Veronika har flyttet hjem fra Bergen, og er nå bosatt i Ålesund, men er hjemom stadig vekk, og gleden over fjellturer deler vi, så nå blir det gode turer fremover, håper vi på begge to 😀
Det lysner ute i havgapet og de mørke skyene forflytter seg innover og vekk fra oss 🙂
Og hvorfor det hette Appelsinhaugen der vi gjekk forbi, må fuglene vite……..
Jeg har funnet ut, tror jeg, at vi gjekk i
KVANNDALEN
til
KVANDALSKARDET
tok av den
merka
DNT stien og gjekk opp på en topp med en varde……………
Og hadde utsikt til Kolåstinden og Nordre snarhornet og Sætredalstindane….
Voltarol forte gel må hjelpe i dag, når jeg på tur med en kjekke kar skal.
Ja det klinget så fint når jeg svarte fruensvilje på blogg i dag, så det måtte bare bli med.
For når noe er planlagt, og ryggen rett og slett slår seg vrang, da må en bare ty til alt som kan hjelpe.
Og for en herlig dag det var, i godt lag og naturen viste seg fra den flotteste side.
Litt kald nordavind her og der, men i de lune sidene var det sommervarme.
Det gjekk et ras akkurat når vi satt og spiste matpakke innerst i dalen.
Og noen var opp i fjellsiden der, men det såg ut til at det gjekk bra med de som var der.
En stor stein som spratt og falt i snøen der……….
Vi satt akkurat og snakket om at det er litt skummelt i fjellsidene og at det nok kan løsne steiner, og så kom braket……..
Vi satt godt på bakken heldigvis 🙂
Solbrente og glade sjeler.
Det var en del mennesker i fjellet og vi møtte flere som skulle ha base i Molladalen – telte – og gå flere topper.
Vi nøyde oss med å være i dalen og se på de vakre tindene.
Ja i dag var fjellet fylt av heite gloser…………
Iallefall rundt meg.
Parkerer på Runde, og startar turen opp trepet.
Nydelig temperatur og greier.
Gleder meg til å nyte medbrakt mat og drikke enten på vegen opp eller når vi kjem fram til Varden, eg og Leia.
Men det gjekk ikkje lange tida før feite floger starta svirre rundt oss.
Og, med svette, vindstille og varme, ja då aula det brått av floger rundt både hund og menneske.
Og eg som IKKJE likar floge – likar ikkje ein gong å høyre “surringa” frå dei.
Kan klikke i vinkel av mindre.
Men, etter ei rask gange opp trepet med eit ormegras-blad som vifte rundt haude, og aukande hysterisk beskjed til hunden; gå gå gå gå!!
klarte vinden å ta vekk floger og svette for ei stund, oppe på fyrste flata.
Slappa verkeleg av og gleda meg til å starte på vegen mot Rundevarden og nyte dagen.
Skodda kjem sigande så trolsk og spanande som berre det – og vi nyt det.
Men, så lenge var Eva i Paradis………..
FLOGE!
Svarten ta altså…………
Men varden skal vi til – og ormegras-bladet hadde eg kasta fra meg i det floge-frie området……….
Hendene for som propella, glosene hagla og solbrillene fauk lyng-imylla kvar gong panikken tok over.
Det var faktisk so ille at eg tenkte snu ….. men håpet var at det var vind på toppen som skulle blåse vekk alle FLOGENE.
Men den gang ei……
FLOGE!
Nokon hadde hengt frå seg flagget – og det hang fint der det 🙂
Vi klarer ikkje springe ifrå flogene og må berre prøve puste roleg og beherska.
Turen ned fra varden går bedre enn forventa.
Kanskje flogene var gått lei all handgemeng og sterke ord…..
Turen vart bedre då vi gjekk mot Lundeura.
Der fekk vi site å kose oss ei heil stund i FLOGE-fri sone.
No er alt gløymt.
Til neste gong, ikkje sant?
Slik er det med det meste.
Det dabbar av når det er over 🙂
Eg har basert dagen utifrå at eg skal på
Mari Boine konsert i dag, klokka 19.30.
Men……
Konserten er ikkje før i morga, på torsdag, klokka 19.30.
Phu….. denne varmen altså..
Veit eg ikkje skal klage…
Men….
Eg synest det er i varmaste laget.
Så, eg ønsker meg regn.
Berre ei byge hadde gjort seg.
Så slo det meg……
Kanskje Mari Boine klarer mane fram litt regn?
Men, konserten er i morga, har eg forsikra meg om.
Valgte fjellet i dag i håp om litt meir vindpust der, men snarare tvert imot.
Vindstille på toppen, nesten……………
Turen gjekk opp fra Kvalsvik til
NERLANDSHORNET
og vidare til
STOREVARDEN
og vidare til
RJÅHORNET
og tilbake og ned fra Storevarden igjen.
Eg tenkte som so at ein dag i Sahara hadde eg ikkje takla…
Varmen og sola har vore for ever no….
Slutt å syt, tenkjer du………
Ja, eg har ikkje verdens største tålmodigheit med å ligge å slikke sol…………Det er rett og slett ikkje meg lenger.
Derfor fjelltur å nyte naturen og utsikta frå høgda.
Men allikevel….
Eg og hunden – varmt – varmare enn varmast – vindstille fjell – lunkent fjellvatn – heilt topp. Berre vi har nok drikke med – og det hadde vi.
