Det er snart natt – og det er ikkje noko å bekymre seg over
Huset har folk og vi har gras
Vi blir her i natt, ikkje sant?
høge skuldre
Høge skuldra,
dei gnissar snart opp i øyre
Du veit du skal slappe av, men så snart du trur du gjer det,
kjenner du det gnissar ved øyreflippane
Off,
skuldrane er sky-høge
Du trekker dei ned, hakk for hakk,
til du kjenner nakken er der,
fri for blokkering
Litt skakke og skeive, men dei er nede,
skuldrane
Og ikkje nok med det, dei er stokk stive,
både skuldre og nakke
Sukk!
Tøye og bøye, frå side til side
Fram og tilbake og opp og ned
Høge skuldre, berre styr med dei
Tenk å hatt lave skuldre, det hadde vore noko det
Sluppe å klø opp i øyrespissane
Men, med høge skuldre er det godt stød for nakken,
ikkje sant
Lave skuldre, då blir det trekk i nakken,
Det er noko med alt
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
stå oppreist
stå oppreist i deg sjølv
vær stolt
rakrygga og trygg
stol på deg sjølv
Når alle andre vil dytte deg ned
Når alle andre vil tråkke på deg
Når alle andre vil snu deg ryggen
Når alle andre snakkar nedsetjande
stå imot
snu det andre kinnet til
lyft blikket
ha eit åpent sinn
Det er ikkje lett
Det er ikkje problemfritt
Det er ikkje sjølvsagt
Det er ikkje rettferdig
du har din styrke
du har din oppdragelse
du har din kjærleik
du har din integresjon
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Integrasjon betyr sammenslutning av enheter til en større enhet, eller til et nært samarbeid. For eksempel brukes ordet i sammenhenger som økonomisk integrasjon, politisk integrasjon, sosial integrasjon.
informasjon kopiert fra nettet
paint
i dag
I dag blir ein fin dag
Du bestemmer deg for akkurat det, at det blir ein fin dag
Den ser litt annerledes ut enn dagen i går
I går var ein overskya dag
I dag er det ikkje overskya
Då må dagen bli fin vel?
Når været ser brukandes ut
For det er det som betyr noko, ikkje sant, at været er og blir bra?
Alt anna er ikkje så nøye med?
I dag blir ein fin dag
Kaffen er god og kroppen kjennes ok
Å stå opp med rett fot, er ein kunst
Står du opp med feil fot, er dagen øydelagt
Eller kan dagen bli fin sjølv med feil fot fyrst?
Det er så mange ting som avgjer om dagen blir fin
Du har ikkje tenkt over det før, eller har du, utan å tenke over det
Men akkurat no slo det deg
Du har allereide stått opp med den feile foten, trur du
Og allikevel ser dagen ut til å bli nok så fin
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
du er ikkje noko
skal du våge
å dele frå ditt indre
og kven vil ta imot
er det nokon som vil bry seg
vil alle bry seg
sjå ned på deg
tenkje; du er ikkje noko
eller
blir mottakelsen berre positiv
og kvifor bry deg
spelar det noka rolle
kan ikkje du gjere som du vil
utan løyve frå andre hold
tru at du kan
tru at du får det til
tru at du har noko å bidra med
tru at…
men…
tvilen er lunefull
redsla for å stikke nasa fram er stor
redsla for kritikken enda større
stå i det
finn styrke
du er noko
tru det
det startar med deg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #truatduernoko
rare meg….
Helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er denne gangen:
Rare meg!
Rarere blei det ikke!
Selfie fra turen i Cervinia Italia høsten 2019
kommer vi oss opp
Åram kirke
På vei over med ferge, fra Årvik til Koparnes – mot Åram og forbi
Vi har sikta oss inn mot Hakkallestranda og Nystøylhornet
Så nevnes Hakalletrappene –
og vi tror de kanskje er ferdige?
For det står ikke noe informasjon om det på nettet – så vi bestemmer oss for trappene.
Og litt lenger opp enn der jeg og Charles stoppet sist (6. april 2025) – stopper det på nytt
Da er det ikke trapper lenger!
