ONSDAG Og ut på dagen, er det på tide med tur nummer to. Den første turen var bare en liten luftings så Leia fikk gjøre sitt fornødne.
Jeg klarte rett og slett ikke gå lengre. Bare en liten runde i byggefeltet. Så måtte det mere smertestillende til. Jeg hadde et ærende i banken, og klarte komme meg både inn og ut av bil selv om det egentlig var ganske smertefullt. Så….. TRAMADOL
når kjøring av bil var ferdig. For kan ikke ta Tramadol og kjøre bil. Ikke lov.
Etter en stund virker den. Jeg slapper mere av i musklene. Jeg venter en fra TUSSA som skal skifte internettboks. Og da det er gjort, som sagt, ut på tur.
Jeg rusler i YSTEVIKA.
Det er nordavind og når man går i Mulevika eller Ystevika, er man i lè for nordavinden. Så da blei det egentlig varmt og herlig.
Veldig godt å kunne bevege seg uten de aller største smertene. Tramadol funker det. Men håper dagen i morgen blir bedre. Bare den minste bevegelse og ryggen slår seg vrang.
Slik er det når kroppen er i dette moduset. Å være revmatiker er ikke noe morsomt. Men slik er det og ting kunne vært så mye værre 🙂
Med en rygg og hofter som er i streik, så er det ikke så mye en får gjort. Men, tur blir det. Og to ganger, en på morgen og en på ettermiddag, til MULEVIKA blei det. Men med småe skritt. Og slow motion.
Leia får løpe litt uten bånd når det ikke er andre tilstede på hele strekningen.
Når man våkner og smertene TOTALT har tatt overhånd…… Da er det ikke ok.
Og en liten tur mot Mulevika Ikke går i det hele tatt. Fordi man må gå med museskritt for ikke å forstyrre ryggen….. hoftene ….. Og man blir svimmel og uvel….
Ja, da er det bare å ringe doktoren da….. Og time fikk jeg!!!
Hun tok fra meg noe medisin og ga meg tilbake noe annet. Hun er min nye fastlege, og tok virkelig tak i ting. Så nå er jeg henvist MR for korsryggen/ryggen. Var så sliten av smerte at det nok ikke var alt jeg fikk med meg.
Men, en kur på PREDNISOLON fikk jeg. Og den vet jeg funker! Allerede bittelitt bedre, og da blir det TUR!
En liten runde. Ikke helt til Golleneset fyr, men et lite stykke 🙂 Leia er happy.
Jeg har det litt slik og sånn…..
Jepsipepsi! Gjeeeeeeesp! Ferdig nå???? Klar for å gå hjem 🙂
SØNDAG og jeg er tidlig oppe som vanlig. Tingen med meg og det å være tidlig oppe, er jo smertene jeg ikke klarer ligge kjenne på, når jeg har våknet.
Da hjelper det å stå opp og begynne i det små og bevege seg.
Bevegelse er liksom min medisin. Selv om det av og til blir så pass at jeg må ha annen medisin i tillegg, er dette det beste.
Bevegelse!
Så, etter frokost er det bare å ta på skoa og gå ut 🙂
MULEVIKA NESTE! Og det er så pass tidlig at ingen andre er der foreløbig. Jeg kan gå der i mine egne tanker. Når turen nermer seg slutten, ser jeg en annen person som kommer gående, men vi krysser ikke hverandres sti.
Denne tistelen over, blir vakker og lilla når den spretter ut. I dag ser denne steinen over, ut som et dyr som ligger og følger med. Og disse spennende mønster som bølgene som skvulper innover stranda, lager.
Leia er tørst og må alltid ha litt vann fra elva vi passerer når vi går til og fra Mulevika.
Sola lager flotte striper gjennom et skylag som siger innover. Det er meldt regn ut på ettermiddagen. Jeg er sliten, men godt å gå en tur. Det er #fibrosmerten som herjer litt i kroppen. Og en utslitt hoft som herker litt……….. Krangler med korsryggen….. Ja…….. Men så en dag er jeg tipp topp igjen. Tur blir det uansett herking og smerting………. Ren medisin å være ute i naturen.
