, glitter og stas

Du høyrde på, for lenge sidan
Ă… ĂĄpne opp var som eit sirkus-show
Ei historie som i ein film
Du sa det ærligt, med store auge,
og du tenkte,
vĂ r det berre ein fantasi det heile

Kanskje var det fantasi og film
Ei skarp novelle frĂĄ Oslo by
Der natta skjulte det som skjedde,
og ikkje alt hadde tĂĄlt dagens lys
Du veit, for du hadde hovedrolla

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

i ein psykopats grep

 

 

I psykopatens grep
PĂĄ tĂĄhev
Smellen nĂĄr du minst ventar det
Lykka som varar eit stakke sekund,
gong etter gong
Ein leik som katt og mus…

Når du gløymer deg og senkar skuldrane
Du skulle ikkje gjort det, senke skuldrane
Ă… vege ord pĂĄ gullvekt,
og orda ikkje er verdt sin vekt i gull
Mistenkeligheita som gjennomsyrar tid
Sa du noko gale, usikkerheita og anspentheita

Misforstod han, misforstod du, misforstod dei
Utad verdensmeister, pĂĄ heimebane sykeleg sjalu
Og du visste ikkje om det, dĂĄ du tok steget
Du visste ikkje noko, før du var fanga
Du visste ikkje noko, før det var for seint

Manipulerande sa nokon, alt for seint
du er ikkje verdt noko
du klarar deg ikkje sjølv
du blir overvĂĄka utan ĂĄ vite det
Då du var nedbroten,  tilintetgjort, og ikkje såg din eigen skygge, då kom styrken
Styrken du visste du hadde, men som hadde vorte lagt til side, av redsle

Du mĂĄtte
Og du klarte det
I ein psykopats grep, utan å ane det, før det var for seint
I sakte film…
Angsten gjekk saktare…

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

over alt pĂĄ jord

 

ein klump i halsen
og tĂĄrene fyller opp
stoltheita er enorm
den varmar bringa og heile kroppen

kjærleiken er så stor
og den kom slik brĂĄtt igjen
utan forvarsel
stoltheita over dei to som står på eigne føter
dine hjartesteinar
som du elskar over alt pĂĄ jord
over alt

og sjølv om dei ikkje er dine lengre
slik i daglig liv
sĂĄ er dei det uansett og for alltid
dine to hjartesteinar
vaksne no, og eigne liv
men det spelar inga rolle
kjærleiken aukar berre
stoltheita brer rundt seg

men prøvar la det gå stille for seg
skryt ikkje uhemma
snakkar ikkje over deg
berre stille stille i ditt hus
der kan stoltheita bre rundt seg
og hjartesteinane spring med barneføter
i minna

staute flotte sterke som dei er i dag
to hjarte og ei stor kjærleik
det er sĂĄ stort
ikkje for stort, men pĂĄ nippet
og du elskar dei over alt pĂĄ jord

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

det buttar frĂĄ alle kantar

 

Du føler det meste går i mot
Det buttar frĂĄ alle kantar
Og du seier ifrĂĄ
Du vil gjere noko med det, men blir oversett
Ingen høyrer, og alle berre jattar med
Eller gjer dei det, eller ser dei ned pĂĄ deg
Motgangen er ikkje stor, men stor nok til at den følast
Og det er ikkje godt pĂĄ nokon mĂĄte
Det gnagar

Kvifor stĂĄr i stampe, og kjem ingen veg
Rosene kan være så raude som dei berre vil,
men falskheita syder igjennom og svir dei vakre blada
Eit etter eit fell dei, blada, og du ser kva som er problemet
Det gĂĄr ĂĄ gjere noko med det
Om det så er å starte med deg sjølv, og ta steget ut i det ukjente
PĂĄ nytt, igjen,
Du har løyst så mykje frå før av, at dette går nok dette og,
tenkjer du

Du er sterk i deg sjølv, i stillheita du fører med deg
Ikkje alle treng å være høglydte
Ikkje alle har den eigenskapen av hardheit, ikkje du, eller kanskje har du det
Roseblada raudna brått, ikkje alle var svidde eller uttørka
Ein ny start, eit nytt kapittel, og du midt i det,
som ein vakker nyutsprungen rose-bukett

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23. februar 2024

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

moderjord

 

eg lyttar til ditt indre
høyrer stemma di ikring meg
suset jagar gjennom vinden
bruset slĂĄr inn med havets kraft
eg lyttar til deg og kjenner ro
og i mitt indre fĂĄr eg sjelefred
du vakre moderjord
sĂĄ sterk og svak

tenk eg svevar i evig tid
pĂĄ denne vakre lille kule
eg dinglar lett og eg slĂĄr ei trille
gynger med i virvelvinden
til eg ein dag mistar grepet
og høyrer songen så svakt så svakt
moderjord eg fall av
er det du som lyttar no

