For noen år siden hadde jeg en side på FB der jeg la ut dikt og hendelser i dagen.
Følte meg ikke komfortabel med siden og slettet den etter et års tid – med noen hundre følgere på.
Og når du åpnar ein kastanje –
og nokon nesten seier HEI til deg… eller…
du får ein følelse av
“you are not alone”..
Litt spooky egentlig…..
Lar den ligge der og ruslar vidare på veien mot speleplassen – der KONGENS RING har vorte spelt i alle år,
utan om dette året då korona kom….
Speleplassen.
Energi å hente her ute i naturen – ved havet.
Mykje flott av fargar no framover.
Og på tilbakevegen tenkjer eg; ligg den der enno,
den figuren i kastanja….
Og det gjorde den…..
Eg lot den berre ligge…..
Var den ikkje litt slik klovneaktig?….
Tenkte at eg måtte ta turen ut til
GOKSØYRA
og få litt meir havluft
– og så gjorde.
Runde her – og videre ut til Goksøyra.
Det er stille.
Turistane er nesten alle, reist.
Nåkre går i fjellet uansett ver – og eg gjekk meg på fjellglade folk oppover veien langs elva.
Eg ville berre opp til DENNE fossen, som eg ikkje har gått bort til før…..
Den var så fin frå vegen, og måtte oppsøkast.
Fin foss ja!
Mykje energi å hente <3
Ein god kopp kaffe og prat hos Inguna på Goksøyr camping gjer heile turen i dag, fullkoment.
Og nåkre turistar som skulle i fjellet kom og kjøpte både eine og hint – og skulle tilbake til kiosken og handle meir etterpå.
Koselig!
Sjølv sauen vil stå inntil noko for å sleppe vinden og regnet desse dagar…
Ein ser gløtt av blått i det fjerne, men det er falske forhåpningar berre….
Regnet kjem i bøtter og spann så snart ein snur ryggen til…
Men det er, bank i bordet, opplett på turen til Mulevika!
Mykje vatn i elva der vi går over for å kome til Mulevika 🙂
Endringar i fjøra, sanden forsvinn ut i havet, og taren er på veg inn….
Tumleplass for hund og menneske 🙂
Som om det er tre personer i skummet her………..
Ikke “de tre vise menn” akkurat……….. men…
Håret rett oppi vinden……….
Ein god tur – sjølv om det kjennes tungt ut.
Ut må vi uansett form….
Og turen til Mulevika er akkurat passe når dagane er litt trå..
Må no berre ta det med eit smil…
Og innhente ny energi litt etter litt 🙂
I fra å være ganske så opplett, kom det skikkelig regn og vind på turen hjemover.
Jaja, ut på tur – aldri sur – men våt hund og slikt…. sånn er det bare.
Det var det jeg tenkte på når jeg så disse soppene midt i stien, i dag.
På innlegget til DEDICAT 🙂
Så klikk i bildet under og du kommer inn til dikt fra dedicat, om sopp i lekende herlig fortelling.
Hanen i sølepytten står der – og det er pga alt regnet som har komt siste døgn…
Og når den viser seg, tenker jeg på bloggeren NATHELESS 🙂
Og nå, halvveis i turen, kommer det en kraftig regnbyge som aldri gir seg…….
Vi måtte søke ly i et buss-skur en stund, bare fordi det pisket oss i ansiktet.
Ja her er det bare å krumme ryggen og komme seg hjem……
Phu!
Heldigvis tåler både pelsen til hunden og klærne mine dette veret…..
Og regnet kommer takvis…. med glimt av sol mellom bygene.
Hund og menneske tar turen til Golleneset fyr – og jeg tar med paraply.
Så slipper regnet å piske i ansiktet liksom.
Også er det en fin fotogen ting å ta med 😀
“Under my umbrella”
Lørdagen er i gang – og resten gjenstår – det er bare for oss å fylle den med det vi ønsker 🙂
