Eg gÄr pÄ vegen og kikar mot huset der du var ein gong
Eg ser deg der i vindauget
Skikkelsen din, vĂŠremĂ„ten din, stemma diâŠ
Og eg kjenner vemodet og saknet kjem sigande
Det som var og det som er
Minna og notida
Saknet som kjem og fĂšr
Livet som du bygde stÄr der utan deg
Det stÄr der enno
I gĂ„r, lite vind og lite nedbĂžrâŠ
I dag blÄser det storm fra nord og det er snÞ i kasta..
I gĂ„r gjekk turen til Golleneset fyr â og det gjorde den jammen meg i dag ogsĂ„ đ
Forskjellen er at i gĂ„r kom vi oss ikke over til fyret, og i dag kom vi oss over â og det var masse sjĂžskum der đ
Â
Â
Vi kom oss ikke over til fyret i gÄr⊠hÞy vannstand..
I dag smeller det rundt ânovaâ
Stormen har slĂ„tt tilâŠ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Dagens tur â med vind og sjĂžskum!
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Det finnes ikke dĂ„rlig vĂšr â bare dĂ„rlige klĂŠr!
Av og til, nĂ„r jeg ser ut av stuevinduet, og det blinker av lys i âstrandaâ mot langeneset â sĂ„ tenker jeg: har det gĂ„tt et ras?
Men bilene kjÞrer forbi, sÄ da er det opprydning etter at steiner har falt ned, kanskje?
Eller en kontroll eller..
For det er rasfare bĂ„de her og der i âkvalsvikstrandaâ
SmĂ„ og stĂžrre ras gĂ„r â og av og til havner stĂžrre steiner midt i veien.
ForelĂžpig har det ikke skjedd noen ulykke â men tenk om..
Allerede i 1935 var det nevnt rasfare i denne strandaâŠ
Snart 90 Ă„r sidenâŠ
Â
Dette fann eg i gruppa âGamle bilder frĂ„ HerĂžyâ. Det er eit klipp frĂ„ Vestlandsnytt, 21. desember 1935. Kjellaug Kvalsvik
Â
Â
Hmmm og slik har nÄ Ära gÄtt⊠en stein i ny og nÚ..
Det fins dei dagane dĂ„ alt kjennes sĂ„ greit, ogsĂ„ er det dei dagane du tenkjer; âtok eg sĂ„ feilâ for det du ikkje kjente i gĂ„r, det kom sigande tilbake i dagâŠ
Det nye Ă„ret, nye forsett, nye ideer, drĂžmmer, tanker og hverdagsĂžnsker.
Og frustrasjoner over at kanskje det er som i fjor â og hva skal man gjĂžre for Ă„ fĂ„ det bedre,
i det nye Ă„ret?
En dag er god og ti andre dager er mindre gode.
Selv om egentlig alle dagene er av det mindre gode⊠sÄnn egentlig..
Det handler om Ă„ vĂŠre en kroniker..
Kronisk syk.
SĂ„ glemmer man det av og til og tenker: Hva er det som feiler?
Hva skjer??
Ă hja⊠det var det jaâŠ
Â
Â
Og av og til baler det bare pÄ seg.
Det er ikke nok med det ene â for sĂ„ kommer det andre sigende pĂ„.
SĂ„ hva er hvaâŠ
Bra fra det ene en dag men det andre ligger jo der, og det tredje har tatt en pause?
OgsÄ kommer alt pÄ en gang..
Og sÄnn gÄr no dagane, tenker du.
Orker du alt dette??!!
Er det ingenting som kan gjĂžres noe med, av det andre eller tredje eller fjerdeâŠ
For det er ikke snakk om bare EN ting nei..
Man kan bli sliten av mindre..
Sliten ja⊠alltid sliten?
Det kan vel stemme det, nÄr man er kronisk syk?
Â
Â
Det er bare det at det er sÄ lett Ä glemme.
Vil sÄ mye, vil du ikke?
SÄ stÄr hindringene i kÞ..
SÄ mestrer du NOE en dag og wow sÄ sprek!
Neste dag er energien borte fordi mestringen dagen fĂžr tok helt av..
Du mÄ da vite bedre enn som sÄ..
Ikke sant⊠du mĂ„ da vite bedreâŠ
Og man vet, og man vil, og man kjemper!
Â
Â
Kall ikke en kroniker lat.
Jeg tror fÄtallet er late.
De fleste vil sÄ mye, men makter ikke annet enn Ä holde hodet over vannet.
De fleste vil jobbe â og noen klarer det og andre klarer litt og andre igjen klarer ingenting.
Noen trener for det er det beste, mens andre mÄ ha roen for det er det beste.
