frem i lyset…

 

Sliten og tom
Når tankene og engasjementet – hele gleden raser nedover
Det er mørkt der framme og lyset er så svakt
Hva er vitsen…
Så bare vet man det da, dypt der inne,
at eneste måten å komme frem i lyset på, er i seg selv
Ta jobben, og snu tankemønsteret

 

Man er aldri alene, når det mørkner
Men det kan føles slik i tunge stunder
Da er det godt å vite at det ER NOEN der
Det er NOE som gjør det verdt å kjempe for
Da kommer viljen og styrken man ikke visste fantes

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

Inspirert innlegg fra bloggeren MAMMAPÅHJUL

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

disse skritta..

ONSDAG

og det er tungt å gå… si heller rusle… disse skritta…
Men det går seg til denne gangen også!


Kan du se at det er en ugle i bildet?

 


Og her, en glad hund eller et annet dyr??

 


Og her… en hodeskalle?

 

Som sagt så mange ganger før;
mestring i hvert skritt!

 

Stå deg vel

 

 

 

#utpåturaldrisur #mestringihvertskritt #høst #oktober

trening og yoga…

Styrke
Utholdenhet
Holde en posisjon i lengre tid
Balanse

Dette med å komme til matten og ha en god stund for seg selv eller i et treningsstudio – med god musikk eller helt stille.

 

Noe er belastende for skuldre… men det er vel verdt å prøve ut noen av posisjoner for å kjenne på styrken man har
Planke tar kòr-muskulaturen og magen får kjørt seg – pluss hele kroppen 🙂

Jeg savner å gå til et treningssenter og tenker at det er nøkkelen fremover.
Det er ok å trene hjemme, men å gå til en time, det er god følelse 🙂

Trener du?

Nå blir det å trene ute… bøy og tøy ved fotografering i hver en grøftekant og slikt 🙂
Et skritt av gangen  – noen øvelser i ny og nè – også går ting seg til og man kan begynne med litt mer styrke og belastning.

 

Phu… jeg er ikke alltid like flink…
men prøver å inspirere meg selv ved å lage slike innlegg
Det er så viktig å ta styrkeøvelser  –  holde kroppen i bevegelse – tøye og bøye 🙂
Godt for hjerte – kropp og sjel!

 

Bare ryggen kommer seg til igjen – så er jeg klar!

 

INSPIRASJON

#trene #yoga #styrke

boller…

KANELBOLLEN`S DAG

Så da baket jeg kanelsnurrer med vaniljekrem, epler og sukker og kanel

Mmmm dette er snop for mons!

Min oppskrift er fra bolle-oppskrift  

som kan brukes til snurrer og skoleboller
Oppskrift hjemmefra

Litt epler – vaniljekrem, kanel og sukker-blanding
og det blir til gode boller

#kanelsnurrer #kanelbollensdag

grip dagen..

 

Det er tirsdag 4. oktober
Overskyet og lett regn i lufta
En liten tur på rotarystien – Hareid – med hunden Leia

Bevgelse – småe skritt – glemmer meg litt og leker så vidt…
Man blir så glad av å komme ut og se på alt det vakre

Lag deg en fin tirsdag – i allefall så god som mulig

 


Kan du se et ansikt?

 

Og i bildet igjen – en figur`?

 

Jeg fant dråper – det samme gjorde bloggeren UTIFRILUFT i dag tidlig

 

 

God tirsdag videre 🙂

 

 

GRIP DAGEN

leaps…

 

 

“It`s worth remembering
that it is often the small steps,
not the giant leaps,
that bring about
the most lasting change”

 

~¨~

“Det er verdt å huske
at det ofte er de små skrittene,
ikke de gigantiske sprangene,
som fører til
den mest varige endringen”

 

Queen Elisabeth II

 

 

 

#themostlastingchange #queenelisabethII #leaps

rosa oktober

 

Jeg har ikke på meg noe rosa..
uten om den vakre nye sløyfa til  Rosasløyfeaksjonen 2022

 

Er den ikke fin vel?
Vakker er den!

Ute på tur i dag,
både formiddag og ettermiddag – småe skritt i rett retning –

og sløyfa kom på i ettermiddag

💖

Stå deg vel inn i den nye veka  🌸

 

 

#rosasløyfe #rosaoktober #stådegvel

 

 

 

“Rosa sløyfe-aksjonen” 2022

ALS – mamma på hjul…


Kan du se ansiktet til venstre i bildet?
Ser på hjertet….

