tankespinn inn i jula

Er det inn i jula nå?
Iallefall snart.
Midten av november og i helling mot 1 advent 🙂
Da er det iallefall “inn i mot jula”.

En reklame på God morgen Norge i dag – en togskinne i flere meter.
Flashcback!
Gutta boys – brio leker – togbane – tog – biler – glede.
Spenning!

Åh gud det er så lenge siden.
Og hvor i all verden har denne tiden forsvunnet?
Eller… den har ikke forsvunnet – den har passert og lagt seg i minnet.
Gode minner.

Travle minner og gode minner.
Små barn – ønsker – barneskole og ungdomstid.
Men denne barnegleden – den er spesiell.
Og spesielt nå inn imot jula.

Ja, om man kan se bort fra maset og kjaset – stresset og alle pengene som fyker ut.
Så er jula den beste tiden på året.
Ikke enig?
Nei…. det finnes så mange “beste tiden” på året.

Men jula for meg er spesiell.
Den lune tiden som er rød.
Snø ute og rødt inne.
Fyre i peisen, stearinlys.
Pakkene som kommer i hus – hysj hysj – hemmelig.

Få sjangsen til å knipe på alle pakker å gjette HVA som er i de og HVEM de er til.

Adventskalender – ventetid – og egentlig en tid å “roe ned tid”.
Jeg stresser ikke til jul.
Vet ikke om jeg har gjort det noe tid.
Jula kommer uansett om det er vasket i kriker og kroker.
Og vi drar jo mer inn i huset akkurat denne tiden enn ellers i året.

Bare tenk på juletreet!

Jeg er helårsallergiker.

Og nå har det vært en god liten pause for min allergi, men med en gang vedfyring starter, ja da er den igang igjen. Og julestjerner og juletrær og noen andre ting er pyton for meg i jula.
Men, ekte juletre MÅ jeg ha.
Om det ikke er så stort, må det være ekte 🙂
Så tar jeg litt ekstra doser allergimedisin og “står han av” til like over nyttår, da juletreet MÅ ut ganske fort.

Da gutta boys var små hadde vi plast-juletre noen år. Og det treet støtte jeg på året rundt der DET var lagra.
Og til slutt bare bestemte jeg at NEI –
UT MED PLAST OG INN MED EKTE SAKER!

Juletreet som har litt gammelt og litt nytt.
Litt av det som barnehendene laget en gang – og noe settes frem til pynt – tradisjon.
Så ser man de for seg, de små, en lyslugget og en mørklugget – så vidt de klarer å holde seg i skinnet – og må få “morgengave” for å ikke sprekke av spenninng.
Tradisjon med morgengave som siste luke i kalenderen.
Luke nr 24!
Den store dagen.

Så vokser man til – denne runddansen som både jeg og du har vært i.
Vi har også vært disse små med stjerner i øynene og nesten ikke klart å vente til middagen er spist og dessert, kaffe og oppvask var unnagjort. Bare EN ting stod i hodet; julegavene.

Jeg har ikke vokst opp med juleevangeliet på julaften.
Men jeg vet mange har den tradisjonen.
Vi gjekk rundt juletreet til vi som tenåringer syntes det blei for teit – og bare kuttet det ut. Egentlig litt trist at det blei slutt på det – men i ten-åra var det ikke så morsomt å gå rundt juletreet å synge.

Vi hadde det på barneskolen – juleevangeliet – og hadde julespill på julefester – så vi kunne det jo utenatt.
Josef, Maria, Jesusbarnet, Herodes og gjeterne og englene.

Tradisjoner blir utvatnet.

Hva er jul?
Hva tror vi på?
Vi vet jo alle HVA jula står for – men det er ikke det som er i fokus lenger.

For meg er jula familie og gaver og mat og julefilmer.
Er det slik som resten av året?
Bare at det er vinter?
Og filmene er byttet ut med snø og jul?
For om det er at det er gavene som er tingen i jula – kan vi jo kjøpe alt vi vil i dag, hele året.
Det kunne ikke så mange da jeg var liten.
Vi hadde jo ikke alt det elektroniske som er i dagens samfunn.

Jeg synes det er stor stas å sette seg til bords julaften – høre sølvguttene – og ta et vers av DEILIG ER JORDEN.

Og bare de orda; deilig er jorden………… jeg blir rørt.

