Det er søndag og solen kommer mere og mere fram.
Både Leia og jeg trenger en luftetur.
Vi har ennå ikke kommet oss til Muletua, men vi sikter oss inn sakte men sikkert.
Dei små labbane klarer snart turen heilt opp.
I dag gjekk turen opp til “svingen” og tilbake mot dalen og ned.
Flott rundtur i herlig vår-følelse-vèr.
Snøen smelter og det er elver over alt.
Spennende og ulendt terreng.
Utstilling 🙂
En ørn svever der oppe.
Lykke å være i naturen.
Litt is her og der.
Vakkert.
En ørn kommer siglende.
Bare lekkert.
Utsikt ned i bygda.
Ved denne steinen er det et rastebord.
Flott å sitte å nyte utsikten.
Iskunst.
Nysgjerrig men tilbakeholden sau.
Nesten nede fra turen i dag.
Fuglekvitter og sildrende bekker.
Vårfølelse.
Jeg har ikke så mye annet å si enn at dette gir “den gode følelse”.
Bestemte meg tidlig i dag for at turen måtte gå til Runde.
Bare over broen og til venstre, der man kan gå opp #trepet”.
Ville parkere og rusle til enden og opp et stykke der man har flott utsikt.
Leia liker ikke å kjøre bil, og det må sakte men sikkert tilvennes.
Jaja,,,, hun kastet opp i bilen…..
Ikke noe å gjøre med det.
Fremme og parkert.
Klar for tur!
Det blåser litt men ellers opplett.
Det har kommet snø i fjella her.
Jeg elsker å gå rundt her på Runde.
La tankene fly avsted.
To ørner svever over oss høyt der oppe.
Hører lyden av de.
Leia blir litt bekymret av lyder hun ikke har vennet seg til.
Lyden av havet og båra som slår mot land, suset og drønna, er det som må tilvennes nå.
Og det med bilkjøring 😀
Den slipper hun ikke unna uansett.
En fin liten tur for små labber dette.
Grusvei helt til gropa du ser.
Da begynner stien.
Så er vi nesten over toppen her, og Kvalsvika kommer til syne.
Jeg ville hit i dag, for å se hjemover.
Det er noe med å rusle rundt i bygda.
Men helt noe annet å komme vekk og se tilbake hvor flott Kvalsvika ER.
For det er den.
Ingen tvil om det.
Men se så liten den ser ut. Vakkert.
Flotte fjell man ser til, hvor fjellturene er fantastiske – både i Kvalsvika og på Nerlandsøya. Utsikt mot Runde-brua og Remøyfjellet.
Ei kråke står og sover.
Iallefall ingen reaksjon når vi gjekk forbi 🙂
Jeg elsker å være på Runde.
Gir godfølelsen totalt.
Berre lekkert.
Enda en tur er over.
Når man setter seg i bilen og kjører, og gleder seg til å se bildene man har tatt, og er superglad man har fått noen gode bilder.
Har fått beveget kroppen i ulendt terreng og er superfornøyd både menneske og hund.
Livet er herlig !
Fint å gå gjennom skogen.
God sti.
Så ser vi i lysningen og er snart ute av det som er sti i skog.
Ut i det åpne – der solen er.
Og vi har jo gått oss svette og solen varmer – så da er det bare å lette litt på bekledningen.
Vårfølelsen…….
Det er godt skiltet langs stien.
Og valga er flere.
Det er også flott å gå til Skagetåa, men i dag retter vi nesen mot to andre topper.
Vi nærmer oss Rjåhornet – toppen, ca midt i bildet.
Så er vi oppe, og en kjekk kar fra kvalsund ville ta bilde av damene 🙂
Vi spiser litt men sikter oss fort inn mot Storevarden.
Når solen siger bak noen skyer eller der solen ikke når, er det kaldt og fjellvatna er isete.
Det er så nydelig å rusle her.
Det er fantastisk utsikt til alle kanter, og disse fjellvatna er berre lekre.
Vi skulle vel egentlig bade…..
men nei, det må bli en annen gang 🙂
Så er vi ved Storevarden.
Det er mye folk i fjellet i dag.
Trond er fotograf her.
Han tilbød seg å ta bilde av damene 🙂
Vi er heldige!
Så rusler vi oss ned fra Storevarden.
Tusen takk for turen, damer.
Medisin for kropp og sjel.
Torill ble sekretær i Mette og Hilde`s hofte-forening 🙂
Hadde avtalt med Inguna å ta turen til Goksøyra og gå en liten tur i fjellet.