Ja, la gå…
Vi har lyst å gå lenger tur – så bestemmer oss for uansett å gå Nystøylhornet –
kjører tilbake til Åram kirke –
parkerer og starter turen
Det er bryllup i kirken – og vi hører vakker sang derfra – når vi passerer
“ingen er så nydelig som du”
Det er varmt og fint – og noe av yttertøyet pakkes ikke ned, for dette blir en fantastisk dag på alle måter
Turen var fantastisk på alle måter, men skodde og regn ble for nærgående –
og tidvis var ikke toppen å se pga tåka –
så i det vi
“klør toppen i nakken”,
bestemmer vi oss for å snu
Surt – men fornuftig
Herlig tur og herlig turlag!
Og ikke minst, veldig flott sti opp mot Nystøylhornet!
Tusen takk for turen, kjekke damer!
Og her er bildene:
Wow!
Det er wow-faktor altså
Vakker utsikt og fantastisk trapp!
Tenk når denne trappa er ferdig-stilt
Men den trenger sponsorer – for dette koster!
Turen til
Nystøylhornet
600 moh
Så er det lave skydekket her og trykker på
Vi er usikre på om vi skal fortsette – og har funnet plass der vi kan spise mat og drikke –
for uten mat og drikke – duger helten ikke 🙂
Nystøylhornet ligger bak den dotten der oppe – så det er å gå ryggen opp – til venstre i bildet
Skal – skal ikke….
Litt yoga- “pose” i fjellheimen er tingen – for å holde varmen og slikt
foto: Beate
Foto: Beate
Vi bestemmer oss for å prøve litt til – da sola plutselig glimter til igjen
Vi går et stykke opp ryggen – men finner etter hvert ut at det ikke er verdt det
Vi begynner uansett bli kalde – og det kommer en del regn
Så, vi dropper toppen – og snur nesa nedover igjen
Og ikke lenge etterpå – så skinner sola over toppen enda en gang
Vi var oppe i ryggen der – på venstre sida – mot toppen
En annen gang går vi hele turen
Et siste tilbakeblikk mot Nystøylhornet for denne gangen
Vi er nede!
Tar en svipp innom Fiskå brygge og tar en kaffe
Treffer kjentfolk
Så er det ferga Koparnes – Årvik og hjem
Tusen takk for turen!
Vi er bra heldige som ser det vakre i naturen
Liker å gå slike turer
Og sist men ikke minst, har helse til det
Mestring i hvert skritt!
I går (fredag) trodde jeg ikke jeg kom til å klare turen – for dagen var ikke god
Og da blir det til at tankene trekker meg ned – og jeg takket nei til å være med
Men, viljen og staheten lenge leve
Ombestemte meg like fort og tenkte: “ta sjansen – det er lov å stoppe om det ikke går”
Men, se så – det gikk allikevel – selv om det smertet litt
Da kjenner man at man lever liksom 😀
#mestringsfølelse #utetid #turvenner #liveterbestute
litt vaksen
Du er vaksen no
Over middels vaksen kanskje
Kvar grensa for vaksen går, er kanskje usynleg
Du bestemmer sjølv
Litt vaksen i mange år, så veldig vaksen her om dagen
Det berre vart sånn, fordi du såg deg rundt, og oppdaga med eitt at du ikkje var den yngre garde lenger
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. august 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Pinni
Vel hjemme igjen, møtes hun av naboer som har stått på hodet ned i en hule og jobbet
De har startet på prosjekt “Bjørk” allerede
Pinni forteller hva som har skjedd – og de er alle uansett enige om at de skal lage ferdig hulen – også kan de som eventuelt flytter inn der – bestemme resten selv
Innflytningsklar hule rett og slett
Pinni er så stolt over alle i nabolaget – de er en fantastisk gjeng som står sammen
Og der kommer Nøste også
Nøste som har vært ute hele dagen
Men det står ikke på – for naboer ser etter pusen –
og den får vann i skål både her og der – og selvsagt drikker den litt vann fra elven i nærheten også
På avstand hører de plutselig noen barnestemmer som roper:
“se på de konglene og pinnene da, mamma –
det ser ut som små levende figurer ute i naturen…..”
