tonkar og kvalsviksongen…

Den kom føre meg, songen, då eg var ute og gjekk tur
Tenkte på det eg og mamma snakke om,
på biltur ut mot bygda, for ei stund sidan

 

 

Kvalsviksongen av Solveig Kvalsvik

Kvalsvik, du min heimstad kjære, ingen er som du.
Her for oss så godt å vere, og her vil me bu.
Du vår heimbygd, kjære heimbygd, me deg aldri gløyma vil.
Om trøytte, gamle, me får famle, Kvalsvik kjem me atter til.

Nerlandshornet, gubben trauste, held grenda i si famn.
Stein han ga så rik og rauste til vår trygge hamn.
Kjære, kjende grannegrende, ser me rundt ikring oss her,
Ja, Barmen, Børa, Muletua, alle stader er oss kjær.

Voggevise båra song inn i kvart gutesinn.
Lokka med sin sigersong; Kom ut med båten din!
Lovde løne sine søne berre dei til havs for ut.
Og hugen drog ho, vegna tok ho frå så mang ein fiskargut.

Ofte frå sin rikdom rauste havet og kan gi.
Og sjømann med hender trauste dreg inn fengda si.
Gløymer fåra, den falske båra, slikka grisk om kjøl og stavn.
Så lett dei hala, fisken sprala, set så kursen i mot land.

På det kjende tunet heime går mor og syskjenflokk.
Frå tidleg dag til kvelden seine, ser kun regn og rokk.
For ei båre, tru om våre ikkje snart skal ver her.
Der båra solla utfor Golla, er der ikkje ein båt no der?

Og igjennom skum og skavlar stevner dei mot land.
Der småborn i fjøra kravlar, gamling med stav i hand.
I atterljom frå glad velkomen halve fiskarløna ligg.
Om dei hev vore trøytt og klåre, atter modet og makta stig.

Signe gud vårt dagleg yrke i heim, på hav og land.
Gi oss arbeidshug og styrke, rekk di faderhand.
Ver du losen, vis oss kosen til me finn så trygg ei hamn.
Om makta minkar og døden vinkar, me lat at augo i Jesu Namn

🌼🌼🌼

Akkurat den har eg kunne utanat  – men ikkje no lengre…. Lenge sidan eg har sunge den
Men noko sit igjen – og det er ein flott tekst og song som bygda har brukt i mang ein samaneheng
Mannskoret Havbrus song den så flott i si tid

 

 

Og tilbake til den tonken som kom føre meg… med songen og slikt:

På veg utover mot kvalsvika
Mamma skal i eit 80 års lag
Ei foreiningsdame –
ja dei har gått i foreining saman sidan tidenes morgon.
No fylte ho 80, dama og naboen, og foreiningsdama – alt på ein gong
Og feiringa var lagt til Olafløda til Bjarne Kvalsvik – i Kvalsvika

🌼

Eg hugsar godt når det var foreining heime hos oss
Vi måtte legge oss og være heilt stille….men lista oss ned i trappa og lytta
Mamma laga god mat og det var song og prat og handarbeid
Dei samla seg, damene i bygda – og samla inn pengar til indremisjonen –
foreiningsdamene
Og alle basarane og tombolane som var i bedehuset – du hjelpaste tid som dei har stått på – damene i bygda – stått for samhold og fellesskap på dei fleste måtar – med tidenes kakebord og smørbrødbord og festeligheiter

🌼

 

Og i og med mamma flytta til Fosnavåg for eit par år sidan, må ho ha sjåfør utover dit
Ja, for ho har ikkje bil lenger heller
Mamma er no heile 86 år må vite…. i alle dager – kor har tida vorte av
Mamma som alltid har vore midt på tredet gamal… ikkje noko meir enn det

 

 

Å ikkje bu i bygda lengre, det er rart både for meg og henne
Men folk har no flytta før, kjære vene…
Og eg har no flytta til min kjære C og har det bra der
Og mamma har flytta sentralt og har det bra med det

Men til saka:
På veg utover Nerlandsøy og over brua, opp teigane og ut teigeneset,
teigestranda,
og der –
longeneset –
og bygda openbarar seg

Ein litt rar følelse
Vi har hus begge to, som har blitt solgt
Røtene er opprevne på ein måte – i allefall nesten

Saknar du bygda mamma?

