Det er godt Ă„ sove etter travle dager đ
Kroppen sier ifra
Det er slik nÄr man er kroniker⊠det gÄr til en viss grense men sÄ stopper det rett og slett
I gÄr kveld klarte jeg ikke holde Þynene Äpne lenger nÄr klokka passerte 19.30
SÄ sliten i kroppen og full av smerte i skulder og arm gjorde sitt til at jeg knallet fÞr hodet landet pÄ pute
Og da er det godt Ä fÄ sove
Men du verden sĂ„ varmt det var gjennom natten!! đ€Ș
Sommernetter!
TI TIMERS SĂVN nesten⊠litt vĂ„ke og masse sĂžvnđŽ
I gĂ„r var det opprydning etter 70tallspartyet â
men de som var lenger ut over natta, hadde ryddet mye, sÄ lite var igjen av rusk og rask.
En flott jobb hadde de gjort!
Mest vasking og rydding og fordeling og spising av mat dagen etter
Mye mat igjen!
Her er det kakene som blir forsynt av dagen derpĂ„ đ°
Koselig Ă„ hjelpes,
og ta en kaffe og mat og prate litt ogsĂ„ â fĂžr resten ryddes bort og lyset slokkes i lokalet.
Familie og venner â det er sĂ„ herlig!
For en lĂžrdagskveld vi hadde!!!
Og sÄ herlige effekter Anita og Tina hadde skaffet!
Wow sier jeg bare!
Og vi i komiteen og de gode hjelperne đ Jepsipepsi sier jeg bare đ
Â
Og noen bildemimringer â har lĂžyve til Ă„ dele bilder đ
Â
Â
Fotoshoot!
Lykkelig
Den flotte jubilanten (min storebror) og Mustangen đ
Â
Mi flotte mor og mi flotte svigerinne đ
Â
Familie
SĂ„ mye gĂžy đđâ€đ
đ¶ââïžđ¶ââïž
Men FĂR rydding og slikt,
tok jeg og C en tur til BRANDAL bare for Ă„ roe ned â rusle en liten tur pĂ„ svabergene og nyte stillheten der
Â
Kan du se ansiktet i sĂžlepytten nermest her?
Â
Og ser du nÞye er det et ansikt her ogsÄ
Â
Sauen blei litt fĂČr nysgjerrigâŠ
Â
OgsĂ„ henta jeg hunden Leia pĂ„ kennel â hun har hatt en helg der mens vi har fartet rundt, styret og stellet â kjĂžring frem og tilbake og slikt â i partyhelgen đđș
Og kva var det med det?
Jau, det var diskusjon om kva sort bunadsnĂ„l/sĂžlje eg brukte pĂ„ den raude fest-bunaden eg hadde som litaâŠ
Eg var sikker pÄ eg brukte den eg har i eigen bunad no⊠ei lita nÄl med krune pÄ..som har fulgt meg sidan eg var lita..
Mamma var sikker pÄ at eg brukte ei rund nÄl som HO brukte dÄ ho var lita, og som ho fant igjen her om dagen.
Nei â eg har det med Ă„ vĂŠre âskrĂ„sikker i mi sakâ og denne gongen ga eg ikkje land.
Â
Eg ser fĂžr meg bildet, sa eg,
der eg stÄr med den raude bunaden, sur og misfornÞgd,
og sĂžlja, det er ei bronsje/gull-farga med kruneâŠ
Â
Og i bildet ser ein no tydeleg at det er nĂ„la med âkruneâ eg har!
SÄ dÄ hadde eg rett dÄ!
JajaâŠ
Eg sĂ„g vel ikkje sĂ„ happy ut akkurat pĂ„ dissa bildaâŠ
Var det fordi bunaden var kort?
Nei, den skulle vĂŠre slik pĂ„ den tidaâŠ
hehehe
Eg hadde det med Ä vÊre misfornÞgd dÄ eg var lita.
Surska og ville ha vilja mi i det meste â og fekk eg ikkje det â ja dĂ„ sĂ„g eg slik ut som pĂ„ bilde nr to đ
Â
Her er sĂžljene:
Og denne Ăžverst, har fulgt meg i alle Ă„r
Den under har mamma brukt i alle Ă„r fra ho var lita, men den har eg aldri brukt đ
Men no kjem eg til Ă„ bruke den <3
Â
Har variert med Ă„ la den lille sĂžlja/nĂ„la henge over eller under den store sĂžlja đ
Vi hadde sÄ mye fantasi som smÄ.
Mye av det vi lekte, var mor og far og barn.
Vi laget oss vĂ„re âleikarstyrâ ute â ei ei steinrĂžys nede ved sjĂžen eller oppe i dalen.