Det er noe med det. Det vi har vokst opp med. Det vi fører videre. Ingen har fasitten på HVA som er rett i jula. Det som er rett er at man samles, iallefall. Selv om mange er alene i jula.

Og hva om noen er alene da – og ønsker rett og slett være alene?
Da må de få lov til det.

Det var den togskinna på God morgen Norge som fikk igang tankespinnet. Gutta boys er voksne. Ikke er det slik at alle er samlet til jul heller. Så er man kommet der som mine og dine foreldre var en gang, da vi var fløyet fra redet og startet eget liv og tradisjoner. De små barnehendene – øynene som glitra i spenning – klarte vi å matche alle ønska?  Kjøpepresset?

Ja, jula.
Den kommer den, og jeg stresser ikke.
Mitt ønske er at vi er samlet – det er viktig.

Så får vi se om det blir mandel i grøten i år igjen. For det har vært en tradisjon. Og en jeg ikke har så lyst å gi slipp på. Men så er det slik da at de fleste er opptatt med sitt. Noen jobber og andre skal noe annet.

 

God førjulstid nå inn imot jula!

 

 

#jula #innijula #kjøprepress #thegoodolddays #tradisjoner #julafta #tankespinn

perfekt eller god nok

 

Ingenting blir helt perfekt.
Og hva er egentlig “helt perfekt?”

 

Man må kunne le av seg selv – le av andre og le “med” andre, alt etter HVA det er.
Ikke gjøre narr.
Å le AV andre – som i en situasjon som kan være morsom…………
Ikke gjøre narr.

 

En god latter forlenger livet.

 

Og det tenker jeg er sant. Ingenting er så godt som når du har hatt en latterkule, og det stilner og du sitter og er utslitt i ansiktet av uvant trening. Og det eneste du hører er latter som runger i ørene.
Man skulle le mere.
Le av egne feil – så godt det lar seg gjøre – og le av andre sine feil – så godt DET lar seg gjøre.

 

Selv om ikke ALT er å le av selvfølgelig.

 

Ikke alt skal flires bort. Det går ikke.
Men, latter er smittsomt og gir slik fin rødfarge i kinnene.
En perlende latter, rungende latter, spesiell latter – ja ingen latter er lik – men som regel gleder den.

 

Hva gjør det om ikke alt er vellykket.
Hva gjør det om noen synger feil – leser feil – snubler i ord –  noen klapper på feil sted – noen snubler i en rekke eller noen ser en annen vei når alle andre ser mot deg.
Det gjør ingenting!

 

Når det er perfekt har du ingenting å diskutere.

 

Og jeg sier det bare; HVA ER PERFEKT?

 

Det må da være det mest kjedelige som finnes.

 

Du ser deg i speilet og ser DEN svarte streken under øyet eller DEN svarte prikken mellom fortenna,
Og INGEN sa noe der du satt og gapskratta for noen minutt siden.

 

Se deg i speilet en gang til og trekk på skuldrene.
Hehehe tenker du – så var det noen som satt med store øyne og fikk seg en indre latter iallefall.

 

Ikke vær så perfekt!

 

Joda vi kan prøve så godt vi kan – og NOEN er nok HELT perfekt fra topp til tå og fra ytterst til innerst.

 

Jeg er IKKE det.
Ikke i det hele tatt.
Og jeg prøver ikke på det heller.
Jeg synes det er litt morsomt å være meg – uperfekt og sjarmerende nok.

 

Også tenker du; herlighet hun har høye tanker om seg selv……….

 

Har jeg det?

 

Jeg er ikke perfekt – men har troen på meg selv – iallefall god nok tro.

 

God nok!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
14.11.19

 

 

 

 

#godnok #engodlatterforlengerlivet #gapskratter #perfekt #hvaerperfekt #minedikt #etdiktomdagen #blogg

fars dag

I dag er det 
FARSDAG
eller
FARS DAG.

 

Så kommer jeg på at jeg ikke har noen far her på jorden lenger.
Det er noen år siden han forlot jorda`s overflate.
Og han er ikke her for å motta det tradisjonelle “farsdagskortet” og den lille pakken med strømper eller sjokolade.
Farsdag…………
Savner deg, pappa!

 

Denne dagen hvor handelsstanden har reklamert for i dager og uker. Kjøpe dette til far – så blir han så glad.
Far trenger dette og far trenger hint.
Men det eneste far trenger – det er vel at han blir sett. At DU gir ham en klem og gode tanker 🙂

 

Farsdag og kake – farsdag og gave.
Tegnet og diktet – den gode tanke – den gode glede.
Savner deg pappa!

