ord betydninga i eit ord er så mange eit ord og mange tolkningar du tek det som passar der og då enten tolkar du det din veg eller du tolkar det ein annan veg så blir det feil eller rett du tolkar det til din favør om du må sjølv om det ikkje var meint slik så vart det slik men den andre parten det var ikkje slik den andre parten tenkte det meininga var ikkje slik forståelsen for ordet var blanda kasta ut i romet i ei meining om at det var det rette valgte ord det passa liksom litt tankeløyse? ord
Å gi av deg sjølv Sjå deg sjølv Sjå andre Lytte Snakke Å være i stillheita Ærligheit Tilstedeværelse Det er hjarte som bankar Respekt og gjensidig tillit Åpenheit Hjarte fortel kven du er
Di godheit og din omtanke gjenspeglar seg i dei rundt deg Som treet veks og greinene strekkjer seg mot himmelen, har du strekt deg Og som røtene, har du sugd til deg kunnskap og funne styrke Og som blada som fell til bakken, faller også du, om og om igjen, men i deg sjølv innhentar du ny energi, akkurat som røtene til treet
Det er så godt, når du kjenner freden rundt Du kjenner den ærlige og gode hjertevarmen senker seg Åpne armer som tar deg inn, den varme klemmen som er hjertevarm og god Du kjenner det med hvert fiber i kroppen; du er velkommen
Pass på baklomma di! Lommeboka og mobilen – alt i ett – heng der fritt – i baklomma di Fritt fram! Kven er det som gjer det, puttar verdisakene sine i baklomma? Jau, eg veit dei som gjer det Det er liksom; værsågod – forsyn deg! Ikkje vær naiv Ikkje vær mistenksam Ikkje mistru kvar og ein Men det skal berre ei sjel til, så er verdisakene historie, for eigaren sin del Å ikkje være mistruisk – kan koste skjorta og litt til… Berre nevner det Folk er folk
Eg har alltid likt å gå på skule Leksene gjorde eg i full fart Norsk-stilen skreiv eg kvelden før Matte var eg ikkje flink i når eg kom på ungdomsskulen Engelsk var mitt beste fag, sjølv om kroppsøving også var av favorittar Friminutta var topp Leiken med ball, turne, klatre i trær, hoppe tau, paradis, eller hoppe strikk – og av og til pugge til dagens prøve Eller som jenter kanskje gjorde, gå på do fleire saman, i alle fall to og to Fnise – og dele hemmeligheiter Det var ikkje mykje sminke den gongen – ikkje på barneskulen Eg hugsar ein gong vi rulla opp håret til kvarandre, inne på doen, i stor-friminuttet Så troppa vi opp med papiljotter/hårruller i håret – til timen Kva skulle læraren gjere, utan om å få hakeslepp og smile litt av påfunnet Medelevane rista nok berre på hodet av påfunna vi hadde, ja altså gutane i klassa Neste friminutt tok vi dei ut, papiljottane Krøller eller ei, vi hadde det supert i lag Om vi ikkje krangla og var ueinige Det kunne skje det også Vi var barn av tiden
Sorgen tek plass, om det så er i det minste hjarte Du ser det kanskje ikkje, men den tek sin plass, og stenger døra Korleis kome til eit lite hjarte som bærer sorga si så tett til brystet, om du ikkje veit noko om den, eller ser den, eller trur at den kan være der Sorg er mykje forskjellig, og det å ta lett på ei sorg, er for enkelt Ei sorg kan site heile livet Men om du har redskapane, kan sorga sleppe taket og døra kan åpne seg på gløtt Kanskje går døra heilt opp
Å sjå, lytte, gi kjærlighet, snakke saman, og bærre være nær Sorgen tek plass, uansett alder Å vise at du bryr deg, gir tryggheit Eit lite hjarte treng all tryggheit på jord Korleis ellers vekse opp med god tru, håp og kjærlighet til sine medmenneske Å stole på nokon, få forklaring på det som skjer, og være medrekna Det er å bli tatt vare på, tatt på alvor Sorgen kan ikkje alltid få sine forklaringar – men å snakke om den – kan gi forståelse nok
Vi har vorte vaksne Treffast meir sjeldant Berre når nokon har gått bort Slik har det vorte Vi som vaks opp i lag, spredt over heile landet Så rart det er, å sjå korleis tida har endra oss Nokon er som dei alltid har vore, andre har vorte ganske så ukjende Vi er her enno, dei fleste av oss Heldige som har klart oss, tross tøffe tak, her og der Vi har vorte vaksne, og treffast meir sjeldant Men vi treffast, og det er det viktigaste
Øynene som ser Det rare med det, er at ingen øyne ser det samme “Ser du ikke det da” Det må ren beskrivelse til, for at vedkommende skal se akkurat det samme som du DA ser du det, ikke sant Øynene som ser, eller ikke ser Å gå igjennom et rom dag ut og dag inn, og ikke se endringer Og når du ikke sier noe, blir det ikke oppdaget Ikke før noen andre oppdager det, og sier ifra “Joda – det har du sett hele tiden det”, men ikke sagt noe Øynene som ser, eller ikke ser Detaljer Noen er bare slik, at de ser alt, eller det meste Andre igjen ser det som er viktig, for dem Men, hva er viktig da Det er øyet som ser, det
Du har ikke dårlig tid Ikke så dårlig tid som du hadde før Men du vil rekke mye Du vil rekke mye mer enn du tenkte rekke den gang da Den gang da – når dagene kom og gikk, og tid ikke betydde det samme Den gang du løp MED tiden, og mot tiden, med åpent sinn Du hadde flust av tid i ungdommens glans og den voksnes dans Du har ikke dårlig tid nå, men du vil ha mer Du vil rekke mer, og hver dag er mer verdifull Nå løper du ikke med tiden på samme måte, du henger brått litt etter, og tiden løper fra deg Du ser det, og henger i stroppen Du har ikke dårlig tid, men tiden kommer raskere og raskere år for år Og du vil rekke så mye Du har ennå tid