Vi fikk kopper og kar av mor, slikt mor ikke trengte lenger.
Om vinteren laga vi hus/snĂžhuler i brĂžytekantene.
Stearinlys â snĂžlykter.
Familie.
Vi var opptatt av det, for det var det vi skulle bli nĂ„r vi vart storeâŠâŠ
Mor og far og barn.
Â
Â
Men fantasienâŠâŠâŠâŠâŠ
Vi fant pÄ sÄ mye rart.
Og det er sÄ godt Ä tenke tilbake pÄ.
Utetiden â hemmeligheter â nysgjerrighet â uten en bekymring.
Uredde â tĂžffe â tĂ„lte det meste â ville sĂ„ mye.
Â
Â
Det er mange minner som kommer opp â
nÄr man har minner fra snart 50 Är tilbake i tid som man kan huske noe av.
Ikke EN eneste teknisk dippedutt hadde vi.
Vi hadde TV med NRK, vi hadde RADIO med hĂžrespill og vi hadde platespiller med LP-plater.
Og jeg elsket det!
Er det inn i jula nÄ?
Iallefall snart.
Midten av november og i helling mot 1 advent đ
Da er det iallefall âinn i mot julaâ.
En reklame pĂ„ God morgen Norge i dag â en togskinne i flere meter.
Flashcback!
Gutta boys â brio leker â togbane â tog â biler â glede.
Spenning!
à h gud det er sÄ lenge siden.
Og hvor i all verden har denne tiden forsvunnet?
Eller⊠den har ikke forsvunnet â den har passert og lagt seg i minnet.
Gode minner.
Travle minner og gode minner.
SmĂ„ barn â Ăžnsker â barneskole og ungdomstid.
Men denne barnegleden â den er spesiell.
Og spesielt nÄ inn imot jula.
Ja, om man kan se bort fra maset og kjaset â stresset og alle pengene som fyker ut.
SÄ er jula den beste tiden pÄ Äret.
Ikke enig?
NeiâŠ. det finnes sĂ„ mange âbeste tidenâ pĂ„ Ă„ret.
Men jula for meg er spesiell.
Den lune tiden som er rĂžd.
SnĂž ute og rĂždt inne.
Fyre i peisen, stearinlys.
Pakkene som kommer i hus â hysj hysj â hemmelig.
FÄ sjangsen til Ä knipe pÄ alle pakker Ä gjette HVA som er i de og HVEM de er til.
Adventskalender â ventetid â og egentlig en tid Ă„ âroe ned tidâ.
Jeg stresser ikke til jul.
Vet ikke om jeg har gjort det noe tid.
Jula kommer uansett om det er vasket i kriker og kroker.
Og vi drar jo mer inn i huset akkurat denne tiden enn ellers i Ă„ret.
Bare tenk pÄ juletreet!
Jeg er helÄrsallergiker.
Og nÄ har det vÊrt en god liten pause for min allergi, men med en gang vedfyring starter, ja da er den igang igjen. Og julestjerner og juletrÊr og noen andre ting er pyton for meg i jula.
Men, ekte juletre MĂ jeg ha.
Om det ikke er sĂ„ stort, mĂ„ det vĂŠre ekte đ
SĂ„ tar jeg litt ekstra doser allergimedisin og âstĂ„r han avâ til like over nyttĂ„r, da juletreet MĂ ut ganske fort.
Da gutta boys var smÄ hadde vi plast-juletre noen Är. Og det treet stÞtte jeg pÄ Äret rundt der DET var lagra.
Og til slutt bare bestemte jeg at NEI â
UT MED PLAST OG INN MED EKTE SAKER!
Juletreet som har litt gammelt og litt nytt.
Litt av det som barnehendene laget en gang â og noe settes frem til pynt â tradisjon.
SĂ„ ser man de for seg, de smĂ„, en lyslugget og en mĂžrklugget â sĂ„ vidt de klarer Ă„ holde seg i skinnet â og mĂ„ fĂ„ âmorgengaveâ for Ă„ ikke sprekke av spenninng.
Tradisjon med morgengave som siste luke i kalenderen.
Luke nr 24!
Den store dagen.
SĂ„ vokser man til â denne runddansen som bĂ„de jeg og du har vĂŠrt i.
Vi har ogsÄ vÊrt disse smÄ med stjerner i Þynene og nesten ikke klart Ä vente til middagen er spist og dessert, kaffe og oppvask var unnagjort. Bare EN ting stod i hodet; julegavene.
Jeg har ikke vokst opp med juleevangeliet pÄ julaften.
