Er det inn i jula nå?
Iallefall snart.
Midten av november og i helling mot 1 advent 🙂
Da er det iallefall “inn i mot jula”.

En reklame på God morgen Norge i dag – en togskinne i flere meter.
Flashcback!
Gutta boys – brio leker – togbane – tog – biler – glede.
Spenning!

Åh gud det er så lenge siden.
Og hvor i all verden har denne tiden forsvunnet?
Eller… den har ikke forsvunnet – den har passert og lagt seg i minnet.
Gode minner.

Travle minner og gode minner.
Små barn – ønsker – barneskole og ungdomstid.
Men denne barnegleden – den er spesiell.
Og spesielt nå inn imot jula.

Ja, om man kan se bort fra maset og kjaset – stresset og alle pengene som fyker ut.
Så er jula den beste tiden på året.
Ikke enig?
Nei…. det finnes så mange “beste tiden” på året.

Men jula for meg er spesiell.
Den lune tiden som er rød.
Snø ute og rødt inne.
Fyre i peisen, stearinlys.
Pakkene som kommer i hus – hysj hysj – hemmelig.

Få sjangsen til å knipe på alle pakker å gjette HVA som er i de og HVEM de er til.

Adventskalender – ventetid – og egentlig en tid å “roe ned tid”.
Jeg stresser ikke til jul.
Vet ikke om jeg har gjort det noe tid.
Jula kommer uansett om det er vasket i kriker og kroker.
Og vi drar jo mer inn i huset akkurat denne tiden enn ellers i året.

Bare tenk på juletreet!

Jeg er helårsallergiker.

Og nå har det vært en god liten pause for min allergi, men med en gang vedfyring starter, ja da er den igang igjen. Og julestjerner og juletrær og noen andre ting er pyton for meg i jula.
Men, ekte juletre MÅ jeg ha.
Om det ikke er så stort, må det være ekte 🙂
Så tar jeg litt ekstra doser allergimedisin og “står han av” til like over nyttår, da juletreet MÅ ut ganske fort.

Da gutta boys var små hadde vi plast-juletre noen år. Og det treet støtte jeg på året rundt der DET var lagra.
Og til slutt bare bestemte jeg at NEI –
UT MED PLAST OG INN MED EKTE SAKER!

Juletreet som har litt gammelt og litt nytt.
Litt av det som barnehendene laget en gang – og noe settes frem til pynt – tradisjon.
Så ser man de for seg, de små, en lyslugget og en mørklugget – så vidt de klarer å holde seg i skinnet – og må få “morgengave” for å ikke sprekke av spenninng.
Tradisjon med morgengave som siste luke i kalenderen.
Luke nr 24!
Den store dagen.

Så vokser man til – denne runddansen som både jeg og du har vært i.
Vi har også vært disse små med stjerner i øynene og nesten ikke klart å vente til middagen er spist og dessert, kaffe og oppvask var unnagjort. Bare EN ting stod i hodet; julegavene.

Jeg har ikke vokst opp med juleevangeliet på julaften.
Men jeg vet mange har den tradisjonen.
Vi gjekk rundt juletreet til vi som tenåringer syntes det blei for teit – og bare kuttet det ut. Egentlig litt trist at det blei slutt på det – men i ten-åra var det ikke så morsomt å gå rundt juletreet å synge.

Vi hadde det på barneskolen – juleevangeliet – og hadde julespill på julefester – så vi kunne det jo utenatt.
Josef, Maria, Jesusbarnet, Herodes og gjeterne og englene.

Tradisjoner blir utvatnet.

Hva er jul?
Hva tror vi på?
Vi vet jo alle HVA jula står for – men det er ikke det som er i fokus lenger.

For meg er jula familie og gaver og mat og julefilmer.
Er det slik som resten av året?
Bare at det er vinter?
Og filmene er byttet ut med snø og jul?
For om det er at det er gavene som er tingen i jula – kan vi jo kjøpe alt vi vil i dag, hele året.
Det kunne ikke så mange da jeg var liten.
Vi hadde jo ikke alt det elektroniske som er i dagens samfunn.

Jeg synes det er stor stas å sette seg til bords julaften – høre sølvguttene – og ta et vers av DEILIG ER JORDEN.

Og bare de orda; deilig er jorden………… jeg blir rørt.

