Etter den lange turen lørdag, blei det rolig ferdsel søndag En tur rundt “trim-runda” var helt innafor Mandag vart bad på Osnessanden – der graden i sjøen nok var lik graden på land – sånn mellom 8 og 10 varmegrader Friskt og brusende herlig!
Mandag… og det går ikke å laste opp bilder til innlegg …… men det ordner seg vel etter hvert… så når du leser dette… og ser bildene – så er alt i orden igjen…. mest sannsynlig 😀 Tirsdag – ingen sjanse i havet å laste opp bilder fra morgenen av…. så får vi se ut over dagen Når dette innlegget er ute på blogg – daaaaa er nok alt i orden
Og, det minner meg om pappa Jeg er oppvokst i en familie der brødrene eide båt – min pappa og hans brødre De drev fiske, med båten Barmnes Onkel var skipper, den andre onkelen var på dekk til han blei skadet, tredje onkel dro til utlandet, og pappa var maskinist Bestefar var på båten til han ga styringen over til brødrene Bestefar hadde gård å drive også Minner om den gang da
Nedturer er slitsomme greier Smerten er uendelig Du har ikke energi Humøret henger på “en halv åtte” Du er bare sliten, men orker ikke være sliten Orker ikke denne smerten Orker ikke en ny nedtur Du søker stillheten, ditt indre, og henter frem styrken du trenger, for å komme over kneika Nå må du opp igjen, og du vet veien Og du tar kampen, nesten på strak arm Du vet hva du har med å gjøre Snart er du “good to go”, igjen, og ingen ser at du har kjempet enda en kamp
Oppturen sniker seg på, og du slapper av i kroppen Dagen blir så mye bedre når hele systemet stemmer over ens Det er ikke så uendelig smertelig lenger Det har roet seg Humøret er stabilt og energien like så Slitenheten har seget av, og pågangsmotet er i hundre Du søker fortsatt stillheten, du vet den er viktig, og den er ren medisin Du passer på litt ekstra til å begynne med, så du ikke faller rett til bunns igjen, like raskt Det er dette med at du vet hva du har med å gjøre “Good to go” – med medisiner på laget du egentlig ikke vil ha på ditt lag Sånn er det med den saken, si Av og til må man bite i det sure eplet, for å komme videre
bilde kopiert fra Dagbladets innlegg – og er fra Netflix
Sannheten om Lizzie Borden: Drepte hun foreldrene?
Netflix viser hvem som svinger øksa. Men hva skjedde egentlig i huset der Lizzie Bordens far og stemor ble drept?
I «Monster: The Lizzie Borden Story» er Lizzie Borden morderen. Hun dreper faren og stemoren i familiens hjem.
Slik ender ikke den virkelige historien. Lizzie ble stilt for retten og frikjent. Ingen andre ble tiltalt for drapene. Likevel har navnet hennes vært knyttet til øksa i over 130 år.
Det er 4. august 1892 i Fall River i Massachusetts. Abby Borden blir drept i et gjesterom. Rundt halvannen time senere blir ektemannen Andrew drept i stua, etter at han har kommet hjem.
Begge blir rammet av gjentatte slag med en liten øks. Andrews datter Lizzie er 32 år og bor i huset. Det gjør også storesøsteren Emma og familiens tjenestejente, Bridget Sullivan. Emma er bortreist denne dagen.
Lizzie forklarer at hun finner faren drept og tilkaller Bridget for å få hjelp. Politiet begynner å undersøke hva som har skjedd i huset. Ingen har sett en gjerningsperson komme eller gå.
Ei uke etter drapene blir Lizzie arrestert. Snart følger hele USA med
Lizzie var hjemme da drapene skjedde.
Ifølge en historisk gjennomgang hos Smithsonian ga hun også ulike forklaringer om hvor hun hadde vært den formiddagen.
En venninne fortalte dessuten at hun hadde sett Lizzie brenne en kjole noen dager etter drapene. Opplysningen ble en viktig del av mistanken mot henne.
Forsvaret avviste at kjolen beviste noe om drapene.
Penger og familieforhold ble også trukket fram som mulige motiver. Andrew Borden var en velstående mann, men levde forholdsvis beskjedent. De voksne døtrene Lizzie og Emma bodde fortsatt hjemme.
