Onsdagen er på hell – og etter å ha vært på jobb et par timer – og klokka er bikket 16.00 – velger jeg å ta med nybakte rundstykker, ingefær-te og hodelykt – ut på tur Opp til første svingen i turstien – sitte på benken der og spise maten som blir middagen i dag 😀 Ja, for dette været som er nå – må bare nytes
Lysene glitrer uten for mange hus og leiligheter nå Novent er i vinden og bringer sakte men sikkert tiden inn mot advent Vi skal snart sette ut lys her også – men vi venter til over midten av november – og litt til Mørketiden og lys er bare vakkert Fyre i peisen – kulde – snø – og snart desember Ser du hvor for tiden går?
Det er ikke så lenge siden det var sommer – og tidenes elendigste sommer var innom på disse kanter Det var ikke mye sol å skimte – mest regn For oss som reiste bort fra sunnmøre og vestlandet – vi fant både varme og sol – så solhungeren er ikke så stor Men at folk var skuffet og lei – ja det forstår jeg selvføglelig Det handler om å ta det som det kommer, ikke sant Er det regn så er det regn… ikke noe å gjøre med det – og ikke alle kan flykte fra dårlig vèr heller Sånn er det Neste år blir et bedre år – og vi krysser alt vi har for akkurat det….
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Vi har passert midten av november Det er et faktum Datoen sier det Det første snøfallet har komt, isen ligger på veien, og piggene er fremme Minusgrader og blå himmel er lekkert!
Det skulle vært noe bakst mot jul Vi får se…. en dag av gangen Jul blir det okke som Sirupsnipper er i alle fall kommet i boks – og det er vel den baksten som er mest populær her omkring
ikkje press meg ikkje set eit ultimatum ikkje sett eit krav ikkje sei enten eller ikkje… du kjenner skuldrane skyter til vers noko lukkar seg rundt deg du stenger deg for omverden du taklar ikkje det som blir forventa akkurat der og då presset blir for stort forventninga er for høg du kenner presset og får ikkje puste fordi akkurat det i dine auge blir feil skal du klare å stå imot stresset økar skuldrane verker enten eller… du kjenner samvittigheita kryp langs nakken forventning om noko du ikkje ynskjer stå for det vanskelige er å seie nei
Mange kamper er kjempet De er glemt, mange av de De sitter langt der bak, og er ferdig kjempet De var vonde, den gang da, da alt startet Så har kropp og sinn sakte men sikkert kjempet seg frem Tatt sin plass fra topp til tå Akseptert at slik er det Akseptert smerten som ligger der og lurer Forsvarsmekanismene er alltid beredt Selv om de glipper tidvis, er de der, og hjelper til De har forstått, etter mange års kamp, at til tidligere de slår seg på, dess bedre dager får helheten
Helheten Når det har roet seg Selv om kampene fortsatt kjempes, er de på et annet nivå Det har kostet, og det har ikke vært billig nei Det har kostet arbeidsglede, samhold, vennskap og mye annet Mye er ofret i de harde slagene Forståelse har kommet langs med, sakte men sikkert Aksepten like så Skuffelsene har stått som tårn over deg Du har bukket under mer enn en gang Men du har hanket deg inn med god hjelp og støtte Teams-arbeid tidvis, gjør at det blir bra
Det har gått sin gang, og i dagen fungerer du bra Det ser slik ut, på utsiden Hver dag er en ny kamp Vurderinger, valg som må taes, sjanser som utspiller seg og går forbi eller blir mulige Det er ikke “bare” opp til deg – men mye Hvordan du tar det – hvem som er rundt deg – og dine muligheter Det er opp til deg å komme deg opp og ut Hva du gjør, er opp til deg, med støtte i bakhånd Styrken er det du som må finne, men uten gode hjelpere kan det føles umulig Så blir det umulige mulig Du står stødig, beina godt planta, selvsikkerheten har klaket på seg Du har bygd broer og tatt noen beslutninger Å lande er alfa og omega