Â
Vi er avhengige av Ä finne vÄr nÞkkel til en bedre hverdag, alle som en, bÄde friske og mindre friske.
Jeg bruker Ă„ si : Ansatt 100 prosent i egen kropp!
Â
Man skal jobbe seg opp til Ă„ klare hverdagen og arbeidslivet.
Og da blir det fort en ansettelse opp mot 150 â 200 prosent da â fordi man mĂ„ klare Ă„ bli âfrisk nokâ til Ă„ komme seg pĂ„ jobb de dagene man skal pĂ„ jobb og hjem igjen.
Noen kjemper kampene om Ä holde seg oppe hver dag, uten Ä klare komme seg pÄ jobb.
Â
Â
Vi har alle vĂ„re kamper â uansett!
Vi er âbra nokâ som vi er bare vi innser det selv
Det er stor forskjell pÄ lek og alvor
Og nÄ ble det litt varmt for meg
NĂ„ drar du din vei
Men jeg glemmer deg aldri
Jeg tror det tar sin tid fĂžr jeg fĂ„râfred
Â
Hvisâduâhar en drĂžmâog kan fantasere
Enâdag sĂ„ kan det hende alt slĂ„r til
Hvis du setter deg mÄl, da er sjansen stÞrre
Det er ikke flaks, men klare tanker som styrer deg
Â
Livet er et spill, alt skal passe inn
Du mÄ lÊre deg Ä tolke rollen din
NĂ„ drar du din vei, men jeg glemmer deg aldri
Jeg tror det tar sin tid fÞr jeg fÄr fred
Â
Du blir lettere blind
NĂ„r en gutt kaster garnet
Og prater om barn og hus og ring
Du kan glemme bort, hva det er du leter etter
Og kan stÄ igjen med ingenting
Det er stor forskjell pÄ lek og alvor
Og nÄ ble det litt varmt for meg
NĂ„ drar du din vei
Men jeg glemmer deg aldri
Jeg tror det tar sin tid fÞr jeg fÄr fred
Â
NĂ„ drar du din vei
Men jeg glemmer deg aldri
Jeg tror det tar sin tid fÞr jeg fÄr fred
Det er bare Ä gÞnne pÄ!
Den spede starten pĂ„ 2022 â og bare sette utfor..
Fikk sĂ„ lyst Ă„ si det slik, at det bare er Ă„ gĂžnne pĂ„Â đ
Nytt Är og nye muligheter, og det er vel bare Ä gÞnne pÄ??
SĂ„ godt det lar seg gjĂžre..
Hva nĂ„ det er som ligger i dette ordet âgĂžnne pĂ„â
Vi fĂ„r prĂžve sĂ„ godt vi kan â Ă„ gĂžnne pĂ„ inn i det nye Ă„ret â men kanskje med litt forsiktighet allikevel
Vi har hensyn vi mĂ„ ta â for hverandre â vĂ„re medmennesker â og oss selv.
Passe pĂ„ bĂ„de de rundt og deg og megâŠ
Passe pĂ„ oss selv â ta vare pĂ„âŠ
Da kan man kanskje ikke gĂžnne pĂ„ â nĂ„r man skal gĂ„ frem med litt forsiktighet?
I sÄ tilfelle blir det Ä gÞnne pÄ med forsiktighet!
Det gÄr jeg for!
GĂNNE PĂ MED FORSIKTIGHET!
Â
NyttÄrsforsett har jeg ikke⊠men jeg har blitt veldig bevisst pÄ at sparing er av det gode.
Sparing = veldig viktig!
Det er bare det Ă„ fĂ„ det til â og det handler helt sikkert om prioriteringer.
OgsÄ er det denne strÞmprisen da..
Kunne vi ikke ha fastpris?
Eller det er ikke poenget her, fordi vi har mye strĂžm i Norge og det skulle ikke vĂŠre noe problem at hele Norge hadde samme pris!
Samme strĂžmpris til ALLE!
Vi har rÄd til det og Norge har strÞm!
Â
SĂ„ er det bare Ă„ gĂžnne pĂ„ daâŠÂ
Â
For her er det bĂ„de nok vannkraft og vindkraft â i landet vĂ„rt!
Og ute blÄser og regner det, nesten som om det var betalt i millionklassen for Ä gjÞre det, altsÄ regne og blÄse.
Av og til ser du sÄ lenge
pÄ flammen,
til den berre sloknar
Nesten som du har stirra den i senk
Holdt pusten for ikkje Ă„ forstyrre den i den spede starten
Om og om igjen â det flammer opp og dĂžyr ut
TÄlmodig som du er gir du luft og meir Ä brenne pÄ
Til slutt klarer du det, fÄr flammen god og jevn
Det gjelder Ă„ ikkje gi seg