Så var det freddan igjen………. ukene flyver avsted liksom.
Det har vært grått i hele dag. Litt regn innimellom – men også sol – og temperaturen er det ingenting å si på 🙂
Det er litt merkelig dette at sommeren skal gå så hardt utover kroppen.
Men sånn er det.
Sommeren har på mange måter vært “pyton” ang smerter. Og nå har det til tider holdt på å tippe over rett og slett.
Men, jeg har jo hatt en fantastisk sommer sånn ellers da,
med herlige dager og dating ikke minst 😀 hehhehe
Og den fortsetter den, ser det ut til. Datingen. Så spennende tider uansett!
Men, tilbake til dette med smerter i kroppen.
Det er henvist til røntgen – time i midten av september – for nakke.
Troligheten for prolapser er der………. så får vi se. Men jeg har så mye smerter i høyre skulder/nakke/rygg/hofte og fot…….. så muligens noe som ligger og trykker ….. og da ville legen jeg skulle prøve en medisin som heter NEURONTIN.
Men jeg trakk tilbake kjøpet da jeg stod på apoteket. Jeg har lest en del om den medisinen, og det er for mange bivirkninger.
Jeg satser heller på at disse smertene jeg har, går over etter hvert 🙂
Det har iallefall blitt tur for både hund og menneske i dag – og først en tur rundt i bygda – og deretter nå på ettermiddagen en liten tur og løpe etter frisbee.
Det er jo slik med oss som har revmatiske lidelser – at været har stor innvirkning. Så om de er sommer – så er det ikke alltid at DET er det beste, og jeg er en av de som IKKE har det best sommerstiden. Jeg har det egentlig bra og best på høst og vinter. Jeg trenger stabilt og kaldt ver rett og slett 😀
Når man er en svipp innom østlandet – så blir det plutselig en liten åpning for en tur til Oslo.
Og da måtte jeg se om jeg fikk treffe Frodith og Karidansen 😀
Ferga.
Inn og ut ein fjord – ut og inn ein anna fjord, opp eit fjell, over eit fjell, ned eit fjell og lange vidder – mot eit mål for å gi ein klem – gi litt støtte og “berre være der.”
For nokon som betyr så mykje og som treng nokon akkurat no.
Prate, le, gråte og bare være stille………….
Venninner <3
Kornåkrar på begge sider, tidleg morgon og det er tid for retur. Morgondis og soloppgang. Inn og ut ein fjord og ut og inn ein anna fjord.
Opp eit fjell, over eit fjell og ned av eit fjell.
Ferge.
Heimreisa.
Tenker du noen gang over at du sitter og dingler med føttene på planeten, Jorden.
Av alle planeter i verdensrommet, så er det Jorden som er den beste plassen å være?
Vi bor på en klode som svever rundt i atmosfæren.
Ei kule – rund som en klinkekule – og vi bor på den.
Egentlig, om man begynner tenke MYE på dette, så er det veldig veldig rart.
At vi klarer bo på kloden, og gjøre alle de tingene vi gjør.
Bil, tog, fly, mennesker, dyr, planter, trær, sjø og vann, hus skyskrapere….. alt vi har plassert på denne planeten.
Alt vi har bygget og dyrket frem…….. er det meningen at det skal være slik på denne vår Jord?
Alt vi har plassert – om det en dag tipper over.
Sklir over kanten?
Ingen vet.
Det er helt sikkert.
Ingen har fasitten til hva som SKAL være på denne kloden.
Vi prøver oss frem hele tiden.