kroniker

 

 

Mange kamper er kjempet
De er glemt, mange av de
De sitter langt der bak, og er ferdig kjempet
De var vonde, den gang da, da alt startet
Så har kropp og sinn sakte men sikkert kjempet seg frem
Tatt sin plass fra topp til tå
Akseptert at slik er det
Akseptert smerten som ligger der og lurer
Forsvarsmekanismene er alltid beredt
Selv om de glipper tidvis, er de der, og hjelper til
De har forstått, etter mange års kamp, at til tidligere de slår seg på, dess bedre dager får helheten

Helheten
Når det har roet seg
Selv om kampene fortsatt kjempes, er de på et annet nivå
Det har kostet, og det har ikke vært billig nei
Det har kostet arbeidsglede, samhold, vennskap og mye annet
Mye er ofret i de harde slagene
Forståelse har kommet langs med, sakte men sikkert
Aksepten like så
Skuffelsene har stått som tårn over deg
Du har bukket under mer enn en gang
Men du har hanket deg inn med god hjelp og støtte
Teams-arbeid tidvis, gjør at det blir bra

Det har gått sin gang, og i dagen fungerer du bra
Det ser slik ut, på utsiden
Hver dag er en ny kamp
Vurderinger, valg som må taes, sjanser som utspiller seg
og går forbi eller blir mulige
Det er ikke “bare” opp til deg – men mye
Hvordan du tar det – hvem som er rundt deg – og dine muligheter
Det er opp til deg å komme deg opp og ut
Hva du gjør, er opp til deg, med støtte i bakhånd
Styrken er det du som må finne, men uten gode hjelpere kan det føles umulig
Så blir det umulige mulig
Du står stødig, beina godt planta, selvsikkerheten har klaket på seg
Du har bygd broer og tatt noen beslutninger
Å lande er alfa og omega

Sorgen kan du håndtere, men den forsvinner aldri
Alt du ikke fikk gjort, alt du drømte om, som forsvant i tåka
Sorgen sitter der og brer om seg som en sort kappe, på tunge dager
Men, den siger av raskere enn før
Levd liv og nye gleder
Det er ikke så viktig lenger, det du ser tilbake på, som glapp
Du er her og nå – og strekker deg mot nye høyder
På en annen måte
Måla er hårete, til tider, og det du har lært, er å lytte til kroppen
Du takker nei om det ikke kjennes bra
Det er det nye
Du lytter innover, og tar vare på deg selv
Stolt på en ny måte, selv om sorgen til tider stikker litt
Du er der du er
Smertene forsvinner ikke, men du har lært deg å leve med de

De usynlige smertene
De er mange og forskjellige
Og de oppleves forskjellig
Det du ikke ser, virker meningsløst og mistenkelig
Du kan ikke sette fingeren på det, og må da være feil
Det er så mye som skjules bak et ansikt
Fasade
Og du kan ikke forstå at det feiler noe
Det er bare det at du trenger ikke se eller forstå eller få noen bekreftelse
Motta det som blir sagt og vise medfølelse
Ikke se rart på eller mistenkeliggjøre
Akseptere det som blir deg fortalt og la det bli med det
Vise genuin interesse
Se og bli sett
Lytte og bli lyttet til

Smerte kan knekke et menneske
Om det er fysisk eller psykisk smerte, spiller ingen rolle
Den kan bli så tung at du ikke orker bære den lenger
Den er reell og må ta`s på alvor
Å bukke under på grunn av fysisk eller psykisk smerte, er vanvittig tungt
Det er en dal du ikke vil komme ned i
Mørket som er der, er ikke bra
Tankene kjører et tankekaos uten like,
og alt stopper opp
Karusellen kjører for fullt, og det blir svart
Føler deg usynlig, vil være usynlig, vil bare forsvinne
Er ikke bra nok for noe
Å ha noen da, som drar i deg, gir en klem eller et smil, er viktig
Komme opp i lysskorpa – over midten – der kneika ligger og vaker

