neitakk
når det ringer på døra og du åpnar og seier neitakk
fordi du ikkje har tid
fordi du ser kven som står der
fordi du ikkje kjenner vedkomande
fordi du ikkje ynskjer lytte eller hjelpe
når nokon ringer på døra og spør om du har eit minutt til overs
eller om du har lyst å kjøpe noko
og du ikkje har det
du er opptatt
smekker igjen døra og har brått dårlig samvet
avvisning
du såg det i augene
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2026
repost mine dikt vil ikke snuble
tanker
de flyter
verdifull – ikke verdifull
hvem liker hvem og hva liker vi
vi liker så forskjellig
alt og ingenting
og vi tør å stå for det, nesten
vi er forsiktige
tråkker varligt for ikke å snuble
vil ikke snuble
meninger og ikke meninger
si hva du mener da
ikke si det
det blir bare styr
styr
hvem styrer
vi aksepterer det
også trår DE feil, mener vi
store steg i feil retning
hjelp
men vi blir jo ikke hørt
hør på oss
hva er rett og hva er galt
tilnærmet lik
“hva skjera Baghera”
“ingenting Tingeling”
“Doffen har dava”
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. april 2024
innhøstet
acrylmaling på lerret
repost – forfedre
Eg tenkjer av og til på mine forfedre
Mi slekt på farssida – der farmor døde alt for tidlig
Mi slekt på morssida – der mormor “lånte” vekk mi mor til si syste
Mine forfedre…
Deira liv og deira gleder og sorger og alt slitet som fulgte med gårdsdrift og fiskeri
Deira kvardag utan straum og med ein utedo
Der alt var gjort med menneskelig kraft, nesten
Kampen om tilværelsen var eit faktum
Eg tenkjer på dei og skulle ynskje eg kunne site der og høyre deira historie
Deira`s tankar og draumar, lyden av stemma..
Og foreldra til mine besteforeldre og deira foreldre der igjen
Slekt i lange rekker
Tilfeldigheitene,
nokon havna her og nokon der, og andre emigrerte til Amerika og forbi
Eg skulle så gjerne
men veit at det ikkje går
Berre minna er tilbake og snart forsvinn dei litt etter litt
Det er for gamalt og det er for lenge sidan
Mykje er jevna med jorda og mykje har ingen dokumentasjon
Eg tenkjer av og til på mine forfedre
på livet og deira reise
Så tenkjer eg på dagen, notida og denne generasjon
Mine foreldre og meg og deg
Alt vi har mottatt, kva vi etterlater og forlater
Kva vi har oppnådd og kva vi har sagt
Har vi skapt noko eller berre øydelagt
Kva er målet og kva går tapt
I generasjonar etter generasjonar
utviklinga er snart maks?
Kva dei gjorde og kva vi gjer
Kva lærte dei oss og kva tok vi imot
Og det vi har mottatt og sender vidare
Blir det motteke og vidareført
Eller er verdien lik null, slik som nåla er i høystakken
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. oktober 2021
#repostminedikt #forfedre #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
høsten har åpna døra
En tur på Hareid Rotary-sti – et stikkut-poeng, litt regn i håret og mange sølepytter
Det er bare lekkert når man først er kommet ut døra
Skal skal ikke….
Skal…
Og en runde senere er kroppen god og varm – øynene har blitt mette av høstens vakre teppe
Det er vakkert selv på en overskyet og regnfull dag
Så, dette var lørdagen sin det 🙂
sjølvtillit
sjølvtillit
børste av skuldrane og la det stå til
du klarar ikkje det
du tenker for mykje
var det din feil
på grunn av deg
gjorde du noko gale der
sa du noko feil
uhell
og du føler det henger igjen
var nok du som var årsaka
tankane virrar
sjølvtilliten dalar
usikker
redd for å gjere noko gale
tolker alt som kjem din veg
ubehaget kryp under huda
du føler deg elendig
ikkje verdt noko
brøøøøøl
du vil ikkje ha det slik
brøøøøl
kom deg vekk din usle og deprimerande tanke
du brøler igjen og ser opp mot himmelen
solstrålar stikk hodet fram og kilar deg i andletet
takk for at du høyrde meg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2026
magisk soloppgang
Helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft
Magisk soloppgang
Sola stiger opp på Gran Canaria våren 2024 🙂















