Det er noe med det. Det vi har vokst opp med. Det vi fører videre. Ingen har fasitten på HVA som er rett i jula. Det som er rett er at man samles, iallefall. Selv om mange er alene i jula.

Og hva om noen er alene da – og ønsker rett og slett være alene?
Da må de få lov til det.

Det var den togskinna på God morgen Norge som fikk igang tankespinnet. Gutta boys er voksne. Ikke er det slik at alle er samlet til jul heller. Så er man kommet der som mine og dine foreldre var en gang, da vi var fløyet fra redet og startet eget liv og tradisjoner. De små barnehendene – øynene som glitra i spenning – klarte vi å matche alle ønska?  Kjøpepresset?

Ja, jula.
Den kommer den, og jeg stresser ikke.
Mitt ønske er at vi er samlet – det er viktig.

Så får vi se om det blir mandel i grøten i år igjen. For det har vært en tradisjon. Og en jeg ikke har så lyst å gi slipp på. Men så er det slik da at de fleste er opptatt med sitt. Noen jobber og andre skal noe annet.

 

God førjulstid nå inn imot jula!

 

 

#jula #innijula #kjøprepress #thegoodolddays #tradisjoner #julafta #tankespinn

HAR DU NOKON GONG HATT BESØK AV BOKBÅTEN?

(lånt bilde fra nettet)

Plutselig kom eg på “bokbåten”.

 

Det var høgdepunkt haust og vår.

Ja eg hugsar ikkje heilt, men trur den var innom bygda her 2 gongar i året.

Trur ikkje den var oftare innom?

Iallefall var det spenning og forventning til bokbåten.

Lukta av bøker, lånekort og eventyr.

Levere inn allereide lånte og leste bøker,
og finne nye spanande bøker å ta med heim.

Forventningane til kva slags film vi skulle få sjå,
eller om det var ei teater-framsyning.

Veldig kjekt som barn å ha fått med den reisande bokbåten.

Og den er fortsatt i drift!

Men, her i bygda er det ikkje skule lenger, så her kjem den ikkje innom.

Bokbåten

– alle bøkene

– og eg hugsar at

“Taremareby”

var film/teater nåkre gongar.

Gode minner!

“The good old days”

 

 

 

#bokbåten
#godeminner
#bøker
#taremareby
#thegoodolddays
#littavhvert
#blogg

 

 

 

 

 

Se på meg da, når jeg løper hjemover!

Jeg løper sinnsykt fort!

De andre sitter på melkerampen og skal se meg fly nedover marka,

forbi hesjane.

Nyklipt mark og barbeint.

En fin sommerkveld, barbeint, shorts og t-shirt.

Brune føtter og armer.

Lett på beina og tynn som ei flis.

Så løper hun og føttene går som trommestikker.

Nedover og nedover.

Det kiler under føttene og hun føler seg fri som fuglen.

Så er hun fremme ved gjerdet og huset.

Snur seg og vinker.

De andre står og vinker tilbake.

Hun løp fort.

Veldig fort.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15.07.19

 

 

Dette minnet kom til meg her om dagen, og blei forsterket i dag da jeg var innom Heidi og las innlegget om Svigermors rosebusk 🙂
Og da gjekk selvsagt turen forbi bestemor og bestefar-huset og rosebuskene der og marka jeg løp så fort jeg kunne på, i dagens første tur med hunden 🙂

 

 

SVIGERMORS ROSEBUSK
AV
HEIDI ASPLUND AASTUM

 

 

 

 

Ha en flott dag!

 

 

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #minner #thegoodolddays #mandag #løpefort #trommestikker #barbeint #tshirt #shorts #løpefort #sepåmeg

 

 

 

 

 

1981 /1982

Jannicke Jarlum “rula” i min verden – “du svake mennske”  og jeg oppdaget svart kajal.
Det var rundt jonsoketide, og kajalen var i boks.

Jannicke Jarlum – svart kajal og svake mennsker.
Digga låta og inhalerte Petterø`s nr 3,  Gul mix nr 2 og Prince sigaretter.  Og jeg som trodde jannicke ikke røkte!

Ungdomsskolen – og alle som “var noe” – ja de røkte og var i “røykehola” bortom ungdomsskolen.
I min verden var det slik den gang…….
Gud som vi stinka…….. men hvem tenkte på det den gangen?
Det var jo tøft!