Svaret:
Både ja og nei – men nei… ikkje slik – no
Eg fann min plass då eg gifta meg, og fant fred og lykke i bygda då
Bygda og folket vart til stor støtte og glede
Tryggheit og godt naboskap og folk flest
Ei god bygd å være i for store og små
Samhold

Men no, nei no er det ingen igjen nesten, i bygda, frå min generasjon
Og det gjer meg ingenting å kome ut å sjå, gå tur eller dra derifrå igjen
Eg er på ein måte ferdig med bygda, på ein god og takknemlig måte 🙏

Min og Jostein sin plass
No har eg gode dager der eg bur no

Så bra!

Minna har vi i hjarte ❤️

Det er godt når det verte slik – sjølv om dagane er opp og ned for alle og ein kvar

Men vi har kvarandre enno
Og det må vi berre verne om,
og ta vare på så godt vi kan

 

Takknemligheit 🙏

tid

 

tid
kva brukar vi den til
kva vil vi
og tida går
tikk takk tikk takk
sol opp og sol ned
har ikkje tid
må sjå kva vi rekker
kanskje i morgon
veit ikkje heilt, ein annan dag
tid
vår tid
di tid og mi tid
alle si tid
og vi strekk ikkje til

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23. mars 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

blodbeger – reisen til en større krukke

Det går sin gang med disse to som har overlevd reisen så langt

Nå er den ene støttet opp av pinne fordi den begynte helle litt i motbakke
De skulle nok stått sammen – og ikke hver for seg…
Men det går
Og jeg passer på!

Også kommer jeg til et punkt der jeg ikke gidder dille mere…
Ut i vinterhagen med dere!
Det er meldt strålende vèr til over 20. mai – så da er det bare å komme i gang – i den store blomsterpotta 😀

 

Jeg tror dette blir bra!
De er plassert i krukken hvor fjorårets blodbeger ( fikk tre spirer av Eva HL i fjor) som stod så vakkert –
så nå krysses fingre for at disse to vokser seg vakre 🙂

Og sammen med alle de andre, så ser det ut til at den har overlevd forandringen
Håper jeg!

Her spirer det i allefall som bare det nå – og det er morsomt å ha kommet et skritt videre med det som er sådd og plantet
Både inne og ute

kvæfjordkaka – gratulerer

 

Når man er invitert til 75 års feiring, er det på sin plass å tilby å lage kake
Og slik blei det

Kan du lage “kvæfjordkaka?”
Joda – prøver på det!
Har fått til akkurat den så mange ganger før

Og så skulle alt skje på en gang,
og det er mulig at rom-kremen var litt for lunken,
da jeg blandet den i kremen
Trodde kaka blei mislykka, da det rant litt utover alle bredder en stund…
Og bunnen/selve kaka hevet seg minimalt

Nei og nei og nei!
Da må jeg bare lage kaka på nytt, tenker jeg med meg selv

Pynter litt på den, drar kremen rundt kantene og setter den i kjøla fortere enn svint
Jeg dro og kjøpte ingredienser til NY kake, i full fart – men
C  mente den så bra ut – så da stolte jeg på det
Phu!

(han håpet nok på at kaken (den mislykkede) kunne bli igjen hjemme) – og at jeg laget en ny  hehehe

Men heldigvis stivnet kremen!

 

Jaja – det blei kaker å få i selskapet på oss begge,
og  DENNE smakte veldig godt den, fikk jeg høre
BRA!
Og det var SÅ mye gode kaker i selskapet!


Gratulerer med dagen, gode Eva!
Bursdag den 12. mai!

 

Tenk vi har vært venninner i over 15 år  – i allefall har vi kjent hverandre siden de dager for over 15 år siden – da vi begge sang i Bergsøy blandakor
Og tiden har gått fort, alt for fort, og litt ufattelig å si tallet “75” for du holder det så innmari bra!
Fine Eva 🙂

Tusen takk for ditt vennskap

søndagen – bad og båtslepp

Søndag 12. mai  – varm og fin morgenstund ved Osnessanden
Det viste allerede 16 grader på land tidlig morgen

Et bad i godt lag med Ruth Linda


Stille hav


Det var skikkelig lekker
Og hva tempen var i sjøen er vi ikke sikre på – men det begynner komme seg nå 😀


Det var fullt av glassmaneter i sjøen denne morgenen
Veldig spesielt følte jeg og vi…
Nesten så jeg følte det var litt skummelt – men de er jo ikke farlige

Og en vakker sjøstjerne!