Men jeg vet mange har den tradisjonen.
Vi gjekk rundt juletreet til vi som tenĂ„ringer syntes det blei for teit â og bare kuttet det ut. Egentlig litt trist at det blei slutt pĂ„ det â men i ten-Ă„ra var det ikke sĂ„ morsomt Ă„ gĂ„ rundt juletreet Ă„ synge.
Vi hadde det pĂ„ barneskolen â juleevangeliet â og hadde julespill pĂ„ julefester â sĂ„ vi kunne det jo utenatt.
Josef, Maria, Jesusbarnet, Herodes og gjeterne og englene.
Tradisjoner blir utvatnet.
Hva er jul?
Hva tror vi pÄ?
Vi vet jo alle HVA jula stĂ„r for â men det er ikke det som er i fokus lenger.
For meg er jula familie og gaver og mat og julefilmer.
Er det slik som resten av Ă„ret?
Bare at det er vinter?
Og filmene er byttet ut med snĂž og jul?
For om det er at det er gavene som er tingen i jula â kan vi jo kjĂžpe alt vi vil i dag, hele Ă„ret.
Det kunne ikke sÄ mange da jeg var liten.
Vi hadde jo ikke alt det elektroniske som er i dagens samfunn.
Jeg synes det er stor stas Ă„ sette seg til bords julaften â hĂžre sĂžlvguttene â og ta et vers av DEILIG ER JORDEN.
Og bare de orda; deilig er jordenâŠâŠâŠâŠ jeg blir rĂžrt.
Det er noe med det. Det vi har vokst opp med. Det vi fÞrer videre. Ingen har fasitten pÄ HVA som er rett i jula. Det som er rett er at man samles, iallefall. Selv om mange er alene i jula.
Og hva om noen er alene da â og Ăžnsker rett og slett vĂŠre alene?
Da mÄ de fÄ lov til det.
Det var den togskinna pĂ„ God morgen Norge som fikk igang tankespinnet. Gutta boys er voksne. Ikke er det slik at alle er samlet til jul heller. SĂ„ er man kommet der som mine og dine foreldre var en gang, da vi var flĂžyet fra redet og startet eget liv og tradisjoner. De smĂ„ barnehendene â Ăžynene som glitra i spenning â klarte vi Ă„ matche alle Ăžnska? KjĂžpepresset?
Ja, jula.
Den kommer den, og jeg stresser ikke.
Mitt Ăžnske er at vi er samlet â det er viktig.
SÄ fÄr vi se om det blir mandel i grÞten i Är igjen. For det har vÊrt en tradisjon. Og en jeg ikke har sÄ lyst Ä gi slipp pÄ. Men sÄ er det slik da at de fleste er opptatt med sitt. Noen jobber og andre skal noe annet.
De andre sitter pÄ melkerampen og skal se meg fly nedover marka,
forbi hesjane.
Nyklipt mark og barbeint.
En fin sommerkveld, barbeint, shorts og t-shirt.
Brune fĂžtter og armer.
Lett pÄ beina og tynn som ei flis.
SÄ lÞper hun og fÞttene gÄr som trommestikker.
Nedover og nedover.
Det kiler under fĂžttene og hun fĂžler seg fri som fuglen.
SĂ„ er hun fremme ved gjerdet og huset.
Snur seg og vinker.
De andre stÄr og vinker tilbake.
Hun lĂžp fort.
Veldig fort.
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 15.07.19
Â
Â
Dette minnet kom til meg her om dagen, og blei forsterket i dag da jeg var innom Heidi og las innlegget om Svigermors rosebusk đ
Og da gjekk selvsagt turen forbi bestemor og bestefar-huset og rosebuskene der og marka jeg lĂžp sĂ„ fort jeg kunne pĂ„, i dagens fĂžrste tur med hunden đ
Jannicke Jarlum ârulaâ i min verden â âdu svake mennskeâ og jeg oppdaget svart kajal.
Det var rundt jonsoketide, og kajalen var i boks.
Jannicke Jarlum â svart kajal og svake mennsker.
Digga lÄta og inhalerte PetterÞ`s nr 3, Gul mix nr 2 og Prince sigaretter. Og jeg som trodde jannicke ikke rÞkte!
Ungdomsskolen â og alle som âvar noeâ â ja de rĂžkte og var i ârĂžykeholaâ bortom ungdomsskolen.
I min verden var det slik den gangâŠâŠ.
Gud som vi stinkaâŠâŠ.. men hvem tenkte pĂ„ det den gangen?
Det var jo tĂžft!
MenâŠâŠâŠ musikken var kul og dama var kul og jeg fĂžlte meg som den kuleste, med sort kajal og dongerijakke âspriteâ merket.