Men……… musikken var kul og dama var kul og jeg følte meg som den kuleste, med sort kajal og dongerijakke “sprite” merket.
Kort hår og verdensmester……… visste det som var å vite.

Tenåring på min hals.

Ganske så ufordragelig til tider, har jeg i ettertid skjønt, iallefall i hjemmet. Men ellers ganske så rolig.

Konfirmant selvfølgelig – og Valldal for jordbærplukking som sommerjobb.
Jepp!
Helt supert!

Selv om bonden ikke var helt fornøyd med jordbærplukkingen til meg og Bente.
Helt til Gunn kom, og var verdensmester i jordbærplukking og bonden strålte.

Vi likte godt å være i sentrum av Valldal med gutta boys, jeg og Bente 😀
Kom inn på 18 års grense gjorde vi også – som ny-konfirmanter…. men blei selvfølgelig kasta ut ganske fort………..

Jepp…….. det var tider det……..

Men en tid jeg ikke vil gjøre om igjen for å si det slik………….

Mopedkjøring var en selvfølge….. både sykkelen til Terje og Atle (og noen var “trimma” må skjønne) fikk jeg låne – kjøre litt – bare polititet ikke kom over oss.

Mopedkjøring – sitte på – hjemme alene – fester/sammenkomster  – dans på kulturhuset.

Vi dannet gruppe og var popstjerner et lite vindpust……… Mens noen fortsatte med musikken og spiller fortsatt 🙂

Utbrytningstid…………….
Bygda var ikke spennende og man måtte ut i verden.

Det er jo minner og vennskap på godt og vondt som jeg ikke ville vært foruten.
Og tryggheten opp i alt dette, med bygda, familie, venner – som hadde et øye med oss, og brydde seg………..
Det var gull verdt!
Om en ikke så at det var gull verdt akkurat da……….. så ser man det kanskje nå.

 

 

 

 

Med loggen/ “brusen”  ned i øynene på selve konfirmasjonsdagen………….

Også forsvant håret til bildetaking noen uker etter………………

 

 

 

#farnedager #fortid #tènår #minner #svakemennsker

 

 

 

RAUD SAUS

 

Det var “brekka” vi sa om “Brekkevegen” då eg var lita.
Det var det eg kom på då eg rusla på formiddagsturen med hunden Leia.

Opp i brekka.

Og der var den, lukta av barndom.

Raud saus, raud tunge og klisjete handflater.

 

I skuffa til mamma eller i skuffa til tante Myrtel.
Spesielt søndaga, hadde vi kvar vår pose, med mykje sukker iblanda pulveret fra raud-saus-posen.

Den gode raud- saus-posen med ei lita jente på framsida,  oppe i eit hjørne, med raudt sjal rundt hodet.
Det måtte være den posen, med jordbær eller bringebær.
Og mykje sukker.

 

Og der gjekk vi og tømte godt blanda pulver og sukker i handa og slikka i oss godsakene.

Og var vi i nød – gjekk det også greit med freia sin gelè-pakke. Søtt og sukkerholdigt.

Mange raude-saus-pakka forsvant frå mamma eller tante Myrtel sine skuffer i oppveksten.
Mmmmmm så godt det var.

 

Eller kan du tenkje deg smaken av ei reinska appelsin full i sukkerbita?
Vi stappa så mange sukkerbita vi klarte, i midten av appelsina, og den kunne vare lenge og vel, berre vi hadde sukkerbita nok.

Sukkerbita fekk ein ikkje nok av, i ei appelsin.

Det var det vi hadde som godteri i kvardagen – då det ikkje var vanleg å handle så mykje godt, og pengar ikkje var til slike ting.

 

Gode minner om ei tid som var.
Små barneføter, raud saus, appelsiner og sukker.

#raudsaus #farnedager #thegoodolddays #sukker #appelsin #sukkerbiter #godteriforlengesiden #raudtunge #barneføtter #minner

 

Det var før i tida det……………

Vart inspirert av innlegget til

Siv Svanem

– om tilbakeblikk til “gamle dager”.

Når eg var lita var “gamle dagar” det som var når mine foreldre var små og våre besteforeldre si tid……….

Gamle dagar er visst også det som vart MI tid i oppveksten, FØR dataalderen.
For vi som er foreldre no, levde i “gamle dagar” med få TV-kanalar og null data.
Korleis klarte vi oss uten data, lurer dei unge på, i dag.
Korleis klarte vi oss uten TV-spel og data-spel og alle dei mulegheite og kanalar som er i dag.

