utenforskap eller innenforskap stå igjen som den siste som blir valgt ingen trenger deg, gå dit du vil følelsen av nederlag hvorfor er du mindre populær enn andre hva har du sagt eller gjort for å bli valgt sist ingen ser ut til å bry seg så blei du sist da, igjen det gjør ingenting du kommer med oss du som plaster på såret utenforskap innenforskap vennskap tilhørighet mange ting å forholde seg til ta tak i og lengte etter der noen bestemmer hvem som er med eller ikke du er ikke med utenforskapet lyser lang vei hvorfor
Saker og ting skjer, rundt deg Du ser og hører, for du er verken døv eller blind Men du gjør ikke mye ut av din informasjon heller Og er det slik at du burde det Stå på barrieren og vifte med flagg Rød fare, hvit for fred – overgivelse, sort for skrekk og gru Du ser og hører, lukker øyne og ører og lar det være med det Det er ikke din sak, ikke din kamp, ikke ditt område Du er der du er, med ditt, og føler det er nok Du klarer ikke ta opp noens kamp Eller burde du Det spørs vel egentlig hva det gjelder Hva er saken Det beste er å stå litt i utkanten, på sidelinja Det er bare det at det da kanskje ikke skjer noen ting Ikke fra din side i alle fall Ikke før bobla sprekker
Du møter blikket. Det er kaldt som is. Du ser hat og hån i augene. Du krympar deg. Kven fortjenar vel slike auge på seg?
Om blikk kunne drepe, ja dĂĄ hadde du ligget der no, tenkjer du. For det er ikkje noka glede i desse augene. Iskalde og fulle av sinne. Du kjenner dei i ryggen, og fĂĄr frysningar.
Nokon har det slik. Dei viser det vonde i seg gjennom augene. Dei trur det, at dei viser deg styrke. Men det kan da ikkje være styrke bak slike auge.
Augene fortel om sĂĄrheit og av sinne. Brennande hat og ondskap. Nei, kanskje mest av sĂĄra stoltheit.
Augene speglar det indre i deg. Du tenkjer; om du møter dette blikket med same mynt, får du hevda deg då? Nei. Du smiler så vidt, med augene og munnen, og går ein annan veg.
Denne kloden vår Er det plass til oss alle Hvor skal dette ende Kom deg hjem dit du hører til Hvor er det da Hvor hører du til Uten hjem Uten land Uten grenser Stenge ned Lukke portene Du får ikke plass Du hører ikke til Du passer ikke inn Ta deg sammen da menneske Gjør noe
Når du er usikker på nokon, då tek du avstand Ikkje sant? Forsiktigheit, og lite tilnærming den retning Skeptisk rett og slett? Kanskje litt redd også? Men brått kan ting forandre seg totalt, og alt er snudd på hodet Den du var usikker på, er slett ikkje som du trudde Kvifor var du så usikker? Var vedkomande så ulik deg? Eller var dere for like? Og av den grunn, avstand, tilbaketrekking? Men ulikheiter er ikkje negativt Ulikheiter kan fylle ut kvarandre, og gi positiv energi Berre det å gi det sjansen Det er lov å være usikker – det er lov å trekke seg tilbake Det er lov å ta avstand, men det er også lov å snu om på hælen Av og til kan du ta så vanvittig feil Og det gode er at du innser det
Du tek ein sup av kaffekoppen Og det slår deg brått; ingen planar for dagen Dagen er heilt åpen Du kan gjere kva du vil Du set frå deg koppen og sukkar litt Det er alltids noko å gjere uansett, og planane kjem til etter kvart Berre å nyte den gode og ferske kaffen før morgonen sig over til dag Så ringer telefonen
du føler verdiene faller fra hverandre verdiene du tok med fra ditt liv og har gitt videre nå står de i stampe hva er en verdi og hvordan forvalte den det er ikke som før lenger ingenting er som før og du kan ikke henge i fortiden framtiden er her og nå verdiene er ikke som de en gang var er det i det hele tatt verdier igjen må du holde de for deg selv ingen skal presses på noe de ikke føler de har noe forhold til verdiene faller fra hverandre du ser fremover ingenting er svart hvitt ingenting er bare farger det er noe midt imellom og du må finne plass der
Når skal kreftene komme tilbake Det er ikke så lenge siden du klarte så mye Nå klarer du litt og litt og litt…. Så må kropp og sinn pause Det må soves og hviles Hente ny energi
Hvorfor eldes vi Hvorfor For å gi plass til nye Stadig nye Vandringen på jorda tar aldri slutt Vi kommer og går hele tiden Kreftene kommer og går – energien like så Det du en gang klarte, ser du tilbake på som din beste tid Nå har du nok med å samle krefter Sove og stå opp, klare dagen så godt som mulig, for så å hvile natten igjennom, på nytt og på nytt og på nytt Noen kommer og noen går, hele tiden
De som kommer etter, klarer ikke det vi har klart De skal klare noe annet Hvem er det vi utvikler jorda for Hva er det vi driver med Jager og jager i utviklingens univers Det du en gang klarte, trengs ikke lærdom for lenger Du klarer så vidt å holde tritt med dagens læring
Det må soves og hviles og trenes Teknologien tar over mer og mer Ett tastetrykk fra Snart er det ikke nødvendig med fysisk berøring Hvordan har du det? Tast ja eller nei, om du har det bra Ensomheten øker der ute, og du trenger din søvn og hvile Det tar på – du eldes – og yngre krefter siger på
NĂĄr skal kreftene komme tilbake Det er ikke sĂĄ lenge siden du klarte sĂĄ mye Kroppen sier ifra Den klarer ikke lenger det den en gang klarte Styrken er borte, harddisken er full av erfaring og kunnskap Det er stadig plass til noe nytt, men det tar lenger tid ĂĄ ta inn Det gĂĄr i sakte fart Musklene gir sakte pass
Noen står klar og tar over Når kreftene ikke lenger klarer kampen Du har ikke gitt opp, bare gitt stafettpinnen videre Til hvem, til hva, og til hvilket formål Hva er det vi går mot Hva er det vi jobber mot Hvordan blir framtiden Du har ikke noe svar Sliten og trøtt sovner du
Eg kan halde rundt deg, gråte med deg og gi ein trøystande klem Være der og vise omsorg Men sorga og smerta klarar eg ikkje ta Den er ikkje min denne gongen Det viktigaste er å være nær Oppmuntre og bry seg Og det gjer vi og det gjer eg, bryr meg Så stå deg vel i dine kampar og eg og vi står på sidelinja og er klar om det er noko Vi treng alle ein klem av og til for å kome styrkande ut av så mangt
du er i fin driv også gjer du ein feil ikkje med meining sjølvsagt men det blir feil om ikkje noko blir ytra, visast det i ansiktsuttrykk og auge misnøya med tidkrevjande sekunds korrigering unnskyld og beklagar men saka er at du ikkje skal gjere feil du står att litt nedsunken og må hente deg inn redsla for å gjere feil er stor men det er vel menneskeleg å gjere feil ikkje sant du er i stadig læring vi er alle i stadig læring redde for å gjere noko feil ikkje sant
