Noen skuffelser går ikke å svelge De sitter fast Du har prøvd å svelge, men klumpen i halsen forsvinner ikke, uansett Det er den bitte lille tanken som fortsatt sitter fast, og gjør at skuffelsen ikke forsvinner Den slipper ikke taket Du kan se gjennom fingrene, men det blir tilgjort Å ikke stole på lenger, gjør vondt Det kan gå begge veier, og sånn er det bare, i dette livet Noe er vondt og annet ikke Noe slipper taket og annet blir hengende ved hele livet Du kan tilgi og tilgi eller bli tilgitt og tilgitt, men det er ikke ok allikevel Noe er knust og går ikke å fikse Det er den siste biten i bildet som mangler, som ikke vil sitte fast, eller feste seg Skuffelse og såret stolthet, forståelse og anerkjennelse Det er ikke lett Det er ikke enkelt Noen skuffelser går bare ikke å svelge
Dette å være takknemlig, du tygger litt på ordet Det å sjå på alt rundt, og ikkje ta det for gitt Vi lever i eit fritt land og har vår frie talerett Vi lever fritt og kan ta våre eigne valg Livet skjer, som det seiast, og det er akkurat det det gjer; livet skjer Og når du ser deg rundt, oppdagar du alt det vakre Det vakre i naturen, som om du ser det for fyrste gong, sjølv om du har sett det så mange gongar før Tråkke stien du har tråkka hundrevis av gongar, og brått oppdage noko du aldri har lagt merke til før Detaljar
Og dei rundt deg Takknemlig for dei rundt deg Folket du har kjært og er så glad i Du oppdagar brått kor sterkt det føles, det å være glad i Redd for å miste nokon Takknemlig for tida du har, for den kjem ikkje tilbake Tida er ny heile tida, og du flyt med og tek dine valg Og dei rundt deg tek sine valg Livet skjer, om du har det travelt eller ikkje Og dess fortare du spring dess fortare føler du at tida går Du rekk ikkje med alt og vil helst berre gi opp Men, du kan ikkje gi opp, og du vil ikkje tape Det å lyfte augene, sjå deg rundt, og oppleve, oppdage Trekke inn inntrykka og ta det med ro, nåkre få sekund
Være i nuet Takknemligheita siger inn, før du må springe vidare Du ser deg tilbake, takknemligheita heng igjen, du ser framom deg og ser ikkje enden på noko, og du stoppar fullstendig opp Det hjelper ikkje, kor fort du enn spring, så rekk du ikkje alt Du har forstått det no, og set deg ned på nærmaste steinen, og ser mot himmelen Dagen har gått mot kvelding Tusenvis av stjerner har komt opp, og eit stjerneskudd susar over himmelhvelven Du lukker augene og blir sitjande i stillheita Du kjenner takknemligheita som ein eksplosjon i bringa, og tårene veltar opp i augene Stjerneskuddet er som eit teikn fra oven
Lyft augene, sjå deg rundt, lytt etter stillheita og ta vare på deg og dei rundt deg Det hjelper ikkje kor fort du spring, for du rekk ikkje alt allikevel Og det endar med at du slit deg ut på ingenting Du veit dette, har vel visst det lenge, men ignorert det, for å rekke over alt Men om du tenkjer etter kva “alt” er, er det ikkje sikkert at de er så mykje Det viktige er å ta vare på nuet “Alt” rundt, går sin gang, og du går med, i ditt tempo
Svigerinnen min strikket denne til min bror – og den er så lekker – så da ville jeg strikke den til min kjære Mr C Herme litt – og det var lov det 🙂 Tusen takk for oppskriften, Anita!
Har delt for ermene – og strikker ermene først
Det blir mye ender som skal festes – så fester litt nå og da 🙂
Så er armene ferdige – og bolen gjenstår
Snart ferdig!
