Og turen tok ei ny vending â og det blei gjennom skog og kratt der ingen skulle tru at nokon kunne gĂĽ đ
Â
Â
Men vi kom oss bĂĽde inn og ut av krattet â oppe i dalen â der vi gjekk som barn. Det var ikke sĂĽ mye trĂŚr den gangen â og i alt krattet hadde vi âleikarstyrâ â der vi laget vĂĽrt eget hjem og lekte âfamilieâ med mor far og barn đ Sikkert mange som har gjort det đ
Â
Â
Â
Â
Og her gĂĽr ferden inn i et lite skogsomrĂĽde jeg ikke har vĂŚrt inne i siden jeg var barn. Og da var det slettes ikke sĂĽ mye trĂŚr som det er nĂĽâŚâŚâŚ. NĂĽ driver de og sager ned en del heldigvis â for her stĂĽr de tett i tett og mye er døtt rett og slettâŚ.. Om du var inne og sĂĽ pĂĽ instagramkontoen min, sĂĽ du treet pĂĽ rot som beveget seg â og jeg trodde rett og slett jeg gjekk inn i et ras eller noe :-/ Men det gjekk bra og ingen fare!!!
Â
Ser du at den mosegrodde steinen kan se ut som en figur fra et eventyr eller noeâŚâŚ.. Kanskje en âtrollkjerringâ ???  đ
Â
Â
Â
Â
Vi kommer oss ned i feltet der de har kuttet ned mye trĂŚr.
Â
Jeg elsker disse stubbene med flotte farger og mønster đ
Nattevaktshelg er over â ut ĂĽ lufte hund â og det er vĂĽr i lufta igjen.
En tur i bygda og til moloen, og i godt lag med moderen et lite stykke.
Ting skjer sĂĽ fort â du hilser pĂĽ noen som er ute og rusler â og minutter etterpĂĽ âŚâŚâŚâŚ.. Det gjekk ikke bra denne gangen. Noen har mistet sin kjĂŚreste livsledsager, sitt liv, en familie har mistet en av sineâŚâŚâŚâŚâŚ sĂĽ brutalt brĂĽtt.
Â
Â
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Jeg kan ikke si annet enn at det er bra vi ikke vet den døyt fremover i livet. Ikke den døyt vet vi om skrittene vi gĂĽr. Vi bare gĂĽr de â og tror det beste. Vi tar sats og lar det stĂĽ til. Med et smil og en hilsen gĂĽr vi videre inn i dagen, uten ĂĽ vite. Ikke den døyt vet vi. Og ut av det blĂĽ, som lyn fra klar himmel er noen revet bort fra sine. Og det er bare slik det er. Slik er livet â hardt og brutalt i det ene øyeblikket, og sol og glede i det andre øyeblikket. Ikke den døyt vet vi. Og det er nok det beste, det. Ă ikke vite den døyt.
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Â
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Den gule gleden i hverdagen â nĂĽr sola ikke skinner klart pĂĽ himmelen.
Pass pĂĽ deg selv der ute i verden â og med avstand â et smil og vise at en bryr seg â gi gode tanker đ
Det mørknar ute. Mørket legger seg i kriker og krokar, over alt. Smyger seg lydlaust og legger seg som eit teppe over oss. Vi kikar opp, opp mot mørkret, og der, tusenvis av stjerner glitrar mot oss.
Eit hav av blinkande stjerner under teppet. Det er mørketid, men dog vakkert. Tende lys over oss og inne i kvar heim. Ei mørketid som er lun og vakker, sjølv om ein ikkje ser alt.. Stjernene og lyset viser veg.
NĂĽr du hengir deg selv ett hundre prosent til noe, kommer alt annet i annen rekke. Besluttsomheten og forpliktelsen til ĂĽ gjøre mitt aller beste â det er det som har vĂŚrt min drivkraft.
Men kan ikke klage her altsĂĽ â for det er ikke ille dette â i forhold til hva denne karen DEDICATog de i hans del av landet, har ĂĽ stri medâŚâŚâŚ.og kanskje tusler de rundt pĂĽ strømpelĂŚsten đ
Â
Â
Â
Her mer eller mindre trampet jeg rundt i snøen som var komtâŚâŚâŚ.. Men det er jo fint ogsĂĽ da đ Fint og fotogent med litt snø đ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Tror ikke Mr Sniff er superhappy for snøfallet som kom â med kulden som seg pĂĽ i luftaâŚâŚâŚ..
Â
Â
Men men â vi tar det â snøfallet â og ser fremover đ
Og nĂĽr søvnen har sluppet taket og ettermiddagen har seget pĂĽ â er det tid for en ny luftetur for hund og menneske.
Â
Â
MULEVIKVEGEN
Og man er ikke sĂĽ nøye pĂĽ det i klesveien alltid â nĂĽr man âbareâ skal en tur med hunden langs veien.
JaddaâŚ. innebuksen/kosebuksen â stappet ned i vinterstøvler og vinterkĂĽpe pĂĽâŚâŚâŚ. Er det sĂĽ nøye daâŚâŚâŚ SĂĽ fĂĽr man ta en finere lue pĂĽ hodet â bare for ĂĽ oppveie for det som er slik lettere âer det sĂĽ nøye daâ nedentil đ
Det hagler og blĂĽser og skyer til og sliktâŚâŚâŚ.sĂĽ titter solen frem ogsĂĽnn gĂĽr nĂĽ turen sin gangâŚ.
Solen skinner fra en liten flott #hestehov  đ
Â
Â
Â
Â
Â
Og tenke seg til â i natt stilles klokken EN time frem!
Â
God lørdag til deg der ute â og stĂĽ deg vel â en meters avstand <3
Inne i mitt hode er det mange tankar. Det svirrar. Inne i mitt hode kjem draumane til liv. Mine fantasiar, mine idear, mine reiser. Inne i mitt hode der er allting lov. Ingen ser og ingen dømar. Inne i mitt hode er eg fri.
1 pose plommer (jeg vet ikke hvor mange plommer som var der) 1 lier vann 5 ss sukker 2 tsj kanel 4 ss potetemel rørt ut i litt vann
Â
Â
Â
Â
Kok opp først plommer og vann, sukker og kanel. Deretter rør ut potetmel og tilsett dette mens det koker. Rør hele tiden mens du tilsetter potetmelet sü det ikke klumper seg.
Â
Kjøles av â serveres med litt sukker pĂĽ toppen og med enten melk eller fløte pĂĽ.