lisje fugl

 

 

eg er så redd for deg
der du sit, som ein liten fugl
kvar har det blitt av deg
den gode favnen
no er det ikkje noko att, nesten
jau, det gode smilet og augene, dei er der
men dei er langt vekk, på ein måte
som ein liten fugl

vàr for alt
redd for å være åleine
og det skrik innom meg av fortvilelse
veks deg sterk igjen lisje fugl
røys deg opp
ikkje flyg avgårde
vær her

kva kan èg gjere
utan om å sjå
skjule gråten bittelitt
dempe frustrasjonen og sinnet som ligg og ulmar
dette klarar du
mens lyset sakte brenn ut

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

å grue seg

 

å grue seg på førehand
det er heilt uuthaldeleg rett og slett
det øydelegg hode og kropp
heilt mørbanka innvendig
tonkane går på kryss og tvers
totalt utsliten og utmatta
tom
pulsen går i hundre
også var det ikkje noko å grue seg til allikevel
men det visste du ikkje då

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
juli 2024

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

for lenge siden

 

En gang for lenge siden var det en liten pike som gledet seg til å bli voksen
Hun kunne rett og slett ikke bli fort nok voksen
Alt hun skulle gjøre – alt hun skulle bli
Drømmene var tusen på tusen
Og det var irriterende å ikke bli voksen fort nok
Hvorfor gikk det så sakte!

Alt bal med å være barn og skulle lære seg alt
Hvorfor lære alt dette… er det ikke bare å bli ferdig med det da…
Kan jo det meste!
Veslevoksen til tusen, sikkert og visst
Ja, tankene var mange og ideene på hundrevis
Alt var mulig

Så kan hun sitte der og se tilbake på tiden som blei jaget etter
Alle drømmene, blei de virkelighet?
Om tiden blei verdsatt og tatt vare på, det er noe annet
Slik er det – ikke ukjent
Og har alt vært mulig, eller blei det mulige umulig?

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. november 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

repost mine dikt – hvert skritt

 

det er slik livet er
man lever det mens man kan
bruker tiden til det man klarer
er der
puster og inhalerer
og tar det litt for gitt

når man ser seg i speilet og tenker;
rynkene har kommet
du er på den siden av livets vei
men det har tatt tid å komme dit
lang tid
mange år

den gang da
bekymringene var flyktige
de var store og alvorlige uten holdepunkt
alt var stort og alt var innen rekkevidde
forfallet var ikke synlig

da man klarte alt og mestret nye utfordringer på strak arm
tok sjanser og landet på begge beina
fremtiden var langt der fremme
en evighet til

nå er sjansene få
risikoen for å falle i stedet for å lande trygt på begge beina, er større
fremtiden har kommet, og er rett ut for døren
hvert skritt er inn i fremtiden
og snur man ryggen, ser man langt bak

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
7. januar 2024

 

 


#repostminedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #minedikt

skjult

 

 

var det så ille
at du måtte holde det skjult
du ville ikke dele det med noen
og det gjør vondt
å vite at du var årsaken
dine handlinger
dine ord
du forstod det ikke med det samme
men nå forstår du
og det er helt ok
selv om det ikke er det, ok
så forstår du at slik er det
for noen vet noe
og du blir sett på med dømmende øyne
møt blikket
si noe
det ligger så mye mer bak
ikke hele sannheten er fremme
så ikke døm
du har ikke lov til det, å dømme
men du gjør det
for å beskytte

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
20. november 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

supermamma

 

 

Om eg mistar deg, kva skal eg gjere då, mamma
Då er du ikkje der for å svare lengre, når eg spør
Eg som trudde foreldre var for alltid
Ja det er dei, på ein måte
Men at dei ikkje forlot oss nokon gong, om du forstår
Det var ein tanke, sjølv om eg veit betre enn som så…
Ønsketenkning, ikkje naiv
Heller det at akkurat DU overlever alt liksom
Supermamma
Du som er mamma mi
Du overlever det meste
Men ingen overlever
Akkurat det tenkjer vi ikkje på no
Mamma, du skal være her, i heile verda
Du har klart så mykje, også dette klarar du
Av og til er det fysiske til stades,
mens det indre har gøymt seg litt bort,
og andre tider motsatt
Ytre og indre styrke
Inne i eit tomrom eller mørke eller bak ei låst dør
Hugsar du
Og det gjer du, hugsar,
men kreftene strekker ikkje til lenger,
slik som før
Og eg tenkjer; om eg mistar deg, kva skal eg gjere då?
Ingen overlever, det veit eg
Ikkje eg heller overlever, men det tenkjer vi ikkje på no
Det som betyr noko, er at du er her enno
Og at eg er her enno
Alle rundt oss, som vi er så glade i, er her enno,
og det som er sikkert, er at vi ikkje veit noko om tida
Dagen i morgon er ein ny dag
I dag er i dag,
supermamma

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

stolt

 


foto:  @solfure

 

 

jau eg er vel stolt

når eg tenkjer meg om

uansett feil og tabbar

tråkka i salaten og mista andlete

uansett er eg stolt

fordi eg står her

klart det so langt

klarar litt til også

men eg hadde ikkje klart det utan deg

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2024

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

skrive seg ut

 

 

det er noko med det
å skrive seg ut
ut av sorga og sinnet
kaste det ut og ned på tastaturet så det sprutar i bokstavar
sinnet
sårheita
fortvilelsen
gleda
jubelen
tårene
latteren
kjærleiken
alt som vil ut kan få plass i tastaturets rekker
så dalar bokstavar og setningar ned og ut
det blir til noko
og du les
når du les, er det over
det har roa seg
då har det lagra seg og modna sakte men sikkert
det er noko med det
å skrive seg ut
enten om det er av glede eller av sorg
tusen takk

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2024

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

gnager

 

det gnager på innsiden
kva som skal skje
korleis det skal gå
kva er mogleg
og det gnager og det gnager
tankane rasar
tankekøyr
bekymring
redsle
ansvar
og det slit deg heilt ut
tomt
kvar skal kreftene kome frå
inga lysning
berre sorg og sinne
full av avmakt
frustrasjon som tærar
det som er sikkert
det stoppar til slutt
mest sannsynleg av ein grunn som ikkje kan berast med rak rygg
det gnager på innsida
som maur
uroleg
og det gir ikkje land
ikkje før det er trygt
blir det det
kan du love det
at det blir trygt
og ryggen verte rak igjen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
11. november 2024

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

kven er du

 

det delast i det uendelege
sårt og godt
glede og sorg
tips og spørsmål
svar og ettertanke

det delast i det uendelege
kven er du
kva får du med deg
kva er du interessert i
kva les du og ser du

heilt tomt
heilt stille
ikkje ein lyd
ikkje eit svar
ingenting

ikkje ein reaksjon på noko
kva er årsaka
kva vil du ha
kva er du ute etter
er du i det heile teke her

er det vits i å bruse med fjæra
er det vits i å seie noko som helst
er det vits i å påstå eller ymte frampå
er det vits i

kven er du
kva vil du
kva er du ute etter
kvifor er du her
kvifor er du ikkje her
kven
kva
kvifor

dei tusen spørsmål
og ingen svar
dei tusen gleder
og ingen respons
dei tusen sorger
ikkje noko smil
dei tusen på tusen
sukk
du blir aldri klok

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. november 2024

 

#tankeblirtilord #etdiktomdagen #minedikt