Kort hĂ„r og verdensmesterâŠâŠâŠ visste det som var Ă„ vite.
TenÄring pÄ min hals.
Ganske sÄ ufordragelig til tider, har jeg i ettertid skjÞnt, iallefall i hjemmet. Men ellers ganske sÄ rolig.
Konfirmant selvfĂžlgelig â og Valldal for jordbĂŠrplukking som sommerjobb.
Jepp!
Helt supert!
Selv om bonden ikke var helt fornĂžyd med jordbĂŠrplukkingen til meg og Bente.
Helt til Gunn kom, og var verdensmester i jordbÊrplukking og bonden strÄlte.
Vi likte godt Ă„ vĂŠre i sentrum av Valldal med gutta boys, jeg og Bente đ
Kom inn pĂ„ 18 Ă„rs grense gjorde vi ogsĂ„ â som ny-konfirmanterâŠ. men blei selvfĂžlgelig kasta ut ganske fortâŠâŠâŠ..
JeppâŠâŠ.. det var tider detâŠâŠ..
Men en tid jeg ikke vil gjĂžre om igjen for Ă„ si det slikâŠâŠâŠâŠ.
MopedkjĂžring var en selvfĂžlgeâŠ.. bĂ„de sykkelen til Terje og Atle (og noen var âtrimmaâ mĂ„ skjĂžnne) fikk jeg lĂ„ne â kjĂžre litt â bare polititet ikke kom over oss.
Vi dannet gruppe og var popstjerner et lite vindpustâŠâŠâŠ Mens noen fortsatte med musikken og spiller fortsatt đ
UtbrytningstidâŠâŠâŠâŠâŠ.
Bygda var ikke spennende og man mÄtte ut i verden.
Det er jo minner og vennskap pÄ godt og vondt som jeg ikke ville vÊrt foruten.
Og tryggheten opp i alt dette, med bygda, familie, venner â som hadde et Ăžye med oss, og brydde segâŠâŠâŠ..
Det var gull verdt!
Om en ikke sĂ„ at det var gull verdt akkurat daâŠâŠâŠ.. sĂ„ ser man det kanskje nĂ„.
Â
Â
Â
Â
Med loggen/ âbrusenâ ned i Ăžynene pĂ„ selve konfirmasjonsdagenâŠâŠâŠâŠ.
OgsĂ„ forsvant hĂ„ret til bildetaking noen uker etterâŠâŠâŠâŠâŠâŠ
Det var âbrekkaâ vi sa om âBrekkevegenâ dĂ„ eg var lita.
Det var det eg kom pÄ dÄ eg rusla pÄ formiddagsturen med hunden Leia.
Opp i brekka.
Og der var den, lukta av barndom.
Raud saus, raud tunge og klisjete handflater.
Â
I skuffa til mamma eller i skuffa til tante Myrtel. Spesielt sÞndaga, hadde vi kvar vÄr pose, med mykje sukker iblanda pulveret fra raud-saus-posen.
Den gode raud- saus-posen med ei lita jente pÄ framsida, oppe i eit hjÞrne, med raudt sjal rundt hodet. Det mÄtte vÊre den posen, med jordbÊr eller bringebÊr. Og mykje sukker.
Â
Og der gjekk vi og tĂžmte godt blanda pulver og sukker i handa og slikka i oss godsakene.
Og var vi i nĂžd â gjekk det ogsĂ„ greit med freia sin gelĂš-pakke. SĂžtt og sukkerholdigt.
Mange raude-saus-pakka forsvant frÄ mamma eller tante Myrtel sine skuffer i oppveksten. Mmmmmm sÄ godt det var.
Â
Eller kan du tenkje deg smaken av ei reinska appelsin full i sukkerbita? Vi stappa sÄ mange sukkerbita vi klarte, i midten av appelsina, og den kunne vare lenge og vel, berre vi hadde sukkerbita nok.
Sukkerbita fekk ein ikkje nok av, i ei appelsin.
Det var det vi hadde som godteri i kvardagen â dĂ„ det ikkje var vanleg Ă„ handle sĂ„ mykje godt, og pengar ikkje var til slike ting.
Â
Gode minner om ei tid som var. SmÄ barnefÞter, raud saus, appelsiner og sukker.
Siv Svanem
â om tilbakeblikk til âgamle dagerâ.
NĂ„r eg var lita var âgamle dagarâ det som var nĂ„r mine foreldre var smĂ„ og vĂ„re besteforeldre si tidâŠâŠâŠ.
Gamle dagar er visst ogsĂ„ det som vart MI tid i oppveksten, FĂR dataalderen.