Vi klarte oss bra vi.
Vi leika og lærte mykje, utan å leike med data.
Vi klatra høgt og lavt.
Og mange gjer det i dag også….. klatrar høgt og lavt….
Men med det rette underlaget og med hjelm og heile pakka.

Kva visste vel vi om beskyttelse då vi lærte å sykle, eller når vi klatra høgt og lavt?
Det var i gamle dagar det……..
Då vi gjekk frå hus til hus og banka på døra og spurte om nokon ville ut å leike eller om vi skulle være i lag, og kanskje finne på noko innandørs….

Leik utan at foreldre måtte arrangere og tilretteleggje.
Leik med berre fantasien som begrensa oss.

I gamle dagar hadde dei skule endatil på laurdagar.

Det trur eg at eg opplede EIN gong, på barneskulen, og det var på grunn av straumbrot og storm ute, så vi måtte ta att skulearbeid…. synes eg å huske.

Gamle dagar……….
Eg tenkjer på det som då mine foreldre var små og før det……
Men ungdomen tenkjer på det som gamle dagar, mi barndomstid…
Før i tida……….
På 1970 talet og der…………

Gamle daga….
Den herlege tida……
Vi fekk levert melk og slikt ved lyktestolpen i vegen, kvar fredag, og var vi ikkje heime og kunne hente det inn med ein gong må du være sikker på at kråkene hadde hakka hol på melkekartongen………

Sånn var det i gamle dagar – før i tida………..

Vi lærte å strikke frå vi var små, og hadde barneforening, slik dei vaksne hadde det……..
Med salmesang og mat og greier….
Vi ville være som dei vaksne 🙂

I gamle dagar…..
Minna strøymer på 🙂

Minna <3
 

 

 

 

#gamledagar #minna #blogg #føritida

 

 

MINNENE

Jeg har en pose med minner.
Morsomt å ta frem.

Jeg har alltid elsket å lese.
Fr. Detektiv Nancy Drew
Gulltopp
Bobsybarna
Lykkebarna
Hardy-guttene
og mange flere.

Minnebøkene.
Den herlige tiden.

Hoppe strikk
Paradis
Hoppe tau
ja… alle leikane vi hadde som barn.

Et av konfirmasjonsbildene fra fotograf etter den store dagen.
Den gang likte jeg ikke dette bildet og det blei aldri forstørret.
Men i dag synes jeg det er fint da 🙂

Smykker vi jentene fikk av bestefar når han kom hjem fra Portugal. 
Han var glad i å reise og vi jentene fikk alltid noe fint fra ham 🙂

Og all korrespondanse.
Jeg elsket å skrive brev og FÅ brev!

De typiske minnebøkene og det vi skrev i de:

Vi spilte mye kort, meg og Marita 🙂
Svarteper og masse annet 🙂

Tror dette er året 1979 (eller1978)
Vi er på Fredtun folkehøyskole i Stavern, på stemne via frikirken.
Det var i august – før skolen starter.

Midt i bildet som nr 2 fra venstre i mørk bluse, det er meg. Med luggen langt ned i øynene.
Så er det Bente, Åse, Lillian og Hilde.

Dette har jeg tegnet en gang….

Og denne……
Ja det er et søskenbarn av meg som har tegnet.
Og jeg maste på ham lenge – tigget og ba – om å kunne få den tegningen.
For jeg likte den såååååå godt 🙂
Fikk den til slutt da….  hehehehehe

Han blei sikkert lei maset 😀

Artig å ta frem av og til.
Om ikke alt var bra før, så var det meste bra iallefall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#gamledager #thegoodolddays #minner #minnebok #blogg 

GAMLE DAGER

Det kan en vel sei, “gamle daga” – når svart kvitt bilda fantes.
Når mine foreldre var barn og unge.

Da jeg var hos moderen i går, hadde hun noen bilder hun ville jeg skulle legge inn på FB siden sin. 
Bilder fra barne- og ungdomsår.

Mi mor var en av mange som blei “lånt vekk” til andre som ikke fikk barn selv.
Mamma blei lånt vekk til bestemor sin søster, og der vokste mamma opp, på en måte ufrivillig.
Mamma ville vokse opp hos sin egen mor og sine søsken, men tanten ville ikke gi henne tilbake.
Det var sårt for mange.

