ONSDAG Og ut på dagen, er det på tide med tur nummer to.
Den første turen var bare en liten
luftings så Leia
fikk gjøre sitt
fornødne.
Jeg klarte rett og slett
ikke gå lengre.
Bare en liten runde i byggefeltet.
Så måtte det mere smertestillende til.
Jeg hadde et ærende i banken, og klarte
komme meg både inn og ut
av bil selv om det egentlig var
ganske smertefullt.
Så…..
TRAMADOL
når kjøring av bil var ferdig.
For kan ikke ta Tramadol og kjøre bil.
Ikke lov.
Etter en stund virker den.
Jeg slapper mere av i musklene.
Jeg venter en fra TUSSA som skal skifte internettboks.
Og da det er gjort, som sagt, ut på tur.
Jeg rusler i YSTEVIKA.
Det er nordavind og når man går i Mulevika
eller Ystevika, er man i lè for nordavinden.
Så da blei det egentlig varmt og herlig.
Veldig godt å kunne bevege seg uten de aller største smertene.
Tramadol funker det.
Men håper dagen i morgen blir bedre.
Bare den minste bevegelse
og ryggen slår seg vrang.
Slik er det når kroppen er i dette moduset.
Å være revmatiker er ikke
noe morsomt.
Men slik er det og ting kunne vært så
mye værre 🙂
Med en rygg og hofter som er i streik, så er det ikke så mye en får gjort. Men,
tur blir det.
Og to ganger, en på morgen og en på ettermiddag,
til MULEVIKA
blei det.
Men med småe skritt.
Og slow motion.
Leia får løpe litt uten bånd
når det ikke er andre tilstede
på hele strekningen.
Alltid spennende på stranden. Så var det kommet en av disse goplene også…. Leia har funnet en tørket tare eller noe som hun gnager villig vekk på 🙂
Godt for tennene!! Hun ser en måke som letter fra en stein
Hun vil løpe etter den men forstår at den flyger for fort for henne 🙂
Kunst i sanden 🙂
Veien blir til mens man går <3
Vi rusler hjemover i #Mulevikvegen.
Stopper opp og snakker med naboer som har samme type hund som Leia.
Søte Saga.
Når man våkner og smertene TOTALT har tatt
overhånd……
Da er det ikke ok.
Og en liten tur mot Mulevika
Ikke går i det hele tatt.
Fordi man må gå med museskritt
for ikke å
forstyrre
ryggen…..
hoftene …..
Og man blir svimmel og uvel….
Ja, da er det bare å
ringe doktoren da…..
Og time fikk jeg!!!
Hun tok fra meg noe medisin
og ga meg tilbake noe annet.
Hun er min nye fastlege, og tok
virkelig tak i ting.
Så nå er jeg henvist
MR for korsryggen/ryggen.
Var så sliten av smerte at det
nok ikke var
alt
jeg fikk med meg.
Men,
en kur på
PREDNISOLON
fikk jeg.
Og den vet jeg funker!
Allerede bittelitt bedre, og da blir det TUR!
En liten runde.
Ikke helt til Golleneset fyr, men
et lite stykke 🙂
Leia er happy.
Jeg har det litt slik og sånn…..
Jepsipepsi!
Gjeeeeeeesp!
Ferdig nå????
Klar for å gå hjem 🙂
Så, etter frokost er det bare å
ta på skoa og gå ut 🙂
MULEVIKA NESTE! Og det er så pass tidlig at ingen andre er der foreløbig.
Jeg kan gå der i mine egne tanker.
Når turen nermer seg slutten, ser jeg en annen person som kommer gående, men vi krysser ikke hverandres sti.
Denne tistelen over, blir vakker og lilla når den spretter ut. I dag ser denne steinen over, ut som et dyr som ligger og
følger med. Og disse spennende mønster som bølgene som skvulper
innover stranda, lager.
Leia er tørst og må alltid ha litt vann fra elva
vi passerer når vi går til og fra Mulevika.
Sola lager flotte striper gjennom et skylag som siger
innover.
Det er meldt regn ut på ettermiddagen. Jeg er sliten, men godt å gå en tur.
Det er #fibrosmerten som herjer litt i kroppen.
Og en utslitt hoft som herker litt………..
Krangler med korsryggen…..
Ja……..
Men så en dag er jeg tipp topp igjen.
Tur blir det uansett herking og smerting……….
Ren medisin å være ute i naturen.
