Livet, ei gåte…
Tenker du det, at livet rett og slett er ei gåte..?
Mi gode venninne, Marie Hatløy, har komponert et stykke som har fått navnet: ENIGMA
og kanskje er det litt gåtefylt dette stykket.
Litt slik som deler av livet, eller hele livet?
Vart og dramatisk, sårt og gledelig.
Fylt opp av regnbuens farger inn og ut av dei store og små valg.
Tankane svirrer, musikken dirrer, og vi, midt opp i alt, som en fargeklatt.
Ei gåte…
Den kalde nordavinden fortsatte i går…
Men å rusle til Mulevika og la hunden løpe etter den rosa frisbee – og bare nyte den tidlige morgen og stillheten, er ren medisin 🙂
Dei små stega – dei kortreiste og gode turane…
Da er det godt å komme seg ut og bevege på vonde ledd og muskler selv hvor tungt det er..
Og det er tusenvis av tusenfryd i Mulevika nå!
Og jeg elsker de 😀
Gode turvennen min <3
#mønsterisanden
#strandkunst
Ja man må si seg fornøyd med en slik morgen 🙂
Sola skinner!
Herlige fredagen – ute på tur med gode turvennen og rosa frisbee 😀
I går var det finale i The Voice… og min favoritt; Natan, gjekk ut helt på tampen.
Og han som vant har den mest fantastiske dypeste røst som også går opp i lyset til tider…
Countrysangeren Erlend i Team Matoma!
Et herlig program å følge og gleder meg til neste sesong kommer 🙂
Musikk er så viktig, føler jeg.
Tekst og melodi sier så mye, om man virkelig lytter.
Når du ikkje veit noko men berre ventar
Tankane står for konklusjonane
Du berre ventar og prøvar halde tankane på avstand
Vente
Vente
Vente
Det verste ein kan gjere er å gå i uvissa, og berre vente
Kvifor dreg det ut
Då veit du det er noko gale
Vente – ingen god ting å gjere
Konklusjonane tek over
Og du kan ikkje berre seie;
stopp verda, du vil ikkje vente lenger….
For du ventar på liv eller død
I dag ser det ut til at skodda forsvinner..
Dagen i går var full av skodde – der sola stakk frem ut på ettermiddagen.
Kald nordavind og skodde – med glimt av blått bak – og der ligger håpet.
Bak skyene er det alltid blått…
Og ute i havgapet tror jeg det blir en fin fin dag med sol.
Energien kunne nok vært bedre.
Disse dagene da det er slitsomt å gå over gulvet..
Og egentlig har man ikke gjort noe som tilsier at man skal bli syk…
Den spør ikke, syken, den bare invaderer deg…
Så tar den plass en god stund også forsvinner den igjen..
Så da venter jeg på at den skal forsvinne, syken…
Samle energi og bli som før igjen…
Jeg klarer nesten ikke vente!!!