Sorgen kan du håndtere, men den forsvinner aldri Alt du ikke fikk gjort, alt du drømte om, som forsvant i tåka Sorgen sitter der og brer om seg som en sort kappe, på tunge dager Men, den siger av raskere enn før Levd liv og nye gleder Det er ikke så viktig lenger, det du ser tilbake på, som glapp Du er her og nå – og strekker deg mot nye høyder På en annen måte Måla er hårete, til tider, og det du har lært, er å lytte til kroppen Du takker nei om det ikke kjennes bra Det er det nye Du lytter innover, og tar vare på deg selv Stolt på en ny måte, selv om sorgen til tider stikker litt Du er der du er Smertene forsvinner ikke, men du har lært deg å leve med de
De usynlige smertene De er mange og forskjellige Og de oppleves forskjellig Det du ikke ser, virker meningsløst og mistenkelig Du kan ikke sette fingeren på det, og må da være feil Det er så mye som skjules bak et ansikt Fasade Og du kan ikke forstå at det feiler noe Det er bare det at du trenger ikke se eller forstå eller få noen bekreftelse Motta det som blir sagt og vise medfølelse Ikke se rart på eller mistenkeliggjøre Akseptere det som blir deg fortalt og la det bli med det Vise genuin interesse Se og bli sett Lytte og bli lyttet til
Smerte kan knekke et menneske Om det er fysisk eller psykisk smerte, spiller ingen rolle Den kan bli så tung at du ikke orker bære den lenger Den er reell og må ta`s på alvor Å bukke under på grunn av fysisk eller psykisk smerte, er vanvittig tungt Det er en dal du ikke vil komme ned i Mørket som er der, er ikke bra Tankene kjører et tankekaos uten like, og alt stopper opp Karusellen kjører for fullt, og det blir svart Føler deg usynlig, vil være usynlig, vil bare forsvinne Er ikke bra nok for noe Å ha noen da, som drar i deg, gir en klem eller et smil, er viktig Komme opp i lysskorpa – over midten – der kneika ligger og vaker
De mange kampene er kjempet Det gjelder å ikke gi seg Ha trua på at det går Håpe på bedre dager Stå opp for deg selv De kommer, dagene, – og oftere varer de gode dagene lenger og lenger, enn de dårlige dagene Optimisme Ha troen Se deg selv og andre Aldri miste håpet Du er bra nok Du er god nok Om sykdommen er usynlig, så er ikke DU usynlig
Være ærlig Seie det som det er Den enklaste ting av verden Eller den vanskeligaste ting av verden Skulle det være så vanskelig å være ærlig? Og er det slik, at ikkje alltid det er ærligheita som varar lengst? Eller, er det akkurat det…. at ærligheita faktisk varar lengst? Du får tidsnok vite det Enten slår den deg i bakken eller så lyftar den deg opp Og ærlig, koste kva det koste vil? Kanskje betre å legge litt pynt på, ikkje seie heile sannheita som den eigentleg er Det er ikkje alt som er godt, sjølv kor ærlig det måtte være Ja, tonkane kan vandre, men du står uansett ansvarlig for eiga ærligheit
Noen skuffelser går ikke å svelge De sitter fast Du har prøvd å svelge, men klumpen i halsen forsvinner ikke, uansett Det er den bitte lille tanken som fortsatt sitter fast, og gjør at skuffelsen ikke forsvinner Den slipper ikke taket Du kan se gjennom fingrene, men det blir tilgjort Å ikke stole på lenger, gjør vondt Det kan gå begge veier, og sånn er det bare, i dette livet Noe er vondt og annet ikke Noe slipper taket og annet blir hengende ved hele livet Du kan tilgi og tilgi eller bli tilgitt og tilgitt, men det er ikke ok allikevel Noe er knust og går ikke å fikse Det er den siste biten i bildet som mangler, som ikke vil sitte fast, eller feste seg Skuffelse og såret stolthet, forståelse og anerkjennelse Det er ikke lett Det er ikke enkelt Noen skuffelser går bare ikke å svelge