Leia fant vatn i elvar og slikt som ikkje var inntørka, og eg hadde flaske med vatn 🙂
Mobilen falt i vatnet og “nesten” vrikka fot et par gongar…..
Heiteslag – men heldigvis vanntett mobil 😀
Ja etter sjokket med mobil i vatnet etter bading – iallefall vassing – i fjellets varmaste fjellvatn………… kom eg på at eg har vanntett mobil og panikken roa seg alle hakka.
Så, her er dagens fotogalleri eller galeri…………
Traff kjekke folk som villig tok bilder av meg og den vakre hunden 😀
Like varmt i vatnet som på land…………
Jadda……….
Det var her mobilen for……. 😀
STOREVARDEN
Alltid like flott å kome til
RJÅHORNET
og få denne utsikta.
Matpauser med utsikt.
Så går det nedover fra Storevarden.
Tomt for vatn nesten, ved favorittplassen vår 🙂
Ei linselus i bildet………..
Muletua der ute – i siktet 🙂
Nede!
Slitne av varmen og alle “nesten”-ulykkene fra dagens fjelltur 😀
Jeg har på en måte gått inn helgen kan man si…….
hehehehe
Leia har iallefall fått tur for hele helgen, jeg kommer til å sove det meste.
Selv om det blir noen småe turer.
Jeg kommer vel for det meste til å gå i svime 🙂
Men, her er turen i dag.
Fire timers tur.
Først innom SKÅLA for å klippe i kortet –
og dette er en fin topp med sine 184 moh.
Hurtigruta er på vei mot Torvika, til venstre i bildet.
Så rusler vi videre mot
SANDVIKHORNET
Og oppover det går!
Et svett bilde men fornøyd, ja 😀
Utsikten er det ikke noe å si på.
Her ser vi innover mot #Sunnmørsalpane
Vi nærmer oss Sandvikhornet, forbi denne varden og litt lengre fremme der.
Berre lekkert egentlig.
VI har passert Sandvikhornet og går videre mot
Storehanen.
Når man har kommet seg OPP på fjellet, er det jo bare å rusle avgårde 😀
Og så er vi rett og slett framme ved Storehanen, og der var vi jo sist, på 17. mai 🙂
Man må jo tilbake samme veien pga bilen som står i Sandvika, så det er bare å snu om og gå.
Sola varmer men det er litt vind nå.
Flott turver egentlig 🙂
Vi er tilbake ved varden her og herfra går det bare nedover hehehe
Utsikten er bare fabelaktig.
Her ser man litt av #Herøy
Og her ser vi ned til SANDVIKA, med den flotte sandstranda.
Mandag
2. pinsedag hadde klubben
“SØNDAGSKLUBBEN SEKS MUNNER OG METTE”
klubb-kveld.
Vi har basert det til å møtes en søndag i mnd.
Og denne gangen falt det på 2. pinsedag 🙂 som er litt søndag på en mandag.
Vi var hos Inguna ute i Goksøyra på Runde.
Hun er med-driver av Goksøyr camping og en god venninne av meg.
Hun serverte de lekreste kaker og desserter må vite, og vi kosa oss et par timer med mat og god prat.
Inguna hadde et ønske om en tur for oss til Lundeura denne dagen på klubb.
Men vi blei bare tre personer som dro dit ved 20.00 tiden.
Men det var en koselig tur for oss tre damene som tok turen.
Det eneste var at herr og fru Lunde ikke ville komme opp i ura.
De lå nede på havet og koset seg og fløy oppover sånn ca en gang hver halv time, men ikke HELT opp altså.
Så der stod vi og venta og venta i lag med mange andre – uten at Lunden ville vise seg frem.
Så sånn kan det også gå, at man ikke får sett lunden på nært hold.
Jeg får ta turen ut en annen kveld.
Her er iallefall noen bilder fra turen vi hadde.
Herr og fru Storjo står og ser på oss når vi kommer gående.
Ja, de har rett og slett ikke tenkt seg noe sted de 🙂
Njaaaa……… nå er det noe på gang her…..
Nå er det nok like før de letter her…..
Så fin denne Storjoen.
Så er det nok.
De gidder ikke stå der ved stien lenger, og flyr avsted.
Ganske så fredsommelig nå før eggruging og klekking.
Men når egg er klekket er de så aggressive som bare fy.
De verner skikkelig om sine små, og du må passe deg for å ikke få deg noen hakk i hodet.
Vakker kveld i Lundeura.
Men ganske kald vind som står rett inn i ura.
Om du klikkar på linken over kjem du til mitt fyrste innlegg i dag.
Med tilbakeblikk på 2016 og 2017.
Håpar dokke alle har en fin dag i dag.
Vi er heldige!
Og eg tenkjer at det er rom for forskjelligheit.
At ikkje alt behøver være A4.
Du MÅ ikkje være innan for ei rame og gjære det som alle andre gjær, alltid.
Det er iallefall slik eg tenkjer 🙂
Det var ein del folk i fjellet.
Morsomt på ein slik flott dag.
Gutta boys feirar 17. mai i Oslo – og det er så rart med det……
Blir berre stoltare og stoltare av mi lille familie <3
Men, tilbake til fjellturen:
Då vi rusla fra Storehanen, kom det ein fugl susande lavt forbi oss og satte seg på steinen der vi hadde sittet – og så ljoma det “KOKO KOKO” fra den.
Gjøken er her!
