Å være sikker i sin sak Spør èn gang for mye heller, enn èn gang for lite Selv om det kan bli “mas”, er det best å være på den sikre siden Ikke sant? Være trygg på at det som skal skje, faktisk vil skje Sjekke flere ganger bare for å være “sikker” Og det blir nesten “opp i måt” så sikker du skal være Det går ikke det, å være helt sikkert Eller gjør det det? Sikker i din sak Skråsikker Eller rett og slett usikker på om det går i det hele tatt Det er langt mellom hoppa der; sikker og usikker Noe midt i mellom er ikke bra nok Da sjekkes det opp og ned i mente Men, helt sikker blir du nok ikke Du er litt i overmåte usikker på akkurat det
Det ærlige Det kommer ikke alltid fremst Men det ligger der og vaker i vannskorpa Du var ærlig her om dagen Du var ærlig for noen dager siden Du var ærlig i går Det ærlige, ikke alltid like velkomment De sa du skulle være ærlig Men det de hørte var ikke det de ville høre De ba deg være ærlig, men ville høre noe annet Det ærlige, ikke like enkelt å få frem, alltid Det ligger der, på nippet til å bli delt, og venter bare på hva den andre part er ute etter Ærligheten ligger der og vaker, i vannskorpa, klar til sats
Nedturer er slitsomme greier Smerten er uendelig Du har ikke energi Humøret henger på “en halv åtte” Du er bare sliten, men orker ikke være sliten Orker ikke denne smerten Orker ikke en ny nedtur Du søker stillheten, ditt indre, og henter frem styrken du trenger, for å komme over kneika Nå må du opp igjen, og du vet veien Og du tar kampen, nesten på strak arm Du vet hva du har med å gjøre Snart er du “good to go”, igjen, og ingen ser at du har kjempet enda en kamp
Oppturen sniker seg på, og du slapper av i kroppen Dagen blir så mye bedre når hele systemet stemmer over ens Det er ikke så uendelig smertelig lenger Det har roet seg Humøret er stabilt og energien like så Slitenheten har seget av, og pågangsmotet er i hundre Du søker fortsatt stillheten, du vet den er viktig, og den er ren medisin Du passer på litt ekstra til å begynne med, så du ikke faller rett til bunns igjen, like raskt Det er dette med at du vet hva du har med å gjøre “Good to go” – med medisiner på laget du egentlig ikke vil ha på ditt lag Sånn er det med den saken, si Av og til må man bite i det sure eplet, for å komme videre
Du tek i handtaket, og vil åpne døra Noko buttar imot Den er ikkje stengt, men noko gjer den tung å få opp Det knirkar, og til slutt sklir døra sakte opp Den har stått alt for lenge lukka, denne døra Hengslene var ikkje smurde, kan det sjå ut som Kanskje ikkje nokon har vore her på lang tid Det er mørkt bak døra, og det luktar innestengt Støvet hvirvlar opp og gjer du rygger bakover, over dørstokken og ut på trappa Du blir ståande å sjå på døra Den du har åpna så mang ein gong, for lenge siden Og som no har stått stengt snart like lang tid Du lukker døra, og må ta i eit tak, for den er like tung å få att, som opp Det knirkar i hengslene, som om døra gir frå seg eit sukk Neste gong skal du ta med å smøre hengslene Neste gong Det kan ikkje bli så lenge til
berre slik for sikkerheits skyld med forsiktigheit ja for det var torsdag? nei, det var i forrigårs det ja selvfølgelig er det laurdag ja.. dato? ja det er selvfølgelig… ja ikkje sant.. den råsjangsen og traff midt i blinken
det går altså rett og slett i surr var litt for rask med den datoen ja var komt litt lenger enn sjølve datoen oppe i hodet så heilt midt i blinken var det ikkje det er skremande å kome heilt ut av det best å hanke seg inn på rett veg heilt på bærtur… ka klokka er? ja det veit eg i allefall
Se på deg selv Det var det jeg tenkte i går Se på deg selv – se ordentlig Og jeg ser på meg selv – ikke den beste dagen å gjøre det på… Forbi linjene og inn i sjela Du er vakker! Vakker som du er Vakker med linjer og rynker og merker Alt er ikke synlig – bare du ser det Og det du ser får deg til å tenke deg ned Tiden går og det ser jeg her… tyngdekraften taler sitt eget språk… Ikke gjør det! Enkelt å si, men det er helt sant! Du er vakker uansett Ingen kan komme og si at du ikke er vakker De kjenner deg ikke Vi er alle vakre Av og til synes jeg det selv også – at jeg er vakker….en heldig dag… Noe er på utsiden og alt annet er på innsiden Øynene og sjelen speiler deg Det du ser i speilet forteller litt, ikke alt Når du blir sett, er det smilet og øynene de ser Jah, særlig tenker jeg… skulle tatt på leppestift…det hjelper på… Du er vakker! Ikke glem det