For vi som er foreldre no, levde i âgamle dagarâ med fĂ„ TV-kanalar og null data.
Korleis klarte vi oss uten data, lurer dei unge pÄ, i dag.
Korleis klarte vi oss uten TV-spel og data-spel og alle dei mulegheite og kanalar som er i dag.
Vi klarte oss bra vi.
Vi leika og lĂŠrte mykje, utan Ă„ leike med data.
Vi klatra hĂžgt og lavt.
Og mange gjer det i dag ogsĂ„âŠ.. klatrar hĂžgt og lavtâŠ.
Men med det rette underlaget og med hjelm og heile pakka.
Kva visste vel vi om beskyttelse dÄ vi lÊrte Ä sykle, eller nÄr vi klatra hÞgt og lavt?
Det var i gamle dagar detâŠâŠ..
DĂ„ vi gjekk frĂ„ hus til hus og banka pĂ„ dĂžra og spurte om nokon ville ut Ă„ leike eller om vi skulle vĂŠre i lag, og kanskje finne pĂ„ noko innandĂžrsâŠ.
Leik utan at foreldre mÄtte arrangere og tilretteleggje.
Leik med berre fantasien som begrensa oss.
I gamle dagar hadde dei skule endatil pÄ laurdagar.
Det trur eg at eg opplede EIN gong, pĂ„ barneskulen, og det var pĂ„ grunn av straumbrot og storm ute, sĂ„ vi mĂ„tte ta att skulearbeidâŠ. synes eg Ă„ huske.
Gamle dagarâŠâŠâŠ.
Eg tenkjer pĂ„ det som dĂ„ mine foreldre var smĂ„ og fĂžr detâŠâŠ
Men ungdomen tenkjer pĂ„ det som gamle dagar, mi barndomstidâŠ
FĂžr i tidaâŠâŠâŠ.
PĂ„ 1970 talet og derâŠâŠâŠâŠ
Gamle dagaâŠ.
Den herlege tidaâŠâŠ
Vi fekk levert melk og slikt ved lyktestolpen i vegen, kvar fredag, og var vi ikkje heime og kunne hente det inn med ein gong mĂ„ du vĂŠre sikker pĂ„ at krĂ„kene hadde hakka hol pĂ„ melkekartongenâŠâŠâŠ
SĂ„nn var det i gamle dagar â fĂžr i tidaâŠâŠâŠ..
Vi lĂŠrte Ă„ strikke frĂ„ vi var smĂ„, og hadde barneforening, slik dei vaksne hadde detâŠâŠ..
Med salmesang og mat og greierâŠ.
Vi ville vĂŠre som dei vaksne đ
Jeg har alltid elsket Ă„ lese.
Fr. Detektiv Nancy Drew
Gulltopp
Bobsybarna
Lykkebarna
Hardy-guttene
og mange flere.
MinnebĂžkene.
Den herlige tiden.
Hoppe strikk
Paradis
Hoppe tau
ja⊠alle leikane vi hadde som barn.
Et av konfirmasjonsbildene fra fotograf etter den store dagen.
Den gang likte jeg ikke dette bildet og det blei aldri forstĂžrret.
Men i dag synes jeg det er fint da đ
Smykker vi jentene fikk av bestefar nĂ„r han kom hjem fra Portugal.Â
Han var glad i Ă„ reise og vi jentene fikk alltid noe fint fra ham đ
Og all korrespondanse.
Jeg elsket Ă„ skrive brev og FĂ brev!
De typiske minnebĂžkene og det vi skrev i de:
Vi spilte mye kort, meg og Marita đ
Svarteper og masse annet đ
Tror dette er Ă„ret 1979 (eller1978)
Vi er pÄ Fredtun folkehÞyskole i Stavern, pÄ stemne via frikirken.
Det var i august â fĂžr skolen starter.
Midt i bildet som nr 2 fra venstre i mĂžrk bluse, det er meg. Med luggen langt ned i Ăžynene.
SĂ„ er det Bente, Ă se, Lillian og Hilde.
Dette har jeg tegnet en gangâŠ.
Og denneâŠâŠ
Ja det er et sĂžskenbarn av meg som har tegnet.
Og jeg maste pĂ„ ham lenge â tigget og ba â om Ă„ kunne fĂ„ den tegningen.
For jeg likte den sĂ„Ă„Ă„Ă„Ă„Ă„ godt đ
Fikk den til slutt daâŠ. hehehehehe
Han blei sikkert lei maset đ
Artig Ă„ ta frem av og til.
Om ikke alt var bra fÞr, sÄ var det meste bra iallefall.