 

Møt Vivian –
livet på godt og vondt de siste 4 årene og forbi..

Velkommen til min blogg 🧡En blogg om livet på godt og vondt. I en alder av 36 år ble min verden snudd opp ned. På et legekontor rett etter at minstemann hadde fylt 1 år, fikk jeg en beskjed som la livet mitt i grus. “Du har uhelbredelig ALS”!! Jeg husker hvordan alt gikk i svart, livet var over i et brøkdel av et sekund. Alt jeg klarte å tenke på var de fire skjønne barna mine. Hvordan skulle det gå med dem? Men er det en ting som er sikkert, så er det at tiden går videre. Det kommer nye dager med nye utfordringer og dager som er fylt med kjærlighet og varme. Nå har jeg levd med diagnosen i over fire år, og jeg har erfart at livet er langt i fra over. Jeg ønsker derfor å dele min hverdag med dere, for å vise at livet kan være vidunderlig selv med en dødelig sykdom. Alt jeg skriver på denne bloggen blir skrevet med øynene. Velkommen til mitt liv 🧡

ALS

💚🧡💚

DE SMÅ ØYEBLIKKENE…

CATEGORIESBLOGG

Det er mørkt i rommet, det eneste lyset som kan sees er lyset fra datamaskinen. Jeg ble liggende og tenke på dagens mange øyeblikk, mens jeg hørte hvordan regnet pisket mot bakken. Det hadde vært nok en fin dag, en dag med mange inntrykk. Jeg kunne ennå kjenne lukten av salt sjø, det var nesten så jeg kunne smake det salte havet på leppene mine. En liten tur på kaia mellom bygene gjorde underverker i går ettermiddag, synet av en liten gutt med fiskestanga og lukten av tang og tare ga meg ro.

Den sale beroligende duften hang igjen inni meg når jeg la meg i går, jeg kunne enda høre lyden av små dønninger i det de traff land. Brått går tankene tilbake i tid, en ung jente står ved sjøkanten. Det er en varm sommerdag, solstrålene gløder på en lettkledd kropp. Det er nesten som jeg kan føle det, jeg kan føle bevegelsene der hun strekker armene høyt over hodet.

Hun krummer ryggen i svak bue, bøyer knærne litt før hun tar sats. Armene treffer vannflaten først, men i løpet av et sekund har det litt kjølige vannet omringet hele hennes kropp. Jeg ser henne der hun beveger seg mot overflaten igjen, opp mot lyset og varmen.

Noen ganger føles det som jeg fortsatt er der, jeg er i det kalde vannet. Men nå er alt annerledes, vannet er blitt til et bunnløst intet, og jeg er i ferd med å drukne. Vannet er ikke lenger forfriskende, nå er det isende kaldt og det føles ut som små istapper er i ferd med å rive opp huden min. Det er stummende mørkt, overflaten og lyset er visket bort. Jeg sliter med å puste, litt etter litt fylles lungene mine med det salte vannet, jeg er i ferd med å forsvinne i et bunnløst intet.

Men ikke alltid, enkelte dager kan jeg igjen føle den salte deilige havsmaken. Jeg kan igjen føle en varme, små gliper av lys har kommet tilbake igjen. Vannet er varmt nå, det omfavner meg som den fineste silke. Overflaten er igjen synlig, og jeg beveger meg sakte opp mot lyset.

For sånn er det med denne sykdommen, følelsene tar deg med på en berg og dalbane tur. I det ene øyeblikket holder du på å drukne, et bunnløst mørke omfavner deg som et iskaldt tjern en mørk vinternatt. Men i neste øyeblikk finner varmen deg igjen, lyset og kjærligheten finner veien tilbake.

Det er disse øyeblikkene jeg samler på, jeg gjemmer de i det varme dypet der bare jeg har nøkkel. Som små bær en varm sommerdag, trer jeg de på et strå mens jeg studerer kjærlighetens farge.

I går var en slik dag, en god dag. En dag fylt med glede og fellesskap, vi var sammen og det var alt som betydde noe. Det er på slike dager den kommer, den gode følelsen. Det er da det slår meg, at jeg faktisk fremdeles er lykkelig…

Vivian

 

🧡💚🧡

 

#livet #als #mammapåhjul