Lille Leia kan ikke gå de lange turer ennå, da hun er bare bitteliten og skal vokse seg stor og fin. Så må passe på så hun ikke anstrenger seg for mye i denne første vokseperioden.
Men en tur til Kaldekloven på Runde går fint på flott tilrettelagt sti.
Men jeg bærer henne av og til om det er behov for det.
Jeg får alltid denne følelsen når jeg kjører mot Runde og Goksøyra, at jeg hører hjemme her.
Denne gode følelsen når jeg kjører langs havet.
Merkelig men slik er det.
Vi går oppover den asfalterte veien.
Det er så fint å gå langs elva og kvenne-huset.
Mange flotte bildemotiver her.
Inguna synes Leia er skikkelig fin.
Vi er kommet opp til Kaldekloven.
Det er skodde – men lyset er flott. Leia finner ingen plasser å gjøre fra seg på.
Gleder seg til å komme hjem og bak huset………….
Hehhehe
Men hun klarte iallefall å tisse EN gang før vi gjekk ned fra fjellet.
Flott utsikt mot kvalsvika.
Litt mere kos 🙂
Leia klapper meg i ansiktet og sier at nå vil hun rett og slett hjem 🙂
Så er vi tilbake på asfaltveien og vi ser ned til #Goksøyrcamping.
Har du sett her altså!………..
“Gåsunger” som vi kaller det…… holder på å sprette ut.
Til
Leinemastra
og
Vardeheia
at
med
tantejente
Veronika.
God jul til dere alle!
Ja, i dag blei det fjelltur uansett regn og vind.
Men det blei ikke så aller værst ver å gå i allikevel.
Det er bare å kle seg godt.
Vi parkerte på Nærøya og gjekk opp til #Leinemastra og videre derfra til #Vardeheia.
Så gjekk vi ned til Frøystad og frøystadskaret – og tilbake til bilen på Nærøya.
I dag blei det tur at med Tove og Eva. Parkerte en bil på Teigane og kjørte til Kopparstad der stien opp til Skagetå starter.
Ja, for vi avtalte å gå en runde, og muligens innom Rjåhornet, og vi tok liksågodt Rjåhornet på veien 🙂
Et nydelig tur-ver.
Minusgrader og blå himmel.
Litt isete i stien det første stykket oppover, så vi gjekk litt ved siden av stien – og det var helt greit det.
Fjellgeiter 😀
#Selfie på Skagetåa 🙂
Jeg falt pladask for dette bildet.
Der dei står og berre nyter det (ser i allefall slik ut) hehe
Fargane og alt var nydelig i bildet.
Så var vi kommet til Rjåhornet og vi merka sulten.
Godt å sitte her og nyte mat og natur.
Tuppen vi ser i bildet er #Muletua.
Så vandrer vi videre fra Rjåhornet mot Storevarden.
Det er ikke enkelt å vite om det er glatt alle plasser, og Tove hadde et lite uhell da hun tråkket sidelengs på en stein som var glatt………..
Hun hadde et fall der men ingen skade skjedd heldigvis.
Flotte iskrystaller.
Det er kaldt å gå i skyggen, men vi er snart fremme i sola igjen.
Og her var vi gitt!
Sol og herlig – framme på Storevarden.
Vi nyter det litt – så er det påan igjen og ned fra Storevarden.
Vi ser innover mot #sunnmørsalpane gjennom hele turen vår.
Berre lekkert med dei snødekte toppane. Så er vi nesten nede ved grusveien.
En herlig tur er over.
Og det var til Runde jeg ville.
Litt annen rute i dag.
Jeg ville gå opp litt lengre til venstre enn der vi går opp til Trepet.
For jeg ville opp til den buen i fjellet som er så fin å se på fra avstand.
Jeg ville på toppen av den tuppen jeg ser hver gang jeg kommer over broen til Runde.
Men svarte heller da……
Ikke enkelt å komme opp på den tuppen.
Jeg prøvde i flere vinklinger, men høgdeskrekken tok meg og gjorde at jeg ga meg på hele stuntet.
Det er ok å bare gi seg mens leken er god – når man er alene i fjellet.
Jeg får prøve fra annet hold en annen gang.
Uansett ei fin runde jeg fikk.
Jeg går opp en sti bortenfor Trepet.
Jeg er oppe i buen mellom to topper……
Og skulle opp på den under her, men det ble litt for bratt akkurat…..
