Midtsommer har passert
Jonsok er feira og olsok stĂĄr i vente
Forventningane
Vinden susar ute – bles som berre det, frå sør
Og ein trur brĂĄtt det er hausten som kjem stormande
Mørke skyer truar – og det mørknar raskare om kvelden
Men det er fortsatt sommar,
juli er her,
og når vinden løyer og sola skin,
hoppar vi i havet og lever i nuet
og fortrengjer at juli snart er passert.
Kva skulle ein gjort utan ein besteven…
Ikkje alle har ein besteven, kanskje..
Men om du har ein besteven,
være redd om, og plei venskapet,
som om det er noko av det mest
verdifulle du har.
Bestevenar veks ikkje pĂĄ tre.
Familie
Det er ikke alle som har det
Søsken
Det er ikke alle som har det
Barn
Det er ikke alle som her det heller
Man tar valg
og de valga blir livet og fremtiden
Noen angrer og andre ikke
Noen har ikke muligheten til å angre heller…
De fleste velger,
noen blir valgt for,
og annet blir tilfeldigheter?
Om sommeren er det ingen sorger
Ingen tunge tanker
og bare vakre lyse netter…
Er det slik?
Denne korte stunden hvert år…
Går det å leve “bare” for denne stunden?
SĂĄ legger det seg et lokk over,
og dagene blir tyngre og tyngre til mørkere det blir,
ute.
Kampen om ĂĄ tenke positivt til neste sommer ankommer
og de lyse nettene letter på lokket og gjør alt lett som bomull enda en gang…
Jeg er heldigvis ikke en av de.
Årstidene, mørket, alt har sin sjarme, og er viktig i mitt liv.
Sommeren er varm, hakket FOR varmt for meg…
Det er ikke mange som forstår det….
At man lengter etter høsten.
At man liker årstidene som kommer etter sommeren…
Forandringene i naturen – alt har sin sjarme,
og jeg elsker det.
Vi er sĂĄ forskjellige
Vi er ALLE forskjellige
Det finnes ikke ett eneste menneske som er likt…
Kanskje eneggede tvillinger?
Men, de har noe ulikt uansett…
Er det ikke fantastisk – at vi er så forskjellige?
Men av og til sĂĄ like allikevel.
Det var forskjellig som satte mennesket i bås “før i tida”
Som dette med at nokon var “svak på nervane”
eller hadde “dårlege nervar” eller hadde “nerveproblemer”
Det ein kanskje visste, var at det ikkje var “nervesmerter” det var snakk om.
Det var noko anna… noko som sat i hodet…
I dag kallast det psykisk helse…
Tankene ser ingen..
Alt annet synes…
Men man kan ikke bare tenke tanker
Man må utføre, leve, føle, sanse, smake og hoppe i det
Alt det synes pĂĄ en eller annen mĂĄte
Så kan man gå inn i tankene og være der når man vil være i fred..
Men det er bare det at også det synes…
Denne nærheten
god å nyte av og trygg tilnærming
Ikke alltid at det passer
ikke alltid nært nok
GĂĄ igjennom eller krype inn i
være ett – nei – stå solid plantet til jorden med egne ben
Være to men samtidig èn
lene inn til denne nærhet
vite at uansett er den trygg å nærme
vite også at man står godt som èn
Være to og samtidig èn
være trygg og kunne lene
seg inn til og synke langt
men hente inn igjen og stĂĄ solidt
Være to og være èn
denne nærhet
og trygge tilnærming
Av og til mĂĄ man bare hoppe i det
For det som er, er at man brĂĄtt lurer pĂĄ om det er reelt
Situasjonen man har havnet i… er den reell??
Eller er det innbilning
Og da mĂĄ man bare ta sats og hoppe i det
Virkelig sjekke om det stĂĄr seg
Er det virkelig
Er situasjonen sann
Gi på og utfordre – teste grensene og se om man stuper eller holder til mål
SĂĄ fĂĄr man kanskje svaret da?
Er situasjonen reell?
Oppdiktet?
Man kan bli usikker når tiden bare går og går og ingenting er “normalen”
Og hva er svaret…
Pushet du grensene nok til ĂĄ fĂĄ det rette svaret?
Er det DEN metoden som gir svaret…
Eller blei det verre eller bedre?
Det er kanskje bare DU som har svaret – og ikke alle andre…
Og jeg prøver virkelig å ikke ta dagene for gitt
Men nĂĄr det kommer til turene jeg skulle ha
denne sommeren,
så tok jeg de for gitt…
Tok for gitt at kroppen skulle holde
For det er det jeg elsker,
ĂĄ gĂĄ lange og lengre turer i vĂĄr natur.
Også begrenser det seg brått…
Å snu tankemønsteret –
ikke være så kravstor til seg selv –
ĂĄ tenke at dette,
akkurat her og nĂĄ,
det er bra nok!
