pinni – ny sang

 

 

 

Trallallallalalalei

 

Pinni Konglefrø lager ny sang:

 

Trolleri trollera…..

Nede ved sjøen langs bølgeskvulp og båthus
bor en familie, som har tatt oss alle med storm
Det er Trollbarna det er snakk om, trolleri trollera
Denne familien er bare sĂĄ kjekk og grei
Trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei

De heter Trollbarna – fordi de en gang var barn av troll
Det er det de sier, nĂĄr de forteller sin historie
At de har vært trollete kan så være,
men varmere trollbarn skal en lete lenge etter
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

På oppdagelse og sommer-utflukt –
ned til sjøen vi hadde planlagt
Og blant tang og tare, og bølgeskvulp,
med store smil og “hei hvem er dere”
blei vi møtt av Trollbarn-familiens nysgjerrige blikk
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

De har blitt vĂĄre gode venner,
trolleri trollera
Langs elvens bredder har de ennå ikke vært
men de er hjertelig velkommen, det er sikkert og det er visst
Vi er som en stor familie,  vi er enige om akkurat det
Trolleri trollera – kaste stein – hoppsan hei

 

~¨~¨~¨~¨~¨~¨~

 

Sangen kom til etter siste besøket ved stranda sammen med gode naboer og Trollbarn-familien

 

 

Pinni smaker pĂĄ ordene i sangen, mens hun gynger sakte i gyngestolen
Det må bli en melodi til den etter hvert…
Først må teksten og orda stemme over ens, og hun nikker enig med seg selv

September har seget pĂĄ
Og med september kom flere varme sommerdager
Det er litt rart det, nĂĄr sommeren kommer i september
SĂĄ sent pĂĄ ĂĄret
Men det er godt også – for da blir høsten og vinteren litt kortere
Ja, det blir slik, kortere, tenker hun videre og sovner der hun sitter og gynger
trolleri trollera hoppsan hei…..

Pinni vĂĄkner med et rykk
Nei, her kan hun da ikke ligge – å sove bort dagen slik
Hun stavrer seg ut av gyngestolen og setter pĂĄ vann til en kopp te
Ikke har Pinni spist frukost en gang, og klokka er snart midt pĂĄ dagen
Jaja, det er vel lov av og til, og bare gjøre “ingenting”, tenker Pinni med seg selv
Hun har da kommet på en ny sang – det er ikke lite det
Artig om den kan være noe å fremføre for de nye vennene ved en anledning – kanskje til neste sommer – tenker Pinni
Ja, det mĂĄ bli slik
Hun sukker litt og rører rundt i teen
Tar litt honning i den, og setter seg rett og slett i gyngestolen igjen
Hun varmer et rundstykke i ovnen
Etter en stund kvepper Pinni til – hun har rett og slett duppet av igjen, og kjenner matlukt
Ă…h hjelpe meg, det er rundstykket mitt!
Pinni jumper ut av gyngestolen og strener mot ovnen – og det gode rundstykket står der og skinner svart i mot henne
Åh nei – roper Pinni
Men lykka var at hun oppdaget det i tide
Tenk om hun ikke hadde vĂĄknet igjen da

Dette forstår hun mindre av – for hva er det – er det høstslapphet som har seget over henne
Sovner i tide og utide
Kanskje hun ikke må sette seg i den gode gyngestolen hele tiden –
hehehe for hun gynges rett og slett litt i søvn kanskje, tenker Pinni og rister litt på hodet
Jaja et nytt rundstykke får prøve seg – og nå sitter hun klar ved kjøkkenbordet og venter
En ny kopp te har kommet til, og rundstykket blir akkurat som det skal være,
og med litt smør og syltetøy på – av det hjemmelagede blåbersøyltetøyet – så nyter Pinni frukosten
Ah – nå er hun klar for resten av dagen.

repost mine dikt – eit vingeslag

 

 

Tenk ĂĄ kunne flyge avstad
SlĂĄ ut med vingane og bare sveve langt vekk
Ja, av og til skulle ein ønske det
NĂĄr tankane blir for mange og for tunge

Når alt buttar imot og ein i det heile tatt føler seg
sĂĄ totalt mislykka
DĂĄ skulle ein hatt vingar og svevd avgĂĄrde
Sluppet alle bekymringar
SlĂĄtt ut med vingane og rista all elende vekk
Eit vingeslag og eit til

Tankane blir lette
Eit vingeslag til og alt det tunge er vekke
Enda eit vingeslag, og du svevar høgt der oppe
Ingen bekymring i sikte
Eit vingeslag