Hadde nok ikke dage i dag 😀
Hehhehehee
Men gjekk videre og kom meg opp fra buen og inn på sti og fortsatte turen i det herlige veret.
Ser Kvalsvika bak meg og jeg peker på #Muletua 🙂
Det er som sagt #minusgrader og da kommer mange artige mønster frem.
Jeg nyter stillheten.
Kvalsvika ligger der ute i havet.
Dette herlige Runde-fjellet.
Dråper.
Jeg vandrer tilbake via Trepet.
Solen klatrer sakte nedover.
Da jeg har vært på Kor-cup hele helgen, i Ålesund, var ikke energinivået på topp da jeg kom hjem, men en liten tur måtte jeg bare ta.
Det er ikke mye en får gjort innomhus slike dager.
Ikke for meg iallefall.
Så da kjørte jeg til Nærøya og parkerte der.
Første mål ble Leinemastra.
Deretter Vardeheida – ned til Frøystad og gangveien tilbake til bilen på Nærøya.
Ei flott runde jeg kan ta flere ganger 🙂
Første gangen jeg gjekk der, var sammen med Andrea og Julie.
Morsomt å finne nye stier å gå på.
Det er kaldt og klart – isete her og der.
Herlig å ha det slik da 🙂
Kan du se at dette er en kar på vandring.
Han bærer noe på ryggen 🙂
Herøy.
#Selfie ved Leinemastra 🙂
Så utrolig friskt og godt å komme seg ut.
Steffen V., og en av gutane til Karl-Bjarte kom ned fra Leinemastra.
Dei hadde vore og ordna lysa som skal tendes til advent 😀
Så fort tida går da gitt……………..
Frost.
På vei mot Vardeheida.
En god del folk ute i det strålande men kalde veret.
Og denne fuglen på neste bildet, hoppet rundt fra stein til stein.
Gangveien tilbake til bilen.
Ved den kassa du ser, går stien oppover i skogen mot Leinemastra.
Så om du ser etter den kassa, så finner du stien – mot Einedalen i retning.
Det har regnet en del i det siste, så det er vått men allikevel flott å gå. Min faste stopp-plass og fotoplass.
ehehhe må jo ta bilder av vannet for av og til er det nesten ikke vann og i dag er det masse vann 🙂
Om du studerer bildet og steinen på høyre side i bildet – over for vannet……
Ser du da et ansikt?
Jeg ser en mann med hatt 🙂
Så er jeg oppe på Storevarden.
Jeg har fått et slikt fint sitteunderlag av tante og fadderjente, Tina.
Hun har laget det selv – og det blei julegave jeg måtte pakke opp da hun var her.
Dette fordi hun skal reise nå til helgen, og segle mot Karibien 🙂
Tøffe Tina-mor <3 Jeg skulle egentlig gå ned der jeg bruker – mot elva i stranda.
Men oppdaget disse blå stolpene som jeg ikke har sett før.
Så da er det en stund siden jeg har vært på Storevarden, tenker jeg 🙂
Jeg velger å følge merkingen.
Jeg har gått sånn ca her før, men stien er flott og noe er nytt så dette vannet tror jeg ikke at jeg har vært ved før.
Herlig utsikt.
Runde til venstre og Remøy til høyre også mot Ålesund.
Her stopper de lyseblå stolpene.
Jeg har kommet til #Nerlandshornet.
Denne toppen er ny-merket.
Eller det har skjedd nå i høst.
Ser rett ned på Kvalsvika og hjemplassen min.
Nå vet jeg hvor stien går videre og jeg rusler meg tilbake mot der jeg egentlig kom opp, og havner tilbake ved den elva jeg bruker ta pause ved.
Kjekt å vite hvor man kan ta av og gå direkte til Nerlandshornet, på vei oppover 🙂
Så stod denne så glinsende og ensom.
Et lite blåbær imøte med høsten.
Dette er toppers “Alfa” fjellsko.
De gir meg god støtte på foten og er gode i lengre turer, og om en skal bære tunge sekker.
Men, de er ikke gode på glatte steiner.
I dag var det glatt, og jeg brukte lang tid på nedstigning for å unngå steiner.
Det var reine skøyteisen med disse skoa direkte på våt og glatt stein.
Men det er ingen krise for jeg har andre sko å bruke når det er vått og sleipt ute.
Det er godt å kunne ha skifte når det gjelder fjellsko 🙂