Ingen av disse forholdene kunne alene bevise hvem som hadde brukt øksa. all tekst kopiert fra Dagbladet
En sterk og makaber serie – men like fullt spennende og interessant Netflix leverer
Du tek i handtaket, og vil åpne døra Noko buttar imot Den er ikkje stengt, men noko gjer den tung å få opp Det knirkar, og til slutt sklir døra sakte opp Den har stått alt for lenge lukka, denne døra Hengslene var ikkje smurde, kan det sjå ut som Kanskje ikkje nokon har vore her på lang tid Det er mørkt bak døra, og det luktar innestengt Støvet hvirvlar opp og gjer du rygger bakover, over dørstokken og ut på trappa Du blir ståande å sjå på døra Den du har åpna så mang ein gong, for lenge siden Og som no har stått stengt snart like lang tid Du lukker døra, og må ta i eit tak, for den er like tung å få att, som opp Det knirkar i hengslene, som om døra gir frå seg eit sukk Neste gong skal du ta med å smøre hengslene Neste gong Det kan ikkje bli så lenge til
Når turen blir til mens jeg går Skulle egentlig til Mosvarden og rett ned til Lisjevatnet Men…. Skulle det ikke vært morsomt å kunne gå til Storebroren også? Har ikke vært der siden jeg og Marita Pettersen var der i 2014 eller der omkring Så, var det på tide nå? Jepsipepsi! Det var på tide Og jeg så gjorde Og snart tredve tusen skritt senere, har jeg vært innom Mosvarden, Storebroren, Mosvatnet og Lisjevatnet Det vart en tøff tur Langt å gå fra Mosvatnet til Lisjevatnet – der jeg laget et lite bål Deretter siste resten hjem Trøtt og sliten etter 4,5 timers tur med minimalt av pauser Var litt redd for å mørkne ute, men takk og lov, det gjekk bra Jeg har vært på Storebroren-toppen igjen! Juhuuuu! Stolt ja! Også vet jeg at jeg kan klare såpass lange turer – tommel opp for det! Styrke i kropp og sjel – pluss en hel sekk med vilje – så går det – selv hvor sliten en blir Positive tanker – du klarer det – du klarer det – det er greit å være enig med seg selv på slike turer 😃
Så rusler jeg videre over fjellet, mot Storebroren Det er vakkert lys mot syd
Hjerter møter meg på stien – og da føler jeg at turen er rett Litt rart – men sånn er det med den saken
Jeg er på toppen av Storebror! Åååå stolt ja! Vet jeg har lang vei videre – men det går
Ohlala sier jeg bare! Det er bare så vakkert! Er på vei ned fra Storebroren – og mot Mosvatnet
Sliten og svett – men full av energi allikevel Og i mitt stille sinn roper kroppen ut at dette kanskje ikke var noen god idè – men nå er det veien fremover som gjelder – og når man står i det – må man bare fortsette – og gjøre det beste ut av det 😀
Så er det den lange veien fra Mosvatnet til Lisjevatnet 😀
Fremme ved Lisjevatnet – og her pauser jeg en stund – brenner et lite bål og drikker varm ingefær-tè Stillhet
Slitne føtter og sliten kropp Vel verdt hele turen Så er det resten igjen – fra Lisjevatnet og helt hjem – ca 45 minutters gange
Dei vakre/gamle fjell i syningom
Dei gamle Fjell i Syningom er alltid eins aa sjaa, med same gamle Bryningom og same Toppom paa. I Bygdom byggja Sveinarne, og Huset stender laust; men dei gamle Merkesteinarne dei standa lika traust.
Paa Fjellom er det leikande aa ganga til og fraa og kring um Toppen reikande so vidt um Land aa sjaa: til Havet kring um Strenderna med Skip som Fuglar smaa, og til Fjelli kring um Grenderna med tusund Bakkar blaa.
Der er so mange Hendingar i Bygdom komne til; me sjaa so mange Vendingar alt paa eit litet Bil. Dei hava snutt um Vollarne og flutt og rudt og bygt; men dei gode gamle Kollarne dei standa lika trygt.
So stod dei gjenom Tiderna, vel mange tusund Aar; og Graset voks um Liderna, og Lauvet kom kvar Vaar; og Vinden tok um Topparne og Vatnet tok um Fot; men dei gilde gamle Kropparne dei toko traust i mot.
Av Hav kom Sjomann sigande og lengtad’ etter Land, daa saag han Fjelli stigande og kjendest ved si Strand. Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad. Ja dei gode gamle Nutarne dei gjera Hugen glad.
berre slik for sikkerheits skyld med forsiktigheit ja for det var torsdag? nei, det var i forrigårs det ja selvfølgelig er det laurdag ja.. dato? ja det er selvfølgelig… ja ikkje sant.. den råsjangsen og traff midt i blinken
det går altså rett og slett i surr var litt for rask med den datoen ja var komt litt lenger enn sjølve datoen oppe i hodet så heilt midt i blinken var det ikkje det er skremande å kome heilt ut av det best å hanke seg inn på rett veg heilt på bærtur… ka klokka er? ja det veit eg i allefall
Se på deg selv Det var det jeg tenkte i går Se på deg selv – se ordentlig Og jeg ser på meg selv – ikke den beste dagen å gjøre det på… Forbi linjene og inn i sjela Du er vakker! Vakker som du er Vakker med linjer og rynker og merker Alt er ikke synlig – bare du ser det Og det du ser får deg til å tenke deg ned Tiden går og det ser jeg her… tyngdekraften taler sitt eget språk… Ikke gjør det! Enkelt å si, men det er helt sant! Du er vakker uansett Ingen kan komme og si at du ikke er vakker De kjenner deg ikke Vi er alle vakre Av og til synes jeg det selv også – at jeg er vakker….en heldig dag… Noe er på utsiden og alt annet er på innsiden Øynene og sjelen speiler deg Det du ser i speilet forteller litt, ikke alt Når du blir sett, er det smilet og øynene de ser Jah, særlig tenker jeg… skulle tatt på leppestift…det hjelper på… Du er vakker! Ikke glem det