Virkelig et deilig bad!

 

Kan dette ligne på en “dame fra havet” ?
Jeg synes dette er et vakkert lite stykke bilde fra naturen
Jeg blir rørt på en måte når jeg ser på det
Det er som om steinen er ansiktet til en dame og helheten bare blir “dama fra havet”
Vemod på en måte

 

Så er det båtslepp!
Første båtturen og sesongen er i gang
Det gleder mitt hjerte
Jeg er så glad i å være ute i båt sammen med C


Det er mye å se fra sjøsiden…

 

Vi drar og ser på fremgangen ved Nerlandsøy-brua
NY gedigen bru blir det
Og det siger på, kan du se
Store påler står klare

Dette blir spennende – for denne brua blir svær
Og det er bra det – med ny bru

 


Vi suser oss under Remøy-brua og forbi
Enda ei bru som venter på å bli ny – og tiden vil vise….
Det blir vel

 


Fornøyd!

melodi

 

Ut
Ut i naturen
Ut å kjenne på vinden som stryk over andletet
Kjenne regnet som renn eller piskar imot
Ut, og kjenne sola som varmar,
og kanskje solstrålane spelar opp til dans
Naturen, spelar dei vakraste melodiar
Din song
Om du lyttar, kanskje høyrer du din song i naturen

 

Din song er stillheita, om du forstår
Stillheita som syng inne i deg
Du må smile
Stillheita kan då vel ikkje synge?
Jau, den kan det, på sin eigen  måte
Naturens stillheit er ein song i seg sjølv

 

Så kjem tonane på, ein etter ein, om du vil
Vinden, fuglane, havet, vatnet, bekken, elvane
Det syder av melodiar ute i naturen
Homla som susar og myggen som snik innpå
Skvulp
Stillheita sin eigen melodi ligg der, om du høyrer godt etter
Den gir indre ro og fred,
naturens melodi

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2024

 

 


#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

himmelsk – utfordring

 

I går kveld var vi og la markise over båten,
og det var så vakker solnedgang bak skyene
Helt himmelsk var det!
Et vakkert fargekart,
og speiling,
og ja – helt lekkert

Og det passer jo til bloggeren utifriluft sin himmelske utfordring

 

Helt himmelsk!
i mine øyne…

lut

 

Den haldninga
Kropps-haldning
Det slår deg ganske ofte
Feil haldning
Litt slik lut…
Og akkurat det tek du deg igjen i ganske ofte, haldninga i ryggen
Som det å sitje krokbøygd over tastaturet
Rett deg opp!
Ja slik ja, stram i ryggen og skuldrane bakover
Hodet høgt heva
Ja!
Sånn skal det være

Og slik kan det vare i ganske mange sekunder, og kanskje minutt også
Så er fallet over tastaturet der
Haldninga – den er så vanskeleg
Og spesielt når du er ute og går
Sjå på ho/han, da!
Så bratt i ryggen – skulle mesta tru du var noko!
Det er haldninga si det
Betre å gå litt lut i ryggen –
då er du litt meir usynleg

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2024

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

veikanten

 

Kyrne begynner komme ut på beite 🙂

Et lite skritt ut mot veikanten, og fargene sprudler imot
Grønt, lilla, gult, hvitt – himmel og hav
Vi er på Flø en tur

En fin liten tur – og du får en blomst til lørdagskvelden

Det er mildt ute igjen!

 

 

God lørdag til deg!

 

minner

 

 

Minner
Vi har flust opp av minner

Her er et minne fra da jeg hadde vakre hunden, Kira –
og vi fant lille pus-Simba alene og forlatt, og måkene hakket og stupte ned
Simba var forlatt på moloen –
og hun var vel neste i rekken for de måkene,
om vi ikke hadde kommet der og da
Pappa skulle ikke ha flere katter hadde han sagt…
men hvem vil ikke ha en slik liten skatt da??
Og han hadde vel ikke noe valg,
for mamma smeltet og katten hadde vi reddet

 


Det var vakre Kira som oppdaget Simba først 🙂
Dette må da være fra 2007 eller 2008

 


Camping-livet var friheten

Minner…..