Veldig fine farger i den 🙂
Da er det å dampe den forsiktig – og klar til bruk Mr Charles får enda en ny genser i stabelen sin Passer fint som en farsdagsgave dette da 😀
Og det jeg fryktet, blei realitet Alt for vid nede Så, jeg rekker opp vrangborden, pluss opp til den rustfarga borden, og tar inn maaange masker – og strikker borden på nytt
Og ikke nok med at vrangborden nede var for vid… det var også halsen – så da var det å rekke opp der også da…. 🙁 Og det var ikke enkelt – i og med den er strikket ovenfra og ned… Men det gikk! Og sånn går no dagane… tror det blir bra til slutt!
Sånn! Nå gjøres ikke en eneste ting mer på denne genseren 😀 Og greit var det at han egentlig ikke ville ha dobbel kant på halsen – så da blei det en enkel kant 🙂
Torsdag kom det snø Ikke så mye – men nok til at det blei vinter-koselig Vi bor så høyt til fjells at vi fikk snø som legger seg litt – andre igjen – hadde grønne marker
Et møte med mi gode venninne, Marita En prat over god kaffe – før reisa hjem – etter et besøk ved mammografisenteret Åse sykehus Slike ting som må gjøres – når innkallingen kommer Ferdig med den liksom Men venninner er ikke ferdige – vi sees igjen i desember!
Så til noe helt annet CHAT GPT
Last opp et foto av deg selv på Chat GPT og gi instruksjonen: «Plasser meg, basert på alt du vet om meg, i den æra jeg virkelig hører hjemme i.
Velg klær, frisyre og miljø. Bare pass på at jeg blir gjenkjennelig.
noko må vi vel men anna må vi ikkje vi må ikkje være med på verken det eine eller det andre vi velger sjølve vi velger kva vi vil engasjere oss i og kva vi vil ta del i men noko må vi og anna må vi ikkje då er det det å finne ut kva vi må og ikkje må utan at nokon pressar på for det er vel der det ligg at nokon pressar på og vi ikkje klarar seie nei det vi må det må vi og det å seie nei er ein kunst eller er det ikkje nokon kunst å bli pressa til noko ein ikkje føler seg komfortabel med er ikkje bra men må vi så må vi
Å være sikker i sin sak Spør èn gang for mye heller, enn èn gang for lite Selv om det kan bli “mas”, er det best å være på den sikre siden Ikke sant? Være trygg på at det som skal skje, faktisk vil skje Sjekke flere ganger bare for å være “sikker” Og det blir nesten “opp i måt” så sikker du skal være Det går ikke det, å være helt sikkert Eller gjør det det? Sikker i din sak Skråsikker Eller rett og slett usikker på om det går i det hele tatt Det er langt mellom hoppa der; sikker og usikker Noe midt i mellom er ikke bra nok Da sjekkes det opp og ned i mente Men, helt sikker blir du nok ikke Du er litt i overmåte usikker på akkurat det
Øst for Eden (1952) er en roman av John Steinbeck med engelsk originaltittel East of Eden. Romanen er en familiesaga som går over flere generasjoner, og der Kain og Abel-motivet brukes i en skildring av kampen mellom det onde og det gode. Den kom i norsk oversettelse i 1953.
SERIE – DRAMA En svært uavhengig kvinne i California på begynnelsen av 1900-tallet skaper splid mellom to brødre og utløser en saga som strekker seg over to generasjoner. kopiert fra nett
Det ærlige Det kommer ikke alltid fremst Men det ligger der og vaker i vannskorpa Du var ærlig her om dagen Du var ærlig for noen dager siden Du var ærlig i går Det ærlige, ikke alltid like velkomment De sa du skulle være ærlig Men det de hørte var ikke det de ville høre De ba deg være ærlig, men ville høre noe annet Det ærlige, ikke like enkelt å få frem, alltid Det ligger der, på nippet til å bli delt, og venter bare på hva den andre part er ute etter Ærligheten ligger der og vaker, i vannskorpa, klar til sats
