Forsiktig
Ikke si for mye
Ikke røp hva du vet
Det kan komme tilbake til deg som en orkan
Hysj
Det er ikke andre som trenger vite alt
Alle detaljer
Det du sier kan bli brukt imot deg
Fordi du sa…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. september 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Superb serie om middelmådighet
Sex, selvbilde og vennskap mellom menn håndteres både meditativt og medrivende i «DTF St. Louis».
Interessant serie
URBANISERT
Han la-igjen sitt ansikt i skogen;
det ligger forlatt i røsslyngen
og tygger vind.
Mens han tusler omkring
inne i drabantbyen
med sjelen strittende
som halm ut av tomheten.
Det er ikke så lettvint som
de kaldkloke velferderne
på toppen tror:
Du kan ikke bare sette pendress på ei sorg
og kalle den lykke.
Hans Børli
første gang delt 8. september 2019
Det går et støng gjennom kroppen
Det gjør vondt, plutselig
Pusten snører seg sammen i halsen og tårene veller opp i øynene
Det er vondt å se og tenke på, endringene som har sakte men sikkert tatt over
Personligheten har sunket innover, og en annen personlighet har sunket frem og ut
Annerledes, men allikevel tilstede
Spørsmålene henger som bobler, og sprekker en etter en
De blir ikke spurt, kanskje det er vanskelig
Samtaler og hjelpende hender
Å gjøre alt som maktes, det er en mening med det
Selv om sorgen henger i luften
Usikkerheten er som et perlekjede
En og en perle mister sin glans, til det ikke er mange igjen
De siste perlene skinner vagt, og passes på med ustø hånd
Knyttet sammen for ikke å forsvinne
De skinner som små stjernedråper
Øynene sier så mye
Gleden som flammer opp
Håpet som smyger seg på
Utmattelsen som ligger og trykker
Oppgittheten blandet med en teskje entusiasme
Som høstløv utsmykket med disse vakre perler
De faller, ett og ett blad, til jorden, hvirvlende i den milde brisen
Noen perler skinner svakt, ennå
Ennå er det liv
Ennå er det håp
Ennå…
Ta vare på tiden, øyeblikkene, samtalene
Det snører seg, og tårene veller opp
Det går et støng gjennom kroppen
Håp….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. september 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
FLØ
På tur i godt lag med Inguna
Brenne bål – sesongstart – og nyte ingefær-tè og den gode praten
Sola er framme
Det må bare nytes
Vi er nesten ikke vant til dette lyset lenger 😀
Tusen takk for herlig stund i lag, Inguna
🍂🩷🍂
Å VÆRE MEDMENNESKE
Bryr du deg?
Du veit det har skjedd noko.
Du høyrer folk snakke.
Kanskje kjenner du ikkje vedkomande så godt,
men du veit kven det er.
Du høyrer at noko har skjedd,
men latar som ingenting.
Kva har vel det med deg å gjære?
Det snakkast, og folk veit.
Du veit, men nærmar deg ikkje.
Men det er lov, å nærme seg.
Det er ikkje så mykje som skal til.
Eit smil, eit klapp på skuldra, ein klem.
Eit blikk som viser at du ser.
Det varmar å høyre at nokon tenkjer på deg.
Ikkje tru at du pressar deg på, at du går over streken.
Blir du avvist har du vist at du allikevel bryr deg.
Gode ord varmar.
Å oversjå, late som om alt er ok, er ikkje greit.
Vær eit medmenneske.
Bry deg.
Nokon trenger ditt smil for å klare dagen.
Nokon treng at du ser.
Ikkje vær redd for å gi av deg sjølv, om det er kjente eller ukjente.
Vær eit medmenneske.
Ikkje lat som om du ikkje veit.
Det sårar, når du ikkje bryr deg.
Gi litt av deg sjølv, det betyr meir enn du anar.
mette josteinsdatter kvalsvik
oktober 2014
#repostminedikt #etdiktomdagen #medmenneske #minedikt #tankerblirtilord
Havørn med ett år gammel ørnebaby/tenåringsørn 😀
var noen som sa det… og det så slik ut
De lekte seg en stund i luften
Men, er litt usikker – for den hadde hvit hale? Er det Kongeørn da?
La gå…. Ørn er det i alle fall – og vakkert syn var det – før og etter landing – med lek i luften
Larsttien mot Flø
Det er opplett!
Tenk på det da – at det ikke regner….
Det var litt av og på med hette – så var det uten hette – også var det totalt MED hette på siste meter mot bilen
En herlig tur mot en “stikkut” – og retur, på Larsstien mot Flø
Vannet fosser – over alt…
Det blåser litt…
Det er farger og blomster ennå…
Vi ser ikke til Runde pga tåke og regn ute i havet
Nå startet det virkelig å regne…
På med hetta igjen – og den blei på helt til bilen
Slik går no dagane…
Vått vått vått… og rått…
Men, det går helt fint
Og turen var bare lekker den
Helt tipp topp lollipop egentlig
Det å ikkje blande seg inn
La alle leve som dei vil
Ikkje nevne , og om du nevner, være positiv
Ikkje snakke ned
Ikkje være nysgjerrig
Ikkje være betrevitande
Ikkje synse
Sjå ein annan veg
Trekke på skuldrane og gå vidare
Nikke og være einig
Nikke og være ueinig, men ikkje seie noko høgt
Berre tenkje inn i deg;
herregud at det går an
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
31. august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
