EG VIL KOMA INN TIL DEG
Eg vil koma inn til deg
medan du søv
Kjenne angen
den sovande kroppen utstrålar
og med eit ord
mildt som ein morgonhimmel
varsamt løfte deg
ut av søvnen
Man blir litt i svime……
Ja…..
Etter en nattevakt, når en ikke hadde sovet noe dagen før 🙂
(Bildet over er tatt fra turen til Hallehornet og Middagshornet i går.
Og når man er i fjellet får man ikke tid til å sove FØR nattevakten.
Det merktes i nattens mulm men det gjekk fint 🙂
Men slik er det………
Jeg har gått nattevakter før….. i hjemmesykepleien.
Nå har jeg på en måte fått ny jobb og er inne på avdeling, og har to nattevakter i turnusen.
Skal på min andre i kveld og må snart legge meg litt igjen.
Jeg klarer ikke dette med å snu døgnet, men det trenger jeg egentlig ikke heller, på disse to vaktene 🙂
Det er morsomt.
Ny jobb-situasjon pga helse.
Når ryggen slo seg vrang i mai, ble den liksom ikke helt ok igjen etter det.
Og jeg fikk problemer med å komme meg inn og ut av bil hundre ganger på ei vakt i hjemmesykepleien, da vi kjører rundt til brukere.
Men heldigvis så min sjef muligheter…… og omplasserte meg med mitt ønske, til en NY avdeling som har kommet, der brukerne skal klare det meste selv.
Alt er nytt og fint.
Jeg trives 🙂
Det er så godt å kunne tenke på hva som er bra/best i en situasjon der man ikke fungerer som man skal lenger, i jobbsituasjonen.
Gode ledere som tar tak.
Føler meg egentlig heldig jeg da 🙂
Som kan fortsette å jobbe med min helse.
Så, nå må jeg sove et par timer ekstra før siste nattevakt i denne omgang 🙂
Dette vatnet kalles for Brillevatnet.
Nede ved vatnet kan man gå annen rute og inn til Molladalen. Det er fantastisk her.
Romedalen er bare lekker – og i dag var det denne turen jeg ville vise eldsteguten.
Han er like glad i fjellturer som meg.
Vi er oppe på HALLEHORNET.
Og her ser en turen videre vi skal gå.
Over en egg til Middagshornet.
Og vi er i gang mot Middagshornet.
Jeg har gått her to ganger før, men kjenner allikevel på høgdeskrekken i visse parti.
Men det er jo dette som er kikket – og en er så glad etterpå, når en har klart det 🙂 Patrick måtte jo le noen ganger, når jeg ålte meg fremover med forsiktighet.
Bedre det enn at noe skal skje da 🙂
Selv om dette ikke er noen risiko-tur, så er det denne bratthets-følelsen.
Flinke Leia For en dag og for en utsikt!!!
Så er vi kommet til MIDDAGSHORNET!
Og man kjenner det i kroppen 😀
Turen har jo gått over disse taggene som stikker ut 🙂 To jenter fra Nord-møre kom opp fra motsatt side, og de tok bilde av oss og vi av de 🙂
De var skikkelig imponerte over fjella her på Sunnmøre. Her er det utsikt mot Klovetinden/Masdalskloven som ligger på 949 moh.
Det er en annen topp jeg vil gå ved anledning.
Denne tinden ser man godt når man tar ferge Hareid-Sulesund. Også er vi på veien nedover, forå gå Romedalen tilbake til støylen.
Det er bratt nedover og vi går litt utenfor sti og det er like greit å sette seg på rompen og ake seg nedover 😀 Så er vi nede.
Klokka er 17.30 Vi er slitne og fornøyde.
Er så glad det blei tur med oss i dag.
Dette er viktig og god familietid <3
Noen kyr er igjen ennå.
Da vi kom hit ved 13.00 tiden holdt de på å hente inn kyr fra beite.
Det er tiden å få de innomhus nå. Fantastisk!
Når jeg ser dette, får jeg nesten klump i halsen.
Det er så vakkert her inne.
Og man trenger ikke gå høydemeterene som vi har gjort, men gå innover Romedalen og bare nyte naturen og fjella.
Dette er en super tur i bygda, på kvalsvikfjellet.
Bare å ta dagen og nyte veret.
Vi tar av fra veien og starter mot Muletua.
Homla suser fortsatt den.
Det er shorts og t-shirt-ver ute.
Sommer i slutten av september.
Utsikt over fjellet videre hvor jeg skal gå 🙂
Og Runde i bakgrunnen.
Og på Muletua – 253 moh
treffer jeg denne flotte dama.
Mildrid på 83 år.
Vi har vært kollegaer da jeg jobba på sykehjemmet.
Hun jobber fortsatt.
Tar sine faste vakter og litt ekstra.
Bare å bøye seg i støvet for denne dama.
MULETUA
Og vi rusler ned igjen og begir oss mot BARMEN.
Ja det er varmt.
Men herlig tur-vèr.
Vakkert å skue utover – og inn mot sunnmørsalpane.
Så er vi oppe på BARMEN – 278 moh.
Og vi ser tilbake mot Muletua.
Vi rusler videre – mot BØRA.
På Børa tar vi oss ei lita pause og deler et eple.
Leie er glad i epler og gulrøtter 😀
Så vandrer vi videre og neste topp er OKLA.
Og her er vi fremme ved OKLA.
Det er bare fantastisk utsikt.
RUNDE
Ja… da skal vi gå mot siste – som er Golleneset fyr.
Og nedover det går.
Bratt er det også……….
Men jeg har gått både opp og ned her mange ganger……
Så er vi nede.
Jeg hadde et ungt par bak meg som gjekk samme runden som meg.
Jeg satt og ventet til de var vel nede, da jeg så at jenta nok ikke likte seg helt i det bratte.
De var ikke norske.
De er på besøk med hans foreldre som bor her i Kvalsvika.
Og turen syntes de var topp 🙂
Eg veit ikkje
kven eg er
eller kor eg kjem frå
eller kven mor mi og far min er
eller kva eg skal ha til middag
eller når eg har fødselsdag
eller korfor eg sit her
eller kva katten og hunden seier
eller kva farge det er på himmelen
eg veit berre
at det er deg eg vil kysse
akkurat no