17. mai er vi så glad i – alltid i finstas går vi i tog Roper hurra, og vaier med flagget, korpset det tramper takten Småe og store føtter de går, og flaggene vaier, hipp hipp hurra Sangene synges, korpset tar tonen Fanene går i front der
Norge sin nasjonaldag er dette, grunnloven feires med en salutt Flaggene heises, bunad og dress, ja finpussen sitter støpt Sola den skinner, korpset det plinger, isen som smelter, brusa som klinger Folket er samlet, kom inn i dansen Latter og smil i kappleik
17. mai starta på Eidsvoll – i 1814, en grunnlov tok form Glade og stolte vi er av Norge, fargene våre, rødt – hvitt og blått Elva som bruser, bjørka den suser, fjella som står og speiles i fjorden Rake i ryggen, vi tramper takten, nå kommer; JA VI ELSKER
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 17. mai 2026
❤️🇸🇯❤️
Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømmer på vår jord, og den saganatt som senker, senker drømmer på vår jord. kopiert fra nettet
Når de yngre kjøper hus, er det koselig å kunne trå til med litt hjelp om det trengs 😀 Både med maling av vegger og lister – og litt kaffe-servering Og når vi er så heldige å få godsaker til kaffe-pausa – da er det bare å slå til
Langs veikanten er der små og større gleder Vakre vaier de i den svake vinden Det er sol og sommer plutselig!
Blir det slikt flott vèr på selveste 17. mai??? Tiden får vise
I dag er dagen slik; sol og sommer
Male noen vegger – også ta en pause – spise noe mat og ta en liten båttur
Er det gull? Nei… det er nok “berre” naturen som har gjort den slik – steinen – som ser ut som eit lite hjerte, med gull-render i seg Det er verken gull eller gråstein? Kanskje mest gråstein 😀
Ein pust i bakken, endelig Du har nådd målet, og ser utover Det er tungt, det er ikkje å legge skjul på det “kvifor orkar du” “kva er vitsen” Kvifor spør du eit slikt spørsmål? Har du opplevd følelsen? Det å meistre ein tur, ikkje for krevjande, men akkurat passe Nå toppen og kjenne gleda som boblar Stoltheita “må du slite deg ut for det da” Slite meg ut? Det er ikkje snakk om det Eller, er det det Kanskje Det er tilfredsstillelsen ved nådd mål Stå der på toppen og rope ut “eg klarte det!” Sjølv om nedturen kan være tung og lang, er det verdt det Ja, for du spør “er det verdt det” Og det er det Eit hjarte som svulmar over, av glede og stoltheit Ein kropp som meistrar Vilja til å gjennomføre Steg for steg – oppover og bortover
Nokon kan kalle det eit blodslit Kjempe med følelsen av å kunne gi opp, og ikkje nå målet Og så å klare det, dei siste meter mot målet Tårene som renn fritt Kroppen er sterk nok DU er sterk nok Og du spør kva som er vitsen? Meistringa er vitsen Følelsen av å stå der, utslitt, sveitt og med ein verkande kropp Det er vitsen Du berre elskar det, å kome deg ut og opp i fjella Naturen gir deg så innmari god følelse Fred og stillheit Litt blodslit på kjøpet i ny og nè følger med Kanskje må ein være skapt for det Født til det Du veit ikkje, for du berre elskar det
Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger på godt og vondt Får man de – er kanskje det galt Får man de ikke – er kanskje det også galt Det er nødvendig med tilbakemeldinger for å vite om noe er bra eller ikke Ikke sant? Om ingen sier noe – hva står du igjen med da? Din egen følelse – som sier noe – men gir usikkerhet fordi ingen sa noe Det er ikke enkelt alltid Skal man si noe eller la det være Hvorfor la det være Hvorfor være stille Tilbakemeldinger på godt og vondt De er viktige okke som
