Og turen tok ei ny vending – og det blei gjennom skog og kratt der ingen skulle tru at nokon kunne gå 😀
Men vi kom oss både inn og ut av krattet – oppe i dalen – der vi gjekk som barn.
Det var ikke så mye trær den gangen – og i alt krattet hadde vi “leikarstyr” – der vi laget vårt eget hjem og lekte “familie” med mor far og barn 🙂
Sikkert mange som har gjort det 😀
Og her går ferden inn i et lite skogsområde jeg ikke har vært inne i siden jeg var barn.
Og da var det slettes ikke så mye trær som det er nå……….
Nå driver de og sager ned en del heldigvis – for her står de tett i tett og mye er døtt rett og slett…..
Om du var inne og så på instagramkontoen min, så du treet på rot som beveget seg – og jeg trodde rett og slett jeg gjekk inn i et ras eller noe :-/
Men det gjekk bra og ingen fare!!!
Ser du at den mosegrodde steinen kan se ut som en figur fra et eventyr eller noe……..
Kanskje en “trollkjerring” ??? 😀
Vi kommer oss ned i feltet der de har kuttet ned mye trær.
Jeg elsker disse stubbene med flotte farger og mønster 🙂
Nattevaktshelg er over – ut å lufte hund – og det er vår i lufta igjen.
En tur i bygda og til moloen, og i godt lag med moderen et lite stykke.
Ting skjer så fort – du hilser på noen som er ute og rusler – og minutter etterpå …………..
Det gjekk ikke bra denne gangen.
Noen har mistet sin kjæreste livsledsager, sitt liv, en familie har mistet en av sine…………… så brutalt brått.
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Jeg kan ikke si annet enn at det er bra vi ikke vet den døyt fremover i livet. Ikke den døyt vet vi om skrittene vi går. Vi bare går de – og tror det beste. Vi tar sats og lar det stå til. Med et smil og en hilsen går vi videre inn i dagen, uten å vite. Ikke den døyt vet vi. Og ut av det blå, som lyn fra klar himmel er noen revet bort fra sine. Og det er bare slik det er. Slik er livet – hardt og brutalt i det ene øyeblikket, og sol og glede i det andre øyeblikket. Ikke den døyt vet vi. Og det er nok det beste, det. Å ikke vite den døyt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Den gule gleden i hverdagen – når sola ikke skinner klart på himmelen.
Pass på deg selv der ute i verden – og med avstand – et smil og vise at en bryr seg – gi gode tanker 🙂
Det mørknar ute.
Mørket legger seg i kriker og krokar, over alt.
Smyger seg lydlaust og legger seg som eit teppe over oss.
Vi kikar opp, opp mot mørkret, og der, tusenvis av stjerner glitrar mot oss.
Eit hav av blinkande stjerner under teppet.
Det er mørketid, men dog vakkert.
Tende lys over oss og inne i kvar heim.
Ei mørketid som er lun og vakker,
sjølv om ein ikkje ser alt..
Stjernene og lyset viser veg.
Når du hengir deg selv ett hundre prosent
til noe,
kommer alt annet i annen rekke.
Besluttsomheten og forpliktelsen til å gjøre
mitt aller beste –
det er det som har vært min drivkraft.
Men kan ikke klage her altså – for det er ikke ille dette – i forhold til hva denne karen DEDICATog de i hans del av landet, har å stri med……….og kanskje tusler de rundt på strømpelæsten 🙂
Her mer eller mindre trampet jeg rundt i snøen som var komt………..
Men det er jo fint også da 😀
Fint og fotogent med litt snø 😀
Tror ikke Mr Sniff er superhappy for snøfallet som kom – med kulden som seg på i lufta………..
Men men – vi tar det – snøfallet – og ser fremover 🙂
Og når søvnen har sluppet taket og ettermiddagen har seget på – er det tid for en ny luftetur for hund og menneske.
MULEVIKVEGEN
Og man er ikke så nøye på det i klesveien alltid – når man “bare” skal en tur med hunden langs veien.
Jadda….
innebuksen/kosebuksen – stappet ned i vinterstøvler og vinterkåpe på……….
Er det så nøye da………
Så får man ta en finere lue på hodet – bare for å oppveie for det som er slik lettere “er det så nøye da” nedentil 🙂
Det hagler og blåser og skyer til og slikt……….så titter solen frem ogsånn går nå turen sin gang….
Solen skinner fra en liten flott #hestehov 😀
Og tenke seg til – i natt stilles klokken EN time frem!
God lørdag til deg der ute – og stå deg vel – en meters avstand <3
Inne i mitt hode er det mange tankar.
Det svirrar.
Inne i mitt hode kjem draumane til liv.
Mine fantasiar, mine idear, mine reiser.
Inne i mitt hode der er allting lov.
Ingen ser og ingen dømar.
Inne i mitt hode er eg fri.
1 pose plommer (jeg vet ikke hvor mange plommer som var der)
1 lier vann
5 ss sukker
2 tsj kanel
4 ss potetemel rørt ut i litt vann
Kok opp først plommer og vann, sukker og kanel.
Deretter rør ut potetmel og tilsett dette mens det koker. Rør hele tiden mens du tilsetter potetmelet så det ikke klumper seg.
Kjøles av – serveres med litt sukker på toppen og med enten melk eller fløte på.
