Â
Â
Den vonde følelsen…
Det set seg i magen.
Ein klump som set seg som ein murstein.
Det gjer vondt.
Blir kvalm.
Tankane.
FĂĄr ikkje puste.
Men eit ærlig forsøk, den ærlege samtalen, lite forståelse, også full forståelse?
Det var jo verdt eit forsøk til, da du aldri ga deg.
Du ville, eg stritta i mot, heilt til overbevisninga sa; ok vi prøvar.
Eit ærleg forsøk som gjekk som kanskje forventa.
Ja for nokon tenkte akkurat det; dette kan ikkje gå bra…
Og den vonde følelsen i magen satte seg igjen.
Kvar blir det av fornufta og forstĂĄelsen?
Eg berre spør….
Eg orkar ikkje være redd….
Redd for psykiske nedturar.
Man leikar ikkje med følelsar.
Man respekterer følelsane.
Den ørfine balansen mellom vennskap og kjærleik.
Den er ikkje enkel.
Det er ikkje enkelt å være den som avviser.
Det er ikkje lett ĂĄ verte avvist.
DĂĄ mĂĄ man akseptere at det ikkje gĂĄr.
Aksepter tilbakeholdenheita.
Ikkje pushe grensene.
Ikkje sette så mange spørsmål.
Dei er besvart allereide.
Det er ikkie noko meir ĂĄ marme om.
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Â
Â
Â
Â
#minedikt #nĂĄrtankerblirtilord #etdiktomdagen #ikkepushgrensene #tilbakeholdenhet #akseptere
dette var en litt trist dikt
Ja tanker som flyr………..
Hmmmm – er det som jeg tror? Eller…. sĂĄre ord…. <3 klem
Litt oppgitthet liksom 🙂 klem
Ja, dette kjenner jeg meg igjen i. MĂĄtte tilbake og lese, etter kommentaren du hadde til mitt innlegg. Og det er akkurat sĂĄnn ja. Vanskelig, rett og slett.
♥♥♥
<3 klem