Det er den gode stilheten.
Da tankene deler det de ikke vet at de deler.. det bare føles sånn.
Men så kom det uventa… da er vel tvilen om samme tanke forduftet,,
Den gongen då det ikkje fantes noko elektrisk
Oljelampane stod for lyset
Årane pløgde havet og segla blafra i vinden
Hest og kjerre – og ingen såg framtida kome
Det var den gongen all magi fantes
Påståelig, eg?
Nei, no må du gi deg
Det er eg slettes ikkje!
Forstår ikkje kva du meinar
Og det du seier er totalt ukorrekt
Påståeligheita lenge leve
For det er berre slik, at det er ytterst korrekt, det som er sagt
Av og til kan det vel være nokså slitsamt å være så påståelig
Og det er då ein ikkje forstår kva som meinast
For du høyrer kva eg seier?
Det er slettes ikkje slitsamt
Det er slettes ikkje morosamt
Berre totalt korrekt og nødvendig
Ja, det å ikkje gi seg, altså…
Påståelig… nei veit no ikkje det…
Livet
det er inga sjølvfylgje å slå opp augene neste morgon
Gjennom natta – søvnen og oppvåkninga..
Neste morgon
Kva om ein ikkje våknar opp
Då er det gjort då
Livet
I lyset ligger håpet
I mørket ser man lyset når ikke sola skinner på høylys dag
Om ikke lyset var…
Det hadde iallefall vært mye tyngre alt….
Mye mye mørkere
Men vi hadde satt pris på hvert et lysglimt vi kunne nå