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
delt fyrste gong 6. januar 2017
repost i dag

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #repost #eitvingeslag

du tør ikkje lenger

 

 

Kvifor delar du, kan nokon spørje om
Kvifor…
Og du svarar sĂĄ godt du kan
Men svara nĂĄr ikkje fram og mistolkingar stangar mot deg
Mesta så du dett i bakken og ikkje klarar røyse deg igjen

Men du røyser deg
Om det ikkje er noko kall du har, sĂĄ har du noko, ei stemme innom deg, som seier du skal fortsetje
Ikkje ta innover deg alt det ubehagelige som blir sagt
Ikkje lat deg knekke
Bruk det du har av di indre styrke,
og stĂĄ i mot

Kvifor, kan du lure pĂĄ,
er mennesket sĂĄ ondskapsfullt
Er det av rein sjalusi
Har dei noko betre ĂĄ bidrage med, sĂĄ kom igjen
Ikkje stĂĄ pĂĄ sidelinja og send ut eder og galle
Kom med det DU har, og kanskje blir du haurd pĂĄ ein annan mĂĄte

Kvifor er det slik at nokon annan alltid veit betre
Meiningar blir tråkka på, tonkar blir sønderknuste og orda tekne i frå deg
Veit dei sĂĄ mykje betre
Kan dei sĂĄ mykje meir
Kom dĂĄ, og bidra med det du kan og veit

Når du åpnar opp og delar av deg sjølv
Ditt indre og di ærlegheit
Di stemme kviskrar stille ut i dagen,
så nesten ingen høyrer deg
For du tør ikkje lenger

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. januar 2025

 

#tankeblirtilord #distemme #minedikt #etdiktomdagen

se pĂĄ meg

 

enten sĂĄ blir du sett
eller sĂĄ blir du ikke sett
vil du bli sett
men blir oversett
uansett hva du gjør
ingen bryr seg
ingen ser deg
ingen legger merke til deg
hva har du gjort galt
hva har du gjort for ĂĄ fortjene dette
ønsket om å bli sett er så stort

se pĂĄ meg da
ser du meg ikke
hallo
jeg er her

prøver ditt beste, ditt aller beste
men ingen ser
ingen snur seg
ingen
du er ikke anonym
ikke pĂĄ noen mĂĄte
blir bare ikke sett

se pĂĄ meg da
ser du meg ikke
hallo
jeg er her

noen tar deg pĂĄ skuldra
du snur deg
“hei du mista denne”
noen sĂĄ deg

du er ikke usett pĂĄ noen mĂĄte
bare du lar deg selv se deg som du er
lar du ogsĂĄ andre se deg
nĂĄr du minst forventer det, ĂĄpner det seg
noen sĂĄ deg

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. september 2024

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

nĂĄr du faller

 

Er det nĂĄr du faller, du blir sett
Når du er på det mest sårbare, du blir hørt
PĂĄ det mest tomme, du blir tatt hĂĄnd om
Er det det
Og hvorfor
NĂĄr det nesten er for sent
Og hva er det som skal til for at du finner signalene pĂĄ et tidligere tidspunkt

NĂĄr du er helt stille,
er det da du skal spør
NĂĄr du er pĂĄ det lykkeligste,
er det da du skal si noe
NĂĄr du er pĂĄ ditt aller beste, er det da du skal ĂĄpne opp
Hvor er signalene
Hvor er varsellampen
Grønt
Gult
Rødt
Pauseknapp
Hvor setter du grensen for det nederste eller det øverste

Midt pĂĄ
Hvor er det
Hvor er du da
Kjenner du det da
Og tenker at dette er helt innafor
Ingen alarmer
Ingen røde lys
Bare litt slik oransje kanskje
Eller helt grønt

Det er du som vet, men sier ikke fra
Det er du som ser, men gjør ikke noe med det
Det er du som hører, men tar det ikke på alvor
Er det nĂĄr du faller
NĂĄr du er pĂĄ det mest sĂĄrbare
Eller er det nĂĄr du er helt tom,
at du gjør noe

 

Mette Josteindsatter Kvalsvik
29. august 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

tida

 

som tida flyge
og vi med den
hva vi rekker og hva vi ikke rekker
sagt og usagt
tilgitt eller ikke
hva man kan ordne opp i og hva man ikke kan ordne opp i
som tida flyge
og vi med den
hva vi griper fatt i
og hva vi gir slipp pĂĄ
noe er verdifullt og vi holder fast
annet glir mellom fingrene og smuldrer opp
den dĂĄrlige samvittigheten
den glir ikke unna
uansett hvor mye du vil,
vil den fotfølge deg gjennom livets dans
som tida flyge
og vi med den
hva vi rekker og hva vi ikke rekker
vi rekker tiden
vi rekker livet
mĂĄ bare ikke haste sĂĄ fort