Du ser ut over havet, og tårene renn Kvifor Kvifor var det slik Kva er meininga med dette Fortvilelsen riv og slit i deg Du er sint og trist, tårene renn som trassige elvar ned andletet ditt Du orkar ikkje tørke tårene – dei renn i strie straumar Ein stein ligg i handa di, og du kastar den, langt ut Så langt du klarar…. Så tek du ein til, og ein til, kastar og kastar, til du er heilt tom Du mistar krafta i arma og tårene har stilna Sorga flyt der ute, og har sunket til bunnen med steinane Du står i stillheita og kjenner på fred Ei indre fred du ikkje har kjent på lenge Noko i kroppen har stoppa opp, som ein pauseknapp er trykt ned Steinane du kasta, tok med seg sinnet, fortvilelsen og sorga Det hjalp det, denne gongen, å stå der i strandkanten, å kaste stein for stein Sorga slapp taket og du fekk ei pause Sinnet har sege av, og fortvilelsen like så Akkurat der og då var det slik Og du veit, det er slik du kan bearbeide, stein for stein, slik sorga blir litt lettare å bære
nysgjerrig det er det du er, nysgjerrig fordi du spurte skal du ikkje bry deg då å spør er nysgjerrig då spør du ikkje og då bryr du deg heller ikkje kvar er balansen i dette for nokon er det greit å spør og du får svar for andre er det uhøfleg du spør for mykje du lar være og du bryr deg for lite kvar er den gylne middelveg du får beskjed når du spør
Det høyrer til fortida seier du Ikkje vits å grave i den, er det vel Kva godt gjer det Men du forstår ikkje Det å snakke om fortida er terapi Viktig terapi for å lande med kropp og sjel I eit arbeide med sorg Sorg finnes i alle slags former Alt som er følt på kropp og i sinn, må arbeidast med, og derifrå plasserast og leggast til side Det forsvinn aldri Men det må være lov å sørge
Sorg finnes blant oss alle Tillat den å kome fram, slepp den til og lytt til den Den skal ikkje ta overhand, men bearbeidast Det er då det kjem ei ro sigandes på Ei aksept for det som var og er, kanskje Sorgens utrøystelige gråt kan brått sjå glimt av takksemd og glede Opp i alt, fins det glede og håp Skulle du seie det om sorga Det er lov Det kjem noko glede ut av det til slutt
Bearbeidelsen, samtalane, klemmane, stillheita, latteren, sårheita, saknet, sinnet, bitterheita, frustrasjonen, fornektelsen, aksepten og det å ikkje gi opp For du har gitt opp ei stund, ikkje sant Sorga har tatt over og du forstår ikkje vitsen med noko Lytt Håpet bankar på Ein ny dag vil inn, om du vil
Ute er det helt hvitt…. Jeg bare tenker at, ok, det er ikke noe å gjøre med – bare det ikke har vært minusgrader i natt… og det har det jo… 🙁
Det positive opp i alt det hvite, er at det er sol, skyer og blå himmel
Jeg kjenner det legger seg en stor stor bekymring i hele kroppen Det er 11. mai og frukt-trærne har blomster – mye blomster – og i natt har det vært MINUSGRADER MINUSGRADER! Overlever trærne med blomstene på?? Jeg bare lurer
Og krysser fingrene for at de virkelig gjør det – og at sola som skinner ute nå – varmer de sakte men sikkert fra nattens kulde For i år bugnet det av blomster på eple, plomme og pære-tre Sukk…. krysser fingre!
Og brått roper Mr C: hva er det som står i plommetreet så fint? En fugl? Ja det er det! En dompap må det vel være?!
Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Det er bare det at jeg trodde erlerienevar ferdige 😀
Vi var og handlet inn nye jordbærplanter før helgen – men rakk ikke plante de ut, pga været som ikke var helt på vår side Vi vurderte også kjøpe uteplanter til 17. mai – men heldigvis slo vi ikke til der – og det lure er å vente helt til muligens fredag eller lørdag 😀 Men, i dag kan muligens jordbærplantene komme i jorda. De tåler nok å stå ute
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