Kroppen sender ut varsler, som du ikke helt er sikker på hva er Det er så lenge siden du har vært “nede” at du egentlig har glemt varslingen Du er ikke sikker, før det har gått for langt Da innser du hva som har skjedd Kroppen gråter av smerte, og en nedtur er uunngåelig Var det sånn det var ja… Det du tenkte var helt andre ting, var det samme som du har opplevd før
Tenk så rart det er, at kropp og hjerne glemmer vonde nedturer Eller, ikke glemmer, men kanskje mer fortrenger, gjemmer og pakker bort Du vil ikke pakke opp igjen, og venter i det lengste, til du er helt sikker på det er noe – og da har du rett og slett ventet for lenge Sånn er det bare Du lærer hver eneste gang, litt for sent Men greia er jo at du VET, og vet hvordan du skal håndtere det Om ikke, vet du hvem å kontakte Det har blitt slik, om ikke du kommer deg opp på igjen, uten hjelp
Etter alle år, har du funnet din vei Hvordan roe ned når ting skjer Trekke deg tilbake, takke nei, søke stillhet og hente styrke Du tyr til naturen Naturens stillhet og energi har blitt ditt flukt-rom Naturen har blitt din trøst og styrke Trening like så – når kroppen aksepterer
Nedturene har du svelget unna, selv om det er noen der igjen ennå Arbeidslivet du har mistet – kollegaer og identitet Mange kameler er svelget, og stolthet har bygget seg opp stein for stein Sorg er bearbeidet, mur for mur Bitterheten har svunnet hen Tilbake ligger litt sorg og litt savn Alt du ville gjøre, nye jobber å stupe inn i, utfordringer også videre Så blei det helt andre utfordringer å stå i Alle de du IKKE ønsket Men, man kan ikke alltid få det man ønsker, visst nok Og alderen har komt deg til gode plutselig Du trøster deg med det, at du er i en alder der ikke mange ville ansette deg Det er en liten trøst opp i alt
Alderen har kommet som den nye arbeidsplassen Ta vare på helsa på en annen måte også Det å drikke nok vann Vitaminer og mineraler Passe på hud og hår Det er ikke bare kronikeren som er i kroppen – men overgangsalderen Det er mye som slår inn, mye å kjempe for Men det går Alt går, om du har viljen til det Det er ikke bare å legge inn årene, og la det stå til Det skjer ikke noe om du ikke gjør noe
Tenke positivt Det er en hel jobb i seg selv av og til det, å tenke positivt Og med den tanken kommer det så mye annet godt rekende Da gjelder det å plukke opp det som kommer din vei Rekende på en fjøl Det kan skje det, og det er luksus Grip om det med begge hendene Grip dagen, det er aldri for sent Grip livet! Kanskje kjenner kroppen og hele deg på en ny og god lykke Og kroppen gråter ikke så mye lenger
Kva styrar du med dagane då Du er vel i arbeid, eller er du pensjonist Nei, du gjer ikkje så mykje… ufør altså Kva som feilar då Åhja Samtalen går litt trått brått Ikkje så interessant lenger Så var der visst nokon andre Hundre prosent ansatt og samtalen sklei over på noko ivrig og engasjerande greier Du synker litt saman i skuldrane Ikkje verdifull lenger, føler du Ikkje viktig lenger, landar du på Ikkje fremadstormande, som i yngre dagar Men, du har vore der, og du veit Du har vore der…og er her fortsatt Det teller Hadde du berre ant kor mykje det teller!
Å snu skipet Alt skal være med, for hvis ikke, hjelper det så lite på sikt Skipet, indre og ytre byggverk Det tar tid – og tiden er den du har Indre og ytre tankesett – skifte mønster – noe nytt Av og til er det bare det ytre som blir med – av og til det indre – og så godt når begge deler følger med
Reisen og snuoperasjonen Bare du kan gjøre den Å snu skipet – de store og mindre manøvreringer Farefullt til tider men med nye oppdagelser og rikdom og erfaring Tiden å bruke – tiden du har – det rette tidspunktet Du styrer skipet – og hvor reisen går, ankrer opp, tar vedlikehold og påfyll av drivstoff – er det du som bestemmer Shipohoy!
“ja sånn går no dagane…” “sånn er det med den saken…” Du seier det med eit sukk eller kanskje med eit lurt smil Om du har gitt opp eller har gått vidare, med tunge skritt eller lett på fot Tida fyker avgårde, og du holder så vidt tritt, eit grep som slakkar av litt etter litt Klarar ikkje halde fast, og det glepp “sånn er det med den saken…” Åra går og du klarer nesten ikke snu deg rundt før våren enno ein gong har komt og gått Ferien er over og travle dagar bankar på døra “ja sånn går no dagane…” Det var ikkje noko lurt smil som leika, heller eit tungt sukk som kom Du legger ein vedkubbe i ovnen og drøymer deg tilbake til varme sommardagar Ikkje lenge til sommaren no