 

Ja sånn er det.
Dagen kommer og far er ikke der.
Pappa.
Ikke nå lenger. Ingenting er som det en gang var.
Nå er det andre som har en pappa og far å hylle.
Gi en klem og en liten gave.
Glede et hjerte – gjøre stolt.

 

Farsdag – pappadag – forventnig og kakelag.
En liten gave en liten blomst, et lite kort; jeg er glad i deg.
Pappaglede og farsglede.
Barneglede og voksenglede.
Gratulerer med dagen-glede, giverglede og mottaksglede.

 

Farsdag og pappadag.
En dag i året-skjemmebort-dag.
Søndag.
Frukost på senga og bare kose seg dag.
Det er far sin dag og det er pappa sin dag.
Det er “være sammen” sin dag – og det er søndag!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10.11.19

 

 

 

#farsdag #søndag #minedikt #etdiktomdagen

kunst

 

 


lag
klarar
man
mykje.
Det
gjeld
å
oppmuntre,
å 
ikkje
tenkje
det
verste.
Sjølv
om 
det
ofte
kan
være
ein 
kunst.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
29.07.19

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #blogg #kunst #tenkedetverste #lørdag

høye hæler

 

TINDE
TINDER
Høyre og venstre.

Sveipe venstre og sveipe høyre.
Hmmmmmm
Nei – ikke han og ikke han – men derimot denne var da interessant.
Hmmmm
alder – utseende – avstand – bilde eller ikke bilde – jadda…………..

Skal skal ikke………. søren heller………. men noe må man gjøre – ikke sant.

Er det bare tinder som er tingen?
Skummelt dette med tinder – hvem er bak alle disse profilene.

Er det virkelig den personen som er bak eller er det falsk profil?
Jo Nesbø hadde en bok der tinder-dater var i fokus og jeg tenkte ALDRI tinder!
hehehe   men man må jo forsøke noe – ikke sant?
Når man ikke går på byen eller noe lenger.

 

Så får man se da – hva sveipe høyre og sveipe venstre fører til 😀

Kanskje.,,,,,,,,,,,, date?
match?
passer vi?
Oj – han klikket liker tilbake!

 

Man må jo ikke gi opp håpet om å treffe noen, tenker jeg.

 

Vi er mange som prøver finne en å dele mye eller mindre med – og jeg håper vi alle kommer i mål med det etter hvert 🙂

Der er noen for alle – tenker jeg 🙂

Og det er jo veldig herlig å kjenne sommerfugler i magen 😀

Så henger man seg opp i disse detaljene………….. for høy for lav?
Gjør det noe om din mannlige partner er noen sentimeter kortere enn deg?
Jeg bare lurer………

Har det noe å si at mannen er bittelitt lavere enn deg…………
ja du kan jo  kanskje ikke gå i høye hæler da….
Men,,,,

Det er vel ikke høyden det skal stå på når alt kommer til alt……………

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
07.11.19

 

 

#date #tinder #drømmeprinsenhvorerhan #hardufunnetdrømmeprinsen #sveipehøyre #sveipevenstre #sommerfugler

aldri så bratt

 

 

GÅ MED RAK RYGG
OG HEVA HODE,
SJØLV OM VEGEN
ER ALDRI SÅ BRATT,
UJEVN OG SPRUKKEN.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18.07.19

 

 

 

 

#sitat # ordtak #minedikt #etdiktomdagen #mettejosteinsdatter #blogg #ujevn #sprukken #bratt #hevahode

snakka finare……. nynorsk bokmål dialekt “ej hekje men ho hi ho he”

 

Boka….

 

Eg hadde ikkje våre ut av bygda nesten, før eg fekk sommarjobb i Valldal.
Ja sånn åleine – stå litt på eigne bein utan mor og far liksom.
Lite visste eg at eg “snakka finare” enn dei andre heimafrå.

 

Eg vaks opp med å sluke alt av bøker.
NRK sine teater- og søndagsmatinear – være seg opera eller kva.

 

Barne- og ungdomsskulen var farga raudt i stilboka mi.
“Du skriv bokmål”
Du skriv bokmål – her var det mykje bokmål, men fantasien din dreg opp karakteren.