Men vi barna som mamma fikk, visste ikke dette såre.
Vi hadde bare ekstra besteforeldre i Gjerdsvika vi.
Og vi hadde det fantastisk der mamma vokste opp.

Og her er de, tante Aslaug og onkel Petter til mamma, som var heldige og ha mamma i heimen fra hun var ca 2 år, og som vi kalte bestemor og bestefar.
På en måte to forskjellige historier, der mamma sin ikke var så lykkelig selv om hun hadde det helt fantastisk som enebarn.
Og den til oss fire barna som vokste opp og var så ofte det var mulig, hos de. 
I alle ferier var vi der 🙂

Mamma og Aslaug (Aslaug var søsteren til Jacoba som var mor til mamma)
Aslaug døde da jeg var liten.
Jeg var veldig glad i denne ekstra bestemoren.

Mange avgjørelser skulle nok vært annerledes – men tross alt hadde mamma en trygg oppvekst, dog streng.
Aslaug var flink sydame og mamma hadde alltid det nyeste og flotteste av klær.

Mamma står nr 2 fra venstre.
Ei flott skulejente.

Men hun savnet sine to søstre, sine brødre.
Hun ble ikke kjent med brødrene sine ordentlig før i voksen alder.

For meg er Gjerdsvika noe varmt og godt og for mamma er det helt motsatt på en måte.

Sånn er det…………
Historie……

Så fant mamma og pappa sammen og de giftet seg og bygde hus på markene hjemme i Kvalsvika, der pappa vokste opp.

Og dette er barndomsheimen slik jeg kan huske den.
Og etter hvert som barna kom til, og økonomien var sterk, bygde de om, forandret og pusset opp.
I dag er portene foran huset borte, flaggstangen er flyttet motsatt side og ja, alt er annerledes.

Her er mamma på sykkeltur til Kvalsvika.
En smal grusvei.

Og denne veien har blitt mye fotografert av meg.
Mulevikvegen.
Dette er nok sent 50talet eller rundt 1960.
En smal grusvei med et gjerde i enden.
Og jeg husker veien og gjerdet.
Men sakte og sikkert forandres ting.

Dette er min storebror.
Han er født i 1961 – så dette kan være 62-63  🙂
Her har jeg også fotografert mye.
Langs sjøbudene i Hamnevegen.
Grusvei – og det var jo slik da jeg vokste opp.

På veien her gravde vi små huler og spilte klinkekuler.

Så kom asfalten 🙂

 

 

 

 

#minner #gamlebilder #svartkvitt #farnedager #bilder #mamma #huskerdu #grusvei #thegoodolddays

 

THE GOOD OLD DAYS

 

Min første ransel.
Steget fra bygdas lekekasse til skolegårdens inngjerding.
Man fyller 7 år det året og skal starte i 1. klasse.

Det er mange skrekkhistorier om ALLE de sprøytene man må ta når man har begynt på skolen.
De andre som allerede går i skolen har fortalt om det.
Og det er det skumleste.

En dag lille meg og en som skal gå i MIN klasse, er ute og går, ja da kommer selveste lokalavisa forbi og vil gjerne ha både intervju og bilde.
Lille meg er en liten voksen dame må forstås.

 

Ja, jeg var glad i å gå ærend for moderen.
Alltid spennende å gå på butikken til “kallemannen”.
I den butikken hadde de ALT.
Og vi hadde nøkkel til postkasse i eget postrom.
DET var stas å hente post, og når skrivingen ble forbedret gjennom barneskolen kom alle brevvenninner over hele landet og utlandet.

Like spennende hver dag, om jeg fikk brev <3

Min lekre røde første ransel <3
Jeg hadde den nok til og med kanskje 3. klasse.
Da var det på tide med ryggsekk istedet for.
Denne henger på veggen i kjelleren.
Med litt bøker fra den tiden <3

Den tiden da det var en evighet til jeg skulle bli vaksen….
Alt var en evighet.
Sommerne varte et helt ÅR.
Det var bekymringsfritt for lille meg.
Jeg stod opp hver dag og kunne ta på meg sko eller løpe barføtt. 
Ut i leiken med de andre i bygda.

Ja, det var en bekymringsfri tid for lille meg.

 

 

#thegoodolddays #bekymringsfritt #minner #minførsteransel #rød #1.klassing #skolegård #frihet #spenning #intervju #lokalavisa