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

her og no

 

://:  kvar er du om eit år
kvar er du om fem ĂĄr
kvar er du om ti ĂĄr
kvar er du
kvar kan du tenkje deg at du er dĂĄ
kvar…
kan ikkje tenkje meir enn dagen
kan ikkje tenkje meir enn timar
kan ikkje tenkje meir enn her og no
kan ikkje…..://:

 

framtida er der, nærmare dag for dag
ein dag om gongen
ein time om gongen
ei veke
kvar er du dĂĄ, om ei veke
kanskje pĂĄ same plass
veit ikkje sikkert
men ikkje mykje er forandra
her og no er det som er viktig
noko anna er ikkje av stor betydning

 

nĂĄkre dagar fram, og alt er forandra
kvar å gå til – kvar å søke ly
kvar er du dĂĄ, om tid og stunde
det er ikkje godt ĂĄ seie
vi er kanskje sĂĄre og leie
kvar å gå til og kvar å søke ly
ingen stadar og inga tid ĂĄ miste

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

dans

 

 

NĂĄr fortiden byr opp til dans
Du vil ikke danse selv sĂĄ mye du elsker det
Du vil bare ikke danse denne dansen
Fortiden
Du slipper aldri unna
Aldri

 

Det er utrolig ĂĄ tenke pĂĄ, hva fortiden har i seg
Men det er sant, og det kan ikke fornektes
Den er der og kommer alltid til å være der
Fortiden
Og den byr opp til dans nĂĄr du minst venter det

 

Du synker inn i et tomrom av rytme
En rytme du ikke vil være i
Den suger deg langt inn i en hektisk dans
Du orker ikke, klarer ikke, og fyker ut av dansen med et rykk
Rister av deg følelsen og tankekaoset som har bombardert ditt indre
Fortiden – kan ikke glemmes men fortrenges
Som en heksedans forfølger den deg

 

Ă… si neitakk til dansen er helt ok
Det gĂĄr bra, og det er helt innafor
Sorgen er bare at det blir hengende ved
Den fortiden du ikke vil tenke pĂĄ, ligger der og ulmer
Men egentlig, du er trygg nĂĄ
Trygg for det du har vært redd for
Men det ligger der, og lager gnisninger
Og følelser siger på

 

Denne fortiden som føles som en film
Var det virkelighet eller var det..
Det synker inn, at det faktisk var
Litt sårt, sørgelig, men også glede i alt
Den fortiden du ikke vil være deg ved
Den har ogsĂĄ frukter som er elsket over alt
SĂĄ ikke alt er av det sĂĄre, det er klart
Det har også vært sine gode sider, fortiden
Alt det andre

 

Et annet liv, og dansen var en annen
Visste ikke bedre, naiv som fĂĄ
Det var sånn det skulle være, opplært til godhet
Et ungt sinn blei etter hvert kastet hit og dit
Fant ikke fotfeste og forstod ikke reglene
Fortidens dans siger pĂĄ, vil ikke minnes
Det er sĂĄ lenge siden
Det var i en annen tid

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

styrke og lys

 

Lykka, det er å danse i løv
Inga bekymring, ingen sorg
Det er så godt berre det å være,
kaste fargerikt opp mot himmelrike
Og når dei dalar, løva,  ned mot jorda, ned mot andletet,
og det kitlar litt
Svingar eg meg rundt,
som ein virvelvind og som i eit vakkert maleri

 

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

 

Klarar ikkje meir, og dansen stilnar
Det kitlar ikkje lengre, og løva dei har falma
Er sĂĄ sliten, kvifor blir det slik
Kreftene har forlete,
og eg ser korkje fargane eller det vakre lyset
Kva skal eg gjere, kva KAN eg gjere
I svarte natta midt pĂĄ lyse dagen

 

://:  Røys deg opp, kjære du,
opp i lyset og fargeriket
Danse rundt som ein virvelvind,
fange løvet og fange lyset
Det verdifulle ligg der ute,
så røys deg opp, ja strekk deg ut,
for du ER sjølve lyset ://:

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 


#minedikt #etditkomdagen #tankerblirtilord

sei det

 

Den dyrebare tida vĂĄr
Vi veit det kanskje ikkje, men den er sĂĄ dyrebar
Vi tenkjer kanskje ikkje pĂĄ det, men den er sĂĄ sĂĄrbar
Tida vĂĄr i lag, vi har ingen garanti
Sei det, at du bryr deg
Sei det, at du er glad i
Sei det, at du elskar
Sei det….

Ein dag kan du ikkje seie det, anna enn ut i lufta
DĂĄ er det for seint
Og for seint er ikkje bra nok
Sei det, at du bryr deg, er glad i, eller elskar
Den dyrebare tida vĂĄr smuldrar minutt for minutt

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen