Og for å si det slik……
Ikke bryr jeg meg om at det regner…..
og ikke brydde jeg meg om skiltingen / omkjøringen som møtte meg like før Hareid…….. for det så jo så greit ut å ignorere den…… og det burde jeg jo ikke gjøre – ignorere skilting – for den gjelder ALLE som kjører det strekket…..heheeh
så,
jeg og en annen bil måtte bare snu
og kjøre tilbake og følge skiltingen heheheh
men rakk hurtigbåten da 😀
Og som alltid er jeg ute i GOD TID!
Og rekker en tur opp trappene til Fjellstua før jeg går mot ALERIS-klinikken.
Da slipper jeg grue meg slik, for jeg liker ikke å ta MR.
Nesten oppe!!!!
Så går det nedover igjen……………..
Og tankene om MR kommer sigende………….
Jeg får klaustrofobi når jeg ligger lenge nok i maskinen………..
Tenk å være her på feil tid når denne faller ned da……….. greina……………
Så er jeg nede og rusler til MR-klinikken, Aleris.
Det gjekk helt greit, selv om jeg lå der stiv som en pinne, og var bort i bitte litt hyperventilering……
Mi gode barndoms-venninne kom til klinikken og møtte meg der, og vi ruslet for å ta oss noe å spise og få skravlet litt. Vi har ikke sett hverandre på snart 1 år selv om vi bor så nærme.
Og vi skulle jo egentlig møtes for litt siden – men da tok jeg turen mot Oslo isteden.
KOSER OSS!!!
Vi rusler en tur til havna – men det blåser slik at vi snur og jeg går mot hurtigbåten som ikke er så lenge til går 🙂
Jeg har prøvd meg uten VIMOVO for et par år siden…….
og når jeg var på det dårligste, og jeg satte spørsmål med hva som kunne ha skjedd denne gangen?
Var ikke legen i tvil….
for jeg hadde sluttet med Vimovo kombinert med 1 gr paracet, 4 måneder før denne legetimen.
Og med helsen/smertene gjekk det bare en vei.
Fytterakkern jeg var sliten av smerter da jeg kom til legen.
Så begynte jeg påàn igjen med Vimovo og paracet morgen og kveld og fikk en ny tilværelse igjen. Og med forsiktig trening – Yoga og Body-Balance 🙂
Fikk nye gode dager.
Men….. så er det en gang slik at er det ikke det ene så er det det andre………. nervesmerter.
Og slike smerter er så intense at du aner det ikke – uten at du har hatt det selv.
Det kan ta gnisten selv fra et lynnedslag tror jeg………….
Så fikk jeg tips om en ny medisin å prøve – fra min fastlege – som jeg takket kontant NEI til fordi jeg las alle bivirkninger jeg kunne få………….
men kiropraktoren mente jeg burde prøve de – og noen dager før jeg dro til Italia, startet jeg på de.
Og det angrer jeg ikke på.
For tiden FØR turen, var jeg skikkelig elendig pga nervesmerter.
Prøvde meg på turer og tok det forsiktig, men smertene ga seg ikke.
Og på 6 mnd hadde jeg vært igjennom 3 kurer med Prednisolon – og hadde dermed brukt opp årets kvote av den medisinen. Vidundermedisinen kaller jeg Prednisolon – men som denne gangen ikke virket i det hele tatt.
FRUSTRASJON!
Jeg var redd hele turen skulle gå i vasken, og at jeg måtte sitte på et hotellrom mens de andre gjekk tur.
Men……….. tablettene funka som bare det!
Og jeg som har fortalt alle andre at de IKKE må lese på bivirkninger – burde vite selv at jeg IKKE skal lese på de 😀
Men sånn er det.
Råd man gir andre er ikke alltid de man selv følger.
Så, nå har jeg en ny medisin jeg går på morgen og kveld – pluss paracet og vimovo.
Min redning.
Kunsten nå er å huske ta de på kvelden, for det har jeg ikke vært flink til.
Jeg er skeptisk til alt som har med tabletter å gjøre, og det kan selv for meg bli et lite problem når jeg MÅ ta tabletter for en bedre hverdag 🙂
For det er jo det vi ønsker alle vel?
En bedre hverdag?
Der vi kan fungere rimelig godt – kanskje litt i arbeid – fullt i arbeid eller 100% ufør. Man skal uansett leve i hverdagen. Liver er hvert sekund man puster inn og ut. Og livet er hver bevegelse. Livet er her og nå. Livet er ikke bare jobb.
Livet ER.
Det finnes så mye – og det gjelder å finne balansen – hver enkelt av oss <3
