Og turen tok ei ny vending â og det blei gjennom skog og kratt der ingen skulle tru at nokon kunne gĂ„ đ
Â
Â
Men vi kom oss bĂ„de inn og ut av krattet â oppe i dalen â der vi gjekk som barn.
Det var ikke sĂ„ mye trĂŠr den gangen â og i alt krattet hadde vi âleikarstyrâ â der vi laget vĂ„rt eget hjem og lekte âfamilieâ med mor far og barn đ
Sikkert mange som har gjort det đ
Â
Â
Â
Â
Og her gÄr ferden inn i et lite skogsomrÄde jeg ikke har vÊrt inne i siden jeg var barn.
Og da var det slettes ikke sĂ„ mye trĂŠr som det er nĂ„âŠâŠâŠ.
NĂ„ driver de og sager ned en del heldigvis â for her stĂ„r de tett i tett og mye er dĂžtt rett og slettâŠ..
Om du var inne og sĂ„ pĂ„ instagramkontoen min, sĂ„ du treet pĂ„ rot som beveget seg â og jeg trodde rett og slett jeg gjekk inn i et ras eller noe :-/
Men det gjekk bra og ingen fare!!!
Â
Ser du at den mosegrodde steinen kan se ut som en figur fra et eventyr eller noeâŠâŠ..
Kanskje en âtrollkjerringâ ???  đ
Â
Â
Â
Â
Vi kommer oss ned i feltet der de har kuttet ned mye trĂŠr.
Â
Jeg elsker disse stubbene med flotte farger og mĂžnster đ
Ting skjer sĂ„ fort â du hilser pĂ„ noen som er ute og rusler â og minutter etterpĂ„ âŠâŠâŠâŠ..
Det gjekk ikke bra denne gangen.
Noen har mistet sin kjĂŠreste livsledsager, sitt liv, en familie har mistet en av sineâŠâŠâŠâŠâŠ sĂ„ brutalt brĂ„tt.
Â
Â
~š~š~š***~š~š~š
Jeg kan ikke si annet enn at det er bra vi ikke vet den dĂžyt fremover i livet. Ikke den dĂžyt vet vi om skrittene vi gĂ„r. Vi bare gĂ„r de â og tror det beste. Vi tar sats og lar det stĂ„ til. Med et smil og en hilsen gĂ„r vi videre inn i dagen, uten Ă„ vite. Ikke den dĂžyt vet vi. Og ut av det blĂ„, som lyn fra klar himmel er noen revet bort fra sine. Og det er bare slik det er. Slik er livet â hardt og brutalt i det ene Ăžyeblikket, og sol og glede i det andre Ăžyeblikket. Ikke den dĂžyt vet vi. Og det er nok det beste, det. Ă ikke vite den dĂžyt.
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Â
~š~š~š***~š~š~š
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Den gule gleden i hverdagen â nĂ„r sola ikke skinner klart pĂ„ himmelen.
Pass pĂ„ deg selv der ute i verden â og med avstand â et smil og vise at en bryr seg â gi gode tanker đ
Det mĂžrknar ute.
MĂžrket legger seg i kriker og krokar, over alt.
Smyger seg lydlaust og legger seg som eit teppe over oss.
Vi kikar opp, opp mot mĂžrkret, og der, tusenvis av stjerner glitrar mot oss.
Eit hav av blinkande stjerner under teppet.
Det er mĂžrketid, men dog vakkert.
Tende lys over oss og inne i kvar heim.
Ei mĂžrketid som er lun og vakker,
sjĂžlv om ein ikkje ser alt..
Stjernene og lyset viser veg.
NĂ„r du hengir deg selv ett hundre prosent
til noe,
kommer alt annet i annen rekke.
Besluttsomheten og forpliktelsen til Ă„ gjĂžre
mitt aller beste â
det er det som har vĂŠrt min drivkraft.
Men kan ikke klage her altsĂ„ â for det er ikke ille dette â i forhold til hva denne karen DEDICATog de i hans del av landet, har Ă„ stri medâŠâŠâŠ.og kanskje tusler de rundt pĂ„ strĂžmpelĂŠsten đ
Â
Â
Â
Her mer eller mindre trampet jeg rundt i snĂžen som var komtâŠâŠâŠ..
Men det er jo fint ogsĂ„ da đ
Fint og fotogent med litt snĂž đ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Tror ikke Mr Sniff er superhappy for snĂžfallet som kom â med kulden som seg pĂ„ i luftaâŠâŠâŠ..
Â
Â
Men men â vi tar det â snĂžfallet â og ser fremover đ
Og nĂ„r sĂžvnen har sluppet taket og ettermiddagen har seget pĂ„ â er det tid for en ny luftetur for hund og menneske.
Â
Â
MULEVIKVEGEN
Og man er ikke sĂ„ nĂžye pĂ„ det i klesveien alltid â nĂ„r man âbareâ skal en tur med hunden langs veien.
JaddaâŠ.
innebuksen/kosebuksen â stappet ned i vinterstĂžvler og vinterkĂ„pe pĂ„âŠâŠâŠ.
Er det sĂ„ nĂžye daâŠâŠâŠ
SĂ„ fĂ„r man ta en finere lue pĂ„ hodet â bare for Ă„ oppveie for det som er slik lettere âer det sĂ„ nĂžye daâ nedentil đ
Det hagler og blĂ„ser og skyer til og sliktâŠâŠâŠ.sĂ„ titter solen frem ogsĂ„nn gĂ„r nĂ„ turen sin gangâŠ.
Solen skinner fra en liten flott #hestehov  đ
Â
Â
Â
Â
Â
Og tenke seg til â i natt stilles klokken EN time frem!
Â
God lĂžrdag til deg der ute â og stĂ„ deg vel â en meters avstand <3
Inne i mitt hode er det mange tankar.
Det svirrar.
Inne i mitt hode kjem draumane til liv.
Mine fantasiar, mine idear, mine reiser.
Inne i mitt hode der er allting lov.
Ingen ser og ingen dĂžmar.
Inne i mitt hode er eg fri.
1 pose plommer (jeg vet ikke hvor mange plommer som var der)
1 lier vann
5 ss sukker
2 tsj kanel
4 ss potetemel rĂžrt ut i litt vann
Â
Â
Â
Â
Kok opp fĂžrst plommer og vann, sukker og kanel.
Deretter rÞr ut potetmel og tilsett dette mens det koker. RÞr hele tiden mens du tilsetter potetmelet sÄ det ikke klumper seg.
Â
KjĂžles av â serveres med litt sukker pĂ„ toppen og med enten melk eller flĂžte pĂ„.
