Hun var flammende vakker De sa det, de som husket henne Flammende vakker der hun danset etter de villeste rytmer Føttene trampet takten og den røde kjolen svøpte seg rundt, og stod som ild rundt henne Nesten som du kan se henne ennå, i den flammende solnedgangen, der takten sakte svinner hen i horisonten
Det var dette i går, med sommer i navnet – fra turen min på vakre Flø
I går følte jeg sommeren sige på Surgras – hvite, gule, grønne, lilla, rosa osv – og fargene lyser mot meg – på gårsdagens tur Sommer!
Inte ett moln Så långt ögat kan nå Inte en droppe regn På flera dar Med en glass i min mun Och i sandaler av plast Går jag i solen Och tänker på digLjusblåa dagar Seglar förbiSommaren är kort Det mesta regnar bort Men nu är den här, så ta för dig Solen skiner idag Hösten kommer snart Det går med vindens fart Så lyssna på mig, solen skiner Kanske bara idag
Vattnet är varmt Och luften står still Jag sitter i skuggan Läser gårdagens blad Snart är det dags För ett hopp i det blå Få bort sanden mellan tårna Och svalka min kropp
Sommaren är kort Det mesta regnar bort Men nu är den här, så ta för dig Solen skiner idag Hösten kommer snart Det går med vindens fart Så lyssna på mig, solen skiner Kanske bara idagSommaren är kort Det mesta regnar bort Men nu är den här, solen skiner Kanske bara idag
Er det gull? Nei… det er nok “berre” naturen som har gjort den slik – steinen – som ser ut som eit lite hjerte, med gull-render i seg Det er verken gull eller gråstein? Kanskje mest gråstein 😀
Hundegenser til en liten hund…. men de blei ikke helt vellykka… dessverre… Litt for ivrig og uten å måle lengden over ryggen Den ene “tovet” jeg så den blei for liten – og den andre bare beli for liten…
Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Om Vint’ren kan man have vel mangt et tidsfordrig; man kan i sneen trave – å ja, et lystig liv! Men når seg lerken svinger mot sky med liflig slag, på engen om å springe – det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Opphavsmannen til Kom mai du skjønne milde er Christian Adolf Overbeck. Og melodien? Jo, den er det jaggu selveste Mozart som står bak! Wolfgang Amadeus kopiert fra nettet
1.maier arbeidernes internasjonale kampdag, og har blitt markert i Norge siden 1890. Dagen har sin bakgrunn i kampen for bedre arbeidsvilkår, særlig retten til regulert arbeidstid og et mer rettferdig arbeidsliv. Mange av rettighetene vi har i dag, er et resultat av kamper som har blitt løftet fram nettopp på 1. mai. kopiert fra nettet
I dag åpnet sesongens STIKKUT – og vi starter! To stikk-ut tok vi i dag Mye vind – men flott 1. mai-vær
Tidlig overgangsalder, som oppstår før 45 år, kan føre til symptomer som hetetokter, søvnproblemer og menstruasjonsforstyrrelser, og kan være forårsaket av genetiske faktorer, medisinske behandlinger eller ukjente årsaker.
Jeg kom i overgangsalder før fylte 40 år Mine plager startet uansett i slutten av 30-åra Nattesvette Jeg svømte i svette Og hvor normalt eller unormalt det var – var jeg usikker på Men oppsøkte ikke lege for det Oppsøkte lege for alt annet For det var vel da plagene kom sigende på også
Siden den gang har muskel og leddsmerter vært hverdagen min Selvfølgelig har jeg direkte påviste andre diagnoser – som osteoporose som har blitt osteopeni (pga aktiv trening har det bedret seg litt) Nevropati og artrose som er hovedplagene mine i dag Pluss ryggplager osv….
Og hjernetåke Åh du verden for et problem det er for meg… mister ord – glemmer ord like fort som de kommer inn i hodet – hvor la jeg den tingen da – hva het vedkommende…. søren så mye som er glemt/borte i tåka….
Jepsipepsi
Så blei jeg på et tidspunkt fortalt, at jeg på et tidlig stadie skulle/burde værtinne til undersøkelse/behandling – fordi jeg var tidlig ute å komme i overgangsalderen
Hvordan vite alt dette den gang da – når ikke legen visste det Lite visste de den gang – om kvinnehelse – som de vet i dag – og mye gjenstår Det er bra det forskes på kvinnehelse! Vi har nok blitt forsømt over en lav sko?
I dag er det jo for sent for min del, på en måte eller tre… – men, i dag prøver jeg meg uansett på østradiol og utrogestan Hvorfor ikke? Om det kan gjøre hverdagen litt bedre pr dags dato? Jeg er jo kvinne ennå! Og ideen blei planta etter årets første telttur – der samtalen fløt mellom himmel og jord og alt annet
Jeg kommer fra en brystkreft-familie – og hormonell behandling har ikke vært aktuelt egentlig Men i dagens samfunn er mye mer forsket på
Kanskje kan jeg komme ut av denne hjernetåken en stund?!
Forgetting words mid-sentence. Walking into a room and blanking on why you’re there. Struggling to focus on tasks that used to be easy. If this sounds familiar, you’re not alone.
These are classic menopause cognitive symptoms — experienced by roughly 60% of women during the menopause transition. It’s not early dementia. It’s not just “getting older.” It’s your hormones.
The fear that something is seriously wrong with your brain is one of the scariest parts of menopause. But here’s the truth: menopause brain fog is a recognized, well-understood symptom — and it’s treatable.
