Turen gjekk til Mulevika – der hun kan løpe fritt. Selv om det er sau der, har hun full fokus på frisbee.
Rått og kaldt ute – og regnet ligger lett i lufta.
Frisbee havnet i elva her og Leia syntes det var dor dypt å vasse ut og hente den selv hehehe
Godt med gummistøvler da!
Videosnutt ligger ute på instagramprofilen min som har samme navn som bloggen her 😀
Og nattevaktshelg er over – går av tidlig morgen og det er minus 1 grad ute og må skrape is av bilen. Hjem og sove litt og stå opp til strålende mandag.
Tenk så fantastisk å våkne til slikt høstlig vakkert ver. Sommervarme i oktober har skjedd før det………
Da blir det tur på hund og menneske over fjellet.
Til Muletua og Barmen.
Og turen starter med mariusgenser og etter hvert må buksa brettes opp og mariusgenseren må av 🙂
Det er så vakkert ute!
Jeg er så heldig!
Både hund og menneske – så heldige som får være ute i slik natur <3
Ja det er så herlig å kjenne lyset og sola.
Selv om det nå går mot mørkere tider, er disse dagene gull verdt.
Vanskelig disse dager, med hvordan man skal kle seg. Det kan være kald, men når sola stikker frem blir det fort varmt 😀
Grønn dunjakke……… men det er godt om man fryser litt og greit å bare åpne opp om det blir for varmt. Det meste av sanden er forsvunnet nå, i Mulevika – men det er fint å rusle rundt der allikevel.
Det er tidlig morgen, sånn ca 09.15 – og vi har satt oss mål, hunden og jeg……..Jaja hunden må jo bare gå der jeg bestemmer så….. hehehehe enstemmig vedtatt liksom.
Fjelltur!
Og man merker at dagene blir kortere – sola kommer senere opp – og går raskere ned på ettermiddagen.
Skyggene begynner sette seg, der sola ikke rekker lenger, før til neste år. Sånn er det år ut og år inn.
Det er bare å “kle” seg etter forholda – så blir det bare lekkert ute 🙂
Kroppen ynker seg litt – og ledd og muskler jamrer seg litt……
Men det er viktig med tur uansett – og det blir ikke verre med tur – heller hakket bedre med bevegelse 😀
En utgått skosåle…………..
En “skjå”……….. hva er nå det?
Det er en plass/hver gard hadde sin “teig” /område der torv vart teken ut og lagt i skjåen for henting til vinteren når dei trengte brensel. Iallefall sånn sirka slik var det en skjå var brukt til. Som ei lita “hytte” dei oppbevarte torv i.
Og her er “VOLLA-SKJÅEN” – min pappa si familie sin skjå.
Og pappa likte ikke gå i fjellet.
Hvorfor?
For i fra han kunne gå med hest og kjerre alene,
måtte han gå opp hit til denne skjåen å hente torv.
Like nedenfor “Muletua”-skjåen, som du ser står opp i bildet.
Så for min far var fjellturer rett og slett bare arbeid.
Så det gjekk lang tid før han innså hvor viktig det var for meg å gå i fjellet på fritiden min.
Like før tusenårs-skiftet fikk jeg med både mamma og pappa opp til Muletua.
Første og siste gang for mamma sin del. Pappa hadde jo vært i fjellet siden han var liten gutt.
Rart å tenke på……………
Utsikt mot neste topp, Barmen, og videre over #gullrekkaikvalsvika og over sjøen mot #Runde.
Så er vi på Barmen.
Og her er både skiltet med “Barmen” forsvunnet –
og klypa for å klippe #tipåtoppiherøy –
borte vekk for 4-5 gangen dette året.
Merkelig hva noen kan få seg til å gjøre.
Fjerne et flott skilt med toppens navn på……..
og klypa som kommuna har lagt ut……
hvem er det som gjør slikt?
Tar vekk disse tinga………
Noen som ikke vil at vi /andre går i fjellet?
Fjellet er fritt for alle!