“kom så leker vi!”
Barneføtter løper over alt, og hus raser sammen, kongler flyr over alt, små gjerdestolper ligger i tusen biter
Latteren runger gjennom Rotarystien, mens barneføtter tramper i ivrig lek, gjennom hele nabolaget
Så blir alt stille
Pinni får ikke puste
Pinni Konglefrø kjenner panikken stiger, da noe mykt treffer ansiktet hennes
Det er Nøste
Nøste slikker Pinni på nesa, og Pinni løfter hodet
Hun ligger under en haug med kvister, børster av seg og kommer seg opp i sittende stilling
Nøste kryper opp i fanget, skitten og rufsete
Hva var det som skjedde nå nettopp?
Pinni Konglefrø hører stemmer rundt seg
Naboer er i bevegelse, og gråt høres her og der
Pinni ser seg rundt, alt er knust
Og de,
alle som trodde de var skjermet for menneskene
Så feil tok de
De var jo alltids redd for at dyr skulle komme trampende, men mennesker…
Det eneste som ikke er ødelagt, er hulen de nettopp har begynt sette i stand
Alt annet er knust til pinneved, nesten
Pinni Konglefrø klapper Nøste, og klemmer pusen godt inn til seg
Tenk om noe hadde skjedd med deg, lille vennen min
En tåre triller ned, og Nøste ser lenge på Pinni, så hopper den ut av fanget og smyger seg avgårde
Ikke gå for langt nå da, lille Nøste, hvisker Pinni ut i luften
Alle er uskadde
De har samlet seg ved hulen, alle i Rotary-grenda
En rask beslutning – og de lager til senger i hula
De skal sove der – så finne ut hva de vil gjøre
Skal de bygge opp igjen?
Trekke lenger inn i skog-området?
Noen vil det – lenger inn – ut av syne for mennesker
Ingen garanti for noe – men til lenger inn de trekker – til roligere blir det – det er nok noe i det
Vekk fra stien, de er enige om det, alle som en, til slutt
De har jo vært litt over alt i området, alle som en, og lenger inne i bjørkeskogen, vekk fra Rotarystien,
finner de et område rundt en stor stein
Her vil de bygge opp igjen det lille nabolaget
Elva renner, ikke så langt unna, så vann har de tilgang til, akkurat som før
Alle finner sine områder – om det er under en stor tre-rot, en hule i et tre, under jorda ved en stein eller annet, som kan bli deres nye hjem
Alle finner sine steder, og roper “her vil jeg bo”, også hjelper de hverandre så “husene” blir tette for natta
Det er mye jobb, men det viktigste er ikke fasaden i første omgang, men at det er tett.
Fasaden og alt av møbler og slikt, det kommer i etterkant
Og uansett, de pakket jo sammen det de hadde fra Rotarystien, som ikke var ødelagt, og tok med seg
Så de hadde en god del å innrede med etter hvert.
Pinni Konglefrø har funnet sitt nye hjem
Inne i et tre
Det er en åpning helt nede ved røtter som stikker ut alle veier, og da hun tittet inn der, første gang, og så det store rommet, bestemte hun seg; her skal hun og Nøste bo
Åpningen lages større, og mer lys får tilgang til rommet, og alle tingene Pinni fikk med seg, har kommet på plass i hulen
Det viktigste Pinni hadde med, var kjelen å koke vann i, og gyngestolen
Tenk at gyngestolen var like hel!
Det er lykke på jorda
De hjelper hverandre – dugnaden går – fra ene stedet til det andre – og alle har funnet sine “kryp-inn”
De bor ikke tett på hverandre, men faktisk som i en sirkel rundt den store steinen
De er alle tilbake til Rotarystien og rydder – plukker med ting som er nesten like hele, og
som kan brukes i deres nye hjem
Så står de der, flere dager senere – og tar farvel med sine gamle hjem
De har ryddet opp så godt det lar seg gjøre, og plukket med seg alt de kan bruke
De hører stemmer like ved, og sakte rusler de innover i Bjørkeskogen, til sitt nye lille nabolag
Stemmene forsvinner – og det er stille
Bjørkeskogen har fått nytt liv