There’s a critical distinction between normal age-related cognitive changes — which happen gradually over decades — and menopause brain fog, which can hit suddenly and feel alarming. Menopause brain fog is temporary and treatable. It’s caused by a specific hormonal shift, not permanent cognitive decline
Research shows that cognitive function can improve with appropriate hormone therapy. Your brain isn’t broken — it’s running on depleted fuel. When you restore the hormonal environment it needs, clarity can return.
If you’ve been told “it’s just part of getting older” — that’s not the whole story. And you don’t have to accept it.
tekst over er kopiert fra nettet – winona – brainfog
Bloggeren Frodith spør om det bor en liten skriver-spire i oss Og deler dette bildet under her – og spør om vi kan skrive noe til bildet Her er mitt bidrag:
Det var ikke så lenge siden de løp der, blant de vakre lyseblå blomstene Latteren hørtes over hele området Nå stod hun der, gjemt bak treet, og holdt pusten Helt stille, ingen latter og ingen lek Skulle hun tør å gå til huset? Hun ble dårlig i magen bare ved å tenke på det Men, hun måtte Ferien er i startgropa Hun må be om unnskyldning Det var ikke meningen, det er helt sikkert
Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå! Pia står bak treet og holder pusten Sofie telte så fort, at det nesten var umulig å finne noe gjemmested Men her står hun da, gjemt bak et tre, i den vakre blomsterenga Ferien har akkurat startet, og Sofie med familien har kommet tilbake til sommerhuset, som de alltid har gjort Det er sommerens høydepunkt, å få være sammen med venninnen igjen Pia bor jo på stedet hele året, og savner Sofie, som bor i byen, helt til de er tilbake De har blitt ett år eldre, og Sofie har forandret seg, synes Pia Hun ville absolutt at broren til Pia, Kåre, skulle være med i dag Han har da aldri vært sammen med jentene før… Han er jo to år eldre også Så Pia står der bak treet og er bittelitt skuffet, slik hun har gledet seg til disse dagene med venninnen Men la gå… de er jo mange, og om Kåre er med en dag, får det gå, og han var ikke tung å be heller Det er stille, og Pia titter frem fra bak treet, over de lyseblå blomstene og mot det gule sommerhuset Hun verken ser eller hører noe Så rart De bruker å rope “gi en lyd” når de ikke finner noen, men det er stille Pia kan se at det er andre også som titter litt i spenning Så hører hun plutselig fnising, ikke så langt fra der hun står Smyger seg litt bort fra treet – mot lyden – bak huset – og der ser hun Sofie – og Kåre De kysser! Pia blir så perpleks, løper mot de, og skubber Sofie så hun faller, og løper derfra Kåre roper etter henne, men hun hører ikke hva han roper Tårene renner Hennes Sofie Hennes beste sommer-venninne Hele sommeren er ødelagt – før den har fått startet Pia løper inn på rommet og smeller dørene igjen Hun skal aldri til det gule huset mer Aldri skal hun være sammen med Sofie mer Hun “hater” Kåre!
Mor kommer inn på rommet og spør hva som har skjedd – Kåre kommer trampende opp trappene og sier at Sofie har slått hull i hodet – på grunn av den teite søstra hans Din feil, Pia, sier han og går Pia gråter Hvorfor skulle Kåre være med Guttene hadde ikke vært med før Det hadde vært bare jentene – og mest Pia og Sofie Mor trøster – og de snakker sammen en hel stund
Pia er så lei seg Det var ikke meningen at Sofie skulle skade seg Hun ville bare skubbe henne, fordi Pia synes det så så dumt ut Hvem liker vel broren hennes da? Kåre! Seriøst liksom
Mor har foreslått at Pia går til det gule huset og snakker med Sofie Å be om unnskyldning er viktig Dette sitter langt inne, og Pia gruer seg Men, hun vil ikke miste Sofie – og sommeren er jo i startgropa Hun håper bare Sofie ikke er alt for sint på henne Og at Kåre holder seg borte Hvem liker vel den dumme broren hennes?
Derfor står hun bak det samme treet igjen, og titter mot det gule huset De lyseblå blomstene vaier i vinden – og det er et lett sus fra gresset Pia trekker pusten med skjelvende tak, og trår forsiktig frem fra bak treet Hun går til huset og banker på døren Sofie kommer ut – og Pia ser med en gang at det er plastret i hodet hennes Unnskyld Sofie – stotrer Pia Hvorfor dytta du meg da? Jeg vet ikke, lyver Pia Men, det så så rart ut med deg og broren min, sier Pia og ser i bakken Sofie smiler og ler litt Det er helt ok Pia – men jeg synes Kåre er morsom Blei du litt sjalu? Ja jeg blei vel det? Kom inn – så tar vi oss en is – mamma har sagt vi kan ta hver vår Pia går etter Sofie inn i det gule huset, og puster lettet ut Det var ikke så ille å be om unnskyldning allikevel Det var ikke meningen å dytte deg Sofie, det var bare noe som skjedde Du må bestemme selv hvem du vil være sammen med Jeg har bare savnet deg så fælt Jeg har savnet deg også, Pia – vi er bestevenner vi to Men jeg liker uansett broren din, han er morsom og fin Er han? Pia ble plutselig litt stolt over broren sin
En fortelling av Mette Josteinsdatter Kvalsvik 19. april 2026