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
25. juni 2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

det skin

 

 

nĂĄr menneske veks
innvendig vekst
ryggen har vorte rank
stoltheit for eigen identitet
kampen om tilværelsen har stilna
menneske har rodd i land og gĂĄtt frĂĄ bĂĄten og inn i nytt liv

det skin stoltheit
det skin glede
det skin ekte kjærleik
det skin kraft

trua på seg sjølv
den mĂĄ finnast ein stad
longt der inne, om mennesket finn den
gĂĄ djupt nok
sjølvransaking
sjå deg sjølv og akseptere
det er då fjellet rasar saman –
og det skin vakkert rundt din aura

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
juni 2024

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

fotfeste

 

Du veit kvar du høyrer til
Den gode følelsen når du har landa
Når du føler du har virra heile livet, og ikkje fått skikkelig fotfeste
Rastlausheit og usikkerheit
Sjølvfølelse lik null og utryggheit som styrer alt
Mistenksamheit og overtolkning øydeleggjer alt på vegen,
der du trur du høyrer til

du veit brått kvar du høyrer til, når du møter tålmodigheit og respekt
Når du får bruke den tid du treng for å føle tryggheita
Sjølvfølelsen har fått vekse og usikkerheita har sege ta,
eit lite stykke
Du veit brått at du høyrer til, når du kan få være deg sjølv fullt og heilt
DĂĄ er du heime
Heime og kan slĂĄ rot

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

hjelp meg

 

 Kan du hjelpe meg
Eg klarar ikkje meire
Klarar ikkje lyfte blikket, finne trua på meg sjølv
Kan du hjelpe meg, gi meg trua pĂĄ det gode
Gi meg styrke til ĂĄ klare desse dager, med motgang og usikkerheit

 

Du har kjent pĂĄ den, usikkerheita
Det som har gjort at du har følt deg så liten
Redd for ĂĄ ikkje ĂĄ bli likt
Redd for…
Alltid i forsvar
Eller, alltid beredt

 

Du har kjent på den, følelsen av einsamheita
At ingen bryr seg og ingen likar deg
Og du lurer pĂĄ kva du har gjort
Kva er det som gjer, at akkurat du kjenner det slik
Du veit rett og slett ikkje,
ingen svar, berre mange spørsmål

 

Det kryp langs ryggen og oppover – det usynlege
Det som forteljer deg at du ikkje er verdt noko
Sjølvtilliten vaglar frå side til side
NedbrĂĄten og knust i tusen bitar
SĂĄ plukkar du opp dĂĄ, ein etter ein
men manglar bitar og manglar svar

 

Kven har teke dei, kven har knust dei,
bitane og svar av lykke
Det gjer vondt
Tårene renn som  stille elvar
Du ser opp mot himmelen og ropar stille
Hjelp meg no, om du er der oppe

 

Du tørkar tårene og hevar blikket
Ingen ser deg og ingen høyrer
Ikkje viktig, ikkje bra nok, kviskrar stemma frĂĄ det indre
Du møter blikk,
eit forsiktig HEI
Og der blant alle, så skjer det gode, du høyrer HEI frå ein annan kant
Nokon høyrde og nokon såg
Ikkje usynleg, kviskrar du

 

Kan du hjelpe meg
Eg klarar ikkje meire
Klarar ikkje lyfte blikket, finne trua på meg sjølv
Kan du hjelpe meg, gi meg trua pĂĄ det gode
Gi meg styrke til ĂĄ klare desse dager, med motgang og usikkerheit

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 

 

#minedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen

sjĂĄ lyset

 

 

Sjå lyset skin over mørke fjellet når
sola stig opp frå nattesøvn
Eit vakkert skimmer, det gylne rosa,
kan ikkje beskrivast, sĂĄ vakkert skue
Men du ser det, nĂĄr dagen gryar
og sola vaknar til skyfri himmel
Og kjem det skyar,
dĂĄ fargast lyset,
med endĂĄ fleire vakre nyansar

Sjå lyset skin over mørke fjellet,
det dansar nedover bakkane
FrĂĄ tue til tue, lyset leikar,
skyggar kjem og skyggar fèr
Eit vakkert skue, heilt inn i nuet,
og eg tek det med meg med eit smil
om munnen
Nesten litt lattermild, sĂĄ lett var lykka
Eit glimt av lyset,
det gylne rosa

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. feruar 2024

 

 


#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen