villedande veiledande kva er det rette korrekt eller ukorrekt ja… pris… ordinær du blir uansett lurt eller ta det som det er la deg begeistre og overraske isteden for mistenksom og negativ villedande eller veiledande det er vel uansett bra
Du vil være der heile tida Være med på alt Gripe om alt Fange opp alt Sluke alt med hud og hår Men du klarar det ikkje Ikkje no lenger Du ser det, di begrensning Og det gjer noko med deg Det er ei sorg som har komt til Sorg over alt som går deg hus forbi Alt du må la renne mellom fingrane Alt du må gi opp
Du har berre glemt det du faktisk har vore med om Alt du har gjort, gripe tak i, slukt med hud og hår, og meistra Det er ein dag for alt, også det å akseptere At slik er det Livet går i sirkel Du er inne i ein ny sirkel Ein mykje mindre sirkel Men du klarar deg enno Du er med
du må roe ned litt roe ned korleis klare det roe ned ikkje gjere nåke slappe av du gjer det; slappar av tidvis roar du også ned det er ikkje normalt å ikkje gjere noko stire ut i lufta ikkje gjere noko – ikkje tenkje på noko roe ned gjere ingenting korleis få det til det gir ikkje meining
lat att augene og pust ro ned slik ja koble frå og gi slepp puste med magen pust inn og ut pust ut og inn djupe andredrag heilt ned i magen du roar ned og gir slepp då er du klar for nye tak
det finnes så mange slags regler skrevne og uskrevne regler hva man kan og ikke kan hva man burde og ikke burde noen gjør slik og andre igjen sånn noen vet alltid bedre enn andre ikke gjør slik men gjør sånn det er ikke lov mens det er lov andre ganger lover og regler de skrevne og uskrevne det er bare å holde pusten og la det stå til så får du høre det, om det ikke er som det skal være
du veit at du må trå til ta initiativet bryte stillheita for det er dette med to sider av ei sak ikkje sant to sider av ei sak aldri berre ei vel… sjølv om du meinar du har rett alt blir på tverka og samtalen går i stå det er då stillheita trår inn og lagar uhygge eller lite trivelig tenke tenke tja kanskje har du litt rett då… svelge nåkre kamelar eller berre sjå realiteten i augene
Lytte til kroppen Lytte innover Ok du lyttar Du høyrer kroppens indre stemme som ropar: “varsko her!” Og du har lært det no, å ta det til deg Du prøvar sitje heilt roleg i båten, utan å lage ei einaste krusning Heilt stille Og du høyrer kroppens advarsel, og kjenner den Ro ned Men, du skulle eigentleg… Ro ned Ok – du droppar det, for ei stund Kjenner utmattelsen siger på Den du ikkje vil ha, kjem no sigande og overmannar deg Den omsluttar deg, og dreg deg ned Så lenge sidan du har vore slik, utmatta og sliten av smerte Panikk er i siget, men du hevar deg over den, for du veit; det går over Det tek berre tid Tid du ikkje vil bruke på det, men berre må Varsel-lampane du har ignorert, har alle komt på på ein gong Åh så sliten du blir av ditte Ro ned Ro ned Det kjem betre dagar etterpå No nullstillar du, seier kroppens indre Hent nye krefter Det du har sett på avstand, har komt heilt på nært hold Det du har holdt i sjakk, ville ikkje være i sjakk lenger Kroppen løper i alle retningar og alarmane går Du er sliten Ro ned Ro ned Du nullstiller – nesten – og samlar ny energi for ei ny etappe
Krusning betyder en svak bølgebevegelse på vannoverflaten eller en liten forstyrrelse av en ellers rolig tilstand. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive mindre forstyrrelser i en situasjon kopiert fra nettet
å ikkje bli inkludert oversett ikkje rekna med ikkje tatt med i betraktninga hoppa over
du kjenner på følelsen og innvendig er det full krisehåndtering tankekjøret er på fullt volum overtenke, kanskje undertenker i alle fall ikkje krisemaksimering såra
Alene Ikke viktig for noen lenger Ikke i jobb, ikke sosialt, ikke… Irrelevant Et ord Usynlig Å bli sett og hørt Det er ikke så viktig lenger Ingen ser kampen din Hvor ble du av Bare glemt
Mette Josteinsdatter Kvalsvik første gang delt 21. juni 2023
Ærlighet varer lengst, men tåler du den? Det bitre dropset som sitter igjen og lager sure oppstøt – lenge etter at det er knasket i stykker og fortært Det skylles ikke ut, men holder seg med skarpe klør, i kroppens system Det gnager og gnager og du blir helt utmattet Det går rundt og rundt og tankene sliter deg i filler Overtenkeren i deg, jobber på høygir Hvorfor Hva var ment Beklager Skulle aldri… Søren også Fy faen det var domt Om og om igjen går du igjennom dropsets bitterhet Til slutt er det ikke mer syre igjen Den har ebbet ut – og du er utslitt Da er det nesten over Overtenkeren ebber ut og smaken er søtlig igjen Du har komt til et null-punkt og er nesten ferdig med det som har gnaget En bagatell sier du?
vi klarer det på et vis…. det var noen som nevnte det i en setning vi klarer det på et vis, sorgen, å takle den ikke sett uten ifra kanskje, når det gjelder andre hvordan makte det, liksom men når vi står der selv, klarar vi det de usynlige kreftene de kreftene vi ikke visste vi hadde de kommer og styrker oss når vi trenger det som mest så, vi klarer det på et vis