De mange kampene er kjempet
Det gjelder å ikke gi seg
Ha trua på at det går
Håpe på bedre dager
Stå opp for deg selv
De kommer, dagene, –
og oftere varer de gode dagene lenger og lenger,
enn de dårlige dagene
Optimisme
Ha troen
Se deg selv og andre
Aldri miste håpet
Du er bra nok
Du er god nok
Om sykdommen er usynlig,
så er ikke DU usynlig

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
12. oktober 2026

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #usynlig

 

 

 

Genuin, betyr ekte, naturlig eller autentisk.
kopiert fra nettet

 

Opphav av vake
Betydning og bruke det å vake
Eksempel:
vak av fisk – ringer i vannflaten etter fisk som vaker

kopiert fra nett

 

acrylmaling på lerret

 

 

60 cm  x  50 cm

 

 

“du ser det du ser”

ærlig

 

Være ærlig
Seie det som det er
Den enklaste ting av verden
Eller den vanskeligaste ting av verden
Skulle det være så vanskelig å være ærlig?
Og er det slik,
at ikkje alltid det er ærligheita som varar lengst?
Eller,
er det akkurat det….
at ærligheita faktisk varar lengst?
Du får tidsnok vite det
Enten slår den deg i bakken eller så lyftar den deg opp
Og ærlig, koste kva det koste vil?
Kanskje betre å legge litt pynt på,
ikkje seie heile sannheita som den eigentleg er
Det er ikkje alt som er godt, sjølv kor ærlig det måtte være
Ja, tonkane kan vandre,
men du står uansett ansvarlig for eiga ærligheit

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
14. oktober 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #ærlig

skuffelser

 

 

Noen skuffelser går ikke å svelge
De sitter fast
Du har prøvd å svelge, men klumpen i halsen forsvinner ikke, uansett
Det er den bitte lille tanken som fortsatt sitter fast, og gjør at skuffelsen ikke forsvinner
Den slipper ikke taket
Du kan se gjennom fingrene, men det blir tilgjort
Å ikke stole på lenger, gjør vondt
Det kan gå begge veier, og sånn er det bare, i dette livet
Noe er vondt og annet ikke
Noe slipper taket og annet blir hengende ved hele livet
Du kan tilgi og tilgi eller bli tilgitt og tilgitt, men det er ikke ok allikevel
Noe er knust og går ikke å fikse
Det er den siste biten i bildet som mangler, som ikke vil sitte fast, eller feste seg
Skuffelse og såret stolthet, forståelse og anerkjennelse
Det er ikke lett
Det er ikke enkelt
Noen skuffelser går bare ikke å svelge

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. oktober 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #skuffelser

helgeutfordring

Helgeutfordring

O P P L Y S T

takknemlig

 

Dette å være takknemlig, du tygger litt på ordet
Det å sjå på alt rundt, og ikkje ta det for gitt
Vi lever i eit fritt land og har vår frie talerett
Vi lever fritt og kan ta våre eigne valg
Livet skjer, som det seiast, og det er akkurat det det gjer; livet skjer
Og når du ser deg rundt, oppdagar du alt det vakre
Det vakre i naturen,
som om du ser det for fyrste gong,
sjølv om du har sett det så mange gongar før
Tråkke stien du har tråkka hundrevis av gongar, og brått oppdage noko du aldri har lagt merke til før
Detaljar

Og dei rundt deg
Takknemlig for dei rundt deg
Folket du har kjært og er så glad i
Du oppdagar brått kor sterkt det føles, det å være glad i
Redd for å miste nokon
Takknemlig for tida du har, for den kjem ikkje tilbake
Tida er ny heile tida, og du flyt med og tek dine valg
Og dei rundt deg tek sine valg
Livet skjer, om du har det travelt eller ikkje
Og dess fortare du spring dess fortare føler du at tida går
Du rekk ikkje med alt og vil helst berre gi opp
Men, du kan ikkje gi opp, og du vil ikkje tape
Det å lyfte augene, sjå deg rundt, og oppleve, oppdage
Trekke inn inntrykka og ta det med ro,
nåkre få sekund