 

Og tilbake til “Boka”……..

 

Eg vart konfrontert med ordet; BOKA.
Kvifor sa eg BOKA og ikkje BOKJA????
Er du finare enn oss andre du da?
Og eg forstod eigentleg ikkje problemet………..
for meg var det heilt vanleg å seie boka.
Og kvifor – ja det veit eg ikkje.
Men har alltid sagt det.
Kanskje var det bøkene, barnetv og alt det andre eg slukte  – for det meste var på bokmål.

 

Og ellers har eg tenkt at eg eigentleg er lett påvirkeleg når det gjeld dialekter 😀

 

Eg var lykkeleg den dagen eg kom på vidaregåande og KUNNE VELGE SJØLV.
Velge vekk den hersens nynorsken som farga bøkene mine raude.
Eg likte IKKJE nynorsk!
Bokmål – eit lett og fint språk og skrivemåte.
Ja – slik som ALLE forstår.
Nynorsk – nei noko så teit gadd eg ikkje engasjere meg i.

 

Ikkje før i veldig vaksen alder då eg tok utdanning på nytt.
Eg fekk ei heilt ny forståing overfor nynorsk.
Dei som var yngre enn meg – i mi klasse då – likte nynorsk – og ikkje bokmål.
Nynorsken gjer historia meir spanande sa dei.
Det er ikkje noko spanande med bokmål – ingen spanande ord å bruke.

 

Så tok eg tilbake litt etter litt – nynorsk – slik eg kunne få til å bruke den.
Men dialekt – sunnmørsk – har forsvunne, kanskje litt avslepet.

 

Mykje har falt ut av bruk og anna er ikkje ei sjølvfølge å bruke.
Eg har mista ein stor del av mi dialekt.
Dialektlaus?

Mi dialekt har blitt “blandaball” – der eg snakkar og legg om etter kvar eg er i landet.
Liksom litt øydelagt språk?
Dette skjer automatisk – og eg høyrer det alltid litt for seint 🙂

 

Men eg seier fortsatt “bili”  “veiji”  – slike ting dei ikkje seier når ein kjem over Dragsundbrua, f.eks.
Dei har ikkje denne i-endinga som ute på bygda 😀
Og det har eg nok fått høyre mong ein gong   hehehhe

 

Etter monge år på sør- og austlandet – der ikkje nokon eigentleg, forstod ein kav sunnmøring på 16 – 18 år,
så sliptes dialekta og orda vart nok “finare”.

 

Ja – for eg fekk dagleg høyre:
“hva sa du”
“unnskyld, hva mener du”
“beklager men jeg forstår ikke hva du sier”.

 

Det gjer noko med ein.
Iallefall med meg – lett påvirkeleg.

 

Då var det fort gjort å skifte ord frå
“låkt til vondt”

 

Ingen forstår no kva “låkt” betyr……………………

 

“ej hekje men ho hi ho he”

 

Heldigvis er det også dei som synes at sunnmørsk er musikk i deira øyre.

Jepsipepsi!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
05.11.19


#bokmål #nynorsk #dialekt #snakkefint #minedikt #etdiktomdagen #blogg #sunnmørsk #ordvalg #dialektlaus #øydelagtspråk

moder jord – send ut av din styrke

 

Om du høyrer meg, moder jord –
naturens velde.
Så gi styrke til alle dei som måtte trenge det.
Send ut av din styrke,
og gi energi, lys, varme og håp.
Moder jord – det store univers – 
send bare litt av dine krefter 
til nokon eg veit trenger det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
02.11.19

 

#gistyrke #minedikt #etdiktomdagen #mettejosteinsdatter #moderjord #universet #naturensvelde

oppblåst

 

Så typisk.
Heilt låst.
Heilt oppblåst.
“Reisemage”.
“Ute på tur”-mage.
Typisk.
Totalt låst.
Må – men ingeting skjer!
“Tur-mage” – hard som stål.
Heilt til du lukker døra bak deg, heime.
Løøøøøøp!
Ah!
Endelig.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

#etdiktomdagen #mettekosteinsdatter #endelig #turmage #toalettetneste #typisk

gjeeeeesp

 

 

Gjeeeesp……………
Det må da være noko som heiter “høstslappheit”………. eller?
Gjeeeesp……..
Ja, slik som med “vårslappheit” – veit du.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

#høstslappheit #vårslappheit #gjesp