ONSDAG Og ut pü dagen, er det pü tide med tur nummer to. Den første turen var bare en liten luftings sü Leia fikk gjøre sitt fornødne.
Jeg klarte rett og slett ikke gĂĽ lengre. Bare en liten runde i byggefeltet. SĂĽ mĂĽtte det mere smertestillende til. Jeg hadde et ĂŚrende i banken, og klarte komme meg bĂĽde inn og ut av bil selv om det egentlig var ganske smertefullt. SĂĽâŚ.. TRAMADOL
nür kjøring av bil var ferdig. For kan ikke ta Tramadol og kjøre bil. Ikke lov.
Etter en stund virker den. Jeg slapper mere av i musklene. Jeg venter en fra TUSSA som skal skifte internettboks. Og da det er gjort, som sagt, ut pĂĽ tur.
Jeg rusler i YSTEVIKA.
Det er nordavind og nür man gür i Mulevika eller Ystevika, er man i lè for nordavinden. Sü da blei det egentlig varmt og herlig.
Veldig godt ü kunne bevege seg uten de aller største smertene. Tramadol funker det. Men hüper dagen i morgen blir bedre. Bare den minste bevegelse og ryggen slür seg vrang.
Slik er det nĂĽr kroppen er i dette moduset. Ă vĂŚre revmatiker er ikke noe morsomt. Men slik er det og ting kunne vĂŚrt sĂĽÂ mye vĂŚrre đ
Med en rygg og hofter som er i streik, sü er det ikke sü mye en für gjort. Men, tur blir det. Og to ganger, en pü morgen og en pü ettermiddag, til MULEVIKA blei det. Men med smüe skritt. Og slow motion.
Leia für løpe litt uten bünd nür det ikke er andre tilstede pü hele strekningen.
Alltid spennende pĂĽ stranden. SĂĽ var det kommet en av disse goplene ogsĂĽâŚ. Leia har funnet en tørket tare eller noe som hun gnager villig vekk pĂĽ đ
Godt for tennene!! Hun ser en mĂĽke som letter fra en stein Hun vil løpe etter den men forstĂĽr at den flyger for fort for henne đ
Kunst i sanden đ
Veien blir til mens man gĂĽr <3
Vi rusler hjemover i #Mulevikvegen. Stopper opp og snakker med naboer som har samme type hund som Leia. Søte Saga.
NĂĽr man vĂĽkner og smertene TOTALT har tatt overhĂĽndâŚâŚ Da er det ikke ok.
Og en liten tur mot Mulevika Ikke gĂĽr i det hele tatt. Fordi man mĂĽ gĂĽ med museskritt for ikke ĂĽÂ forstyrre ryggenâŚ.. hoftene âŚ.. Og man blir svimmel og uvelâŚ.
Ja, da er det bare ĂĽÂ ringe doktoren daâŚ.. Og time fikk jeg!!!
Hun tok fra meg noe medisin og ga meg tilbake noe annet. Hun er min nye fastlege, og tok virkelig tak i ting. Sü nü er jeg henvist MR for korsryggen/ryggen. Var sü sliten av smerte at det nok ikke var alt jeg fikk med meg.
Men, en kur pĂĽÂ PREDNISOLON fikk jeg. Og den vet jeg funker! Allerede bittelitt bedre, og da blir det TUR!
En liten runde. Ikke helt til Golleneset fyr, men et lite stykke đ Leia er happy.
Jeg har det litt slik og sĂĽnnâŚ..
Jepsipepsi! Gjeeeeeeesp! Ferdig nĂĽ???? Klar for ĂĽ gĂĽ hjem đ
SĂNDAG og jeg er tidlig oppe som vanlig. Tingen med meg og det ĂĽ vĂŚre tidlig oppe, er jo smertene jeg ikke klarer ligge kjenne pĂĽ, nĂĽr jeg har vĂĽknet.
Da hjelper det ĂĽ stĂĽ opp og begynne i det smĂĽ og bevege seg.
Bevegelse er liksom min medisin. Selv om det av og til blir sĂĽ pass at jeg mĂĽ ha annen medisin i tillegg, er dette det beste.
SĂĽ, etter frokost er det bare ĂĽ ta pĂĽ skoa og gĂĽ ut đ
MULEVIKA NESTE! Og det er sü pass tidlig at ingen andre er der foreløbig. Jeg kan gü der i mine egne tanker. Nür turen nermer seg slutten, ser jeg en annen person som kommer güende, men vi krysser ikke hverandres sti.
Denne tistelen over, blir vakker og lilla nür den spretter ut. I dag ser denne steinen over, ut som et dyr som ligger og følger med. Og disse spennende mønster som bølgene som skvulper innover stranda, lager.
Leia er tørst og mü alltid ha litt vann fra elva vi passerer nür vi gür til og fra Mulevika.
Sola lager flotte striper gjennom et skylag som siger innover. Det er meldt regn ut pĂĽ ettermiddagen. Jeg er sliten, men godt ĂĽ gĂĽ en tur. Det er #fibrosmerten som herjer litt i kroppen. Og en utslitt hoft som herker littâŚâŚâŚ.. Krangler med korsryggenâŚ.. JaâŚâŚ.. Men sĂĽ en dag er jeg tipp topp igjen. Tur blir det uansett herking og smertingâŚâŚâŚ. Ren medisin ĂĽ vĂŚre ute i naturen.
