En tur til fagre Stryn, Hjelle og Nordfjordeid.
Og egentlig skulle vi kjøre via Folkestad, Dalsfjorden, Lauvstad, Syvden og til ferga Årvik – Koparnes.
Men jeg glemte ta av og vi kjørte mot Måløy og Håheim – og derfra til ferga Årvik – Koparnes.
jaja
Det er ikkje alltid det blir slik ein tenkjer og har planlagt, sjølv om eg eigentleg trippa etter å være med Martha og Alf Holkestad på båten ut, og traske avgårde dei 7 flotte toppane 🙂
Men men……. helsa fyrst – og den fantastiske dagen gjekk ikkje vekk
i ingenting heller.
Det var avtalt tur til Runde i lag med Ingeline 🙂
Og hjelpe meg ka folk som har funne vegen til fjells hittil i påska.
Eg var heldig og fekk parkere hos Knut Asle og Inguna på
Goksøyr camping 😀
Var no fullt over alt !
Og Inguna vil være med til Sandsøya og gå dei 7 toppane ein annan gong – så då gjer me det 😀
Ein fantastisk dag i eit flott fjell.
Den gode samtalen – gå slik kroppen vil – nyte medbrakt mat og frukt og for ikkje å gløyme, sjokolade 🙂
Og hunden Leia var happy for tur.
Og det beste nesten, for min del, var når vi kom til Lundeura og lunden berre kom fykande inn.
Tenke seg, det var berre meg og Ingeline der nede – og lunden.
Han kom ikkje heilt opp….
Men longt nok opp til at Leia stod like forgapt som matmora, og såg på den vakre fuglen.
Ingeline syntes også det var morosamt å sjå krabaten inn for landing.
Siteunderlaget som tantejente Tina laga til meg til jula 2016 🙂
Sjå prinsessa!
I farta!!
Og der landa en lunde 😀
Takk for turen Ingeline !
So fekk eg no klipt i 10 på topp kortet også .
Det er fredag,
Og denne fredagen har
aldri vært her før.
Joda, den er her hver fredag den.
Kommer liksom en gang i uka fast.
Men den er alltid ny.
“Så var det fredag igjen……….”
Men dagen er ny!
En rusletur rundt i bygda som første luftetur for hund og menneske og deretter avtalt fjelltur med tantejente Veronika 🙂
Og ny start for 10påtopp i kommuna 🙂
BYGDA
tidlig morgen i strålende påskevèr.
Juleroser i moderen sin hage.
Fjelltur til
Muletua for å ta det første
10 på topp klippet 🙂
Vi går en av mine stier og kommer opp til Barmen først og videre til Muletua.
Det er mye folk i fjellet.
Og jeg må velge de fjella som er greie å gå i nå, pga ryggen……..
Så får vi se hvordan det går fremover.
Det er iallefall nydelig ute og greit å ta det med ro på turen.
Har blitt litt sår i halsen og slikt…… men håper det stopper der.
Og en tur rundt i bygda på morgenen var starten på den hyggelige dagen 🙂
Og Mr Sniff venter på oss når vi nærmer oss veien opp til huset 🙂
Så er det ettermiddag, og det blir tur til
Muletua
og det
blir pannekaker til middag 🙂
Jeg fikk besøk av kjæresten til eldstegutten min, og hennes sønn 🙂
Og de hadde lyst på fjelltur.
Passe tur for meg og den skrale ryggen.
Jeg tok med såpebobler, mat og drikke i sekken.
Vi kosa oss!
Og jeg tror jammen meg påskeharen hadde vært oppe i fjellet denne dagen 🙂
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet
i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dèt fra?
Hvem sa at livt vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av eg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dèt fra?
Der var piller for alt;
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til?
Og at nettopp vi skulle
slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dèt fra?
Det er blå himmel og sol.
Minusgrader tidlig formiddag.
En tur til legen og en sykemelding og henvisning ryggskole, ble resultatet.
Gå mye tur, og ta det med ro, huske å puste og slappe av.
Jeg tenkte meg dette hadde tendenser til å bli et hjerte…….
men………
for å være helt ærlig, synes jeg det ser ut som en islagt BH 🙂
Er du enig?
En fin topp formet som en BH?
Ja – iallefall ser jeg det 🙂
Så er de her de vakre snøklokkene
Og vi rusler en tur til “Vatnet” ved
Mulevikvegen.
Det er nydelig temperatur ute i sola.
Det smelter her og der etter nattens frost.
Til venstre i bildet er det to svaner.
Jeg tror kanskje det er de samme som var her i fjor 🙂
De har oppdaget oss og vil ikke være i vannet lenger.