Være i nuet
Takknemligheita siger inn, før du må springe vidare
Du ser deg tilbake,
takknemligheita heng igjen, du ser framom deg og ser ikkje enden på noko,
og du stoppar fullstendig opp
Det hjelper ikkje, kor fort du enn spring, så rekk du ikkje alt
Du har forstått det no, og set deg ned på nærmaste steinen,
og ser mot himmelen
Dagen har gått mot kvelding
Tusenvis av stjerner har komt opp,  og eit stjerneskudd susar over himmelhvelven
Du lukker augene og blir sitjande i stillheita
Du kjenner takknemligheita som ein eksplosjon i bringa, og tårene veltar opp i augene
Stjerneskuddet er som eit teikn fra oven

Lyft augene, sjå deg rundt, lytt etter stillheita
og ta vare på deg og dei rundt deg
Det hjelper ikkje kor fort du spring, for du rekk ikkje alt allikevel
Og det endar med at du slit deg ut på ingenting
Du veit dette, har vel visst det lenge, men ignorert det, for å rekke over alt
Men om du tenkjer etter kva “alt” er,
er det ikkje sikkert at de er så mykje
Det viktige er å ta vare på nuet
“Alt” rundt, går sin gang, og du går med,
i ditt tempo

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
22. oktober 2026

 

 


#etdiktomdagen #minedikt #tankerblirtilord #takknemlig

loppisgenser


Loppisgenser

 

Svigerinnen min strikket denne til min bror – og den er så lekker – så da ville jeg strikke den til min kjære Mr C
Herme litt – og det var lov det 🙂
Tusen takk for oppskriften, Anita!

Har delt for ermene – og strikker ermene først

Det blir mye ender som skal festes – så fester litt nå og da 🙂

Så er armene ferdige – og bolen gjenstår

 


Snart ferdig!

Veldig fine farger i den 🙂

 

Da er det å dampe den forsiktig – og klar til bruk
Mr Charles får enda en ny genser i stabelen sin
Passer fint som en farsdagsgave dette da 😀

 

Og det jeg fryktet, blei realitet
Alt for vid nede
Så, jeg rekker opp vrangborden, pluss opp til den rustfarga borden, og tar inn maaange masker – og strikker borden på nytt

Og ikke nok med at vrangborden nede var for vid… det var også halsen – så da var det å rekke opp der også da….  🙁
Og det var ikke enkelt – i og med den er strikket ovenfra og ned… Men det gikk!
Og sånn går no dagane… tror det blir bra til slutt!

Sånn!
Nå gjøres ikke en eneste ting mer på denne genseren 😀
Og greit var det at han egentlig ikke ville ha dobbel kant på halsen – så da blei det en enkel kant 🙂

torsdagen snø og chatGPT

Torsdag kom det snø
Ikke så mye – men nok til at det blei vinter-koselig
Vi bor så høyt til fjells at vi fikk snø som legger seg litt – andre igjen – hadde grønne marker

En tur til Ålesund – og der var det mer dråper



Et møte med mi gode venninne, Marita
En prat over god kaffe – før reisa hjem – etter et besøk ved mammografisenteret Åse sykehus
Slike ting som må gjøres – når innkallingen kommer
Ferdig med den liksom
Men venninner er ikke ferdige – vi sees igjen i desember!

 

 

Så til noe helt annet
CHAT GPT

Last opp et foto av deg selv på Chat GPT og gi instruksjonen:
«Plasser meg, basert på alt du vet om meg, i den æra jeg virkelig hører hjemme i.
Velg klær, frisyre og miljø. Bare pass på at jeg blir gjenkjennelig.
Ingen spørsmål, du bestemmer alt».

 

 

 


 

Så kom vikingetiden!

repost minedikt noko må vi vel

 

 

noko må vi vel
men anna må vi ikkje
vi må ikkje være med på verken det eine eller det andre
vi velger sjølve
vi velger kva vi vil engasjere oss i og kva vi vil ta del i
men noko må vi
og anna må vi ikkje
då er det det å finne ut kva vi må og ikkje må
utan at nokon pressar på
for det er vel der det ligg
at nokon pressar på og vi ikkje klarar seie nei
det vi må det må vi
og det å seie nei er ein kunst
eller er det ikkje nokon kunst
å bli pressa til noko ein ikkje føler seg komfortabel med er ikkje bra
men må vi så må vi

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2024

 

#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt